G0RJS955

Når det er snakk om strømpriser, er det ikke nok å høre på industriens folk, en må i tillegg sjekke statistikken:

http://vannmagasinfylling.nve.no/Default.aspx?ViewType=Chart&Tidsenhet=Aar&Omr=NO

Og her ser en at vi lenge har hatt større fyllingsgrad enn i 2018, og at siste ukes fyllingsrate var såvidt mindre enn i 2018.

Men hvordan kan dette utnyttes effektivt?

 

Antar poenget er å utvinne disse mineralene, men hvordan kan det praktisk utføres?

 

En ting er gruvedrift og steinbrudd på land, men under vann?

 

En grei start er å høre med japanske myndigheter, de har arbeidet med dette i en årrekke:

http://www.bbc.com/future/story/20181221-japans-grand-plans-to-mine-deap-sea-vents

Så er det svært lite NO2 fra skip, 

Kilde? Jeg har kommet med kile allerede, i tillegg har vi denne: https://www.tu.no/artikler/ny-analyse-cruiseskip-er-verstinger-og-utslippene-nar-land/467165:

Organisasjonen peker ut cruiseskip som en av hovedårsakene til utslipp av nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksider (SO2) i hele EU/ EØS-området.

Hvor finner man denne nylige undersøkelsen, jeg trodde RIF kun publiserte "State of the Nation" hvert femte år, sist gang i 2015, og neste gang i 2020?

Det er et problem med de aller fleste artiklene på TU at de ikke oppgir direkte referanse til originalartikkelen. Selv BBC kan henvide til DOI, da burde TU greie dette. Forøvrig er min erfaring at NTB-artikler sjelden er av god kvalitet.

Det er underlig at veien ut til Fornebu er markert som så forurenset som vi ser her. Tilsvarende stusser jeg over at E-16 opp fra Sandvika er markert som helt prima, spesielt når en tenker på hvordan det ser ut, spesielt tydelig i Hamang-tunnellen.

 

Videre savner jeg analyse av hvor mye som kommer fra skip, som ikke nevnes her, ikke minst i lys av tidligere debatter:

https://www.faktisk.no/artikler/MA/stemmer-det-at-utslippene-fra-et-containerskip-tilsvarer-50-millioner-biler

Tør jeg nevne at slik teknologi har eksistert i flere tiår (OCR) og har vært standardutstyr på scannere siden 80-tallet?

 

Eneste som gjøres her er å vanne ut AI-begrepet.

Enig. Min gamle P1i fra 2007 hadde OCF for visittkort der den gjettet ganske godt på hva som var personnavn, bedriftsnavn, tittel med mer, og la det stort sett riktig inn i adresselisten. Det er 12 år siden, og den gang kalte man det ikke AI.

 

.... Så skriftlig er ikke tydlig....

Det er derfor det skal vær skriftlig og hand-over ut fra det skriftlige underlaget.

Å stå å per og si «Her er det ammoniakk, borer du hull i dette så går alt på lageret her til helvete og DT r noen millioner rett i dass» er betydelig nr tydelig enn oversiktstgninger med beskrivende tekst som må tolkes. Jeg sier ikke at det siste ikke er tydelig nok, bare at det er mindre tydelig..

Og når det går galt, blir det ord mot ord. Om folk ikke forstår skriftlig underlag, er det ikke sikkert de er skikket til å gjøre jobben.

Det er mye i denne artikkelen jeg finner vanskelig å forstå, f.eks.

I Frostating Lagmannsrett i 2016 ble imidlertid begge underentreprenørene frikjent på alle punkter. Saken ble anket, men anken ble ikke tatt til følge i lagmannsretten, som kom til samme konklusjon 22. mai 2019.

Her kan det se ut som at lagmannsrettens avgjørelse ble anket til lagmannsretten. Hvordan går det an?

 

Og hva med en link til selve avgjørelsen? Er det ikke nettopp i saker som dette at man kan bruke rettspraksis.no som kilde?

Rett meg om jeg tar feil, men det kan vel tenkes det blir pinlig for losen på Sola TS også, som seilte mot ferdretningen med fulle dekkslys, eller for Trafikksentralen som, hvis man skal tro lydloggen som ble lekket, ikke har noen krav til samtaledisiplin eller årvåkenhet?

Området er under trafikk-kontroll, de må ha fått tillatelse til å gå ut. Alle som skal inn og ut av slike områder må først melde fra til Fedje. Ifølge loggene, hadde TS Sola akkurat lagt ut, og som kjent har tankskip vanskelig for å ta raske unna-manøvre.

 

Håper Sjøforsvaret følger med i forum og verver alle glupingene. Virker å være her ekspertisen er 

Norne er en sjøfartsnasjon. De fleste vet forskjell på babord og styrbord, skall kunne heise et seil, navigere etter kart, kompass og sjømerker. Minimumsstandarden blant nordmenn skal være nok til å følge saken med en viss innsikt. Eller er det noen her som villa ha satt kurs rett mot noe de trodde var land, i 17 knops fart?

Hvor store inntekter vil Norge tape dersom Storbritannia avslutter import av Norsk gass?

 

Flott at Storbritannia blir grønnere, men hva blir konsekvensene for Norge?

 

Gassrørledningene til Storbritannia må da avskrives, men det blir nok eneste tapet. Kontinnetet elers er avhengig av gass, og importerer mye fra Russland, noe de helst vil begrense.

 

I disse miljødebattene fremstilles det som at olje og gass brukes til transport og strøm, men en må huske på at mye også går til kjemisk industri. Rimelig kunstgjødsel er helt avhengig av rimelig gass. Olje og gass brukes til å fremstille tekstiler (nylon, polyester med mye mer) siden vi ikke kan lage nok naturfiber av ull, lin og bomull. Og produksjon av sistnevnte er et gigantisk miljøproblem i seg selv.

 

Så Norge kan selge gass i lang tid ennå.

Det virker som et holdningsproblem på hele det sør-amerikanske kontinentet, ikke bare Brasil. Noen løsningsforslag som ikke innebærer aggresivt "verdenspoliti"?

Dette er et kulturproblem, ikke et teknisk problem. Du kan løse tekniske problemer med tekniske løsninger, men det fungerer svært dårlig mot kulturproblemer.

 

Det er så latterlig svakt bidrag til debatten, hver gang det nevnes et lite tiltak så kommer dere løpende med "åja, skal bompenger redde verden?" "liksom, som om qtips av bambus skal redde verden" osv.

 

Og hver gang kommer slike naive svar. Vi kan bruke flerfoldige millioner på å samle opp plast i Norge, men en kommer lengre med brøkdelen av dette om en setter støtet inn i Brasil. For de fleste elver i Sør-Amerika renner ut i Atlanterhavet, og etterhvert så kommer det opp til oss, finmalt som mikroplast.

 

Istedet for meningsløs mikro-optimalisert symbolpolitikk, må en lete etter andre løsninger. F.eks. kan en kjøpe retten til å samle opp plast i landet og i sjøen rett utenfor landet, og deretter resirkulere det i Europa, om enn bare som brensel. Endel kan gjenbrukes, og det finnes maskiner for plastsortering. Så er det bare å vente til folk der oppdager at andre tjener store penger på deres avfall, så skal du se at de begynner å ta tak i dette.

Kunne man i teorien unngått alger ved å senke merdene langt ned i vannet? Til bunns går vel ikke da det som regel ligger metertykt slambelegg der.

Du kan gjøre det, men oksygeninnholdet synker raskt, så om du gjør dette over tid, er du tett opp mot dyreplageri.

 

Langt fra mitt fagområde, dette. Hva med lukkede merder, med dypvanns inntak? Jeg vet jo ikke hvor dypt det er i fjordene der merdene ligger.

 

Ser også det snakkes om anlegg på land som en kommende greie. Hva tror du om det?

 

Ellers glad for at dere tjener penger. Personlig mener jeg at staten bør ta mindre i gode år, og så bør de også å gi mindre i dårlige år, til alle næringer. De får selv ta ansvar for å spare litt til hardere tider.

 

Geir

Ja, det snakkes mye om lukkede anlegg, men lite om hvor mye vann som trengs. Så istedet for naturlig sirkulasjon, må alt pumpes mekanisk. Jeg er blitt fortalt at en trenger flere kubikkmeter i sekundet for et anlegg, og pumpene alene vil være en kraftig støykilde. Algeutbredning er omfattende, så du må da ha et inntak flere kilometer ut fra land, fra dypt vann, og på toppen av dette må du sette til ekstra oksygen. om dette ikke skal være dyreplageri, blir det ganske dyrt.

Det er bedre å bruke strømmen i Norge, og eksportere varene. Norge har er handelsunderskudd på rundt 200 milliarder pr år som vi kan tette på den måten. Meningsløst å selge strømmen ut av landet og så importere varer fra Tyskland.

Tiltredes 100 prosent.

 

Det er utrolig hvor mange som tror det bare er å skru av lyspærene, når det vi snakker om er kraftkrevende industri som aluminiumsverk. Takket være politikere som rikssynsere uten innsikt i industrien, sendes kraftkrevende industri ut av landet. Se bare på samarbeidet Hydro - Quatar der de bygget et stort aluminiumsverk i Quatar, drevet med et gasskraftverk. Tapet av arbeidskrafter og all CO2 som følger med, er det ingen som snakker om,, siden dette er langt unna. Og ved å sende strømmen ut av Norge for å drive kraftkrevende industri i Tyskland, påløper også unødig tap i nettet og bygging av overflødig infrastruktur.

 

Det siste eksempelet er dagens oppslag i BBC:

 

"If we look at these extra emissions that we've identified from eastern China, it equates to about 35 million tonnes of CO2 being emitted into the atmosphere every year, that's equivalent to about 10% of UK emissions, or similar to the whole of London."

Suboptimalisering i Norge er da ene og alene symbolpolitikk.

Altså er ikke det enklest å starte med å elektrifisere denne delen av flysekvensen? Elektrisk hjulmotor(-er) og et battteri. For å få a320 med full last i 300 km/h vil man trenge rundt 60 kWh.

De har vært i gang med dette lenge, selv om TU ikke skriver om det. I en artikkel fra 2012:

In the shorter term, engineers at the Airbus group are trying to reduce fuel-consumption emissions by developing novel launch systems, similar to those found on naval aircraft carriers.

Mer info på http://www.bbc.com/future/story/20121106-radical-planes-take-shape

En bør huske på at dette er ikke første gangen EU gjør forsøk på å overta makten over energiressursene i EU og EØS. Sist var norske politikere helt klar til å overlevere mer suverenitet, men det var Storbritannia som stod opp og nektet.

 

Energi her er langt videre enn bare strøm, også olje og gass faller inn under definisjonen.

Nå konkluderer den lekkede rapporten fra kommisjonen med at EU godt kan beskatte flydrivstoff – så lenge drivstoffet blir tanket opp i et EU-land.

Da ser det ut til at behovet for å kreve inn penger er det primære, mens klima bare er et kjekt alibi. Generell hykling, med andre ord.

Det blir bare tull å ha en ny fregatt som ikke deler hverken design eller reservedeler med de andre fregattene.

 

Forsvaret har allerede sagt at de sliter med å finne reservedeler til fregattene de har igjen. Det tredje alternativet er da å kjøpe en ny fregatt med nytt utstyr, og så oppgradere de gjenværende fregattene med det nye utstyret etterhvert som det gamle går istykker. Slå opp på hovedradar-systemet AN/SPY-1F, så ser du hvor gammelt ting var allerede da båtene ble bygget. Amerikanerne, som lager dette, vil ikke bruke utstyret selv, de har brent seg kraftig på det tidligere.

Fjerner vi de, fordyrende, politikerene som kun kludrer det hele til ( Ref. diesel-anbefalingen/påbudet ), så får vi snart fortjent velferd og riktig oppvarmingspris i Norge.

 

Det dreier seg om vesentlig mer enn boligoppvarming. Merk at den høye strømprisen har jaget ut deler av aluminiumsindustrien i Norge, bl.a. til land som Quatar, der aluminiumsverk driver av gass. I tillegg til mer CO2, betyr dette også tap av norske arbeidsplasser og norsk eksportkreditt.

 

Dessverre har dette svært liten synlighet, så galskapen fortsetter.

Så TCO var aldri iberegnet i kjøpsfasen?

 

Nor Forsvaret "glemte" å ta med prisen på helikopter til skip, er det rimelig trygt å anta at TCO var et fremmedord. Det er ikek for ingenting at Riksrevisjonen har nektet å godkjenne forsvarsbudsjettet ved flere anledninger, og jeg husker en topp-offiser stod frem på et intervju og fortalte at milliardbeløpet var bare noen få prosent av budsjettet. åpenbart har enkelte et uhyre lettvint forhold til penger.

 

Jeg er klar over at vi trenger et forsvar, og at vi lever i urolige tider, men da må pengene også gå til fornuftige ting.

Akkurat som med oppgradering av vannkraftverk, sålenge staten ikke kommer inn med gulerøtter blir det bare brukt minimalt med kapital på dette, ingen som ønsker å bruker enorme mengder med penger hvis det ikke er relativ solid sjanse for inntjening i etterkant.

 

En artikkel i an avis om oppgradering av et vannkraftverk i Hønefoss tok opp dette spørsmålet jeg har stilt i mange år. Svaret er at verk og bruk-avgiften i Norge gjør det direkte ulønnsomt å oppgradere eller bygge ut eksisterende vannkraftverk. I dette tilfellet var det Kiwi (jeg spøker ikke, jeg mener butikk-kjeden) som satte penger på dette.

 

Dette er ren, skjær galskap.

Litt skuffende å registrere at journalisten ikke stilte det kritiske spørsmålet om en fregatt av Fritjof Nansen-klassen fortsatt er egnet til dagens krav. Mye er skjedd siden byggingen ble startet for ca. 20 år siden, politisk og teknisk, og spesifikasjonene er flere år eldre enn det.

 

Radarsystemet AN/SPY-1 har sin opprinnelse fra 1973, og SPY-1F ser ut til å ha vært påbegynt på 80-tallet. Også på dette området er det skjedd svært mye.

Å bygge noe "på nytt" flere år senere er ingen enkel oppgave.

Underleverandører er konkurs/kjøpt opp/omstrukturert, komponenter er utilgjengelig, dokumentasjon er gått tapt, og kompentansen jobber andre steder.

Jeg har hørt flere si dette, og det er fortsatt besynderlig. Da jeg arbeidet i forsvarsindustrien, var det ekstreme krav til komponenter og dokumentasjon, og Forsvaret skulle ha kopi. Stedvis var det krav at komponenter skulle leveres på 30-årshorisont. Og det er slike ting som gjør forsvarsleveranser kostbare. Om Forsvaret har frafalt alt dette i forbindelse med fregattkjøpet, er dette rett og slett helt utrolig.

Åpenbart har Forsvaret mer rede på oppdrett enn navigasjon. Kan vi da overføre de resterende fregattene til oppdrettsbransjen?

 

Forsvarets uttalelse om strøm og vind er en ren tilståelse av at tanker som føre var, er helt fraværende. De fleste andre har merket at værvarsel ikke alltid slår til. Hadde de ved oppdrettsanlegget reagert etter væromslag, ville de fått lite uttelling fra forsikringsselskap, siden de da burde ha tatt sine forholdsregler. Er det ingen ende på hvor mye tøv de kan komme med? Og når får vi se rapporten?

> Det kan ta et år før du blir god i jobben din uansett hvilken bakgrunn du har, og ingen har alt. Jobbene endrer seg også, sier Spiten.

 

I hvilket yrke blir du god etter ett år? Jeg har vært i en rekke bransjer, men alle har krevd vesentlig mer enn et år for å bli god.

Så de rundt 20 milliardene med norske skattekroner som våre regjeringer har sendt til Brasil det siste tiåret, er nå blåst og vekk, til ingen nytte ?

De enorme overføringene fra Norge til Brasil har lenge virket suspekte på meg. Var det bistand til et land som har nolk penger til å låne USA store summer, eller var det en pent innpakket bestikkelse for å la norske oljeindustri få tilgang til brasilianske oljefelt?

 

Korrupsjon i Brasil er omfattende, det er en egen Wikipedia-artikkel om dette. Det er langt fra åpenbart at tidligere regjeringer har gjort særlig for å beskytte miljøet, regnskogen eller urfolket som bor der. Derimot er det mye billig snakk, og det er ingen tvil om at dette er prima valgflesk å servere de mer naive i blant oss.