
Skeptikus
Medlemmer-
Innlegg
388 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Skeptikus
-
Ok, men det var en kort melding (en énlinjers, for å si det slik) i nyhetssendingene fra NRK på morgenkvisten i går (i tidsrommet kl. 07 - 08, husker ikke nøyaktig) hvor det ble uttalt at nå var det flertall for dette forslaget om å frita 98 oktan fra etanoltilsetning, men ser at miljøvernministeren fra Ap ikke vil komme med noe påbud om dette. Så nyhetsmeldingen var kanskje "for optimistisk/forhastet" da, men det var altså den jeg forholdt meg til.
-
Heldigvis var flertallet i Stortinget såpass fornuftig at de nylig avgjorde at denne høyoktanbensinen fortsatt skal kunne være som den har vært. Ikke verst mtp. alle motorene som kunne fått trøbbel hvis etanoltilsetning også i denne. Grunn til å juble ikke minst for eiere av veterankjøretøyer. (Avgjørelsen forresten rel. lite omtalt i media). Hvilke partier stemte forresten imot?
-
Det er mange med svært variert bakgrunn som skal omtales som norsk i dag.. Og ikke noe nettsted eller andre kan vel vite noe om gjerningspersonene som begår f.eks. væpnet ran når politiet, iallfall i følge medienes videreformidling, kun opplyser at f.eks. "3 unge gutter er observert løpende fra stedet". Slike og lignende beskrivelser om hendelser hører man jo relaivt ofte i nyhetene nå for tida.
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Skeptikus svarte i et emne i Politikk og samfunn
Man kan vel med god grunn frykte at Russlands hevn (for ukrainernes ganske så spektakulere og vel gjennomførte angrep mot russiske flyplasser nylig), blir voldsom. De kommer kanskje til å ta i bruk igjen den kraftige interkontinentale ballistiske raketten som rammet en ukrainsk by og områdene rundt i 2024, og som det sies nærmest er umulig å skyte ned fordi den kommer loddrett ned mot målet, og har flere kraftige stridshoder osv. Sentrale deler av Ukrainas hovedstad med regjeringskontorer og nasjonalforsamling blir kanskje målet denne gangen? Time will show, men dette blir nok ikke småtterier.. -
Det er vel relativt sjelden at man leser om hudfarger lenger ifbm med f.eks. vitneobservasjoner eller beskrivelser av pågrepne vel, f.eks. når gjelder knivstikkinger og ran i Oslo, eller? Men utseendebeskrivelser av etterlyste gjerningspersoner utfra vitneobservasjoner burde jo være helt vanlig. Hvorfor ikke forresten??
-
Ved utgangen av april viste tallene at det i Norge var vel 60 000 personer registrert som helt arbeidsledige. I en kommentar uttaler stats-etaten at bl.a. språkbarrierer kan være en utfordring når det gjelder å få seg en jobb. I forrige måned kunne man i et nyhetsinnslag på morgenkvisten høre om en stor jordbærdyrker på Sørlandet som fryktet at mange tonn jordbær kunne komme til å gå i forråtnelse denne sommeren hos ham, for UDI hadde ennå ikke gitt ham tillatelse til å hente til landet 3 (!) vietnamesere som han han hatt i jobb på gården sin forrige sommer, og som han hevdet han var helt avhengig av (?)) for å få høstet jordbærene sine i tide nå utover forsommeren/sommeren. Han hadde visstnok søkt om innreisetillatelse til disse 3 allerede i vinter. Kanskje overskriften her heller burde vært "Latskap og råtnende jordbær"? Hva slags forhold har vi fått i vårt land når det er flere titalls tusen arbeidsledige folk her i landet, og Nav heller utbetaler arbeidsledighets-trygd til slike enn å finne frem til arbeidsledige sikkert også i rimelig nærhet av f.eks. denne jordbærbonden, og "tvinge" dem til å ta også slike oppdrag, hvis de ikke skulle miste trygden osv.? Disse fra diktaturet Vietnam er sikkert ikke "bortskjemte", og de er sikkert flinke til å jobbe, men likevel, dette virker ganske påfallende. Apropos "språkbarrierer" som ble nevnt innledningsvis her, disse kan sikkert ikke norsk de heller, og jordbærdyrkeren må sikkert betale reisen deres tur/retur. Likevel foretrekker han disse. Dette sier vel sitt om både dagens arbeidsledige befolkning og Nav vel?
-
Oppslagstavlen opplyser at hvis man har et "hjertesukk" å komme med, så kan det være relevant her.. Det har jo vært merkelig og relativt stille om saken om den 80-årige mannen som ble lagt i bakken og ranet for verdisakene han hadde på seg, dette skjedde visst fredag kveld på Grønland i Oslo, og det skulle i følge de få nyhetsmeldingene, som iallfall jeg har sett om saken, dreie seg om hele 3 menn som hadde gått til angep på stakkaren. Jeg hørte riktignok et kort innslag om saken på NRK-nyhetene lørdag morgen, og VG hadde en omtale i mandagens nettavis (men ikke lenger sent mandag kveld). Hjertesukket må vel da være: Hvor nedrig går det an å bli for tida? Og mon tro hvorfor får ikke en slik hendelse større blest om seg, hvorfor er det ikke ille nok til f.eks. å bli omtalt i nyhetene i TV-ruta, mon tro? Dreier det seg om en viss neddyssing i visse medier slikt kanskje? Hvem er så mistenkt/"etterlyst"? Beskrivelsen som man kunne lese om (sannsynligvis spartansk opplyst fra politiet?) så dreier det seg om "3 unge menn". Ja visst ja.
-
Litt "mistenkelig" vel at en MDG-er nå plutselig er for å gi avkall på noe som påstås å være "bra for miljøet", nemlig dette med å tilsette maks. etanol i høyoktan bensinen 98. Han er en gammel politisk ringrev, som det gjerne heter, og han er nok klar over at MDG trenger å kanskje være litt mer "grasrot-aktige" nå fremover, valgkampen er så smått i gang må vite. Eller skyldes det kanskje at han selv har en så aldrende bil at det kan være greit å slippe "gjørme" i forgasseren og alt det andre som nevnes som negativt med rikelig med etanol i drivstoffet for disse eldre motorene. Ikke godt å si sikkert, men litt påfallende var dette fra en MDG-er vel? Det var forresten nok en gang et innslag om denne ganske store demonstrasjonen av diverse kjøretøy og eiere av disse som er imot forslaget om å tilsette "mye" etanol i nevnte bensintype, denne gang i NRKs Kveldsnytt nå i kveld. Det var en tidlig i tråden her som mente at interessen for temaet rundt om i landet er minimalt. Vel, det er vel ikke så få båteiere her i landet, og det virker som at de ikke er så veldig begeistret for forslaget som det snart altså skal "stemmes" over i denne aktuelle komiteen, og i ts glemte jeg jo å nevne f.eks. mc-folket som også så ut til å være godt representert i denne mønstringen som NRK fortjenestefullt har vist innslag fra et par ganger, og dermed satt litt fokus på problematikken. Til vedkommende kan jeg da minne om at det finnes jo noen få motorsykkel-eiere her i landet også... Mye tyder på at det er AP (og sikkert med støtte fra de til venstre for seg politisk, samt Venstre ventelig) som går inn for denne tilsettingen i nevnte bensintype. Det var nemlig en AP-representant fremme i sendingen i kveld, og hvis jeg ikke misforstod henne, så var hun for å tilsette etanol ved et lovvedtak. Så da vet jo velgerne det...
- 20 svar
-
- 2
-
-
Ja, eg har iallefall ikkje funne ei slik sak. Du skriver tidligere oppe her at engasjementet er "minimalt". Vel. jeg skal ikke hevde å ha noen totaloversikt over dette med engasjementet, slik du jo antyder du på din side har, men jeg viser som tidligere nevnt til innslaget i dagens Dagsrevyen der det ble opplyst at engasjementet har vært relativt stort fra folk rundt om i landet (da i forhold til engasjementet i en god del andre saker som er oppe til behandling i stortings-komiteer da kanskje, hva vet jeg), og reporteren kunne fortelle at det var kommet inn vel 1800 innspill/reaksjoner til komiteen. At antatt vanlige velgere tar seg bryet med tross alt "såpass" engasjement inn til en slik komité, vet jeg sannelig ikke om er riktig å omtale som ubetydelig eller minimalt, men.
-
Ja, mulig det, men jeg har iallfall ikke nevnt MDG med ett ord her, hvis det er det du antyder. Har jeg misforstått at det ligger et forslag i den komiteen nå om at det bør bli etanol også i 98 oktan, er det det du påstår?
-
Det ligger nå et forslag i Energi- og miljøkomiteen om at også 98 oktan bensin nå bør tilsettes etanol for at den skal bli mer "miløvennlig" (hvilket parti har fremmet dette forresten?). Alle som har litt peiling på motorer vet hvilke problemer dette kan medføre for alt fra veteranbiler til båtmotorer og f.eks. gressklippere som fortsatt er bensindrevne, med mere. Det er visstnok kommet inn mange høringsprotester ifbm. dette forslaget, og det blir sågar hevdet i debatten omkring temaet at dette kan få betydning rent beredskapsmessig også. Jeg vet Frp tok opp problematikken allerede for et par år siden i Stortinget, men da satt SP i regjering og heiste vel ingen flagg i saken. I kveldens Dagsrevy var det et innslag med SP-lederen, nå ute av regjering, der han for intervjusituasjonen hadde satt seg ved rattet i en eldre Amcar, og hvor NRK-reporteren fremstilte det som at dette partiet nærmest er hovedpådriveren for motstanden mot etanol-innblanding i 98 oktan. Frp sitt 2 år gamle engasjement ble ikke nevnt... Men uansett, kanskje det hele blir avgjort i Stortinget før valgkampen for alvor er i gang, men saken burde vel utsettes slik at velgerne kunne ha litt innflytelse indirekte også i denne problematikken, i og med at engasjementet visstnok er reativt stort rundt om i landet faktisk.
- 20 svar
-
- 3
-
-
-
I følge det teoretiske ønsket fra f.eks. nåværende regjering, så er det iallfall et ønske om (har man vel forstått hvis man følger litt med i diskusjonen om temaet) at det pr. i dag importeres hele ca. 60% av maten vår. De har et gjervt mål, ikke minst pga. selvforsyningsproblematikken/beredskapssituasjonen nå for tida, om at mer enn 50% burde vi kunnne skaffe til veie ved produkksjon innenlands (men husk bare ca. 3% av Norges landareal er regnet som dyrkbart, mener jeg å huske at tallet er, men korrigér meg gjerne hvis tallet er feilaktig..). Et annet tall som ble fremsatt i en bok som nylig kom ut vedr. nedgang i antall gårdsbruk på 2000-tallet, viste at hele 4 bruk er blitt lagt ned hver dag. Det sier vel kanskje sitt om lønnsomheten i næringen. (Dyre innsatsmidler er det gitt, kjøpte f.eks. en ganske liten pose fullgjødsel nylig, -pris et kvart tusen kroner..). Men det er selvsagt heltidsbøndene som må få prioritert tilskuddene. Om noen år (innen 2034) så skal alle som driver med storfe ha løsdriftfjøs (egentlig et fælt opplegg med å stå bundet for kyrne, som mange tusen fortsatt må), men da må bøndene ta opp lån i 10-15 millioners-klassen for å få finansiert et slik bygg i dag. I tillegg til å greie den daglige dont med adre utgifter også for disse familiene, så virker det som at renter og avdrag på slike lån fort blir uhåndterlige for jordbrukerne, slik lønnsomheten viser seg å være. Ikke rart mange yngre kvier seg for å gi seg i kast med slike utgifter. Tilskudd til bygging av løsdriftsfjøs burde økes betraktlig, gjerne via ekstra uttak av oljepenger. (Lommerusk i forhold til at tusenvis av milliarder f.eks. forsinner på børsen, uten "krisestemning" hos myndighetene av den grunn..).
-
Regjerigens forhandlinger med bondeorganisasjonene skal etter planen gå mot slutten nå i disse dager. Bøndene krevde i utgangspunktet å få 2 milliarder i statssubsidier, (f.eks. EU gir som kjent også betydelig støtte til sin landbruksproduksjon), men ble tilbudt mindre enn halvparten (Norge gir dermed f.eks. over et par hundre millioner mer i bistand til utlandet, vel og merke pr. uke!, enn det Staten tilbyr våre bønder for et helt år fremover, nevnes uten sammenligning forøvrig, men for å belyse størrelsesorden på f.eks. de to postene i statsbudsjettet og hva Norge tar seg råd til, - og manglende kontroll med hva de store pengene går til i utlandet (og det er det verste) er forresten gjentatte ganger sterkt kritisert av Riksrevisjonen). Det klages nå over høye matvarepriser i Norge og sågar at dette påvirker utsettelsen av den "varslede" rentenedsettelsen. Hadde regjeringen (nå ved Jensemann) vært smarte, så hadde vel den styrtrike staten nå gitt et solid bidrag til bøndene, slik at de ble fornøyde med oppgjøret, og ikke slik man nok med god grunn kan frykte at det legges opp til med "gjerrig-jens", at prisene ut til kundene i stedet skal økes, for at staten skal slippe lettere unna i dette tilfellet. Da øker jo konsumprisen "unødvendig", og rentenedsettelsen blir nok enda fjernere... (Look to Gaza, - der er det intet fungerende landbruk, og så ser man hvordan det kan gå når forsyningslinjer blir brutt av en hensynsløs krigsmakt i en krigssituasjon, - sult oppstår).
-
Støre og Stoltenberg skal i morgen møte den lunefulle og mektige amerikanske presidenten. Det blir foreslått, hører man om i radioinnslag nå, at det er Stoltenberg som visstnok skal lede an. (Morsom og treffende karikaturtegning i VG i går forresten). Det virker som at finansministeren legger opp til f.eks. å snakke ned dette med toll. Men er ikke dette mon tro en litt vågal innfallsvinkel akkurat nå? I følge nevnte nyhetsinnslag skal Stoltenberg "forklare" Trump at lave tollsatser er bra for "alle land". Mulig det, men er det ikke litt risikofylt for nordmennene nå å komme og spille litt bedrevitere og "tøffe" overfor denne presidenten akkurat på dette problemområdet?
-
Du hektet deg tydeligvis opp i noe småtteri her, så da kan vel jeg gjøre det samme. Du skriver "vel" over her, noe som jeg da "tolker" som at ordet innebærer en viss usikkerhet fra din side. Kan du så vise til en sikker definisjon av at en setning som avsluttes med prikker kan forbindes med disse to emojiene? Hva betyr de i seg selv forresten??
- 24 svar
-
- 1
-
-
Jeg har ikke antydet noe som helst, annet enn å konstatere et faktum. (Har f.eks. ikke sagt at han nok ikke tålte synet, eller noe i den lei).
-
Kronekurs-skadelig "ryk og reis"-politikk?...
Skeptikus svarte på Skeptikus sitt emne i Oppslagstavlen
Regjeringen kritiseres for for høyt offentlig forbruk. Men mye av dette forbruket er jo nødvendig, politi, helsevesen osv. (Tolletaten sultefôres relativt sett forresten, og narkotikaen strømmer inn i landet, hm). Problemet for regjeringen er at de har gjort seg avhengig av et svært kostnadkrevende såkalt støtteparti med mange "unødvendige" kostnader på tapetet. Sist budsjett så måtte Ap gå med på å øke de offentlige utgiftene med f.eks. godt over milliarden til rimeligere tannstell for folk i sin beste "tann-alder" (også omtalt som selveste fluor-generasjonen når det kommer til tannhelse), nemlig 26-27-åringene, (eller var det 27-28-åringene?) De som bredt måtte ha dårlige tenner i denne alderen har nok ikke giddet å pusse tenna jevnlig nok gitt, kjenner til flere slike... Hva med heller å prioritere gamle sin tannhelse? Der er det naturlig nok større behov, skulle man anta. For en prioritering (SV-valgflesk kanskje?). -
Paven avgikk med døden få timer etter at han hadde hilst på en viss vispresident...
-
(Forresten mitt første innlegg i denne etter hvert så omfattende tråden). Så nettopp på en meningsmåling i Dagbladet. Apropos FrP, der var dette partiet større enn partiene Venstre, KrF, MDG, SV og Rødt tilsammen. Ikke verst, men dette kan vel neppe vare ved kanskje. Time will show. (Felles for de nevnte partiene er jo at de som regel iallfall er ganske så "store i kjeften" og nedlatende overfor dette partiet..).
-
I forbindelse med APs landsmøte så var den unge garde i partiet med i Politisk kvarter (NRK) denne uka. Temaer representanten nevnte burde prioriteres var økt bistand, en "rausere" innvandrings/flyktningepolitikk og økte sosialhjelpssatser bl.a., (og i tillegg ble det nevnt et ønske om å begynne å trappe ned olje/gass-letingen). Bistandsbudsjettet har jeg erfaring med at mange "hvermannser" egentlig ikke vet størrelsen på når det kommer opp som tema. Det blir gjerne svart at det er "på mange millioner det"... Vel, årets budsjett er på (omregnet) ca. 159 millioner, vel og merke hver eneste dag! året rundt. (58 millliarder). En dansk politiker er kjent for å kritisere Norge for "gjerrighet" f.eks. overfor Ukraina. Jeg synes tvert imot at man kan si at Norge er svært gavemilde jeg på flere felt overfor utlandet. Tenk hele 159 millioner hver dag, det skal noe til å få kontrollert et slikt forbruk effektivt, skulle man tro. Hvordan går det an å få brukt så mye på en fornuftig måte egentlig? Noen som vet litt omkring dette?
- 36 svar
-
- 2
-
-
Om vel en halv time kommer sentralbanksjefen med rentebeslutningen. Hun (de) er vel bekymret for prisstigningen som har vært. Samtidig er de bekymret for for stort forbruk innenlands. Man skulle jo tro at forbruket stagges av bare prisstigningene i seg selv, uten å måtte heve renten... Nå er det nok slik at lønnskravene i oppgjøret (stille) regner inn høy rente som en del av begrunnelsen for kravet "økt kjøpekraft" i lønnsoppgjøret. Boligprisene øker pga. høy rente. Kanskje Norges Bank da kan tildels sies å heller bidra til økt inflasjon med sin linje om evt. fortsatt høy rente?
-
Vel, FN-rapporten, kalt "Verdens lykkerapport" tyder på at det er en del land der befolkningen er mer tilfredse med stoda enn hva vi nordmenn tydeligvis er, vi er visstnok iallfall "minst lykkelige" av landene i Norden (nok en gang), og endte denne gang på 7. plass over verdens "lykkligste" befolkning. Nå er det vel ingen som går rundt og er mer eller mindre lykkelige hele tiden (f.eks. gatebildet i Finland viser oss vel ikke akkurat så sprudlene fjes der heller, for å si det slik), men jeg mener denne rapporten burde heller blitt kalt en "tilfredshets-rapport", altså som viste hvor tilfreds den jevne befolkning er vedr. situasjonen i landet sitt og med sitt eget liv osv. Men vi er jo såå syke i Norge må vite, (topper bl.a. korttidssykefraværs-statistikken i verden iallfall..), så det er kanskje det som virker inn?... (Men start med en halv karensdag da vel, da ville nok den statistikken endret seg gitt, og én halv karensdag, (også en hel for den del) tåler vi nok godt, vi burde vært høyere på tifredshetsstatistikken, for det er visst ingen andre land i hele verden der man har full lønn under sykdomsfravær fra jobben, og stort sett er vi vel egentlig ganske så bortskjemte her i landet. (Fredags-fraværet, særlig blant unge, er visstnok påfallende høyt i Norge, - hm).
-
Noen som har en god forklaring på hvorfor det er så dørgende stille fra f.eks. MDG eller SV o.l. når det kommer til dette med krav om "økt kjøpekraft" ifbm. lønnsoppgjøret?.. Utenom lønnsoppgjørs-tider, så blir man ikke minst fra slike hold tutet ørene fulle av viktigheten av å heller minske det private forbruket vårt, for da å, som det gjerne heter seg, "redde klimaet". Og hadde det ikke, nå som det fra f.eks. SSB og andre er konkludert med at de aller fleste lønnsmottakere jo fikk en reallønnsoppgang i fjor, holdt å kreve bare justering ihht. prisstigning? Ola og Kari nordmann er f.eks. på topp internasjonalt når det f,eks. gjelder kjøp/utskifting av div. elektronikk-produkter. F.eks. kostbare og fullt brukbare mobil-telefoner, de byttes i Norge i snitt ut hvert 3. år, og nye gjerne svært dyre telefoner kjøpes. En relativt fornem nød da, tydeligvis.. (Det var forresten en artikkel om temaet nå nylig der man kunne lese at hvis vi i Norge i snitt hadde beholdt våre mobiltelefoner ett år lengre, så ville det med tanke på ny produksjon spart klimagassutslipp tilsvarende hele Irlands brutto årlige utslipp). Kanskje kravet om ytterligere økt kjøpekraft nå heller kan karakteriseres som et krav om "økt sløsekraft"?.. Hva sier MDG og SV, som sagt? Det kan nok fort ende opp med streik denne våren, iallfall seriøse trusler om streik, så da får man kanskje høre noen pip fra f.eks. de to "miljøpartiene" (og også Venstre har vel vært påfallende stille om temaet).
-
Har vel ikke vært noe fokus her på årets lønnsoppgjør som er i gang i denne svært turbulente tid. Man skal vel ikke være rare spåmann for å "forutse" at slik kravene er fremmet om tildels betydelig økning av kjøpekraften over hele fjøla (som også økte etter fjorårets oppgjør) nok en gang, så vil i ettertid næringslivet måtte heve prisene på sine produkter, på grunn av at produktiviteten (i følge økonomisk forskerhold) IKKE har økt tilsvarende. Utgangspunktet for lønnskravene er f.eks. eksportindustrien på Vestlandet (som inntil videre har gått svært bra og hatt god lønnsevne, ikke minst pga. kronekursen, men denne lønnsevnen har da ikke andre deler av næringslivet, f.eks. byggenæringen og flere andre. Det beste hadde vel vært forbundsvise oppgjør denne gangen, der det ble tatt større hensyn til bransjenes lønnsevne. Ta et eksempel som f.eks. tildels sesongpregede næringer, (fjellturisme f.eks.), kan ikke være lett å unngå konkurs hvis det skal gis like høye lønnstillegg som til eksportindustrien. (Og tenk på fattige kommuner når deres tur kommer..) Men hva også med eksportindustrien fremover hvis de nå blir utsatt for denne svært så truende ekstra-tollen som er på tapetet? For høye lønnsøkninger nå vil helt klart bremse utsiktene til rentesenkning. Time will show.
-
Vil en sikkerhetsgaranti fra Trump ha noen verdi for Ukraina?
Skeptikus svarte på Lyncs sitt emne i Politikk og samfunn
Det ble litt av et haraball i Det ovale kontor i dag, en seanse som vel vil gå inn i historien som oppsiktsvekkende osv. Jeg støtter fullt ut Ukraina sak, men de har nok vært for overoptimistiske med tanke på å greie og ta tilbake f.eks. Krim, ja sikkert også de andre områdene som Russland har okkupert nå (bl.a. etter hvert sågar med bidrag fra kommunistiske Nord-Korea, eller den svært så demokratiske republikken osv., eller hva det er landet foretrekker å kalle seg). Men ett forhold er jeg forundret over mht. ledelsen i Ukraina, og det er hvorfor går de i den situasjonen de er i ikke ut med høylytt anmodning/"ordre" om at menn som har dratt/rømt til vestlige land nå bør vise fedrelands-støtte og vende tilbake og kjempe? Det ble jo for noen måneder siden meldt at over 600 000 menn i stridsdyktig alder hadde dratt til utlandet, vekk fra krigen. Man ser bare i Norge et stort antall menn fra Ukraina f.eks. i 30-40-årsalderen. Man kan selvfølgelig forstå at mange kvier seg for å gå i krigen, men nå det står jo om å beholde iallfall resten av deres fedreland, så litt rart er det vel at dette ikke er oppe til mer debatt, også her i Vesten. Kan Ukraina egentlig vente at Vesten skal bidra med så mye, når man får inntrykk av at et så stort antall ukrainske menn tilsynelatende ikke "gidder"?, og at dette forholdet er liksom ikke fokusert på selv fra Ukrainas side, eller fra Europeiske land sin side. Litt av et tall, over 600 000.- 100 svar
-
- 2
-