G0RJS955

Det er i det hele tatt mye merkelig med norsk vannkraft. Det snakkes om mangel på strøm, men likevel legges det merkelige hinder i veien for de som kan bidra, som i dette tilfellet. Og her jeg bor er det et lite kraftverk som nok kunne ha vært oppgradert, men i stedet for å sette inn enda en turbin, åpnes demningen rett som det er, så vannet går rett forbi. Og her snakker vi om et eksisterende kraftverk med eksisterende tilkobling til nettet.

 

Også andre kraftverk har en tendens til å holde demningene åpne. 

>Ståltapen er en ny type superledende materiale, og består av et lag av yttrium, barium og kobberoksid.

Nei.

Nei.

Og nei igjen.

 

Fra originalartikkelen:

>By using magnets made from the newly available superconducting material — a steel tape coated with a compound called yttrium-barium-copper oxide (YBCO)

Heller ikke det er presist, men mindre feil. YBCO er langt fra nytt. 

Ingen står fra Eidsvoll til Kongsberg. Siste sitteplassene fylles opp litt før du kommer til Lillestrøm, hvis du ikke går av på Oslo S bør du klare å få deg sitteplass da..

Jeg tar toget fra Kongsberg-siden og går av på Nationaltheateret, Hvordan det er fra Eidsvoll vet jeg ikke. Jeg tar et tog som ankommer 0647 for å unngå den mest ekstreme trengselen, de neste togene er langt verre. På hjemveien er det nesten alltid bare ståplass frem til Drammen, men det hender jeg ikke kan sitte før vi passerer Mjøndalen. Hva NSB tenkte på da de reduserte kapasiteten er det neimen ikke lett å forstå. Det er nesten som om de helst ikke vil ha passasjerer.

Du i Oslo er toget også vår t-bane. Når en hopper på toget i 10 minutter trenger en ikke nødvendigvis å sitte. På langdistanserutene er det ikke snakk om å fjerne plasser.

Det toget du tar som t-bane i Oslo, er for det aller meste lokal- og regionstog på gjennomfart, slik som Kongsberg - Eidsvoll eller Lillehammer - Skien. Siden NSB ikke setter opp nok togsett, er toget fra Kongsberg stappa når det ankommer Nationaltheateret stasjon klokken 0647 om morgenen, og da har mange medpassasjerer stått trangt lenge allerede. Og om du vil oppleve helt ekstremt oppfylte tog, kan du sjekke 1711 fra Nationaltheateret til Kongsberg, også et enkeltsett på bare 5 vogner. Og 1811 pleide å være et dobbeltsett (10 vogner) men noen syntes åpenbart det var for lukseriøst, så nå er også det skjært ned til bare 5 vogner. 

 

Grønne politikere som sier flere må ta kollektivt gjør meg uvel, de kan knapt ha tatt et tog i rushtiden. Det hadde vært et enormt fremskritt om flere strekninger ble traffikert med dobbeltsett.

Hvor er Norge i dette bildet?

 

Stort sett fraværende med unntak av flotte festtaler.

 

>Er vi egentlig interessert i arbeidsplasser på dette området?

Det spørs på hvem du mener med "vi", selv opplever jeg at mange håper og venter på at oljealderen skal få en renessanse.

 

>Kanskje vi burde bruke litt av våre økonomiske muskler og samarbeide med Danmark, og lage et selskap som satser på flytende havvind.

Danmark er en industri- og handelsnasjon, Norge er i stor grad fortsatt en råvarenasjon. Vestas er et privat selskap, og jeg kan ikke se at de har noe å vinne på å samarbeide med Norge som nasjon. Det amerikanse energidepartementet har identifisert norskekysten som ett av verdens mest egnede for havvindmøller, mye og jevn vind, men norske myndigheter har ikke sett verdien av dette. Vestas vil nok være høflige, men de har neppe noe som helst å vinne på et samarbeid med Norge.

 

>Olje og gass har hatt sin tid, og mye tyder på at det er fornybar energi som skaffer mest nye arbeidsplasser frem mot 2050.

Håpet lever evig.

de sjekker bare om det allerede fins en patent noe liknende.

 

Det stemmer ikke med retningslinjene i Patentstyret:

https://www.patentstyret.no/tjenester/patent/patentretningslinjer/utvalg/del-b/del-b-gransking-og-klassifisering-kap-ii---granskingsmateri/

Jeg vil tørre å kalle rettssystemet "byråkratisk", da det må være litt sløseri å ha et tingrettsledd, dersom det likevel krever litt dypere kompetanse for å forstå begrepet oppfinnerhøyde, enn hva tingretten kan forstå seg på.

Retssystemet skal være byråkratisk i den opprinnelige betydningen av ordet: at en skal få sine saker avgjort på bakgrunn av loven og ikke utenforliggende ting som bekjentskaper osv.

 

Når det gjelder kompetanse, er dette et kjent problem, og det er håndtert i Norge på to måter:

1: for det første er Oslo tingrett nå tvinget verneting for patentsaker, nettopp for at en gruppe dommere der skal spesialisere seg på patentsaker og

2: for det andre settes rettssaken vanligvis med fagkyndige meddommere som er eksperter på det teknsike fagfeltet og/eller patenteksperter (vanligvis patentrådgivere fra patentbyråene).

 

Det hadde vært kanskje bedre å åpne i den andre enden, slik at en kan få patentsaker vurdert først i Lagmannsretten, så heller ha en løsere åpning inn mot Høyesterett dersom partene i saken synes de tør gamble på å kunne ta saksomkostningene da.

 

Det er ikke tvunget verneting for Lagmannsretten, så det er ikke automatikk i at dette blir bedre.

 

Når det gjelder Høyesterett, er ikke dette en ankeinstans som sådann, det er en instans en fører saker til dersom det er behov for juridisk avklaring og definering av hva rettspraksis skal være. Høyesterett siler saker de behnadler, og det er deres privilegium å avslå behandling. Sist, men ikke minst, så har Høyesterett sjelden hatt noe ønske om å behandle patentsaker. Det er ingen ting som tyder på at dette vil endres i overskuelig fremtid.

Begge parter skal være enige om hvem som skal være fagkyndige meddommere. I patentsaker pleier minst en å være patentrådgiver. Fra dommen:

>Meddommere: Patentingeniør Kjell Arne Hoff og patentrådgiver Øyvind Smedseng.

En av disse tok dissens.