G0RJS955

Det var det jeg fant i farta. Resten er ren fysikk. Bremser du lufta vil trykk og temperatur stige. Bernoulli.

Det er godt mulig det var det du fant i farta, men når jeg bruker timer på å studere dette, er det rimelig å forvente at du vet hva du skriver om. For dette er vel innenfor ditt fagfelt? Igjen: nøyaltig hvor i artikkelen har du belegget?

Da er du nok bruker av researchgate

 

Her er en

 

https://www.researchgate.net/profile/Somnath_Baidya_Roy/publication/258686379_Impacts_of_wind_farms_on_land_surface_temperature/links/5b3120a64585150d23d0396a/Impacts-of-wind-farms-on-land-surface-temperature.pdf?_sg%5B0%5D=YPEpjM4iSS17DVPXm1cqphK-MAZwNz686BYNPCMHmVph5P2osjPvDRqasq4qbg9Skmeb1-cJrjrt3nI39DlVxg.Aj141axQ24-g7btJGQtNTqUhMWORinqGXIvUlVAvHwtPUdMUj8AYHDzj5v73IwQvgZsuY8m9iRoJGpPJwoJ5pQ&_sg%5B1%5D=QclxKJmB6MqeAkjL1nzbODDxkIqb9HmbLpAle0v-w7jP6yjwhaSGTwYqBdpXZ1lGO3SZsmZhoSz-NyzU0a2lhANSrndmEbi1n4ariqj9k-w5.Aj141axQ24-g7btJGQtNTqUhMWORinqGXIvUlVAvHwtPUdMUj8AYHDzj5v73IwQvgZsuY8m9iRoJGpPJwoJ5pQ&_iepl=

 

 

 

Nå har jeg lest artikkelen, to ganger, og jeg finner ikke belegg for påstandene dine. Det er mulig jeg overser noe, så jeg ville sette pris på om du kunne identifisere nøyaktig hvor i artikkelen du mener belegget ligger.

 

Det var språklige pussigheter også, så jeg vil også gjerne vite hvordan du kan etablere akkurat denen artikkelen som autoritativ.

 

Ref: https://retractionwatch.com/the-retraction-watch-leaderboard/top-10-most-highly-cited-retracted-papers/: med innpå 2000 siteringer før avsløring, var det mange som gikk på limpinnen. Schön hadde over 5000, og var høyt ansett og ved et prestisjetungt institutt.

 

Som en lærer på ex.fil så var det en gang at forskere hadde autoritet og de skrev ned naturlover. Så fikk man seg en rekke overrasklser de neste par tre hundrede år, så vi ha Newtons lover, men Einsteins teorier. I vanlig forskning, er enighet overhode ingen garanti for at en teori holder vann. Noen ganger er det rett og slett en misforståelse, andre ganger er det regelrett svindel.

 

Derfor skal en forsker alltid være skeptisk.

Men det er vel ikke noe kilde på påstanden om at "t refereene favoriserer syn de selv er enige med, og lettere avviser artikler som hevder syn de er uenige i."?

Nei, og jeg var omhyggelig med å viste til nøyaktig hvilket spørsmål jeg svarte på.

 

Nå stod det en artikkel i DN om en form for fagfellesvindel der grupper dannes for å sitere hverandre og godkjenne hverandre i fagfellevurderinger, men den står bak betalingsmur. Omfanget er uklart, men jeg sitter med et generelt inntrykk av at forskningssvindel av mange slag har økt gjennom årene. Gitt problemene Clare Francis har med å komme frem, er det hevet over enhver tvil om at mange dekker over omfanget.

Jeg fant heller ingen relevant fremstilling av energiflyten over en vindmølle. I grunn svært rart at ingen forsker på dette. 

Når jeg søker, finner jeg rikelig med artikler og grafer om trykk- og vinhastighetsendringer gjennom en vindturbin, men jeg ser ikke at de underbygger helt nøyaktig det du forteller. Jeg forstår heller ikke helt argumentasjonen din, men det er noen år siden sist jeg arbeidet med termodynamikk. Det er derfor jeg etterspør en autoritativ kilde, gjerne en vitenskapelig artikkel, de er jeg vant til å lese.

Jeg snakker om usaklig trakassering, slik som å bli kalt for en "autistic fa**ot" om du liker feil linux distro.

 

Språkbruken på 4chan er et mysterium for meg. Samtidig som "autistic" gjerne inngår i de vanlige bygene, er det samtidig mange som selv forteller de er autistiske. Snev av Tourettes kanskje? 

Nettsiden er ikke problemet og hatet forsvinner ikke med nettsiden.

Enig

 

Det burde heller jobbes mer aktivt med å få trollene ut i lyset og marginalisere den hatefulle og voldelige kulturen som kan oppstå i disse miljøene.

Det blir som å gi bedøvelse når problemet er et benbrudd. En må gå til selve rotårsaken, hvis ikke vil du måtte kjempe mot troll år etter år, uten å komme videre.

 

Ja. Jeg sa 4chan, ikke /b/. Prøv å skriv noe på f.eks. /g/ som ikke følger demmes mantra.

Litt usikker på hva mantraet er. Jeg har vært innom /g/ og /sci/, og blant store mengder søppel, finner en tidvis noe mer interessant. Haruhi-saken er vel blant de mer kjente. 

Hehe, vil du oppgi kilde for den påstanden?

 

Ref: https://retractionwatch.com/the-retraction-watch-leaderboard/top-10-most-highly-cited-retracted-papers/: med innpå 2000 siteringer før avsløring, var det mange som gikk på limpinnen. Schön hadde over 5000, og var høyt ansett og ved et prestisjetungt institutt.

 

Som en lærer på ex.fil så var det en gang at forskere hadde autoritet og de skrev ned naturlover. Så fikk man seg en rekke overrasklser de neste par tre hundrede år, så vi ha Newtons lover, men Einsteins teorier. I vanlig forskning, er enighet overhode ingen garanti for at en teori holder vann. Noen ganger er det rett og slett en misforståelse, andre ganger er det regelrett svindel.

 

Derfor skal en forsker alltid være skeptisk.

Linken din er ikke relevant for det jeg mener. 

Greit. Har du en autoritativ kilde jeg kan gå til? Som dokumentert over, spriker påstander på nettet i alle retninger.

Bare søk på temperaturøkning i vindmølle områder så finner du forskning på dette. Det er antatt at vindmøller vil øke global temperatur 10 ganger mere enn solceller. Dessuten vil de kreve voldsomme areal om de skal bli en viktig del av vår energiforsyning.

Jeg har slått opp på dette, men mye spriker, og endel er underlig. F.eks. er temperaturøkningen målt på bakken og derved påvirket av atmosfærisk miksing? Også påstanden "powering the U.S. with wind alone would warm the planet a quarter-degree Celsius over the next century, while removing carbon-based energy would only decrease the temperature by a tenth of a degree over the same time frame" virker mer enn merkelig.

 

Andre igjen tar mer forbehold om den faktiske mekanismen (https://phys.org/news/2012-04-farms-temperature-region.html).

 

Jeg slo også opp på trykkendringer over vindturbiner, men fant også påstander om det motsatte (https://www.scientificamerican.com/article/wind-turbines-kill-bats/).

Du må ha dårlig syn og dårlig hørsel. Avstanden for å høre brumming vil selvfølgelig påvirkes av vindretning. Og brumming er konstant når den først kommer.

Synsrekkeviden er begrenset av jordens krumning. En siktelinje fra bakken til et 200 m høyt tårn på 100 km avstand vil gå delvis under bakken. Og hørselen min er helt utmerket, og jeg oppga et referansested for dette. Så spørsmålet mitt står fortsatt åpent: hviilke vindmøller har disse egenskapene du snakker om?

Det vi trenger på Svalbard er én ubemannet værstasjon.

 

Hele verden forstår at kullkraft må avskaffes for å redusere CO2-utslipp. Dagens Svalbard-samfunn basert på utvinning av kull, med tillegg av stor turisttrafikk i sårbar natur, på det stedet som mest tydelig lider av verdens CO2-utslipp er bare helt feil, jeg regner med at det ikke trengs ytterligere forklaring. Alle tiltak for å prøve å gjøre kullutvinning på Svalbard mer miljøvennlig bare skriker avlatshandel.

 

Jeg forstår at berettigelsen for å opprettholde Svalbardsamfunnet er politisk/territoriebasert og ikke har noe med kullreserver å gjøre. Hvis vi skal videreføre bosetning, se heller på hvordan det kan gjøres CO2-fritt. Forskning på å skape CO2-nøytrale bosettinger under arktiske forhold er fremtidsrettet.

Det er ganske spenstig å lese på et forum som dette, at minst 8 mener at en skal legge ned all forskning på Svalbard, legge ned jordstasjonen for satellitter (som også er viktig for forskningen), spesielt i en tid da de fleste ser ut til å være enig i at forskning i alminnelighet, og forskning på klima i særdeleshet, er svært viktig for vår fremtid. Gruvevirksomheten er bare en del av alt som skjer på Svalbard. I tillegg er det redningstasjon, sykehus med mer, og disse betjener også farvannene langt utenfor Longyearbyen.

"Informasjonen vi har fått dreier seg om mulig endring av forskningsresultater"

 

Og jeg som konstant blir motargumentert når jeg påpeker at forskere gjerne tar snarveier for og få de resultatene de ønsker.

Grunnen er ganske enkelt at idet noen bryter med forskningsetiske regler, så er de ikke forskere lengre, da er de bedragere. Og det er ikke til å stikke under en stol at det er mye av det, og enkelte nyter stor anseelse blant sine kolleger i lang tid før de blir oppdaget. Hvor mange som aldri blir oppdaget, er mørketall vi neppe aner omfanget av, dessverre.

 

Noen arbeider med å avsløre slikt, se bl.a. https://retractionwatch.com

I praksis er det solid flertall imot. Vindmøller er synlige på flere hundre kilometers avstand og godt hørbare innenfor en mil.

Rask hoderegning tilsier at en vindmølle synlig på 100 km avstand fra bakkeplan, må være ca. 600 m høy. Fra Freikollen (600 moh) kan en se 40 km til vindparken på Smøla, men bare såvidt se bladene rotere uten bruk av kikkert. Jeg kunne ikke se vindparken fra Reinsfjellet (nesten 1000 moh) på drøyt 50 km avstand.

 

Videre har jeg gått blant vindmøllene på Smøla, men bortsett fra et "svisj" når du stod rett under og et blad passerte over deg, var de lydløse. Hvor står disse vindmøllene som du opplever som støyende?

 

Mange har allerede kommentert, men TU burde kvalitetssikre artikler fra NTB. Det må jo være litt høyere standard på TU enn på VG og DB?

 

Overskriften er åpenbart ikke sannferdig og i tillegg stemmer ikke dette: "Folk i Oslo er mest positive til vindkraftutbygging" overens med tallene.

Helt enig. NTB-artiklene er gjennomgående dårlige og totalt uegnet for et publikum som gjennomgående har teknisk bakgrunn. Tidligere er de beskylt for politisk slagside, noe en også bør tenke igjennom.

 

Det ser ut til at den globale vindhastighet faller. Dette opptar mange vindkraft utbyggere. Spørsmålet er hvor mye disse snart 200m høye vindmøllene bidrar om verdens kraftforsyning skal erstattes av slike.

 

Svært mange vindmølleparker taper produksjon år for år. Ikke så ille i Skandinavia men i Europa gjør insekter og synkende vindhastighet at årsproduksjon synker. Sikkert også fordi stadige kollisjoner med fugler gir skade i overflaten på vingene.

 

Ett fall i global vindhastighet vil påvirke klima. Lavere lufthastighet gir høyere temperatur i luften. Dessuten påvirker den fordampning og varmeveksling med bakke og bygninger. Jeg er helt sikker på at å bygge ut vindmøller i stor skal globalt vil gi mange flere uønskede virkninger enn dem vi kjenner i dag.

 

Sats heller på å få subsidiene som går til vindmøller over på oppgradering av turbiner og reduksjon av falltap på eksisterende kraftverk. Det vil monne mye mere og vil som regel ikke være synlig.

Dette er interessant. For det første, ble vi ikke lovet mer uvær med global oppvarming? og for det andre, vil ikke omfattende bruk av vindkraft trekke energi ut av atmosfæren og således redusere temperaturen? Og hvordan vil lavere lufthastighet gi høyere temperatur i luften?

Y-blokka er et vakkert bygg... sett ovenfra.

Legg merke til at når byggprosjekter skal presenteres, er det fra et fugleperspektiv der ingen fotgjenger noensinne kommer til å kunne stå. Fra gateplan er de fleste bygg stygge. Det har vel arkitektene ant når de velger sine perspektiver.

Nå var det snakk om regn. Det fordrer to ting. Varmegrader og nedbør.

Det fremgår ikke direkte, men fra linken, ser en at det er ca. 50 mm nedbør fordelt på 31 dager, der ca. 7 dager hadde plussgrader. Det er vel da ikke helt urimelig å anta at et par dager med regn er normalt.

Hvor ofte regner det i desember på Svalbard?

 

Det skjer innimellom, ifølge statistikk fra Yr:

https://www.yr.no/place/Norway/Svalbard/Longyearbyen/statistics.html

Vinterstid er variasjonen ca. 20 grader topp til bunn, og toppene strekker seg opp til 4 plussgrader. Desember er langt fra den kaldeste måneden.

Goliat-plattformen

Fregattene

Kjøleanlegget til Melkøya

Hvilke store prosjekter utført i syden har gått på skinner og fungert ved leveranse?

Det er neppe noe enklere land å bygge i, men forskjellen ligger i befolkningsgrunnlaget og hvor mange som kommer til å reise.

 

Det er lite vits i å bygge en høyhastighetsbane om strekningen betjenes bedre med fly. I japan er det gjerne uaktuelt. Fly skalerer ikke nok i kapasitet.

 

Shinkansen kan ta unna ca 30000 passasjerer i timen, noe du simpelten ikke har sjangse til med fly, men dette er ikke en relevant problemstilling for norge. Daglige passasjerer mellom si oslo og trondheim er overstiger neppe 5000 (Sannsynligvis mye mindre). Da har du bare grunnlag til å kjøre en to tre tog om dagen i hver retning, noe som blir for sjeldent til at toget blir attraktivt.

 

I norge blir derfor fort høyhastighetsbaner uaktuelt. Bare utslippene knyttet til å bygge infrastrukturen blir så høye at det sannsynligvis er bedre at vi fortsetter å fly: https://www.nrk.no/norge/ny-rapport_-lyntog-er-klimaskadelig-1.7952012

Nå viste jeg til over at i 1964 var ikke byene så store som idag. I Tokyo alene ble 1 million drept under krigen, det gikk generelt hardt ut over folketallet. Mindre enn 20 år senere stod Shinkansen klar.

 

Når det gjelder antallet som tar tog, har det mye med vissheten om at en kommer frem i tide. Det er her speditører klager over at de ikke kan bruke jernbanen. Argumentet blir da som høna og egget.

 

Videre stusser jeg på påstanden din om fly i Japan. Mens jeg arbeidet der, gikk det ekstra store Jumbojet-fly mellom Osaka, Nagoya og Tokyo. og jeg har aldri noensinne sittet så tettpakket som da, seteradene var ikke egnet for nordmenn. Det er forøvrig flere klasser av Shinkansen, den aller raskeste konkurrerer med fly, og er priset deretter. 

 

Rapporten er omtalt, men jeg vet ikke nøyaktig hvilken det er, og kan ikke se regnestykket. Har en f.eks. tatt med mindre utskipp med redusert bruk av fly? Kunne en kombinere med anneninfrastruktur som strøm og fiber? Uansett så er innstillien litt der at vi kan ikke. Så kanskje en må bare ta konsekvensene av dette. Da kan en legge ned hele jernbanen med en gang og satse på veier, eller så kan en hente inn kinesere som ser ut til å få det til.

Ved å oppgradere vannkraften trenger vi ikke bruker mer natur på energihøsting. Så hvorfor insisteres det på å rasere naturen med vindmøller?

Fordi vi har et Storting som gikk med på ordren fra EU om at vi må bygge ut mengden fornybar energi her i landet. Det er snakket om at vi kan få noen ti-talls prosent mer strøm ved effektivisering av eksisterende anlegg, men det er neppe nok til å tilfredsstille EU's behov for strøm.

 

Økende pris gjør at kraftkrevende industri velger å flytte ut, ref. Quatal, der aluminiumsverket nå er gassdrevet.

Kina har cirka 1 340 000 000 innbyggere, Japan cirka 127 000 000 og Norge 5 200 000. Det sier seg da at det foreligger helt andre rammer for togutbygging internt i landene. 

Japan har høye fjell, aktive vulkaner, jordskjelv, tsunamier og stedvis minst like kraftig snøfall som i Norge. Innen det var gått 20 år fra andre verdenskrig, hadde japanerne både jernbane og shinkansen gående. Da jeg arbeidet der, husker jeg at langt fra alle stasjoner var megametropoler.

 

I Norge, derimot, har vi en uslåelig evne til unnskyldninger. Og nå ser jeg at Lieråstunnellen skal holde stengt i minst 10 somre til:

https://e24.no/naeringsliv/jernbanen/buss-for-tog-paa-oestlandet-i-minst-ti-somre-til/24658010

 

Nå har Japan hatt jode jernbaneforbindelser i over 50 år, over disse årene er teknolgien såpass utviklet at det er vanskelig å forstå hvorfor man ikke evner i Norge. Halvhjertede forsøk på drift går ikke, det ser vi av pris pr. passasjerkilometer i SSB, da bør en heller gå helt over til veibygging. For om det ikke er pålitelig, vil heller ikke tungtransporten bruke jernbanen.

Har du noen sinne vært til havs?

Det er utrolig mange som tror det blåser like mye i Nordsjøen som det gjør innenfor Ring 1. Det som faktisk har arbeidet i Nordsjøen, vet at det blåser stort sett hele tiden med unntak at et par tre dager midt på sommeren.

 

ferskvannet er under havbunnen.

Litt underlig å høre at forskere er overrasket, har NTB smurt tykt på? Det er over 20 år siden jeg hørte om slikt. En kunne fylle koppen med vann rett over ripa og drikke ferskvann.

https://www.faktisk.no/faktasjekker/o6k/finnmark-er-det-fylket-som-bidrar-mest-til-norsk-okonomi

 

-k

Du bør finlese disse tingene mer. For det er ikke påstanden "Vi er det fylket som reelt sett bidrar mest til AS Norge" som blir besvart av fakgtisk.no, en må gå inn på definisjonene og ikke bare svelge ting rått. F.eks. om en Oslo-eid bedrift fisker i Barentshavet, er bedriften da hjemmehørende i Oslo og verdiskapningen tilfaller da Oslo i beregningene fra SSB. Det er neppe slik de ser for seg utregningene i Finnmark, forsiktig sagt. I artikkelen snakkes det om olje/gass, men ikke fisk. Videre var det snakk tidligere om hva verdiskapningen for offentlige ansatte i Oslo kunne være. Gitt det er ganske mange av dem, ble dette ganske viktig. En valgte da å sette den lik deres egen lønn. Underbygging ble ikke fremlagt.

 

Verdiskapning er et hett tema, også på Nordvest-landet er dette en het potet.

 

Hele konklusjonen fra faktisk.no hviler derfor på nøye utvalgte definisjoner.

Synd at det ikkje er mulig å vise til ei lenke for denne forskninga samt kor man kan henvende seg for å få vite meir om den spesielle algoritmen som er brukt. Viktig å få vite kor stor feilmargin målingane baserer seg på.

Det er en stygg uvane blant norske medier generelt at de ikke viser til kildene. Der selv BBC ikke har problemer med DOI-referanser, svikter selv norsk fagpresse.

 

Og kilden er her: https://www.mdpi.com/2072-4292/11/14/1672

Men enig ang. Teknologien. Synd at politikerne i dag heller bevilger latterlige summer til oljevirksomhet fremfor å peise på med økte forskningsbudsjett, støtteordninger, fokus over på fremtidige fag i utdanning (hvorfor har man ikke tvangsredusert de alt for store kullene innenfor f.eks statsvitenskap og historie?) Og ikke bare fortsette status cuo som er behagelig.

Forskning har alltid hatt dårlige kår i Norge. En bør ikke regne med det blir bedre de neste 10 årene heller.

 

Det er klart at universitetene utdanner alt for mange i selvrealiseringsfag med mastergrad i arbeidsledighet, men på grunn av akademisk frihet er det vanskelig å overstyre universitetenes valg. Videre har akademia en slagside mot venstresiden, så det blir ramaskrig om inneværende regjering prøver å stramme inn.