Trulss

Etaten mener vår leilighet har økt salgsverdien med med nær en million i 2023 selv om realiteten viser at de sank med flere hundre tusen. Offentlig prisstatistikk for vårt postnummer viser at prisene på leiligheter har gått kraftig ned. Det har aldri vært solgt en slik bolig til prisantydningen etaten nå legger til grunn. Frekkheten fortsetter når de på toppen av det hele vil at vi skal engasjere en takstmann som koster flere tusener for å dokumentere ny takst. Er det ikke slik at det er prisen vi kjøpte bolig til som danner grunnlaget for ligningsverdien? Kan skatteetaten gjøre slikt uten å dokumentere hva de legger til grunn? Når jeg snakker med dem henviser de bare til kalkulatoren og ikke reell kjøpsverdi/prisstigning og pålegger oss som nevnt store kostnader for å motbevise.

Jeg finner det også litt merkelig. Man får vente litt så kanskje det kommer noen med rett kompetanse innom. I det minste kan man lage en liste med argumenter som taler for å forlate fellesavtalen. Det motsatte har vi hørt nå gjentatte ganger. Det gjøres enkelt ved at den som er part reforhandler. Mange har så dårlige avtaler at man enkelt kan få til bedre pris og mer fleksibilitet til samme pris. Dette ville du visst om du hadde et snev av kompetanse på drift av borettslag og sameier, eller kompetanse fra leverandør. Men nå gidder jeg ikke gjenta meg selv flere ganger.

Du trenger ikke kalle meg kronidiot! Om ingen hadde reforhandlet avtalene ville man fortsatt betalt nær kr. 1000 pr. enhet i måneden. Nå får man avtaler man kan hoppe inn og ut av til en langt lavere pris enn man gjorde tidligere, selv i et boligkompleks. Det virker ikke som om du er særlig opplyst om temaet men henger litt igjen i det gamle. Det er flere leverandører enn noen gang der ute, så det å forhandle pris og levering er enklere enn noen gang. Få det inn i knollen! Jeg skjønner at dette forumet ikke har så mye å bidra med i denne sammenheng. Det er rett å slett manglende kompetanse på flere områder jeg etterspør. På alt fra det juridiske til selve avtalene er det jo faktisk ingen som ser ut til å ha greie på overhodet.

Vanskelig å svare på fordi selv kyndige er delte i sine meninger om bruk av mindretallvernet og eventuelt andre "hicks" man kan bruke. Flere legfolk tolker regelverket den vei de ønsker. Det ligger i deres tjeneste og arbeid. Selv er nok ikke fellesavtalene ulovlige, men det kan likevel være mulighet til å forlate en slik avtale om man skulle ønske dette. Her inne har fiber og denne type materiale mange venner. Det blir derfor håpløst å argumentere om noe som helst. Et diskusjonsforum skaper nettopp diskusjon og kverrulanter tiltrekkes på alle mulige plan, nettopp for å skape diskusjon.

Man får andre priser i et boligkompleks enn i en enebolig selv om man ikke har de gamle fellesløsningene som har eksistert siden 60-tallet. Når man forhandler så avhenger antall abonnenter av prisen som leverandøren kan tilby, så det er muligheter til få gode priser tross alt. Om man velger noe mobilt eller en annen løsning så finnes mennesker som ikke klarer slå på sin smart-tv. De må ha hjelp uansett løsning. Man trenger ikke dele nett fra sin mobil men sim-kort og ny ruter for å gjøre det litt mer strømlinjeformet. Du jobbet med support sa du? Når det gjelder tallknuseren du husker fra du var styremedlem så har han helt rett. Det koster tid, energi og ikke minst penger for å få installert vannmålere. Enkelte vil aldri klare å spare det inn, men for leiligheter med en til to personer så vil det være relativt enkelt (med forbehold om prisen på installasjonen). I en tid med økende priser på dette området vil besparelsen raskt bli større. Videre viser andres erfaring med å installere vannmålere i hver leilighet at det totale vannforbruket for komplekset synker som en sten. Bra for økonomien, bra for miljøet - og helt i tiden vi lever i hvor det grønne skiftet står sentralt.

Det skinner litt igjennom at enkelte har manglende erfaring i forhandlingsteknikk. Det å inneha en evne til å orientere seg i allerede godt eksisterende løsninger ser ut til å ha gått deres intellekt hus forbi. Nå har jeg akkurat forklart hvordan en fleksibel løsning kan se ut, men likvel går det ikke inn. What to say!

Det folk ikke ser ut til å forstå er at man IKKE tegner tilsvarende abonnement i en privat avtale, for da tegner man en avtale som passer behovet. Dette betyr at man kan komme unna rimeligere enn med en fellesavtale. For folk med moderat behov kan man slå sammen mobilabonnement og nåværende abonnement og spare noen hundrelapper. Styret kan sikkert inngå avtaler for alle, men de kan ikke nekte andeler å tre ut av avtalen om de skulle ønske det. Videre er det IKKE slik at en fellesavtale blir brutt om dette skulle skje. Leverandøren kan fint videreføre avtalen om en av femhundre forlater avtalen. Noe annet ville være dumt av dem, og det er nok grunnen til at det oppstått fleksible avtaler hvor man betaler kr. 30 over fellesutgiftene og ellers velger hva slags pakke man ønsker privat, om man i det hele tatt ønsker bestille noe som helst. I en "dyrtid" er fleksibilitet og valgfrihet viktig og kunne tilby andelseierene. Det å forsøke legge tilrette for dette på alle potensielt mulige punkt er viktig. Det trenger ikke nødvendigvis bare dreie seg om Tv og nett, men også vannforbruk, varme og varmtvann. Så når man først skal velge å inngå en avtale bør man faktisk vektlegge valgfriheten med et visst antall kroner og øre.

Det er leit at du ikke klarer holde deg sakelig og holder deg for god til å dra synspunkter i andre saker inn her på en trakasserende måte. Men du fikk rett, og jeg fikk noe å klage over - igjen.

Jeg vil tro det kan være ulovlig å inngå fellesavtaler på Tv og nett siden det ble ulovlig å gjøre det med strøm i 1991. Pr. i dag finnes jo flere alternativer enn det gjorde før, og kollektive avtaler på nett og TV gagner ikke lenger alle. Altså kan man dra flere paralleller til argumentene som den gang ble brukt på felles strømavtale for alle i boligkompleks. Et juridisk ankepunkt er mindretallsvernet som sier det man ikke kan pålegge kostnader på et mindretall selv om det gagner de fleste og avgjøres ved valg på årsmøtet/generalforsamlingen. Det var kanskje mindre urimelig før i tiden når alt gikk via en kabel, men i dag kan man få både TV og nett via luften, og noen fellesavtale er ikke lenger påkrevd eller gunstig. En annen parallell er at det ikke lenger er lov medd felles vann og varmtvann i nybygg. Altså større medbestemmelsesrett og råderett over eget forbruk på dette punktet også. Det er flere i vårt borettslag som har etterspurt om fiber og TV ikke burde være frivillig, så du er ikke alene. Selv om jeg setter pris på vår avtale ser jeg at den er til økonomisk ulempe for flere. Selv kan jeg fint få en like gunstig avtale for meg selv som fellesavtalen. Men da får jeg trådløst nett som jeg vet fungerer smertefritt til mitt bruk. Enkelte nerder vil hevde det er ubrukelig men streaming og TV fungerer helt fint. Flere leverandører gir i dag fleksible løsninger med fellesavtale i bunn. Det fungerer slik at man betaler kr. 30 over felleskostnadene og så velger man sitt personlige abonnement om man ønsker dette ved siden av. Slike avtaler gir fleksibilitet både på innhold og kostnad, og bør derfor erstatte de gamle fellesavtalene. Verden har gått videre men borettslag står fortsatt igjen på 60-tallet.

Lett match å finne noe som passer meg til samme pris. Skjønt dette gjelder ikke meg da jeg bruker nett og TV for hva det er verdt. Fiber er installert for mange år siden og bindingen er utgått. Ellers kan man bare bruke trådløst så man ikke trenger installasjon til flere tusen kroner. Absolutt ikke. Jeg venter fortsatt på det juridiske men det eksisterer trolig ikke noe rundt dette slik at man ikke kan tvinge noen til å indirekte betale for tv og nett via husleien, altså fellesavtaler. Men det er jo ikke til det beste om man feks. allerede har dette dekket av arbeidsgiver, ikke bruker det, er bortreist osv?

Jeg skjønner ikke hva vaskerom og fellesarealer har med TV/nett-abonnement å gjøre? Bindingstid varer jo ikke evig. Men det blir jo ikke billigere med fellesavtale når man ikke bruker det? Den gamle damen i 10. etg. klarer seg med 100MB pr. mnd. Det er vel urimelig at slike tjenester ikke skal være valgfritt? Hvorfor skal det bli betraktelig dyrere? Leverandøren vil jo tjene det samme fordi alle er så avhengig av det i følge forumet her inne, og da vil jo alle tegne abonnement? Vil ikke konkurranse kunne være med på å senke prisen?

Hvorfor skal det være valgfritt å velge strømleverandør? Hvorfor skal man kunne velge å ikke ha strøm? Synes ikke fiber skal være valgfritt?

Men ville det ikke vært fint å få inkludert mobilabonnement, bompenger og månedskort? Eller kanskje en lokalavis?

Vedtektene sier vel at man skal ha mulighet til å velge/få fiber - ikke at man skal tvinges til å abonnere? I så fall kan dette enkelt endres med flertall på en generalforsamling. Våre vedtekter sier ikke noe om dette. Ellers er det nok innafor at styret endrer fra fellesavtale til at hver enhet betaler selv. Totalsummen for boenheten vil uansett ikke endres. Leverandøren vil heller ikke tapet på dette om de gir en god pris for da vil jo ingen si opp siden TV og nett er superviktig i følge de fleste her i tråden. Ja, man må ha fokus på flere ting i et borettslaget. Liten tue velter stort lass - så det er viktig å ta tak flere ting på en gang. Nå som de kommunale avgiftene skal økes vil det nok være en bra start å få satt inn vannmålere i hver leilighet også. På den måten kan kommunen faktuere hver enkelt andel for sitt bruk.

Med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige så er det absolutt urmelig å kreve betaling for et abonnement man ikke bruker. Valgfriheten var et sterkt argument da man gikk bort fra felles strømmåling i 1991. Det står ingenting i burettslagslova om at tv og nett er ei nødvendig tjeneste. Men siden alle bør ha en telefon så bør vel absolutt mobilabonnement innordnes i fellesutgiftene også?

Ja, men jeg er litt usikker på om dette juridiske rådet holder stikk. Selv har jeg jo kommet med annet juridisk råd som heter mindretallsvern, som betyr at mindretallet ikke skal pålegges kostnader som kun flertallet drar nytte av. Et abonnmenet på TV eller mobiltelefon vil være et slikt eksempel.

Det ville vel ikke vært utenkelig at det utløste et gebyr på noen hundrelapper for å aktivere tjenesten? Unnskyld at jeg spurte.

Du fikk det ikke med deg skjønner jeg. Her snakker vi kun om et abonnement og IKKE drift og vedlikehold av boligmassen. Det er altså ingen grunn til abonnementet kan faktureres og administreres av hver beboer. Altibox tilbyr nå en løsning som heter fibertilgang - dette betyr at folk får bestemme selv. Så slike løsninger har nok vært etterspurt, eller at det settes spørsmålstegn ved lovligheten bak slike avtaler.

Ja, det er derfor jeg ønsker en juridisk vurdering, og slik jeg tolker mindretallsvernet kan dette argumentet benyttes. Videre la jo omleggingen av strømmåleravlesningen i 1991 grunnlaget for at folk skal kunne bestemme selv og kun bli fakturert etter forbruk.

Drift og vedlikehold av bygningsmassen er noe helt annet enn et abonnement. Har du ikke mobilabonnement? Vet du hva det er? Hørt om Starlink? Hørt om 5G?

Man plikter å forebygge mot skader, men man trenger ikke strøm til dette. Man kan fint være strømløs om man ønsker dette og varme opp boligen med feks. ved. Når det gjelder mindretallsvern så er det mange meninger, men altså så skal ikke flertallet kunne tilegne seg fordeler på mindretallets bekostning. KabelTV er i høy grad noe slikt og slett ikke en nødvendighet som står på linje med vedlikehold av bygningsmassen og andre tilsvarende plikter. Det står skrevet 5% av fellesutgiftene mange steder og da overgår TV og nett disse fem prosentene med glans, for å gruse dette argumentet også. TV, nett og telefon er i dag en tjeneste man ikke trenger gammeldags kabel for å få til å virke. Man står dermed friere til å velge sin leverandør. Med dette så smuldrer fellesavtalene opp på lik linje med andre ting i større boligkompleks.

Det er nok planen for mange ja. I dag finnes et hav av muligheter og man er ikke låst til en kabel i hjemmet. Selv om mange bruker nett er det ikke alltid de er hjemme men oppholder seg andre steder. Det kan være i nordsjøen, Spania eller på hytta. Videre har man ofte arbeidsgivere som dekker bruk av nett, eller at man har abonnement selv som dekker deres behov. Det blir for mange litt bortkastet å betale dobbelt. Felleskostnader skal selvsagt betales, men i tilfeller med fiber og TV er dette kun tjenster som fint kan faktureres den enkelte helt uten konsekvenser for øvrig drift og vedlikehold av borettslaget som snømåking, gressklipping og vedlikehold av byggningsmassen. Det at flertallet skal pålegge en slik individuell tjenste med påfølgende kostnad for mindretallet er uheldig. Det mest riktige er vel at de som ønsker slike tjenester faktisk får betale litt mer.

Nei, det samme gjelder strøm. Alle får den fordelen også, men det ble endret i 1991. Nå er det heller ikke lenger lov å bygge leiligheter som ikke har vannmåler. Altså at man betaler etter forbruk og nytteverdi. Felles Tv og nett med gunstige avtaler går på bekostning av de som ikke vil ha dette. Ergo går det utover mindretallet som får en ekstra kostnad de ikke ønsker.

Vi får ingen regninger direkte og alt sendes til borettslaget. Fordelene med kun en måler er vel kun ett stykk fastledd?

Mindretallsvern går ut på at et flertall ikke kan dra fordeler på et mindretalls bekostning. Skulle tro at dette er gjeldende rett for dette temaet. Ellers kan man bruke argumentene for reguleringen av strømmålere i 1991, nemlig å i større grad betale for nytten etter forbruk.