Atib Azzad

Er ikke potet matverdens potet??

Det kan man godt mene, men filmene var ikke allverden. Det er kanskje ikke så mye å lage film av i Tomb Raider egentlig? Spillene med mest narrativ er vel også de dårligst likte?

Stjal du ideen til Simen?

Ja, økonomisk hierarki utgjør også en trussel mot demokratiet, hvordan skal de ubemidle kunne kjempe en realistisk kamp om lik tilgang til det offentlige ordskiftet når penger gir en tilgang til makt både gjennom propagandering og direkte kobling til nøkkelpersoner og påvirkere, man kan mye enklere kjøpe seg influens, kringkaste sitt synspunkt og fabrikere debatter, seneste eksempelet er vel alle disse milioner sølvmynter som plutselig skulle gå KRF's vei for å avskaffe formueskatten, den slags interesser og muligheter er forbeholdt de som allerede befinner seg på den økonomiske toppen. Dersom de kan bruke all sin makt og inflytelse på å forme samfunnet etter egne preferanser, er det i praksis et demokrati? Jeg sier ikke dette for å posere som sinna tenåring som nettop har oppdaget urettferdighet, men fordi jeg synes er oppsiktsvekkende åpenbart, men likevel lite diskutert som en demokratisk utfordring. Jeg er ganske overbevist om at det finnes bedre kandidater i verden, dette er vel hva det koster å bruke nobelkomiteen som barnevakt for Asle Toje.

Det var kanskje du som nevnte Jonas Bals bokserie tidligere? Noe som tydeliggjøres i den første boken; VÅRE KAMPER – mot fascisme og rasisme 1865-1940, uten at det er helt ny informasjon, er hvordan bedriftseierne og lignende historisk ivret etter å jobbe med fascistene, at de deler så mange interesser (eller snarere at fascistene gladlig lar seg ko-opte av næringslivstoppene da deres prosjekt uansett ikke er en vei mot økt frihet, men sementering av en hierarkisk modell med sterke mektige menn på toppen), det er litt som hvordan CIA velvillig sammarbeidet med både nazister, fascister og mafia-organisasjoner, da alle delte samme fiende i arbeiderbevegelser og kommunister, at det ikke er en motsetning mellom big money og fascisme, tvert i mot. Hvordan så mange i borgerskapet på høyresiden på vestkanten oslo danner nazi-organisasjoner og gatemilts som om det var den mest naturlige ting i verden. Nå har jeg glemt litt hvor jeg ville med dette, det var kanskje noe om at man ikke må glemme hvordan mange av disse idéene ligger så latent rett under overflaten, at det ikke nødvendigvis er slik man gjentatte ganger får seg fortalt, at alt er så voldsomt venstrevridd og feministisk (og i nyere tider woke), historien viser oss at reaksjonære elitistiske idéer har makt og vilje til å ødelegge sosialistiske egalitære bevegelser hver gang.

Så Rental family igår, en søt sak regissert og skrevet av Hikari, den drøfter ensomhet, skuespill, nærhet og utnyttelse, på en måte som både informerer innholdet i filmen men også kommenterer på seerens møte med filmen, er ikke filmens oppgave løst om publikum oppnår en følelsesmessig reaksjon? Men hvor autentisk er denne reaksjonen når man annerkjenner at filmens komponenter er kunstig? Filmen fungerer godt uavhengig av dette ekstra meta-elementet, den står godt som sin egen historie. Jeg synes den var et velkomment avbrekk fra mer velkjente narrativer og godt utforskede troper. Brendan Fraser tilfredstiller også som vanlig.

Hunter S Thompson så allerede i 2002 hvor dette bár: [...]The news is bad today, in America and for America. There is nothing good or hopeful about it – except for Nazis, warmongers, and rich greedheads – and it is getting worse and worse in logarithmic progressions since the fateful bombing of the World Trade Towers in New York. That will always be the festering low-watermark in this nation’s violent history, but it was not the official birthday of the end of the American Century. No. That occurred on the night of the presidential election in the year 2000, when the nexus of power in this country shifted from Washington D.C., to “the ranch” in Crawford, Texas. The most disastrous day in American history was November 7, 2000. That was when the takeover happened, when the generals and cops and right-wing Jesus freaks seized control of the White House, the U.S. Treasury, and our Law Enforcement machinery. So long to all that, eh? “Nothing will ever be the same again,” the whorish new President said at the time. “As of now, we are in the grip of a National Security Emergency that will last for the rest of our lives.”

Grunnen til at man tar det opp er fordi man søker forbedring, at Norge som et land på generelt nivå er mindre rasistisk enn et vilkårlig annet land er temmelig irrelevant dersom man likevel bor i Norge. Man søker å forbedre situasjonen der man befinner seg, fks gjennom å skape oppmerksomhet rundt at søkere med like gode kvalifikasjoner som alle andre nedprioriteres over antatt bakgrunn basert på navn, hvorfor skulle man dyrke denne tendensen bare fordi et annet land er verre? Landene der forholdene er mye verre er gjerne anledningen til å peke på slike ting mye mindre, og det sier jeg ikke for at man dermed skal glemme å tenke på det, men det er likevel vanskeligere å endre holdninger i et land hvor man ikke har tilgang. Dermed er ikke noe snudd på hodet, i et fungerende demokrati er det naturlig å granske hvorvidt ens institusjoner og mekanismer fremmer lik tilgang for alle. Igjen så virker det nyttigere å fokusere på forhold en faktisk kan gjøre noe med, fremfor å bare rope ut i luften at Japan gjør lite for å hindre menneskerettighetsbrudd for gjestearbeidere.. Dette med hvithet og rasisme er knyttet til uttøvelse av makt, at rasisme utført av noen med makt er langt mer destruktivt enn rasisme fra noen uten makt, om banken diskriminerer langs etniske markører er det mer ødeleggende enn om en naver gjør det. Mitt intrykk er at denne bare hvite kan være rasister, er mer en meme, enn en etablert posisjon, men jeg tipper likevel grunnlaget for memen kommer fra diskusjon om såkalt rase og rasisme i USA, hvor hvithet lenge var den mest fordelaktige fargen en kunne ha når det kom til diskriminering, en slags normal, baseline. Således er det lett å se rasismen i USA som et hierarkisk system med hvite på toppen, hvor det ville være absurd å delta í som svart person, da en ikke har noe å vinne i et slikt tenkt system hvor ens egen såkalte rase er plassert på bunnen av hierarkiet. [...]The concept of “race” had its origins in the slave trade. It is time to abandon it. The concept was used to justify slavery by implying that those who were enslaved were fundamentally different and inferior beings. Med det sagt, er det ingen hinder for at mennesker av alle variasjoner kan henfalle til rasistisk tankegang, dyrke fordommer, plassere barrierer, og frata andre rettigheter, basert på etniske nominatører, det er åpenbart, men dersom man diskuterer den vitenskapelige/biologiske rasismen slik den ble utviklet, ble den den åpenbart konstruert for å plassere hvite folk på toppen. [...]Scientific racism is an ideology that appropriates the methods and legitimacy of science to argue for the superiority of white Europeans and the inferiority of non-white people whose social and economic status have been historically marginalized. Like eugenics, scientific racism grew out of: The misappropriation of revolutionary advances in medicine, anatomy and statistics during the 18th and 19th centuries. Charles Darwin’s theory of evolution through the mechanism of natural selection. Gregor Mendel’s laws of inheritance. Eugenic theories and scientific racism drew support from contemporary xenophobia, antisemitism, sexism, colonialism and imperialism, as well as justifications of slavery, particularly in the United States. Dersom folk ikke tåler å høre om dette uten å bli skeptisk til hva du kaller reell rasisme, har man kanskje et større problem enn vi tror. Ble folk drevet til å bli nazister på grunn av den seksuelle perversjonen de drev med i Weimar-republikken? Jeg ville heller integrert meg i et samfunn som fokuserte på sine egne strukturer og mulige fordommer, fremfor noen som bare maser om at Japan er mye mer rasistisk.

Takk! Her fremgår det også at forsvarerne til de tre tiltalte, advokatene John Christian Elden, Anne-Marie Gulichsen og Jostein Løken, og aktor har vurdert habilitetsspørsmålet, men jeg kan komme tilbake til det. Ikke nødvendigvis er mitt svar, dersom meddommeren er så farget av sitt syn på en sak at hun ikke kan gjennomføre oppgaven hun er satt til, er det selvsagt et problem, men det vil jeg si er et spørsmål om personlig egnethet fremfor personlige sympatier eller antipatier. Selv om meddommeren kan tenkes å sympatisere med de tiltaltes sak, er hen jo der for å vurdere deres ytringsfrihet opp mot beskyttelsen til en politiker og demokratiutøvelse, det har ingenting med Palestina å gjøre, og dersom meddommeren ikke klarer å skille disse sakene er hun helt uegnet for stillingen, ikke for sine personlige syn i seg selv, men for totalt tunellsyn og manglende evne til å vurdere noe som helst. Deretter består retten av to meddommere og en ekte dommer, dermed er ikke denne ene meddommeren i noen posisjon hvor hun egenhendig kan sabotere rettssaken dersom det var målet. Uansett har de andre involvert i saken allerede vurdert dette spørsmålet, og kommet til at det ikke er et habilitetsproblem. Ser du for deg at de ville vurdert det annerledes om de leste dine hypotetiske eksempler? [...]Forsvarerne til de tre tiltalte, advokatene John Christian Elden, Anne-Marie Gulichsen og Jostein Løken, samt aktor har i hovedtrekk fremholdt at det faktum at meddommer Andersson er engasjert i fagbevegelsen og at hun har et sterkt personlig engasjement for Palestinakonflikten, ikke bør tilsi at hun er inhabil etter domstolloven § 108. Det sentrale spørsmålet i saken er for øvrig ikke lidelsene til det palestinske folket, men om de tiltalte har opptrådt i strid med straffeloven § 115, jf. § 15 og/eller § 266, jf. § 15. Videre er det mange meddommere som er medlemmer i politiske partier, fagforeninger og interesseorganisasjoner uten at det på generelt grunnlag medfører inhabilitet. Det kan stille seg annerledes dersom utfallet av saken er knyttet til kjerneområdet for organisasjonen meddommeren er medlem av, men det er ikke tilfelle i denne saken. Lagmannsretten kan ikke se at meddommer Andersson subjektivt sett vil være ute av stand til å treffe en upartisk avgjørelse i saken. Det er enhver dommers – både fagdommer og meddommer – plikt å avgjøre sakene ut fra sin beste vurdering basert på bevisførselen under ankeforhandlingen, og lagmannsretten kan ikke se at det foreligger opplysninger som kan tale for at det er rimelig og saklig grunn til å trekke meddommer Anderssons upartiskhet i tvil i den foreliggende saken. Det vises i denne forbindelse til at meddommer Andersson selv heller ikke har gitt uttrykk for at hun vil ha utfordringer med å behandle fornærmede eller de tiltalte upartisk ved utøvelsen av sitt verv som meddommer. Partipolitisk tilhørighet og engasjement i fagbevegelsen er etter lagmannsrettens syn ikke i seg selv en særegen omstendighet som er egnet til å svekke tilliten til en meddommers habilitet. Det samme gjelder en dommers engasjement for Palestina-konflikten. Dette må også gjelde i denne saken. Dommerne skal under ankeforhandlingen ta stilling til om de objektive og subjektive straffbarhetsvilkår er oppfylt for hver av de tiltalte; med andre ord om de har opptrådt i strid med straffeloven § 115, jf. § 15 og § 266, jf. § 15. Vurderingen skal foretas på bakgrunn av bevisførselen under ankeforhandlingen. Partipolitisk tilhørighet, engasjement i fagbevegelsen og personlig engasjement for Palestina-konflikten er ikke relevante hensyn ved dommernes vurderinger. Det må forventes at alle dommere tar stilling til de spørsmål saken reiser uten å la seg påvirke av eventuelle sympatier og antipatier. Lagmannsretten kan på denne bakgrunn ikke se at de anførte forhold er en særegen omstendighet i seg selv som er egnet til å svekke tilliten til meddommer Anderssons uhildethet i denne saken. Det vises i denne forbindelse også til at utfallet av saken ikke knytter seg til kjerneområdet for forening eller organisasjon som meddommer Andersson er medlem av. Lagmannsretten er følgelig kommet til at det ikke foreligger særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til meddommer Anderssons uhildethet, og meddommer Andersson er ikke inhabil til å gjøre tjeneste som meddommer i den aktuelle straffesaken. Hun må derfor ikke vike sete.

Jeg vet ikke? Det er din påstand, kan du underbygge den? Sammenligningen din tar utgangspunkt i at det er en interessekonflikt eller habilitetsproblem, poenget mitt er at det er det ikke, uansett hvilket syn man måtte ha på Palestina vil ikke ha noen konsekvens når oppgaven er å vurdere omfanget av straffelovens paragraf 115.

Men hvordan vil du sannsynliggjøre påstanden din om at en av lekdommerne er Palestina-aktivist? Hvordan de forholder seg til Palestina er vel uansett irrelevant, det de skal vurdere hvor grensene for straffelovens paragraf 115 går.

Det fremkommer ikke fra linken du delte at det var palestina-aktivist i juryen? At det er jury-ordning i det hele tatt er jo oppsiktsvekkende da den ble avviklet i 2017..

Jeg har også vært der nede, men endte opp med helt forskjellig syn, nå tar jeg rett og slett ikke pengene så seriøst, og deler gjerne med de som trenger, da jeg husker hvordan det vár. Når det kommer til tipsing på restaurant er jeg enig i at det ikke er en optimal løsning, en arbeiders økonomiske trygghet bør ikke hvile på tilfeldige kunders giverglede, samtidig som jeg tipser fordi systemet er slik idag, jeg er ikke optimistisk nok til at jeg mener servitører bør klare seg uten tips frem til arbeiderrettighetene deres forbedres.. Innledningsvis i tråden blir det hevdet barna idag vil bli fremmed for europeisk mattradisjon til fordel for fast food fra USA, og jeg kan ikke helt se at det automatisk er, eller vil bli, sant, min erfaring er at barn og unge som vokser opp idag har mye større kunnskap om forskjellige makulturer og tradisjoner, kanskje tradisjonell husmannskost er litt nedprioritert, men dét er den jo generelt så jeg ser ikke helt hvordan det er logisk å skylde på barna for det. Jeg ville påstått disse som dyrket en veldig kjedelig mattradisjon hovedsakelig bestående av fast food fra USA begynner å bli eldre idag, og at barna representerer en forbedring/endring fra da.

Sprøtt! Det virker som mange går mask off litt for tidlig, eller kanskje jeg har for blåøyd syn på samtiden?

Det kommer av at jeg spurte deg hva det innebærer å rasjonalisere drapet på Rene Good mer än vad en massa personer rationalliserade drapet på Kirk eller terrorn i Australien. Det svarte du aldri på, men oppklarte senere i et annet innlegg at: Man fick ikke direkt intrykk av at alla palestina aktivister på forumen sörjde judarna som mördades i Australien speciellt mycket. Dermed virker jo det som svaret på spørsmålet jeg stilte deg, hva det innebærer å rasjonalisere på samme måte som massa personer rationaliserade terrorn i Australien, innebærer å rationalisere det ganske mye/ikke sørge. Dernest blir jeg jo nysgjerrig på hvorfor du ønsker å rasjonalisere vekk dette drapet i samme grad som andre ifølge deg gjorde med terrorn i Australien.