Simen1

Det er mange ting som påvirker prisene i sør (også). Det virker som du bare tror det finnes én faktor. Vel, nå tok jo nettopp @Jotun til ordet for "å gjøre noe med prisene i no3 og 4". Hvorpå jeg svarte at han er velkommen nordover med bøtter. Jeg tok han påtatt mye på ordet nettopp for å understreke at 95% fyllingsgrad ikke er noen normal situasjon. Så eventuelle langtids-tiltak som å bygge flere kraftlinjer, mer kraftkrevende industri eller noe sånt er jo automatisk utelukket. Ergo står man igjen med et ganske begrenset utvalg kortvarige tiltak, som jeg satte på spissen ved å invitere han nordover med bøtter for å hente litt av vannet. Nåja, prissmitte har vi faktisk i nord også selv om det ignoreres fordi det er "feil type prissmitte". Når prisene normaliserer seg i nord så husk at da vil vi ha mer stabile priser enn de i sør, fordi prissmitten over Skagerak virker ikke bare én vei. Det virker begge veier. Dvs. at Sør-Norge får prisbunner som vi i nord ikke får nyte godt av. De i sør kan da flytte forbruk til billige timer, mens vi i nord bare får jevnere priser gjennom døgnet. Potensialet for å spare penger på forbruksflytting vil i normale år altså være større i sør enn i nord.

Jeg snakker om (enhets)pris, ikke kostnad. Pris oppgis som regel i øre/kWh. Gang med forbruket i kWh og del på 100 så får du kostnaden i kr. Kostnaden er irrelevant for alle andre enn den som skriver det, for de har nemlig et annet forbruk. Du snakker om prisgulvet. Prisene sør for Sognefjorden har da vært lavere enn 45 øre mange ganger - svært mange, også i år. Statnett snakket om +45 øre i gjennomsnitt, ikke noe prisgulv. Og det må vel også presiseres at dette gjaldt kun NO3 og at prisen i NO4 bare skulle øke noen få øre, mens resten av landet skulle få noen få øre lavere priser. For når man syr sammen prisområder så er det ikke sånn at man hever prisene i det billigste prisområdet opp til det dyreste prisområdet. Det vil også trekke ned prisene i det dyreste. Det blir en utjevningseffekt - ikke kun heving. Men husk at pris og mengde henger sammen i sånne balanseregnestykker så når litt strøm prises mye opp så vil mye strøm prises litt ned på den andre siden. Summa summarum kan det godt hende det blir et nullsumregnestykke der pris*mengde på ene vektskåla blir det samme kronebeløp som pris*mengde på andre vektskåla, med motsatt fortegn.

Nå roter du sammen snørr og bart her så det holder. - Jeg har sagt at prisene er innenfor normalen når det har vært riktig å si det. - Jeg har sagt at prisene er utenfor normalen når det har vært riktig å si det. At du surrer dette i hop er virkelig ikke min feil, så pedagogisk som jeg har prøvd å være gjennom tråden og forklare ting i detalj, sette forbehold eller presisere ting når det har vært nødvendig. Og etter å ha fått kritikk for å ikke linke kilder så har jeg også passet mye bedre på å oppgi de kildene jeg har og presisere ting.

Nå er du litt rask med å male fanden på veggen. Husk at vi ikke skal lengre tilbake enn til 2020 for å finne tidenes laveste strømpriser med 15 øre i års-gjennomsnitt i sør og breddfulle magasiner. Været er ikke konstant. I år har pendelen svingt andre veien med svært mye nedbør i Nord. Men det er heller ikke mange år siden det var faretruende tørre magasiner her oppe. Været er ikke konstant. Poenget er at kraftkrevende næringer trenger forutsigbarhet og noen ser ut til å ha fått det for seg at dagens høye priser i sør og lave i nord er en slags vedtatt sannhet for framtida også. Det er det ikke. Dette både kan og vil snu. Det har du rett i. Spotprisen er en ting. Spesielt relevant for næringsliv med spotprisavtaler (ikke for husholdninger eller kraftkrevende industrier). Men mange er interessert i prisene på vegne av sin husholdning og privatøkonomi. Der er ikke spotprisen et relevant utgangspunkt. Spotpris minus strømstøtten er det riktige å bruke, som utgangspunkt før man legger på sine øvrige avtaler og avgifter. Dette utgangspunktet er relevant for husholdninger i hele det aktuelle prisområdet, uansett påslag, når effektprising osv. Utgangspunktet er spesielt viktig fordi det trekker fram at husholdninger skjermes for pristopper og dermed ikke har noe særlig incentiv til å flytte strømforbruket sitt bort fra toppene. Strømstøtten er jo på formidable 90% av alt over 75 øre spot. Det er kun 10% "egenandel" på alt over 75 øre. Folk som lar seg skremme opp av topper på ~2 kroner blir forledet. Jeg synes det er viktig å ta villedingen ut av dette og få folk litt ned på jorda igjen.

Hvis du har fulgt med i tråden så er det mange eksempler på priser godt under 45 øre i alle prisområdene. Til og med noen timer med minuspriser. Folk som vil ha spotprisavtale må da få ha det selv om du foretrekker fastpris? Spotpris er faktisk det mest benyttede så du får nesten bare godta at vi diskuterer spot her i tråden. Hvilket poeng vil du fram til da? Kunstig høye tall for husholdninger for å spille på frykt sånn som avisene og ekkokammerne på nett? Jo, det er bærekraftig å regne inn strømstøtte. Det er faktisk sånn det er og har vært i 4 år nå. Det er ingen tegn til at det skal ta slutt. Jeg påsto ikke at prisen er normal. Da må du lese innlegget mitt på nytt. Jeg skrev at morgendagens høye priser er de høyeste på over et kvartal og at den ene dagen ligger over normalen for 2004-2019. Greit, så du har spotprisavtale likevel? Jeg kan ikke på rams hvilke påslag tibber har og om det er flere ulike satser eller bare én. Folk har ulike påslag rundt om kring og noen har mva-fritak av ulike grunner. Men nå roter du oss langt bort fra strømpriser og ut i avgiftspolitikken. Og hvorfor nettleien er som den er har jo flere sammensatte grunner det også. Vi er jo ikke synske her og kan se på auraen til innleggene dine hvilken effektklasse du havner i, hvor mange kWh du bruker på dagtakst og natttakst, og hvor mange kWh du fordeler fastleddet på, om det i det hele tatt er med i regnestykket ditt. Som du ser, en drøss med ukjente faktorer. Det vi VET og som lar seg SAMMENLIGNE er spotpriser. Så får hver enkelt legge på de faktorene som er relevante for de, uten at det er særlig interessant for andre i tråden siden de gjerne har andre avtaler og andre satser.

Her blir det betasuppe med grillpølsebiter

Var det ikke selveste Glenn Diesen som gikk hardt ut og mente Venstre var Norges absolutt verste parti? Jeg ser det som en stor fjær i hatten til Venste. Hvis man mener støtte til Ukraina er en viktig sak i valgkampen så stiller i hvert fall både de og MDG sterkt.

Jasså, vi er der.. Det er bare å ta med bøtter og komme og hente. Eller rulle ut skjøteledninga. Magasinene renner over her oppe. Mange magasiner er på 100%, og andre er noe under det. Gjennomsnittlig 94,9% pr 17. august og det har regnet en del siden da. @sedsberg ok, jeg trodde du svarte på restaurant-spørsmålet fra innlegget over. Men greit, har dere kraftforbruk på kveldstid kl 19-22? Husk at dette er næringslivs-priser. Forbrukere har strømstøtte og havner på en snittpris på 79 øre før avgifter, nettleie og sånt. Helt uten ironi, nei det er nok ikke det. Morgendagens gjennomsnittlige spotpris for husholdninger i NO2 er på 79 øre/kWh før avgifter og nettleie. KPI-justert gjennomsnitt for 2004-2019 er ca 55 øre/kWh og standardavviket er ca 15 øre/kWh. Så hvis vi definerer normalt til å være +/- 1 standardavvik fra gjennomsnittet i de årene, så blir altså morgendagen over normalen. Det skal også sies at man ikke kan sammenligne en gjennomsnitt over et døgn med gjennomsnitt over et år sånn uten videre. Tirsdagens spotpris blir den høyeste i NO2 siden 8. mai, da den kostet 1 øre mer. Datakilde 1 Datakilde 2

Fordelt på hvor mange restaurantgjester? Trenger bare ca-tall for å regne ut sånn ca hva merkostnaden blir per gjest. Kjører virkelig folk nordover for å spise middag? Merker dere den konkurransen?

Husholdninger har praktisk talt ingenting å spare på å flytte strømmen i mårra pga strømstøtten. Det er bare å pøse på uansett tidspunkt. Noe som neppe hjelper på toppene som rammer næringslivet. Næringsliv som må drive på kveldstid, f.eks restaruranter får en solid topp midt i beste serveringstid med timepriser på 147, 193 og 140 øre/kWh henholdsvis kl 19-20, 20-21 og 21-22. Får håpe de ikke bruker så alt for mange kWh per måltid til noen hundrelapper pr pers. Er det noen her som vet hva en typisk restaurant har i forbruk per gjest?

Nordlys: Har mistet et tosifret antall dyr til hund i sommer: – Vi vet ikke hva vi skal gjøre. [Plussartikkel, men du har tilgang @Jarmo ]

Mange bilder av "fugler"

Det er to punktmålinger i områder som omfatter til sammen 6 fylker. Hvis du lurer på om nedbørsmengdene i NO3 eller NO4 har vært over eller under normalen så bør du sjekke data for hele områdene fra NVE. Fyllingsgrad er et resultat av nedbør minus forbruk og jeg tviler på at årsaken til at fyllingsgraden er så høy er fordi vi har brukt eksepsjonelt lite strøm. Hva er det egentlig du vil fram til ved å trekke fram nedbøren i de to byene? Nå er det selvsagt ikke sånn at mm nedbør per tid kan oversettes til øre per kWh. Det som er relevant for denne tråden er at vesentlig mer nedbør enn normalt, påvirker strømpisen negativt. Å prøve å bortforklare nedbør som årsak til lave priser i nord er nok ganske fånyttes.

Les deg opp på handlingsregelen og hva som er inflasjonsdrivende og ikke. Les deg også opp på konstnadseffektivitet i forsvaret. Hva som er den billigste måten å trygge Norges framtid på. SoMe er generelt verdens største samling av kaninhull så vær veldig skeptisk til å la deg føre av det som står der.

Mandag er det bare ubetydelige prisforskjeller for husholdninger i NO2 og dermed også liten vits å gjøre en innsats for å flytte forbruket. Med strømstøtten, før man legger til påslag, mva osv så er det bare 28 øre forskjell mellom topp og bunn. I dag søndag er det hele 76 øre mellom topp og bunn etter samme målestokk. For bedrifter er det derimot mer å hente, inntil 131 øre/kWh, hvis bedriften kan konsentrere strømforbruket på dagtid mellom kl 12 og 15 og unngå kveldsaktiviteter kl 20-22.

Vestlandet har nokså normal nedbør i år i forhold til andre år. Derfor er fyllingsgrad i balanse med forbruk, priser og overføringer. Nord-Norge er ikke i noen normal nedbørssituasjon. Derfor er prisene på bunn, overføringene ut av NO4 så høye som det lar seg gjøre antar jeg. Fyllingsgraden har vært usedvanlig høy helt siden i januar og prisene ditto lave. Dette henger sammen. Dette er ingen meningsmåling så hva jeg mener om det er irrelevant. Dessuten så er det ikke opp til meg å bedømme, men noe hver enkelt strømforbruker må bedømme for sin bolig eller bedrift. Ærlig talt, vi diskuterer vel ikke på nivået "min er kaldere enn din"? Hva skal poenget med det liksom være?