Neffi

Vi eksporterer fisk alene for 150 milliarder kroner i året, jeg aner ikke hva du snakker om.

Du tar opp skitten energi som olje og gass, som om at europa ikke trenger olje og gass helt fram til dagen det er tomt. Videre mener du Norge ikke har noen forhandlingskort, selv om vi har verdens reneste energi mtp strøm. Vår strøm er praktisk talt ren gjennom vannkraft, og denne kraften er ikke utnyttet til sitt fulle potensial den dag idag. Det er så mye grønnvasking i påstandene at det ikke henger på grep.

Nesten fristet til å starte en spleis ment for den som klarer å komme med et skikkelig godt argument for medlemskap i EU. Det hadde vært så fint for å få balansert argumentene og virkelig tenkt på spørsmålet. Altså, et godt argument som har årsak og konsekvens relevans, og som ikke kan løses på andre enklere måter. Et argument som ikke lyver eller løper et pre-motivert ærend. Bare et sånt; 'Det hadde styrket båndet mellom Norsk og Svensk statssamarbeid.' Eller 'Vi hadde fått en mer stabil valuta' (gitt at vi endret til Euro). Helt enkle argumenter hadde gitt noe konkret, i stedet for sånne utsøkte 'hvis om atte', og masse reinspikka løgn basert på frykt-manipulasjon og senarioer.

Ja, nei, Britene ligger nå for døden. Island også. Bare med medlemskap får man dratt kortet.

Ok. Det var som en påspinner til @GP950mAh sine påstander.

EU vil handle med Norge så lenge Norge har strøm, gass og olje. Alt går bra.

Ikke bare det, vi kan også skape egne arbeidsplasser og være produsenter, fremfor å ta til sikte på å skulle leve på lavkostnadsland, mens vi selv hever trygd. Det går også an, og særlig aktuelt når man nå først skal snakke om sikkerhet.

@Snikpellik Syns det blir for drøyt jeg. At vi skal inn i EU fordi Ungarn eller andre land sliter med sin innenrikspolitikk. Klart de kan ha godt av en overformyndig. Det betyr ikke at vi trenger det. Og det handler netopp om nasjonalhistorie, kultur og indentitet, som du drar slutninger til som noe negativt. Aka, hvis vi alle blir identitetsløse så oppstår ikke konflikter.

Profilbildet til @Deechon gjør meg glad! 😄

Akkurat det argumentet har ingen ende. Skjønner du hva jeg sikter til? Eksempelvis kan gi ifra oss alt, slik at vi ikke er en ressurs for noen, da vil jo ingen angripe oss, eller finne oss truende. Fremdeles et kokko forslag. Sammarbeid er bra, men man kan også kommunisere med respekt for parter. Fremdeles mener jeg NATO er det beste forsvaret mot krig, fordi INGEN land under NATO har blitt angrepet siden NATO ble dannet. INGEN. Det er 100 % suksess! Pluss, NATO har en helt konkret prislapp og en fullstendig klar konsekvensutredning. Det har ikke EU. Finn relevante argument. Ikke hent ting ut av sammenhengen sin bare for å ha noe å si som høres søtt og pent ut.

Nå spurte jeg om kriger Norge har vært med i. Norge var ikke med i første verdenskrig. NATO ble opprettet etter andre verdenskrig for å få fred i europa, og det har virket bra. Klart vi nyter godt av et stabilt europa, noe NATO sørger for. Solidaritet og samarbeids-argumentet faller på stengrunn, når prislappen er å gi ifra seg sin egen råderett. Forøvrig, har Norge deltatt i europeiske kriger? Hvor? At vi støtter Ukraina, er det det du sikter til? Ukraina må inn i NATO, da slipper vi slike kriger. Å få Norge inn i EU hjelper ikke Ukraina på noe slags vis. Argumentet ditt er like logisk som at du skal gi meg rett til å bestemme over din lønn, fordi det er sunt for vår dialog. LOL Gi meg lønnen din!

Historisk, har Norge vært i så mange europeiske kriger? Etter min kjennskap har vi i hovedsak vært i unioner? Andre verdenskrig løste vi med NATO. Hvilke kriger og konflikter er det du sikter til at vi er spart for? Har Europa kriget seg i mellom?

Spørs om du ikke blander NATO og EU nå.

Prisane steig med 4 prosent i oktober viser konsumprisindeksen kpi – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio Med svakere krone vil jo prisene fortsette å stige, når vi produserer så lite av maten vår selv.

Føler for å ha det sagt, så jeg sier det; Jeg hadde ikke klart mitt alene-univers, om det ikke var for de trygge sterke mennene rundt meg (altså ikke 20 katter). De som lærer meg å mekke bil, hvordan jeg kan forstå komplekse modeller og teorier, de som tror at jeg kan, og de som løfter meg opp. Det å få en klem fra en mann er noe helt annet enn det å få en klem av en kvinne. Når jeg får klemmer av menn (stort sett single menn, av naturlige årsaker og normative regler) så skjer det noe annet. Der og da kan jeg være akkurat så liten som jeg fysisk er i forhold til mannen og mannen er faktisk større og sterkere fysisk. Da blir jeg holdt fast og kan helt gi slipp på det som kanskje skremmer meg, omså for et lite øyeblikk. Det er magisk og vanskelig å sette ord på. Det hører kanskje med at man har en relasjon basert på gjensidig tillit. Klemmer fra kvinner har også en avslappende effekt. Så avlappende at jeg kan kjenne skuldre senke seg, og spenninger i hele kroppen forsvinne. Men det er annerledes. Det er en dypere forståelse i klemmen. Sammenkomsten ligger i et 'vi' og gjensidig omsorg. Sammenlignet med klemmer fra menn, som mer sier "Hey, I got you" (selv om jeg også kan gi trøsteklemmer tilbake, sikter her mer til det å 'få' klemmer når man trenger det). Jeg er fryktelig glad i de gode menneskene i livet mitt, helt uavhengig av kjønn. Selv om jeg er feminist.

Nå sa jeg at utrykk som sminke kan skape gruppetilhørighet og identitet. Identitet er helt uavskillelig fra kultur, så har ikke benektet at det ligger i kultur. Vi har også hatt en kultur hvor vi ofret barn for bedre avling. Kultur er ikke ensbetydende med 'supert'. Mitt poeng er at det å rive av seg all hårvekst, dekke over egne pigmenter, eller andre slike ytre signaler er teit. Blir kanskje særlig tydelig for kvinner. Tanker da tilbake til renessansen hvor en av kvinners største helseutfordring var brannskader fordi skjørtene deres tok fyr (fordi de skulle være så store og lag på lag). Kultur kan fort bli ukultur, hvis man ikke bruker hodet, og det er det som jeg legger til grunn når jeg sier at det er en hedonistisk tanke bak. Akkurat som at jeg kan kjøre Tesla for tilhørighet. Jeg syns det er teit og barnslig i den forstand at mennesklige kvaliteter handler om menneskers karakter, ikke hva man setter på 'show-off'. Sier ikke at dette ikke fins i samfunnet. Helt klart at det gjør. Folk omskjærer hele kroppene sine for å 'passe' inn. Men det at vi gjør det, betyr ikke at det er rett. Og min referanser til naturlig mennske er rett og slett et rent menneske. Hvor du kan se blodmetning i huden fordi den er ren. Eller du kan se følelsesutrykk i fjes, fordi det ikke er avstivet og full av fillers. Jeg har altså en moralsk begrunnelse bak min helt egne mening om hva jeg syns om sminke, som ikke er basert på hva andre gjør.

Personlig liker jeg ikke sminke på hverken menn eller kvinner. Jeg syns det er en skikkelig u-ting. Mest pga. all mulig søppel som puttes inn i sminke. Det blir til en hygiene ting. Man er ikke ren hvis man har smurt seg inn i kjemikalier. Dernest fordi jeg syns mennesker er finest i sin naturlige form. Og sist men ikke minst fordi det er 100% hedonisk og overfladig med liten grad av nytelse i forhold til konsekvenser. Men det er jo bare min mening. Helt uavhengig av kjønn altså. Og forstår at man kan bruke sminke til å skape identiteter og gruppetilhørighet. Tilhørighet er et dypt menneskelig behov som jeg har mye respekt for. Men her blir det viktig for meg å lage min egen gruppe, hvor mennesker kan få være slik de er, uten å måtte ta på seg skadelige kjemikalier. You do you bro ❤️

Men se hva jeg fant 😩 Ugifte dør langt tidligere enn gifte (forskning.no) Tror dere dette gjelder for nødvendigvis alle? Altså, jeg ser jo selv en del mennesker som er en smule dysfunksjonell i sitt alene-univers, men ser også det motsatte. Når man tar slike gjennomsnitt, så vil man jo få haler på normalfordelingen som avviker fra normalen. Kan man si at én løsning er den beste for absolutt alle?

Her stiller du en del premisser som er hentet ut ifra et eller annet rumpehull: For det første så har jeg aldri hørt en kvinne si hun er så lykkelig fordi hun har mann og barn som elsker henne så innmari mye. Grunnen er enkel; samme grunn som at en lottopremie eller karriereopprykk ikke gir varig glede. Gleden går over etter en stund fordi det man har blir til den nye normalen. Partnere er 'høy' på kjærlighet den første tiden, så går det over til en normaltilstand, og med det sitter man fort igjen med kompromisser i alt man skal tenke og gjøre. Det jeg hører fra kvinner med menn og barn, er om barn som tar sine mødre som en selvfølge etterfulgt av en vanvittig liste med krav, og menn de knapt nok ser, og når de ser han så er han lat og 'ikke med'. Klart, de legger ut fine poster på insta om hvor fint alt er, men det er ikke historiene hvis du faktisk snakker med de. Da er livet med mann og barn like problemfult, om ikke flere problemer, enn et liv uten mann og barn. Forøvrig, helt uten å ha sett noen statistikker på det, våger jeg å garantere at kvinner i familier spiser mer antidepresiva enn de uten. Rett og slett fordi de har fler å være redd og bekymret for. Og videre, kvinner uten mann og barn sitter ikke med katter. Det er en måte å snakke ned en gruppe på, hvor utrykket i seg selv viser at man ikke ser på problemstillingen med vurderende øyne i det hele tatt, men har noen forutinntatte holdninger fra ett eller annet incelsmiljø. Kvinner som lever alene jobber og har familie og venner, på lik linje med andre. De har bare mer fred inne i sin egen bolig. Jeg skal faktisk være enig i at den forskningen som ligger bak 'lykke' påstanden er noe diskuterbar, det blir rett og slett for subjektivt til å komme med påstanden, men snakker man med venninner og folk så får man faktisk dette inntrykket. Ikke bare det, men vi blir jo sjekket opp av alle disse gifte mennene hvis vi drar på byen, så hvor lykkelig er de?

Ja, men desserten kommer først etter middagen, ellers blir ikke middagen god og desserten bedre.

Jeg liker tanken på Sisyphus som ruller stenen opp fjellet jeg, selv om stenen altid faller ned igjen, og Camus sin tolkning av den. Ikke så ulik Zygmunt Bauman sin påstand om at lykken ikke er en problemfri tilværelse, men det å finne løsninger og overkomme problemer. Med andre ord trenger vi motstand og vanskeligheter, også får vi mestringsfølelse av å fikse de. Ellers er det selvforklarende at man får mer glede hvis man lærer seg å sette pris på de små ting i livet. Sånn sett kan man se på lykke som en evne. Noen evner ikke å være så veldig lykkelig, andre evner det. Hvis jeg må velge en av de som trådstarter nevner blir det helt klart Echart Tolle. Men han respekterer jeg mest for å ha en 'god' praksis på hvordan man kan vokse seg ut av 'pain body'en sin. Den liker jeg. Noen mennesker har et så stort indre drama at de på sett og vis er sin egen verste fiende. Det må være fryktelig slitsomt å ha det sånn!

Digger forslaget. Elsker å jobbe og vil gjerne jobbe helt til jeg ikke klarer å formulere setninger lengre. Men det skulle nok vært tilpasset fysisk arbeidsbelastning. Samtidig snakker vi jo om en 'ny tid', hvor man ikke lengre kan regne med å ha samme jobb hele livet, med tanke på utviklingen og endring i etterspørsel/tilbud. Mange yrker vil forsvinne i tiden framover. Dette gjelder for både de med tung fysisk jobb og de med mer intelektuell krevende jobb. Vi som individer trenger jobb-rotasjon, og kompetansefornyelse opp igjennom livet. Dermed kan man si at det også kan settes krav til at de med tunge fysiske jobber hever kompetansen sin til noe fysisk mindre krevende, sånn at de kan stå i arbeid over en lengre periode av livet.

Du har rett til å ikke si noe, mens jeg putter på deg håndhjern. 👩‍✈️

Klart vi skal si ifra om holdninger og ting som er kjipe. Mennesker har et negativt bias for å finne feil, fordi vi er naturlige problemløsere. Så det vil vi jo gjøre. Mitt poeng var at om mutteren eller skuren ikke passer, så trenger man ikke angripe noen av den grunn.

Hvis du ikke klarer å se årsaksammenhenger så hjelper det jo ikke om jeg viser deg de. Så da legger vi ballen død.