Atib Azzad

Jeg har forsøkt å forklare deg, først via et sitat jeg tenkte ville forklare det bedre enn jeg klarte det, og så gjennom mine egne ord, og nå henviser jeg bare tilbake til det, for det står tydelig nok der, så er det et spørsmål om viljen til å forstå det. Lykke til!

Ja, men da har jo du (og ai) kommet til samme konklusjon jeg forsøkte formidle, det forbudte som du kaller det, er hva du innledningsvis gjorde, løsrev sitater fra sin kontekst og tolket dem utenfor tradisjonen. Det er hva mange ekstremistgrupper forsøker, som naturlig nok ikke er akseptert blant vanlige muslimer.

Altså, det er bare en måte å vise til at du ikke har belegg for hva du påstår, jeg har ingen illusjoner om at jeg skal omvende noen som allerede tror muslimer er en magisk farlig folkegruppe med noen spenstige formuleringer og fiffige argumentasjonsrekker, jeg viser til folk som er mer kunnskapsrike enn meg der jeg ikke strekker til, akkurat hva du mener om dét opptar meg ikke.

Du er ikke alene om å bli litt motløs i møte med mye tekst, men det som står er altså at den muslimske tradisjonen er å forstå koranen gjennom en madhab eller jafari, og at det å bare hente ut løsrevne sitater slik en terrororganisasjon forsøker, er på lik linje med å hente frem gamletestamentets lover om slaver og påstå det er en del av kristen tradisjon idag, ingen nekter for at det er der, men det er ingen tradisjon innen etablert kristendom eller Islam for å lese bøkene på den måten eller forstå religionen sin slik.

[...]At the other extreme there are many Christians—and, dare I say, especially evangelical Christians—who believe that ISIS is much nearer to the spirit and practice of early Islam than moderate Muslims of today. They point to particular verses in the Qur’an (e.g. about beheading, crucifixion and slavery) and passages in Hadith literature, the biographies of Muhammad and legal texts to show the connections between the brutalities of ISIS and early Islamic texts. I believe it’s absolutely right to draw attention to the precedents from the early years of Islam which are used to justify what ISIS is doing. But I suggest that there are two serious weaknesses in this general approach. Firstly, it hardly begins to engage with the arguments of mainstream Muslim scholars who believe they can demonstrate why ISIS is a clear departure from Islamic tradition. The main argument of scholars like Tim Winter of Cambridge is that Islamist interpretations generally ignore the consensus in the Islamic legal tradition which developed over many centuries and insist on going directly back to the Qur’an and the example of the Prophet. Winter believes that the legal traditions of the four main theological schools (the madhhabs) are like a telescope that enables us to see the stars clearly; and the Islamists, who ignore the tradition and make their own interpretations of the sources, are like people who refuse to use the telescope and insist on looking at the stars with the naked eye.

[...]A common complaint among non-Muslims is that Muslim religious authorities do not condemn terrorist attacks. The complaints often surface in letters to the editors of newspapers, on phone-in radio shows, in Internet mailing lists, forums, etc. A leader of an evangelical Christian para-church group, broadcasting over Sirius Family Net radio, stated that he had done a thorough search on the Internet for a Muslim statement condemning terrorism, without finding a single item. Actually, there are lots of fatwas and other statements issued which condemn attacks on innocent civilians. Unfortunately, they are largely ignored by newspapers, television news, radio news and other media outlets. Når det kommer til hvorvidt man støtter terror som virkemiddel, eller en spesifikk terroraksjon, er det sammensatt, og bør forstås i kontekst til hvilken situasjon menneskene som utrykker støtte lever under, du viser aldri til noen kilder så bare for å svare generelt, har jeg en viss forståelse for at folk som lever i Irak etter gulfkrigen har en tilbøyelighet for å rettferdiggjøre 9/11, til dels fordi de på mange måter ble utsatt for det samme selv, det er ikke min mening at man skal ta et øye for et øye, men jeg forstår at det er en vanskeligere posisjon å holde når man selv sitter der enøyd. Påstanden min var likevel at det ikke er bred støtte blant muslimer flest for terror, og den står. En gallup fant at nord-Amerikanere var mest tilbøyelig til å rettferdiggjøre angrep på sivile, mens MENA-land var minst tilbøyelig: [...]In Asia, 58% said it is never justifiable, 12% said it is sometimes justifiable, and 15% said it depends. In the post-Soviet states, 56% said it is never justifiable, 8% said it is sometimes justifiable, and 20% said it depends. In the MENA (Middle East and North Africa) region, 85% said it is never justifiable, 9% said it is sometimes justifiable, and 4% said it depends. In Sub-Saharan Africa, 66% said it is never justifiable, 17% said it is sometimes justifiable, and 11% said it depends. In the United States and Canada, 50% said it is never justifiable, 47% said it is sometimes justifiable, and 2% said it depends. In Europe, 69% said it is never justifiable, 12% said it is sometimes justifiable, and 11% said it depends. ...Uten at jeg synes det egentlig forteller oss så mye, men det er ikke jeg som kommer med brede påstander om hele folkegrupper. Jeg forstår det er beleilig å se for seg at det er troen til disse menneskene som driver dem til vold, fremfor situasjoner de befinner seg í, men førstnevnte tilskriver Islam en nesten overnaturlig kraft, mens sistnevnte forholder seg til kjente menneskelige reaksjoner i møte med stor lidelse. Samtidig som man selvsagt må ha en slags ideologi dersom man skal lykkes i å ta livet sitt for saken.

Det virker da som du påstår parameterne som bidrar til at folk ender som terrorister, er den samme i hele verden/vetden.

Bror! Jeg viste jo nettop til Buddhistisk terror i innlegget du svarer på. [...]Buddhist blood is boiling in Burma, also known as Myanmar — and plenty of Muslim blood is being spilled. Over the past year, Buddhist mobs have targeted members of the minority faith. The authorities say scores of Muslims have been killed; international human-rights workers put the number in the hundreds. Much of the violence was directed against the Rohingya, a largely stateless Muslim group in Burma’s far west that the U.N. calls one of the world’s most persecuted people.

Det var for å peke på at man kan dekke seg bak religionskritikk, selv når det egentlig er demonisering av folkegrupper. Det er heller ikke kritikk av dogmene i judaisme at jøder var overrepresentert i bankssystemet, men det ble presentert slik. Når man begynner å tenke at folks religion uungåelig vil føre til det ene eller det andre, har man forlatt religionskritikk og beveget seg over i magisk tenkning. Poenget er at man klistrer religionen til utøverne når det er helt andre parametere som er mer avgjørende for hvorfor folk begår terrorisme, vanlige muslimer ser ikke hvordan terrorisme er forenelig med Islam. [...]unge muslimer har et stort repertoar av fortellinger for å avvise religiøs ekstremisme. Noen av disse hadde bakgrunn i grunnleggende islamske begreper og fortellinger, mens andre avviste jihadisme med mer allmenne argumenter. [...]Det florerer av motfortellinger som angriper og til dels latterliggjør ekstremistenes framstilling av jihad, sharia og martyrdom. De fortelles både i hjemmene og i ungdomsmiljøene. Utsagn som «det er ofrene for terror som er de ekte martyrene» og «islamistene drar religionen vår ned i søla» [...]muslimer flest er «vanlige mennesker», som på lik linje med de fleste andre, tar tydelig avstand fra islamistisk ekstremisme [...]Terrorist attacks often dominate news coverage as reporters seek to provide the public with information. Yet, not all incidents receive equal attention. Why do some terrorist attacks receive more media coverage than others? We argue that perpetrator religion is the largest predictor of news coverage, while target type, being arrested, and fatalities will also impact coverage. We examined news coverage from LexisNexis Academic and CNN.com for all terrorist attacks in the United States between 2006 and 2015 (N=136). Controlling for target type, fatalities, and being arrested, attacks by Muslim perpetrators received, on average, 357% more coverage than other attacks. The disparities in news coverage of attacks based on the perpetrator’s religion may explain why members of the public tend to fear the “Muslim terrorist” while ignoring other threats. More representative coverage could help to bring public perception in line with reality. Det er riktig som du sier om trusselvurderingen til PST, samtidig som trusselen om høyreekstreme angrep har blitt pekt på som en ca. tilsvarende trussel, sikkert bare en forglemmelse at du glemte å ta med, disse klossene handler ikke utelukkende om ekstreme islamister selv om du og Hege Storhaug har døpt dem til et eller annet, en viss Anders har like mye skyld i å avdekke sikkerhetshull i byen. Man ser buddhister begå terrorisme når de samme parameterne som ofte kan føre til terrorisme er oppfylt, samme med alle andre trosretninger, dersom en gruppe er overrepresentert finner man sannsynligvis at disse parameterne også er overrepresentert. [...]His face as still and serene as a statue’s, the Buddhist monk who has taken the title “the Burmese bin Laden” begins his sermon. Hundreds of worshippers sit before him, palms pressed together, sweat trickling silently down their sticky backs. On cue, the crowd chants with the man in burgundy robes, the mantras drifting through the sultry air of a temple in Mandalay, Burma’s second biggest city after Rangoon. It seems a peaceful scene, but Wirathu’s message crackles with hate. “Now is not the time for calm,” the 46-year-old monk intones, as he spends 90 minutes describing the many ways in which he detests the minority Muslims in this Buddhist-majority land. “Now is the time to rise up, to make your blood boil.” Jeg er sikker på at dersom folk beveger seg vekk fra å kritisere religioner de har tilnærmet null kunnskap om, og heller fokusere på sosioøkonomiske faktorer som bidrar til utenforskap, som bidrar til nedsatt helse og sårbarhet for utnyttelse, så vil forståelsen for problemet øke, og bidraget til forverring av problemet minke.

Zions vise protokoller ble også forsøkt beskrevet som religionskritikk i sin tid. Problemet er bare at den er full av løgner, og konstruert for å ytterligere fremstille det jødiske folk på den måten som stemmer med fordommene man hadde dyrket om dem. Den er ikke interessert i forståelse av judaismen, den er laget for å demonisere folkene som tilhører trossystemet. Kritikk av andeler jøder i Tysklands bankssystemer ble presentert som en religionskritikk, men den baserte seg på etablerte fordommer, og ignorerte den systemiske (og selv-oppfyllende) årsaken til at jøder var overrepresentert i bankvesenet. Å erklære at SV støtter pedofili fordi de ikke baserer seg på en politikk som ikke demoniserer muslimer, er ikke religionskritikk (og det er så dumt at det synes bortkastet å finne en beskrivelse for hva det virkelig ér). Å sette likhetstegn mellom muslimer og terror, er like opplysende som å sette likhetstegn mellom kristne og terror, eller hvilken som helst annen religiøs eller ideologisk gruppering, det er ikke religionskritikk, det er sammenblanding, hvor man ønsker seg at de verste medlemmene av en gruppe skal definere hele gruppen. Å komme med brede erklæringer om muslimer som gruppe, at de fks. hater frihet & demokrati, ikke er kompitable med andre kulturer, er iboende snyltende, kriminelle, iboende forræderske, iboende illojale, er ikke religionskritikk, det er absurd brede påstander om en mangfoldig gruppe. En fordel hvis man skal kritisere noe, er å forstå det, det er vanskelig for meg å kritisere konfusianisme da jeg er så kunnskapsløs om temaet, at jeg ganske tidlig ville sirklet meg tilbake til å bare snakke om egne fordommer og antagelser, det er kanskje et forsøk på kritikk, men det er i beste fall, ingen god kritikk, og i verste fall, ingen kritikk overhodet, bare påstander fra en fyr som ikke vet hva han snakker om. Jeg har flere venner som kan kritisere Islam uten at man begynner å lure på deres motivasjoner egentlig er, det er fordi kritikken er kunnskapsbasert, fremfor konstruert av inyheter.

Denne stor-muftien er åpenbart en stor idiot, men med tanke på hvor mye innsats ble gjort, og penger som ble lovet til muslimer som allierte seg med Hitler er det egentlig ganske imponerende hvor lav oppslutning det fikk, særlig med tanke på at midtøsten hadde mest forhold til England og Frankeriket som kolonimakter, noe Hitler propaganderte at han representerte et slags alternativ til, og frihet fra. Dette narrativet man pusher her hvor man forsøker å sidestille nazistene og muslimer er desverre ikke den hete poteten mange av dere skulle ønske. [...]On the German side pragmatic, strategic interests were the most important driving force behind this policy. In its propaganda, however, especially in the Arab world, anti-Semitic themes played an important role. Anti-Semitic propaganda was often connected to attacks against the Zionist migration to Palestine which had emerged as a main topic in Arab political discourses. On the Muslim side one cannot generalize. Some of the Muslim allies of the Nazi regime — most importantly the famous Mufti of Jerusalem — shared the Nazis' Jew-hatred. In the war zones, in the Balkans, in North Africa, and in the Eastern territories, the picture is more complicated. In many of these regions, Muslims and Jews had lived together for centuries. And in some cases, Muslims would now help their Jewish neighbors, for example hiding them from the Germans. La meg legge til et avsnitt i forbindelse med den siste setningen der, siden dette narrativet ofte forsøker å male muslimer som naturlige allierte med nazistene: [...]A number of Muslims participated in efforts to help save Jewish fleeing from the Holocaust. From June 1940 through May 1943, Axis powers, namely Nazi Germany and Italy, controlled large portions of North Africa. Approximately 1 percent of the Jewish residents, about 4,000 to 5,000 Jews, of that territory were murdered by these regimes during this period. The relatively low mortality of Jewish North Africans is largely due to the success of the Allied North African Campaign in liberating the region from Axis forces. Offers by Vichy French officials to take over confiscated Jewish property in Algeria found many French settlers ready to profit from the scheme, but no Arab participated and, in the capital, Algiers, Muslim clerics openly declared their opposition to the idea. Arab rescue efforts were not limited to the Middle East–Si Kaddour Benghabrit, the rector of the Great Mosque of Paris, according to different sources, helped anywhere from 100 to 500 Jews disguise themselves as Muslims. Instances of Albanian Muslims aiding Jews to escape from the Holocaust in Europe have also been documented. [...]The Zionist narrative of the Arab world is based centrally around one figure who is ubiquitous in this whole issue – the Jerusalem Grand Mufti Hajj Amin al-Husseini, who collaborated with the Nazis. But the historical record is actually quite diverse. The initial reaction to Nazism and Hitler in the Arab world and especially from the intellectual elite was very critical towards Nazism, which was perceived as a totalitarian, racist and imperialist phenomenon. It was criticized by the liberals or what I call the liberal Westernizers, i.e. those who were attracted by Western liberalism, as well as by the Marxists and left-wing nationalists who denounced Nazism as another form of imperialism. In fact, only one of the major ideological currents in the Arab world developed a strong affinity with Western anti-Semitism, and that was Islamic fundamentalism – not all Islam or Islamic movements but those with the most reactionary interpretations of Islam. They reacted to what was happening in Palestine by espousing Western anti-Semitic attitudes.

Jo. Sjåvinistisk. Og kanskje en illustrasjon på hvordan de som opplever seg selv innenfor den arbitrære grupperingen normal, føler de kan oppføre seg mot de som havner utenfor den, selv om det bare er smålig og sikkert ikke spesielt ment til å være kjipt, er det frustrerende hvor lett det tilsynelatende er for noen å sykdomsforklare andre om de ikke deler legning med en selv. Et lite lysglimt er kanskje det at man tilfeldigvis ikke er i grupperingen den nykonservative bølgen har valgt å klandre for alle problemer, som fks. transpersoner.

Elon må da snart ha brukt opp all plausibel benektelse når det kommer til hans sverming for fascisme. Han har på egenhånd ødelagt all troverdighet, og vist oss at det han mener med free speech, er større aksept for nazistisk tankegods. Et foreløpig lite lyspunkt, er vel at det sålangt ikke skulle vise seg å være så enkelt som Elon så ut til å tro. White-Genocide-narrativet ble jo fks. ikke den suksesshistorien Trump eller Elon så ut til å inbille seg at det skulle bli. Så får vi se hvordan vi ligger ann når AI-generte tekster og bilder ikke lenger er like lette å skille fra virkelige bilder og tekster, og alternative wikipedia-sider eventuelt er mer akseptert.. [...]Tech billionaire Elon Musk’s online encyclopedia, Grokipedia, cites the neo-Nazi website Stormfront as a source 42 times and relies on other websites that experts have shunned as unreliable or hate-filled, according to an analysis by two researchers at Cornell University. Grokipedia, which Musk launched last month as a competitor to what he called the “woke” Wikipedia, also cites the conspiracy theory website Infowars as a source 34 times and the white nationalist website VDare 107 times, the researchers found. [...]Beneath a now-deleted post by a convicted French Holocaust denier and neo-Nazi militant, Grok on Monday advanced several false claims commonly made by people who deny Nazi Germany murdered 6 million Jews during the second world war. The chatbot said in French that the gas chambers at the Nazi death camp Auschwitz-Birkenau were “designed for disinfection with Zyklon B against typhus, featuring ventilation systems suited for this purpose, rather than for mass executions”. [...]Still convinced his AI was too woke and heavily influenced by traditional media, Musk announced an update to Grok 4 in early July. That’s when the bot quickly started generating antisemitic, neo-Nazi and conspiracy-theory-laden speech, referring to itself as “Mecha-Hitler”. This is disturbing but hardly surprising: the creature often reflects its creator. [...]Elon Musk’s artificial intelligence chatbot Grok had been repeatedly mentioning “white genocide” in South Africa in its responses to unrelated topics and telling users it was “instructed by my creators” to accept the genocide “as real and racially motivated”.

Matt Bors.

Før Sverige gikk utvidet den legale definisjonen av voldtekt lå Sverige på et gjennomsnittlig Europeisk nivå, under danmark og Finland, hadde Sverige fulgt samme standariserte rammeverk som USA, ville tallene vært mye lavere. Jeg bare nevner dette siden Sveriges relativt høye antall har vært en av de beste måtene å propagandere forestillingen om at Sverige er på randen til kollaps. [...]Widely differing legal systems, offence definitions, terminological variations, recording practices and statistical conventions makes any cross-national comparison on rape statistics difficult, which is why the UNODC itself cautions against using their figures. The Swedish police record each instance of sexual violence in every case separately, leading to an inflated number of cases compared to other countries. Sweden also has a comparatively wide definition of rape. This means that more sexual crimes are registered as rape than in most other countries. For example, in 2005 Sweden reformed its sex crime legislation and made the legal definition of rape much wider, which led to a marked increase in reports. Additionally, the Swedish police have improved the handling of rape cases, in an effort to decrease the number of unreported cases. For this reason, large-scale victimization surveys have been presented by criminologists as a more reliable indicator of rape prevalence. An EU-wide survey on sexual violence against women, published by the European Union Agency for Fundamental Rights (FRA) in 2014, showed Sweden was only third highest, below Denmark and Finland and a previous assessment by Brå have placed Sweden at an average level among European nations.