Atib Azzad

[...]Abstention from voting is a form of exercising one’s right to vote. When someone confirms that they are abstaining from voting, it means they are voting neither for nor against the motion at hand. Nevertheless, they are still taking part in the elections, but have expressed neither approval nor disapproval for a particular candidate, party or motion. Jeg etterlyser ingenting, bare forteller deg at de som aktivt stemte mot å returnere disse barna hovedsakelig er kristne land, dersom det var slik at man kunne lese masse om følgerne av en religion utifra hvordan det ble stemt over denne saken, slik du foreslår, så ville det vel være de som aktivt motarbeider et slik forslag som kommer verst ut av det. Det virker litt arbitrært at du er mest indignert på de nøytrale stemmene og ikke sier noe om de som faktisk stemmer mot.. Men hvem bryr seg egentlig, det du foreslår er tåpelig, og nå har jeg brukt nok tid på å prøve å forklare deg det. Vi kan vel uansett være glade for at Ja-siden vant, med 91, stemmer mot 12.

Jeg har ikke sagt jeg ikke vil forholde meg til det, jeg sier bare at den ikke forteller meg så mye om Islam, det forteller meg langt mer om dagens geopolitiske situasjon, som er budskapet mitt hele veien. Og dersom man skulle følge din logikk så skulle det vel være mer fordømt å stemme nei til dette forslaget enn å forholde seg nøytral, jeg viste til landene som stemte nei, og at kristendommen var majoritetsreligionen i disse landene, og at dette nødvendigvis skal fortelle oss noe om kristendom ifølge deg. Jeg kan fint forholde meg til avstemmingen, men den forteller meg ikke hva du foreslår, og logikken du forfekter ser ikke ut til å ta hensyn til at kristendom er majoritetsreligionen hos majoriteten av landene som faktisk aktivt motarbeider denne resolusjonen, ikke bare avstår fra å stemme.

Jeg synes verken det er kreativt, desperat, eller trollete å opplyse om noe helt åpenbart, at avstemninger i FN vanligvis ikke er en god kilde til bedre religionsforståelse, dersom det var slik (som du foreslår) så er det vel landene som stemmer mot forslaget som er de fæle, men uff da, der var visst 9 av 12 såkalt kristne land! Bosnia, og Komorene er de eneste landene med muslimsk majoritetsbefolkning som stemte for, men hvis denne teorien din skulle ha noe for seg måtte det vel være musimske land, ikke kristne som aktivt forsøkte å motarbeide (stemme nei) til denne resolusjonen, ikke bare avstå fra å stemme.

Altså rike folk relativt til dem som må gjøre om landet sitt til en ballbinge for andre.

Jeg prøver å peke ut for deg at det ikke er noe åpenbart mønster her, 9 av de 12 landene som stemte nei har en overveldende kristen majoritet, ifølge din egen logikk bør dette da nødvendigvis fortelle oss noe om kristendommen. Jeg prøver alltid å fortelle deg at det er mangelfullt å utelukkende lese alt som religiøse konflikter, det er realpolitiske faktorer som spiller mye større rolle.

Haiti er ikke et såkalt muslimsk land, kristendom er den dominante religionen der med over 80%, Etiopia er hovedsakelig Etiopisk ortodoks (en form for kristendom), Namibia er hovedsakelig (87,9%) kristent, Armenia er hovedsakelig /96,8%) kristent, Cuba er hovedsakelig kristent, Nicaragua er hovedsakelig (84,4%) kristent, Belarus er hovedsakelig (91%) kristent, Burundi er hovedsakelig (93,4%) kristent, DRK er hovdesakelig (95,4%) kristent. Det er bare 3 av de 12 landene som stemte imot som er såkalte muslimske land. Nå må vel nødvendigvis konklusjonen din være at dette forteller oss noe om kristendommen?

Noen av de mest hedonistiske stedene du finner er vel disse plassene man kaller syden, altså disse stedene som er bygget rundt at rike folk skal komme på ferie og få alt de forventer, typ Gran Canaria, Tenerife, Lanzarote. Hit kommer det hele tiden folk som aldri har vært utenfor hjemmekommunen, og klarer seg godt, alle rundt er vant med reisende i babystadiet, og hotellområdet er bokstavlig talt murt inn, slik at du kan spise og plaske i bassenget trygg som en konge i sin borg. Det er mulig du risikerer at noen av de andre besøkende er litt intolerante til skeive mennesker.

Som at muslimer er mer mangfoldig enn det muslimske brorskap..

Nei, det er vel først om du begynner å spekulere voldsomt i muslimer som gruppe, tilegge dem masse iboende egenskaper, og fremme påstander om deres intensjoner.

Den hysteriske trådtittelen er hentet fra et klipp fra et intervju i Dagsnytt 18 med historiker Hilde Løvdal Stephens hevder Kirk brukte en retorikk som overlappet ganske mye med det Anders Behring Breivik brukte om kulturmarxismens farer. Det må være lov å peke på.. Eller? Når man begynner å slenge rundt seg med anklager om kulturmarxisme er det grunn til å være varsom, særlig når den anklagen rettes mot demokratene, hvis de neoliberale kapitalistene der er kulturmarxister må man lure på hvilke ord som passer seg for de som faktisk tilhører en venstreside. [...]Cultural Marxism is a far-right antisemitic conspiracy theory that misrepresents Western Marxism (especially the Frankfurt School) as being responsible for modern progressive movements, identity politics, and political correctness. The conspiracy theory posits that there is an ongoing and intentional academic and intellectual effort to subvert Western society via a planned culture war that undermines the supposed Christian values of traditionalist conservatism and seeks to replace them with culturally progressive values. Det er tydelig at man bare vil ha seg frabedt parallelene i deres tankegods, uten noen bedre begrunnelse enn at det er slemt å sammenligne dem. Jeg synes Torvald Valland Therkildsen skriver godt om dette: [...]Kirk var helt klart en høyreekstremist per norske standarder. Og han var også et tragisk offer for en vold som er ute av kontroll i USA. Å beskrive Kirk og hans ideologi slik er nødvendig. Det virker på meg som at de fleste norske medier ikke kjente til Kirk, og dermed ikke klarer å effektivt å gi nødvendig kontekst for norske lesere. Jeg kan ikke akseptere retorikk eller uttalelser som putter Kirk i samme bås som Simen Velle fra FPU eller Ola Svenneby fra Unge Høyre. De er begge to demokratiske, smarte, gode mennesker som med rette kan beskrives som “høyreaktevister”, slik norske medier har valgt å beskrive Kirk. Disse mennene gjør Norge til et bedre og tryggere land. Det gjorde ikke Kirk. Kirks meninger, det han levde for, arbeidet han gjorde for å styrke Trumps autoritære tendenser i USA har bidratt til å skape et klima der vold blir ansett som en del av hverdagen og, for de aller mest nihilistiske og misantropiske medlemmene av befolknigen, som et misforstått legitimt middel å fremme sine politiske saker. Dette er ikke bare min mening som hans meningsmotstander i et fungerende demokrati, men et konseus blant forskere og langt klokere mennesker enn meg selv. Geneva Centre for Security Policy siterer organisasjonen til Kirk som en grobunn for rasitiske handlinger og for å promotere ekstremistiske holdninger. En den vitenskapelige artikkelen “Dancing on the Knife’s Edge: Violence in the Christian Nationalist Rhetoric of Turning Point Faith’s Founder Charlie Kirk”, forklarer forskerne hvordan Kirk, kombinerte sine politiske orienteringer med religiøs historiefortelling på en diskursiv måte for å inspirere til reaksjonær politisk vold. Kanskje det mest tydelige eksemplet er at Kirk delte Anders Behring Breiviks syn på verden. Kirk promoterte den grunnløse og anti-semitiske konspirasjonsteorien om “kulturmarxisme”. Høsten 2023, etter at Hamas angrep Israel, sa Kirk i forskjellige episoder av podkasten sin «The Charlie Kirk Show» at «jødiske dollar» finansierte marxistiske ideer innen utdanning og politikk og bidro til å økt innvandring. Kirk støttet “the Great Replacement Theory”, og at det er et ønske hos hans opponenter å “erstatte hvite amerikanere.” Videre var Kirk en utalt islamofob, som i en av sine aller siste utalselser på sosiale medier skrev at “Islam er sverdet venstresiden bruker for å kutte Amerika sin hals”. Disse elemente var selve grunnmurene i Breiviks rasisme og terror-ideologi.

Det står du jo fri til, men når du helt tilfeldigvis er kristen, bærer påstanden din samme troverdighet som om foreldrene dine var hinduer, og du hevdet at Brahman har skapt alt mulig. Men det er fint du er åpen om dette, jeg antar for de aller fleste at det er tilfeldig hvilket trossystem man tilhører, det er sjeldent et valg man har anledning til å ta på en helt objektiv måte, det er jo noe å ta med seg når man kritiserer andre for å tilhøre et trossystem man mener er på den ene eller andre måten.

Men hvorfor valgte du akkurat denne guden fremfor en av de andre?

Men hvorfor antar du det er gud man finner i bibelen som står bak dette, fremfor guden i hinduismen, eller guden fra norrøn mytologi, eller noen av de andre gudeskikkelsen fra en av de andre religionene? Hvordan har du kommet frem til at denne guden, bibelens gud, er den riktige å tro på?

Med fare for å havne helt utenfor trådens tema synes jeg den første Pusher-filmen til Nicolas Winding Refn, tar opp dette på en så god måte. Forbausende mye av filmen er sentrert rundt hvordan karakteren til Kim Bodnia forsøker imitere det han tror er forventninger til maskulinitet, forsøker og feiler og blir fullstendig miserabel, på et tidspunkt der han nesten lykkes i å åpne seg til kompisen må han raskt finne på en løgn om vold for å dekke over, og ivareta sin voldelige mannsfantasi på bekostning av seg selv som ekte menneske. Det tok meg en god stund før jeg så det, men det er en veldig god studie i hva det å måtte fremføre en versjon av det man har kommet til å tro er samfunnets forventninger til maskulinitet gjør med en, særlig når man også føler man feiler i fremføringen.

Hvis vi går ut ifra at dette stemmer, at noe må ha skapt oss. Hvorfor antar du at denne noe er Abrahams gud, fremfor fks. Brahman, Odin, eller Jurupari?