Bastu

Om to måneder skal jeg stemme i det kommende EU-valget, men med en viss ambivalens. EU er en stor maskin med et ganske uforståelig byråkrati. Det hjelper heller ikke at Europas journalister og borgere virker middels interessert i det som skjer i Brussel. I gjennomsnitt stemmer halvparten så mange stemmeberettigede i EU-valget sammenlignet med det nasjonale valget. Til EUs forsvar kan jeg si at de ganske ofte får kritikk for både lover og regler som gir stort rom for egne tolkninger. Vanligvis går EU-kommisjonen på akkord med det verste galskapen fra forslag til endelig avgjørelse. Etter det er det mest innenlandske talenter som gjør rare implementeringer av ulike direktiver. Likevel er det en viss bekymring for hvordan dette prosjektet vil utvikle seg. Det er sannsynlig at Parkinsons lov vil bli oppfylt, det vil si at offentlig sektor vil vokse og byråkratiet utvides kontinuerlig, fordi det kan. Resultatet er at den politiske prosessen i EU blir så kompleks at det er umulig for velgeren å forstå hvordan beslutninger tas eller hva som kan påvirkes. Dette skaper et demokratisk underskudd der velgerne føler at de har mindre og mindre handlefrihet for det som skjer i omgivelsene. For det er i prinsippet umulig å holde et EU-parlamentsmedlem ansvarlig for politikken som føres. Og selv om det gjorde det, er det stor sannsynlighet for å kunne komme seg unna skuddfritt, nettopp på grunn av det lave engasjementet som finnes rundt disse sakene. Det har hendt flere ganger at parlamentarikere har sagt en ting for senere å stemme for det motsatte. Så hvem jeg skal krysse av for å sende til Brussel gjenstår å se. Det sies at arbeidet der er like kjedelig som det er godt betalt.

Det har satset sterkt på forebyggende arbeid i Sverige i over 30 år. Så problemet ligger nok i det faktum at det er feil type innsats som gjør det. Lenge trodde man at fritidssentre og idrett ville redusere tilbøyeligheten til vold blant unge. I stedet ble de rekrutteringsbaser for fremtidige gjengkonstellasjoner. Ifølge en rektor som har jobbet i et utsatt område, skyldes dagens kriminelle situasjon kulturforskjeller. En stor del av den svenske befolkningen kommer fra eller har røtter i land med sterk æreskultur. Dette fører til at familien er forberedt på å tilgi de mest avskyelige forbrytelsene. For i Sverige er folk oppdratt til at den som har begått en forbrytelse må sone for det alene. I kollektive kulturer blir hele familien, til og med klanen, dratt med når denne personen har vanæret familien. Så mye at alt gjøres for å relativisere forbrytelsen. Så da har vi en situasjon der unge gutter kan overskride en rekke grenser uten at det får konsekvenser. Og det begynner tidlig. Malmö laget en rapport om kjønnsnormer i byens førskoler. Lærere sier foreldre oppfordrer barn til ikke å leke med de av det motsatte kjønn, da de kan "bli homoseksuelle". Gutter har ikke lov til å vise sorg eller tristhet. På den annen side er det en aksept for vold og å gjøre andre triste. Bryter barna disse normene, får de skylden hjemme. Malmö er Sveriges tredje største by, hvorav mer enn 70 % av alle under 18 år har foreldre født utenfor Europa. Det er absolutt ikke alle som viser denne oppførselen, men det er definitivt et problem med at synet på hvordan et barn bør oppdras er veldig forskjellig mellom grupper. En annen påvirkningsfaktor er demontering av autoriteter. Rollen til lærere og myndighetsansatte er ganske annerledes enn f.eks. Tyskland (som har en lignende demografisk situasjon). Der tydeliggjør de hva som forventes av deg både som forelder og privatperson når du kommer til landet. I Sverige oppfordres folk heller til å omfavne sin kultur uten krav om tilpasning. Så oppdragelse, kulturelle normer og avvikling av autoritet er de tre hjørnesteinene man må nærme seg dersom man noen gang vil kunne håpe å snu voldsspiralen som Sverige har havnet i. Dessverre snakker politikerne fortsatt om fritidssentre som om de var en slags universell løsning som må stoppe fremtidige barnesoldater.

Det var mange som ble hardt berørt av denne hendelsen. At hele samfunnet må stå opp mot kriminelle har blitt gjentatt som et mantra i mange år. Nå når en far viser sivilt mot foran sin 12 år gamle sønn, blir takken et skudd i hodet. Hvis det er noe positivt i all sorgen og sinnet, så er det at sivilsamfunnet klarte å samle inn 2,6 millioner kroner til hans etterlatte. Forhåpentligvis vil sønnens slektninger bruke pengene til å flytte fra Skärholmen, det er ikke trygt å bo der. Gitt at sønnen er hovedvitne til et drap, er det fare for at noen prøver å få ham til å tie. Tenk på en hendelse som skjedde i Hallonbergen i 2018. Kvelden før et par i 40-årene skulle vitne i en drapsrettssak, brøt seks maskerte menn seg inn i leiligheten deres og knivstakk paret til døde. Apropos straff er det helt avhengig av gjerningsmennenes alder. Siden to år tilbake kan du bli dømt til livsvarig fengsel selv om morderen er mellom 18-21 år. Er du derimot under 18 år, kan du forvente noen år i et Sis-hjem (Statens institusjonsstyre). Kriminelle kaller vanligvis stedet for en Playstation-leir. Det er også veldig lett å rømme derfra hvis stemningen faller på deg. Jeg husker at et Sis-hjem i Gøteborg satte opp piggtråd etter flere rømminger. Piggtråden ble imidlertid tatt ned etter noen dager fordi det var fare for at tenåringene ville bli skadet under fremtidige rømningsforsøk.

Nå vet jeg ikke hva FrP har sagt, men jeg kan tenke meg at det er noen god dag, mann, økseskaft kommentarer. Men Drammen er en kommune hvis største bekymring er at den systemtruende kriminaliteten som finnes i Sverige skal vokse og bli en del av hverdagen deres? Er det riktig å klandre dem for denne uro? Jeg tror at det for mange er lettere å kritisere politikere for dårlige formuleringer enn å ville ta opp saker knyttet til kriminelle klaner/gjenger. Organisert kriminalitet er vanskelig for mange å få med seg, nettopp fordi den ligger så fjernt fra ens egen hverdag. Det du ikke forstår kan lett ignoreres, for det berører ikke engang det følelsesmessige nivået på samme måte som en FrP-kommentar gjør. At en prosent av den svenske mannlige befolkningen er kartlagt som kriminelt involvert, er skuffende lesning. Man kan sikkert anta at dette er toppen av et isfjell, det er nok mange som ikke har navn i politiregisteret. Når det gjelder personer som anses knyttet til kriminelle nettverk, kan de for eksempel være mistenkt for forbrytelser sammen med kriminelle eller opptre i etterretning om virksomhet sammen med kriminelle. De kan også ha skaffet bolig til oppbevaring av narkotika, håndtert penger eller andre ting. «Politimyndigheten har under arbeidet med situasjonsbildet foretatt en klassifisering av ulike roller som forekommer innenfor kriminelle nettverk, som er beskrevet som følger: Strategisk: Sammensatt av personene som kontrollerer og leder den kriminelle aktiviteten og som kan beskrives som strategiske aktører. Eksekutører på høyere nivå: Personer som er eksekutører på høyere nivå og kan sammenlignes med anleggsledere som både utfører deler av den kriminelle virksomheten og som sørger for at den blir utført. Eksekutør i nedre sjikt: Står for å utføre kriminelle handlinger på vegne av øvre sjikt. Aktivere og spesialister: Består av personer som utfører en form for muliggjørende aktivitet, for eksempel hvitvaskere eller regnskapsførere. Situasjonen viser at eldre individer hersker over yngre i de kriminelle nettverkene.'' Totalt 62 000 bedöms aktiva eller ha koppling till kriminella nätverk | Polismyndigheten (polisen.se) 5.400 er under 18 år, hvorav 1.700 er aktive kriminelle. Rekrutteringen av barn og unge går i et rasende tempo. Det letteste rekrutteringsgrunnlaget kommer fra barn som har vokst opp i utsatte områder. Oftest har de en alenemor, mange søsken og en fraværende far. At det også er sterke patriarkalske strukturer i den konteksten de vokser opp i, skaper et skikkelig heksebrygg. En øyeåpner for denne verden er boken ''Ett ord för blod'' skrevet av Faysa Idles. Broren hennes var en ledende skikkelse i Shottaz før han ble myrdet av den rivaliserende gjengen Dödspatrullen. Du får et godt innblikk i hvordan det er å være kvinne og pårørende i disse miljøene. Prisen for å få respekt i den kriminelle verden er å myrde rivaler. Ungjentene som bor ved siden av eller i miljøene er strengt kontrollert av de mannlige gjengmedlemmene. Hun blir stadig fortalt hvordan oppførselen hennes påvirker den kriminelle brorens status. Hvis hun drakk alkohol eller snakket med gutter, ville broren hennes bli rasende, straffe henne og påstå at det var haram, forbudt i religionen. Men da hun stjal noe, ble han stolt. Etter drapet på broren hennes kommer gjengmedlemmer på besøk med løfter om hevn. Familien føler seg tvunget til å være takknemlig. Tross alt er det viktigste å være lojal. ''Hele den lokale kulturen er basert på dette fellesskapet. I bunn og grunn handler det om at alle ser alt og at ingen sier noe. Ikke i en drapssak. Ikke engang om du mister et søsken. Hvis du sier et enkelt ord, vil du bli utstøtt. Ikke bare truet eller misbrukt. Du blir fortrengt. Og det er skummelt å bli utelatt. Så alle går med strømmen. En går til moskeen - alle går til moskeen. En rapper – plutselig er alle rappere. Det er uskrevne regler. Som om vi lever etter en bok som ingen egentlig vet hvem som har skrevet den.'' Ett ord för blod - Faysa Idle - ebok (9789180530996) | Adlibris Bokhandel

Pollettet har begynt å falle for ganske mange land at EUs klimamål, netto nullutslipp innen 2050, neppe er gjennomførbart. For det var selvfølgelig enkelt å sette disse målene, men to viktige komponenter ble glemt. Det ene, at det må være folkelig oppslutning om den førte politikken. To, at det skal være praktisk gjennomførbart. Foreløpig er ingen EU-land i nærheten av å nå disse målene. Verden når ikke nullutslipp innen en viss dato fordi EU-kommisjonen skriver det på et papir, men gjennom fysiske endringer i infrastruktur og enorme inngrep i naturen. I praksis betyr dette alt fra utvinning av batterimetaller til tusenvis av mil med nye kraftledninger. Ser vi på Tyskland, må landet i gjennomsnitt bygge fire vindturbiner per dag for å nå sine mål. I dag bygges en. Mer enn det er ikke praktisk muligt. Dessuten må den nå rødgrønne-gule regjeringen ta hensyn til folkemeningen, hvis miljøpolitikk har vist seg å være umåtelig upopulær. Ambisjonen om raskt å erstatte gass- og oljekjeler innen 2025 ville ha ført til at en stor del av befolkningen ble tvunget ut av hjemmene sine. Så selv om det er positivt at den grønne omstillingen tas på alvor, må den gjennomføres i et tempo og med metoder som innbyggerne støtter. Hvordan det nå skal gjøres er et spørsmål like vanskelig som det er viktig.

Var det en spesiell by eller begivenhet du hadde i tankene? Korrupsjon oppstår i ganske mange kommuner hvis man skraper i overflaten, men det mest kjente eksemplet er nok Södertälje. Byen tok imot et stort antall kristne assyrere i løpet av 70-tallet og sliter fortsatt med kriminelle strukturer og separatisme. Dessverre skjer det som regel at etniske grupper holder seg til seg selv og tetter bånd til hverandre sterkere. Jeg leste en gang et intervju med en innbygger i Södretälje som syntes det var positivt at det var mulig å drive parallelle økonomier i byen. Det er visstnok en del av kulturen deres å låne ut summer på opptil 100.000 kroner til venner og bekjente. De har til og med uformelle medlare, skiljedomare och geldindrivare. Lån skal ha blitt gitt til målvakt, som deretter betalte tilbake med svarte penger. Bakmann muliggjør da ganske avanserte ordninger med økonomisk hvitvasking. Så vändes bilden av Södertäljenätverket | SvD Så ja, wasta forekommer både blant muslimer, kristne og sekulære. Så lenge folk rundt deg bruker et slikt system, vil du selv bli en del av det. Alle konsulentselskaper som kan noe om forretninger i Midtøsten forklarer som regel at man må tilpasse seg wasta-systemet hvis man skal kunne drive noen form for næringsvirksomhet. Sist jeg leste om wasta i Sverige var så sent som forrige fredag. Et svensk-palestinsk riksdagsmedlem ble en politisk villmann etter at det hadde kommet frem at han forsøkte å påvirke Migrasjonsverket gjennom en samtale om å godkjenne oppholdstillatelse for en kontroversiell imam. Jeg tror de fleste forstår alvoret i å prøve å påvirke en myndighetsbeslutning som folkevalgt. Jamal El-Haj försökte påverka Migrationsverket för konservativ imam (expressen.se) Han hadde tidligere vært i rampelyset da han i fjor var på en Palestina-konferanse i Malmö, hvis styreleder er kjent for sin aktivisme og finansiering av Hamas. Han ignorerte at sosialdemokratene hadde frarådet ham å delta på konferansen. At han føler at lojaliteten til Palestina er sterkere enn den han har til partiet er forståelig, men da bør man kanskje ikke sitte i Sveriges Riksdag.

Om ikke land sitter på store mengder olje, er det nesten umulig å skape velstand i Midtøsten. Årsaken er en spesiell form for nepotisme kalt ''wasta''. Den er basert på personlige, sosiale og familiekontakter. Dette er kontakter som brukes for å få raskere og bedre tilgang til skoler, universiteter, sykehus og jobber, men også for å få fart på papirarbeidet med myndigheter eller for å bedre mulighetene i kontakt med rettssystemet. At det ikke blir sett på som korrupsjon i tradisjonell forstand skyldes at det ikke er noen direkte økonomisk utveksling. I stedet er det fenomenet innebygd i hele samfunnet. Det anser det å ha god wasta som en ressurs, det trumfer utdannelse eller andre kvalifikasjoner når man leter etter jobb og utdanning. Folk som besøker Midtøsten merker det allerede på flyplassen hvor familier med forbindelser, god wasta, får gå før alle andre til passkontroll. Lokale innbyggere reagerer ikke engang. Wasta er så innebygd i kulturen at bare de som mangler venner og slektninger i viktige posisjoner kritiserer den. Da Transparency International for første gang spesifikt stilte spørsmål om nettopp wasta, viste det seg at mer enn halvparten av befolkningen i Libanon, 40 % i Palestina og 25 % i Jordan svarte at de kunne påvirke domstolene og få gunst for ulike former for tjeneste, på slike grunnleggende områder som tilgang til vann og strøm. Wasta: How personal connections are denying… - Transparency.org Korrupsjon umuliggjør velstand og undergraver tilliten til hele samfunnsstrukturen. Så det spiller ingen rolle hvor mye bistandspenger du investerer hvis du ikke gjør noe med roten til problemet. Bare se på Afghanistan (hvor wasta kalles wasita eller rawabit) som med sine 2000 milliarder dollar i bistand ikke en gang klarte å bygge et fungerende vanningssystem. Men å endre slike dypt forankrede kulturelle fenomener som har vært sosialisert i generasjoner er ekstremt vanskelig. Da er det lettere å skylde på Israel/Vesten for problemene man har. Frustrasjonen over ens dårlige livssjanser må på en eller annen måte luftes.

Stoltenberg fremstår som en sympatisk person. Siden føljetongen som skal forestille Sveriges NATO-inntreden startet, har du sett noen av ham på TV, og la oss si at han skiller seg ut på sin måte. Mens verdensledere går inn på toppmøte med rak rygg og et dystert blikk, ser han litt forvirret ut. Han vrir og vende på hodet og ser stort sett fornøyd ut over å være med. Dessuten bli jeg alltid glad for å høre ham prate engelsk. Når det er sagt, er han neppe den rette for fredsprisen. En kandidat bør være en som gir personlige ofre og viser tegn på både styrke og mot. Stoltenberg gjør bare jobben sin. Altfor ofte føles det som om fredsprisen brukes til å ''kjøpe venner''. Personlig skulle jeg gjerne sett at prisen gikk til en aktor eller journalist som jobber intensivt for å få slutt på ulike mafiakonstellasjoner i verden. Organisert kriminalitet kan være like ødeleggende for samfunnet som krig. Bare se på Mexico hvor 50 journalister har blitt myrdet de siste fem årene. Eller Ecuador, hvor aktor som etterforsket de væpnede menn som stormet en TV-studio i begynnelsen av året ble skutt til døde på vei hjem fra jobb. Prøv å finne og belønne fremtiden Giovanni Falcone, helst før de blir henrettet.

Nøyaktig. I følge World Values Survey er Skandinavia det mest individualistiske landet i verden. Da er det ikke rart at det mangler kunnskap om levekårene til mennesker som kommer fra kollektivistiske overlevelseskulturer. Ens verdenssyn, verdier, tankemønstre og tro er sterkt påvirket av miljøet man har vokst opp i. Det finnes en grunn til at 70 % av kvinnene i skjermet bolig har utenlandsk bakgrunn. Hvis et kollektiv mener at det er nødvendig for noen å dø for å opprettholde ære, så er de klar over hvorvidt det er straffbart i landet de bor i. I mange tilfeller foretrekker familier å iscenesette et selvmord eller bare for å overbevise noen om å ta livet hans. Når du finner en ung kvinne som har falt fra en balkong, blir det vanligvis avskrevet som selvmord, for hva kan du gjøre? Saken er politisk sensitiv og ingen ønsker å vitne. I ett tilfelle leste jeg om en jente som overlevde et fall på 15 meter. Da hun våknet, ga faren henne et barberblad. For det er land der æresdrap blir sett på som en formildende omstendighet og får redusert straff. Da Tyrkia likestilte æresdrap med ''vanlige drap'' i 2004, var resultatet en økning i æres-selvmord. How to Avoid Honor Killing in Turkey? Honor Suicide - The New York Times (nytimes.com)

Jeg har testet oppskriftene under og kan anbefale dem på det varmeste. Når du først har fått litt erfaring med matlaging, er det også som regel greit å bytte ut enkelte ingredienser med andre, f.eks. med sesongens grønnsaker. Vegetariska favoriter - topplista över middagsrecept | ICA I tillegg har nesten alle matvarekjeder i dag et eget merke med ulike smakfulle kjøtterstatninger. Alt fra vegetarisk falukølse til vegansk Skagen-røre. Det er bare å teste seg selv!

Min erfaring er at frykten for å mistenkeliggjøre grupper resulterer i en pris som ofrene betaler. Ta forslaget til visitationszoner som eksempel. Etniske svensker som bor i trygge boligområder snakket høyt om stigmatiseringen et visitering kan føre til. Mange som bor i utsatte områder er imidlertid positive til forslaget. Kanskje kan våpen og narkotika endelig forsvinne fra gatene deres? Ingen land har ubegrensede ressurser. Da bør det sees på som nødvendig å bruke pengene på en fornuftig måte. Selvfølgelig prøver kriminelle grupper å ligge et skritt foran politiet, så det er viktig å være dynamisk. Blant annet ved å rekruttere politifolk, tollpersonell eller advokater. Oftest finner man et svakt punkt, f.eks. rusmisbruk eller gjeld, og så er det bare å starte utpressingen. Så man må tilpasse tiltak til situasjonen. Hvis jeg skal tilbake til temaet for trådstarten, reagerer jeg på hvor mange som prøver å benekte, eller grovt redusere, æresundertrykkelsen. Å ikke skille mellom menns vold mot kvinner og æresvold kan være livsfarlig for de som er undertrykt av ære. I fjor intervjuet Aftonbladet kvinner som flyktet fra æresundertrykkelsen, men møtte uforstående ansatte ved Roks (Landsorganisasjonen för kvinnojourer og jentejourer i Sverige) skjermet overnatting. Om Amina kan du lese: "Foreldrene hennes ringte hver dag og ville vite hvor hun var. Personalet sa de var velkomne på besøk, at hun kunne møte dem på et privat rom og snakke uforstyrret. Men Amina var redd foreldrene sine. Det var de hun rømte fra" Aminas mamma jagade henne med kniv: ”Skrek att jag skulle dö” (aftonbladet.se) Så for Roks er det ideologien som hjemsøker. Man vil ikke hengi seg til «stereotypiske ideer» om innvandrere, selv om det går på bekostning av ofrene. Fordi forskjellen mellom æresundertrykkelse og det ''klassiske bildet'' av menns vold mot kvinner er antallet gjerningsmenn. I stedet for en kan det være 30. I forhold til hvor utbredt fenomenet er, ender det sjelden med drap. Hver femte jente i Sverige har jomfruelighetskrav på seg hjemmefra. Mange kvinner tar seg opp og gjør sin plikt overfor familien. Du godtar jomfruelighetssjekker og gifter deg deretter bort med en fremmed. Taushet er undertrykkerens venn.