DukeRichelieu

Ble så mange svar her at jeg svarer generelt. Jeg bestrider ikke min straffskyld. Den har jeg erkjent for Politiet og gjør det også for Diskusjon.no. Jeg kjørte for fort i forhold til fartsgrensen. Ingen tvil om det. Jeg stiller meg dog skeptisk til intensjonen til Politiet ved å stille seg opp en slik plass. I følge de lokale jeg snakket med senere var det visst en kjent plass for å sanke bøter. Vi har en lignende plass på mitt hjemsted også (sjeldent kontroll, men mange som går seg på en smell når det først er). Jeg tenker vel som så at om intensjonen var å ta de som virkelig kjører farlig burde de stått et godt stykke lenger inn i 60-sonen. Da hadde det vært ingen tvil om at det var uforsvarlig kjøring. Og det er vel viktigere å ta disse om økt trafikksikkerhet er målet. Om jeg og de andre som ble stoppet hadde så høy fart hadde vi vel vært sjanseløse til å stoppe når Politiet stod i veikanten og brått vinket oss inn.

Det var slik jeg oppfattet det, ja. 11 mistet førerkortet og 29 fikk bøter. Det virker dessverre slik, ja. En av de jeg pratet med på stedet påsto imidlertid at han ved en tidligere anledning fikk tilbake førerkortet etter 3 uker fordi de ikke fikk behandlet saken innen tiden og saken ble henlagt. Jeg snakket imidlertid med en advokat i dag tidlig som mente dette ikke kunne skje. I beste fall kunne jeg få redusert perioden uten sertifikat. Har alt fått forelegget. 5 måneder uten førerkort og kr 13 500 i bot. Så tenker jeg bare må akseptere det. Jo, Politiet har selvsagt sitt på det rene og jeg har brutt loven. Det er udiskuterbart. Men synes fortsatt det er noe ugreit å stille seg på en slik plass. Da tar de ikke de som faktisk har en reell hensikt i å ligge godt over fartsgrensen i en 60-sone. Er helt sikker på at om de hadde stilt seg 500 m lenger fremme hadde utfallet etter gårsdagens kontroll vært en helt annen. I forhold til ansvarsløshet er det noe som heter å kjøre etter forholdene. Dette var ikke et gårdstun eller bebygget område. Bred vei. Autovern. Ingen barn som leker. Osv. Hadde nok følt meg mer skyldig om jeg suset gjennom et gårdstun eller forbi en barneskole lenge etter 60-sone skiltet var passert.

Virker slik: https://help.no/rettsomrader/andre-rettsomrader/ikke-gi-samtykke-til-midlertidig-forerkortbeslag

Takk for svar. Kan det medføre at saken blir henlagt også?

Spørsmålet da er om jeg har noe å tjene på å trekke forklaringen min eller bestride saken? Jeg sa ja på alle punkter, men stilte meg tvilende til at jeg hadde hatt så høy fart i «avhøret». Jeg og de andre som ble tatt mener politiet har stått like ved overgangen fra 80 til 60. Jeg har selvsagt sikkert kjørt for fort, men er vel ikke uvanlig at det blir en liten overgang fra 80 til 60. Nesten litt ugreit. En av de jeg snakket med som også mistet lappen mente at på grunn av saksbehandlingsfrist (3 uker) kunne jeg være heldig og få saken henlagt. Han hadde sagt nei på alle punkter. Minuset er vel at jeg i verste fall må i retten.

Ser ut til at logistikk rundt bil har ordnet seg takket være en utrolig hyggelig utleier. Politiet loser meg til nærmeste bensinstasjon og den blir hentet der av utleier.

Hei! Mistet nettopp sertifikatet (90 km/t ved overgangen frå 80 til 60-sone). Står strandet midt i landet med en leiebil uten noen kjente i mils omkrets. Kan Politiet gi en midlertidlig kjøretillatelse? I følge betjenten var dette mulig før, men ikke nå. Jeg sa ja på alle samtlige punkter under forklaringen, men sa jeg var tvilende til at farten var så høy. Har jeg noe å tjene på å trekke forklaringen og nekte straffskyld? På forhånd takk! Står og venter på politiet nå.

Selvsagt. Ønsker man dette nok, så må man derfor ta grep for å ikke lenger være skallede Kåre med ølmage og manglende sosiale ferdigheter.

Trenger ikke være en seriedater heller. Handler bare om at jo flere folk man treffer, jo høyere er sjansene for å lykkes. Treffer man én ny person i året er sjansene lavere for at det skal klaffe enn om man treffer hundre nye personer i året. Dating er og forblir et nummerspill. Om man bor en plass hvor ingenting skjer og det knapt bor folk, så bør man jo kanskje vurdere å flytte på seg om det å møte noen er et sterkt nok ønske. Jeg flyttet jo selv til Oslo delvis for å få flere muligheter i livet mitt - kvinner inkludert.

Nøyaktig hva har endret seg som gjør det vanskeligere tenker du/dere? Budskapet mitt kort oppsummert er at jeg tror aldri dating har vært lett for andre enn de få mennene som har vært naturlig flinke med kvinner helt tilbake til barnehagen (jeg var ikke en av de). Om det er slik i dagens samfunn at majoriteten av dating foregår på nett og gjennom apper, så skjønner jeg at mange menn sliter. Årsaken er rett og slett at konkurransen er skyhøy og du skal ha flaks bare du kommer i kontakt med et hunkjønn. Personlig hadde jeg få problemer om jeg matchet med og kom i prat med en jente på Tinder og lignende, men, den siste tiden var det utrolig vanskelig å bare få en match. Da er mitt tips at man heller fokuserer på en arena hvor man kan ha en fordel over andre menn. Hva er det alle menn tør? Å registrere seg på en dating-app og sende meldinger. Hva er det de færreste menn tør? Å ta kontakt med en fremmed kvinne på byen. Hva er det absolutt de færreste menn tør? Å ta kontakt med en fremmed kvinne i hverdagen eller generelt prate med fremmede. Derfor, om man fokuserer på å møte kvinner utenom nettdating stiller man med en gang langt sterkere på markedet og kan hoppe bukk foran alle de mennene som sitter hjemme og taster på mobiltelefonen.

Er det vanskeligere nå enn før? Dating var ikke lett når jeg begynte å utforske denne delen av livet for 15-20 år siden heller. Sannheten er vel at det aldri har vært lett i form av at menn bare kan gå på en date og så skjer ting av seg selv. Men på slutten av min forrige periode på markedet opplevde jeg det som rimelig lett og naturlig. Men mye hadde endret seg fra da og og min første date som helt uerfaren.

Jeg kjenner meg igjen. Den siste perioden som ungkar sa jeg til og med nei til flere muligheter fordi jeg rett og slett var lei. Spørsmålet jeg vil utfordre deg på er hva slags kvalitet det er på disse kvinnene du typisk går for. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at det er noe galt med de kvinnene du har vært med, men er dette virkelig den type kvinne som har den totale pakken? Prøv å tilnærme deg en kvinne som du nesten ser som utenfor din egen liga. Vakker, smart, søt og snill. Og prøv å bli kjent med henne som person og se bort fra det fysiske. Møter du en virkelig bra kvinne hvor det klaffer både fysisk og på det personlige plan, så vil du ønske å fortsette å ha henne i livet ditt. Høres ut som du er i en periode av livet ditt hvor det er på tide å prøve et mer langvarig forhold. Det du sier om at du føler du bør få henne til seng raskest mulig for at hun ikke skal finne noen andre å ligge med er en myte jeg tror henger igjen fra tiden hvor du kanskje havnet i platoniske forhold med kvinner og det er kanskje også et symptom på lav selvtillit og at du ikke tror du har personlige kvaliteter hun vil finne interessante. Personlig ville jeg ikke stilt noen eksplisitte krav til eksklusivitet i starten. Men jeg hadde sett på det som en selvfølge at det går den veien rimelig raskt om kjemien og den gjensidige tiltrekningen er der. Å kommunisere det eksplisitt tidlig kan oppfattes som litt kontrollerende og usikkert.

Tror mange lever i slike forhold, dessverre. Menn som kvinner. Årsakene kan sikkert være komplekse. Som alt ellers i livet har vi mennesker en komfort-sone. Og denne komfort-sonen kan være innenfor dette forholdet. Det er vanskeligere å bryte ut enn å bli værende (kanskje også i en naiv tro om at det kommer til å bli bedre). Litt som mennesker som blir værende i en jobb de ikke egentlig liker. Det kan også være at forholdet starter annerledes, men utvikler seg gradvis til noe verre og vips, så sitter man i det. Kan også være som du sier at noen mennesker faktisk liker å være i slike forhold. At de har en underdanig natur. Kjenner en mann som er ganske dominant og sterk, men som i forhold alltid ender opp i en slags underdanig rolle. Vet ikke hvorfor. Bare en observasjon jeg har gjort.

Personlig kunne jeg sikkert i løpet av en aktiv uke komme i kontakt med 15-25 nye kvinner om man summerer opp daglige tilnærminger, nettdating og turer på byen. Dette var nok mer enn jeg tidligere gjorde i løpet av to-tre år. Sier ikke at hver uke var slik, for jeg hadde faktisk et liv utenom dating også (veldig viktig).

Og din erfaring og råd kan fort være et håpløst råd for trådstarter siden du rett og slett kan ha vært veldig heldig! Veldig mye i livet er tilfeldigheter, men det er veldig lett å tro at det ikke er det. Også når det gjelder kjærlighet og relasjoner har mange rett og slett vært heldige. Jeg hadde heller satset på en litt mer aktiv tilnærming fremfor å leve i troen på å bli funnet. Trådstarter, Kan du fortelle oss spesifikt hva du har gjort for å finne kjærligheten de siste ukene, månedene og året? Hvor stopper ting opp? Jeg kommer ikke til å prøve å selge deg noen pick-up kurs eller lignende, men jeg gikk selv gjennom en reise i starten/midten av tyveårene hvor jeg tok tak i denne delen av livet mitt og gikk fra uerfaren til *kremt* rimelig erfaren. For meg var dette en utrolig artig hobby som gjorde at jeg virkelig tok tak i meg selv og var nesten vitenskapelig i tilnærmingen min. Men selv etter at jeg ble ganske god med kvinner er det fortsatt et nummerspill. For eksempelets skyld, la oss si at 50 % av kvinner opplever meg som en attraktiv mann. Det betyr at om jeg tar kontakt med 10 kvinner, så vil fem kvinner ikke være interessert og fem kvinner vil være det. Men, noen av disse kvinnene som finner meg attraktive kan også være i et forhold. Så tallet kan fort være lavere i praksis. Derfor er det rimelig naturlig å anta at om man ønsker å treffe en kvinne må man banke på noen dører og jo flere dører du banker på, jo større er sjansene. Går du ut på byen 1 gang i måneden er sjansen for å møte noen 4 ganger mindre enn om du går ut 1 gang i uken. 8 ganger mindre enn om du går ut 2 ganger i uken. Om du i tillegg tar kontakt med kvinner i hverdagslige situasjoner (som ble min personlige favoritt til slutt), så er sjansene betydelige for at man til slutt treffer noen. Men, det er ikke kun et nummerspill. Det krever jo også noen grunnleggende ferdigheter og prinsipper. Derfor bør man også gjøre det man kan for å øke oddsene sine utover å bare møte nye mennesker.

Baby Reindeer (Netflix). WOW. Lenge siden jeg har blitt så oppslukt av en serie. Så 5 episoder på rappen i går kveld. Om ikke slutten skuffer, så blir dette en solid sekser fra meg og kommer til å komme høyt opp på min toppliste av serier.

Hva har du forsøkt siden sist? Kunne teknisk salg opp mot byggevareprodukter være noe? Med din bakgrunn burde det jo være gode muligheter for noe slikt. Jobber selv innen bygg og er lei hele bransjen med dårlige marginer, stadig høyere krav, tidspress og evig mas.

Kan man ikke snakke sammen med kollegene sine selv om de sitter på cellekontor? Om jeg hadde cellekontor hadde jeg med all sannsynlighet vært mye mer på kontoret. Hvor vi hadde kontor før hadde 50 % cellekontor og det var like mye faglig diskusjon og samspill der. Høretelefoner er essensielt, men jeg synes det er veldig slitsomt å bli tvunget til å sitte med headset for å få fred.

Mulig jeg ikke hadde sett så mye av The Expanse som jeg trodde, for jeg kjenner meg ikke igjen i det siste som skjedde i episode 3. Uansett, jeg er alt hektet, så dette virker lovende.

Deler litt aversjonen mot moderne TV i sort-hvitt, men The Lighthouse som nevnt av @Snikpellik var jo fantastisk og jeg tør påstå at den ikke hadde fått til det samme i farger.

Åj da. Her var det mye diskusjon rundt profesjonelle anmeldelser etter min siste kommentar. Har ingen sterk mening selv rundt dette utover at jeg har sett flere filmer bli genierklært som jeg selv synes var ganske middels i beste fall. Den jeg husker best var Death of Stalin. Tror ikke jeg lo en eneste gang. Mulig jeg hadde en dårlig dag. Personlig kikker jeg ofte på anmeldelser, men da like gjerne brukeranmeldelser på IMDb. Serier og filmer som har anmeldelser som svinger mellom ytterpunkter (2/10 og 10/10) bruker å fange min interesse. Men er det unisont dårlig over hele linja er min erfaring at det stort sett stemmer. En av mine favorittfilmer (Revolver) får kun 6.3 på IMDb. Vet ikke hva de profesjonelle anmelderne mente. Uansett, tilbake til serier. Så ferdig Fallout i dag. Gir den terningkast 4. Ikke dårlig, men heller ikke fantastisk. Kjenner at jeg ikke trenger å se neste sesong, men er sikkert nysgjerrig nok til å se sesong 2 allikevel. Nå skal jeg prøve meg på The Expanse for andre gang. Må nesten lytte når alle i tråden skamroser den.

Signert. Sett hele serien. Strålende. Nei, men så den fikk terningkast 1 eller 2 i en norsk avis, så de mener tydeligvis ikke det. Leste kjapt om konseptet. Virket verdt å sjekke ut for min del.

Kan nytte anledningen til å nevne American Gods på Prime. Definitivt en serie som går i annerledes kategorien. Jeg elsket sesong 1, men synes huske sesong 2 ikke var helt der.

Takker! Jeg husker ikke om jeg så helt ferdig sesong 1 eller om jeg kun så halve, men den serien gjorde ikke inntrykk på meg! Selv om jeg kun har lest lovord om den i denne tråden. Er generelt glad i science fiction også, så det står ikke på det. Så tror nesten jeg må gi den en ny sjanse. Ville i så fall ikke være første gang jeg trenger to forsøk på å komme i gang med en serie. The Boys er episk. De andre har jeg ikke sett, så noterer meg de. Takker. The Expanse går igjen ser jeg. The Man in the High Castle synes jeg var strålende i starten, men jeg ble litt mettet i starten av sesong 3, tror jeg det var. Når et nytt element/aspekt ble introdusert. Sier ikke hva for å ikke spoile, men regner med dere som har sett den vet hva jeg mener. Burde kanskje gitt den en ny sjanse og sett ferdig resten. Nå begynner det allikevel å bli så lenge siden jeg så sesong 1 og 2 at jeg kanskje har glemt en del.

Begynte på Fallout etter tips fra tråden og synes det er underholdende, men ikke helt blåst i bakken enda. Noe annet som er bra å se på Prime?