G0RJS955

Ja, siden du har googlet det og fått treff på søket ditt så går det helt sikkert fint uansett vær 

Fikk du med deg at det var et begrunnet spørsmål? Dette er TU, jeg hadde håpet på et teknisk begrunnet svar.

Lagde dere biler som kunne kjøre gjennom tornado?

 

Nei, det nærmeste var oppdrag som underleverandør knyttet til strids- og stormpanservogner. Med 1000 hk og 60 tonn er jeg usikker på om tornadoer er noe problem. Også Sjøforsvarets båter skal tåle overraskende mye, de har tross alt ikke nødvendigvis til å unngå de voldsomme stormene som oppstår brått i forbindelse med polare lavtrykk.

Om dette kan følges opp med et løfte om flere tusen nye ladeplasser for personbiler og hydrogenstasjoner strategisk plassert rundt om i landet for tungtransport og maritim næring, så har dette noe for seg.

I så fall hadde han sørget for bevilgninger for det. Istedte får vi servert erklæringer. Det er jo her hele problemet ligger: endeløst med prat og intet blir gjort.

Det er vel fordi at om været blir for guffent kan man bli nødt til å fly rundt. Jeg regner også med at prosessen rundt refueling i lufta ikke er "all weather" og at man av den grunn ønsker å unngå skikkelig uvær.

 

Den gangen jeg arbeidet i forsvarsindustrien var "all weather" et krystallklart kontraktfestet begrep, og det å kjøre rundt var overhode ikke akseptert. Våre kunder var stort sett Hæren og Sjøforsvaret, men er det slik at Flyvåpenet har et unntak?

>Dersom vær og tankfly spiller på lag

Jaha??

 

Jeg googlet på F-35 "all weather", og fikk plenty med treff. Jeg googlet på KC-135 "all weather", og fikk igjen plenty med treff. Så hva kan gå galt?

Har vi i det hele tatt noe som heter en nasjonal nødsituasjon? Innebærer dette noe som helst? Er det bare tomprat, som vanlig?

Når alt er sagt og gjort, er for mye sagt og intet gjort, for de fleste politikere i dette landet tror at ord skaper virkelighet. Og til tross for endeløse erklæringer, fortsetter de å erklære, til et norsk mediekorps som aldri stiller spørsmål. Spesielt NTB, som står bak denne artikkelen, er lojal mot endel politikere.

 

Om en hadde oppriktige tanker om å oppnå noe som helst, burde en ha pløyd en større bevilgning til forsknng og utvikling, og heller trappet ned på toppmøtene. Og har et eneste toppmøte noensinne skjedd over videokonferanse??

Det blir nesten umulig å gå i pluss med disse små vindmøllene. I beste fall kan de gå til de er utslitt etter ca, 20 år, men da er det kroken på døren, og anleggene blir ikke pengemaskiner, men utgiftsposter. Så får vi håpe det er satt av penger til å rydde opp.

Kan ikke infrastruktur som veier, fundament og kabelgrøfter gjenbrukes til neste generasjon vindturbiner?

Dette er helt normale gater i de fleste land i verden.

Og om vi heller velger å sammenlikne oss med vestlige land?

Det er jo bare å oppgradere sensorer en gang til så avslører man alle disse enkeltspekdrede kamuflasjene også. Multispektrale sensorer med opp til 256 spektre fra UV til NIR er allerede i bruk.

Om du finhakker spekteret i 256 segmenter, ender du opp med å fremheve f.eks. lønnetrær fremfor ospetrær og ikke nødvendigvis se kamuflasjen. Overdifferensiering av bildet vil bli så forstyrrende at det fortstt ikke er gitt at du ser kamuflasjestoffet, selv om det har et annet spektrum enn vegetasjonen.

Det hadde vært en større fordel om sokkelen ble brukt som fundament for en værstasjon og AIS-stasjon. Sjøen krever fortsatt mange liv, og her har vi en mulighet til å gjøre det tryggere for sjøfolk, og å gi bedre værvarsel.

Hadde vi giddet å investere i thorium for 20 år siden hadde energikrisen vært løst for lenge siden

Problemet er at det tar ca. 20 år å bygge opp et forskningsmiljø for å løse problemene vi må overvinne før vi kommer noen vei. Det ene er å ekstrahere thorium fra malmen, der den forekommer i små partikler. Det andre er å bygge opp kompetanse på atomkraft. Når IFE presterer å ghlemme hele reaktorer og glemme å kontrollere avfallsbeholdere, hart vi en lang, lang vei igjen.

 

Og langsiktige prosjekter har alltid hatt dårlige odds i Norge, der få innser hvor lang tid det tar å få til disse tingene.

Er det handel med plastsøppel som fører til plast i havet? Rare meg som trodde det var noen lands grisete kultur for å tømme søpla i store elver som var hovedproblemet. De burde heller lage en avtale som påbyr fjerning av all plastforsøpling via elver som renner til naboland eller ut i havet. Og en avtale som påbyr opprydding av sin egen kystlinje.

 

BBC har hatt dekning av dette i lang tid, se bl.a. https://www.bbc.com/news/world-asia-46518747

Kort sagt: no resirkuleres, mye brennes eller på andre måter fjernes på ulovlig måte.

Blir feil å se på telnet-tilgang i 2011 som en bakdør. Mange ruterleverandører leverte rutere med telnet aktivert på den tida, og alle Kina-rutere hadde telnet aktivert.

 

On tilgangen var bakdør eller ikke, er vel helt avhengig av om det var dokumentert eller ikke. Fra artikkelen: "I det samme dokumentet opplyser Vodafone at det er vanlig blant noen ruterprodusenter å bruke en telnet-tjeneste til å administrere utstyret sitt, men at Vodafone ikke tillater dette." Ut fra sammenhengen, ser det ut som at Huawei var informert om at det ikke skulle forekomme telnet.tilgang, men at det likevel ble oppdaget. Den gangen jeg arbeidet i elektronikk-bransjen, var konfigurasjonsstyring et absolutt krav, så Huawei hadde nok det de også. Da er det betimelig å spørre seg om det virkelig var en glipp eller noe de var pålagt av kinesiske myndigheter.

Noreg var fyrst til å innføre avgiftsfritak på nye elbilar. Nesten alle europeiske land har etter kvart innført det same. Dei fleste har òg fritak eller delvis fritak for årsavgifter. Det har vore haugevis av delegasjonar frå andre land i Noreg for å studere den norske elbilsuksessen, og eg trur vi trygt kan anta at dei høyrde etter det som vart sagt.

Godt mulig, men det er fortsatt første gang jeg hører dette. Jeg etterspurte imidlertid konkrete eksempler.

Det er veldig lett å prove at du tek feil på det punktet. Mange land ser til Noreg og kopierer mange av elbilfordelane våre, til dømes.

Noen helt konkrete eksempler der de så til Norge og innførte dette? Jeg leser endel utenlandske aviser, har igrunnen ikke merket at man ser til Norge av andre grunner enn å hente støtte og midler.

Samtidig øker arbeidsplassene med 17%

 

Kilde?

Det er veldig lite positivt med "dynamikken" i Silicon Valley. Et mål om kortvarig success slik at man kan tjene penger på å bli kjøpt opp. Forretningsmodeller der brukerne blir utnyttet på måter man ikke er klar over, i stedet for å ta betalt for det en tjeneste faktisk koster.

 

Du går ut fra at Silicon Valley dreier seg bare om Facebook of tilsvarende app-makere. I virkeligheten er det mange som arbeider med hardware som selges som vare, ikke ved å utnytte kunder.

Legg ned våpnene, da får vi det mye bedre her på jorda. De skaper bare død og fordervelse for menneskeheten.

 

Det har vært prøvd: https://no.wikipedia.org/wiki/Det_brukne_gev%C3%A6rs_politikk

Jeg håper du husker hvordan det gikk.

Slitasjen på ozonlaget over Kina kommer for det meste fra illegale operasjoner. Noe Kina slår hardt ned på nå som problemet er blitt kjent, og Kina leker ikke som politi som her i vesten.

 

Kan du dokumentere dette?

Syntes virkelig oljefondet burde ha bygget vindmøller i alpene i stedet. Det er det nok høye fjelltopper, mye nærmere til forbrukere. Forbauser meg ikke at tyskerne har tenkt det samme.

Et søk med "wind power german alps" gir meg 6100000 treff. Det ser ut som at tyskere (og sveitsere og østerrikere) allerede har tenkt på dette og bygget ut i over 10 år. Når jeg reiser i Tyskland, ser jeg vindkraftverk og solcellepaneler over alt. Utbygging og drift er industrialiserte på en mer omfattende måte enn her i Norge. Det ser mer ut som at grunnen til at tyskere interesserer seg for Norge, er at det meste allerede er utbygget i Tyskland.

Artikkelen er fra april, men TU glemmer å ta med at patenthaver har brukt sin rett til å innlevere et nytt kravsett, og det er langt mer spesifikt. Det ser ut til at de har fått råd om skriving av patentkrav.

 

1. Smørebukk for understøttelse av ski ved bearbeiding av skiens glideflate, beregnet på å plasseres på et underlag, omfattende to frittstående deler (1,2) der hver frittstående del (1,2) har en nedre side som er beregnet på å ligge an mot et underlag og en øvre side som er beregnet på å understøtte en ski, idet den øvre siden er trukket i et friksjonsmateriale,

karakterisert ved at den øvre siden har en helning som følger skiens profil, og at hver frittstående del (1,2) er utstyrt med rette eller skrå sidevegger som forbinder den øvre side (1) og den nedre side (2) sideveggenes nedre side er trukket med et friksjonsmateriale og at delene er konfigurert for å kunne settes i hverandre

I gamle dager ble det også strødd med sand. Nå er det mer grovkornet, nesten som grus. Sier forskningen noe om hvordan det hadde vært å kjøre og brøyte der en har strødd sand?

Og tare er vel et mer naturlig for for fisken?

 

I likhet med andre skapninger er noen fisk rovdyr som spiser hovedsakelig annen fisk, og da er ikke tang og tare fullt ut noen erstatning.

 

 

Og/man tare kan vel også  brukes til dyrefor.

Det kan brukes til menneskeføde, men det er advart mot å spise for mye siden det inneholder store mengder mineraler. Jeg antar det samme da gjelder for husdyr. Langs kysten har en lenge brukt dette som tilskudd i fôr, menjeg har aldri hørt det har vært brukt som erstatning.

 

 

 

Og jordforbedringsmiddel, i jordbruket

Ja, det er utmerket til gjødsling, vi bruker det til bærbusker. Tang og tare tatt der en kan mistenke kloakkutslipp ville jeg ikke ha spist, men det er da voldsom vekst med overgjødslingen, og det passer da bedre til gjødsel i hage/landbruk.

Er det lenge siden du har tatt toget?

 

For min del tar jeg toget praktisk talt hver dag, ca 1 time hver vei.

 

 

 

Når jeg tar toget er det nærmest alltid fullt, faktiskt har det værtt så fullt ett par ganger at folk har klaget på Japanske tilstander.

Det er også min opplevelse, inkludert 6-7 tiden om morgenen og 1530 - 1800 på ettermiddagen. På ettermiddagen har det hendt jeg har blitt igjen på perrongen da det ikke var mulig å få plass.

 

 

 

Toget sin fordel er at det kan frakte mange mennesker i forhold til en bil.

En mer relevant sammenlikning er kapasitet og pris for passasjerkilometer med buss. Vi har hatt mye buss for tog de siste somrene, og busser har vist seg i stand til å ta unna trafikken. Enkelte år har de kjørt direkteruter Drammen - Oslo, så en har spart tid også når en slipper å dra innom Skøyen - Lysaker - Sandvika - Asker - Lier - Brakerøya før Drammen.

 

 

Ett godstog kan laste like mye som

24 fullastede trailere

Godt mulig, men speditørene klager over påliteligheten med togtransport.

https://www.dn.no/samferdsel/green-carcgo/godstog/bengt-fors/-som-a-kjore-ferrari-pa-grusvei/2-1-422200

 

 

 

En dobbeltsporet jernbane

kan frakte 13 000 passasjereri timen.

Store deler av tognettet i Norge er enkeltsporet, og det er den svakeste lenken som setter begrensningen. Jeg har selv sittet fast på Vestfoldbanen med lokhavari, og etter et par timer var det flere nord- og sørgående tog som også måtte vente. En må ta utgangspunkt i realitetene idag, ikke hvordan det kunne ha vært. 

 

 

 

Til fornebu fra Oslo med buss er kapasiteten allerde sprengt og det er kø selv om man alltså kjører busser og så fabler du om at veier med busser ville ha løst dette.

Gitt at det på strekningen Lysaker - Fornebu ikke eksisterer jernbane, er argumentet uklart.

Og du bommer grovt på kostnadene. 23 mrd ekstra til vei, samtidig som jernbane avvikles, gjør at du vil stå i endeløse køer. For hver krone som investeres i jernbane, må man faktisk investere 4 i vei for å komme nær i kapasitet, og da må samtidig alle samkjøre

 

Jeg ser frem til at du dokumenterer dette.