Atib Azzad

Disse nyliberale øyelappene tåket det til for alle sentrumspartiene, å gjøre dette til et partiproblem fremstår mer som utnyttelse av skandalen til personlige kjepphester, fremfor en nøktern problembeskrivelse, en helt generell kritikk her, som favoriserer demokrati som ideal er at når penger er et maktmiddel så forflytter slike hemmelige elite-operasjoner seg til en sfære hvor de opplever seg uangripelige som igjen dyrker grenseløshet. Denne svakheten kunne potensielt rammet alle som tilskriver seg en versjon av det prinsippløse nyliberale. Dette er egentlig en langtekkelig måte å si meg enig med deg, og peke på at Wolfgang Wee er en elendig kilde til forståelse.

Var det noen som bestilte en bøtte med floskler?

Antagelig ikke. Men disse som beskyttes av menneskerettighetene mot utsendelse: [...] Ingen konvensjonspart skal utvise, sende tilbake («refouler») eller utlevere en person til en annen stat når det er skjellig grunn til å tro at vedkommende vil være i fare for å bli utsatt for tortur. -Har ikke krav på familiegjenforening så dersom det er disse dere indigneres over så innebærer det ikke riktighet at disse kan hente slekta si. Denne menneskerettigheten ville gjeldt Tjolstov også, men den angår ham ikke da det ikke innebærer risiko å returnere ham til Norge.

Det innebar vel ikke fare for Tjostolv å returnere til Norge, så nei? For det er paralellen som trekkes frem, ikke? Folk uten Norsk statsborgerskap, men som likevel blir værende for det regnes som farlig å returnere dem?

Tjostolv Moland vil gjerne ha et ord med deg.

Finnes det et mindre vellykket påfunn enn det såkalte TDS? Trump Derangement Syndrome, ber om at kritikere av Trump skal sees som sinnsforvirret, fremfor at det faktisk er noe kritikkverdig ved mannens handlinger. Å oppleve denne merkelappen som effektiv eller legitim strategi burde kanskje kvalifisere til sitt eget syndrom?

Det ville satt en helt elendig presendens, enda verre enn den hvor man solgte inn terror som et verb man kunne stoppe.

exsqueeze me.. Tror du terrorisme er et nytt verktøy? Det har eksistert så lenge det har eksistert uproposjonal krigføring.

Er det bedre at fremmede forgriper seg på deg enn noen du kjenner, er det mer belastende for trygghetsfølelsen din at fremmede er farlig eller noen du kjenner? Jeg synes det er dumt å skulle rangere slike ting å sette dem opp mot hverandre, spekulere i hva som er verst, jeg avviser det smakløse spørsmålet ditt, du får svare på det selv hvis du mener det er opplysende for diskusjonen.

Da skulle jeg ha gjort det enda tydeligere, det er bissart for meg å høre at du leser det slik, men det var altså skrevet med en intensjon om å problematisere det å rangere offere.

Får du virkelig det inntrykket utifra teksten min, at den er en oppfordring til å rangere offere?

Vanligvis er det vel mer grunn til å empatisere med noen som er hjemløs med rusproblemer, enn noen som jobber i reklame (eller hva man skal kalle det), jeg forstår ikke hvorfor disse to sammenlignes, det er vel helt normal tankegang å se for seg at noen med jobb og hjem har det bedre enn noen uten. Eller mener du i en voldtekssituasjon, du har mer empati med narkomane som voldtas enn influencere? Hvorfor i det hele tatt rangere offerne?

Jeg forstår hva du mener, men denne nasjonalsangen er veldig knyttet til regimet, den er nokså ny, og følger Khameinis insettelse, en nasjonalsang kan selvsagt eksistere overordnet uavhengig av landets styre, men jeg forstår at folk ikke opplever denne slik. Innholdsmessig er den dog ikke veldig ulik fks Ja vi Elsker.

Ja, dersom man setter opp et premiss hvor det er enten at USA dukker opp og bomber landet helt i strid med folkeretten, eller at regimet skal vare i all fremtid, fremstår det muligens som om bombingen er å foretrekke, men det er jo fordi premisset er konstruert slik at man skal nå den slutningen, at USA kommer inn nå og benytter anledningen mens Iran er svekket kan bli en gjentagelse av hvordan de faktiske motstandsgruppene i Iran og et demokratisk prosjekt undergraves til fordel for internasjonale interesser, slik det var med Khomeini i utgangspunktet, og Rheza-en før ham.

Forstår det. Har vanskeligere å forstå hvor dette sterke engasjementet kommer fra, altså flott at alle ønsker en frigjøring av det Iranske folket, men det er tross alt de samme som bomber dem nå som var med på å innføre regimet i utgangspunktet, det hadde vært helt topp og superflott om de denne gangen ikke hadde egeninteresser, men hvor realistisk er dét? Det jeg frykter er at mange mennesker mister livet til ingen nytte, at de faktiske mostandsgruppene i landet nok en gang undergraves til fordel for imperialistiske interesser, akkurat som da Khomeini ble fløyet inn i første omgang.