Simen1

Et enkelt uttak på 1800W er jo bare 8A ut. Det er stusselige saker og ingen effektoppgradering fra å bruke 10A-uttaket på campingplassen. Det er jo faktisk redusert effekt ut og dermed ikke det jeg spør etter. Jeg tolker det sånn at det jeg spør etter ikke finnes.

Det har du rett i. Det har markant blitt dyrere i NO1. Spesielt 2022 trakk voldsomt opp. Fant en graf på det: I tillegg har vel nettleia økt en del?

Det er meldt lite vind i hele Europa i 2 uker fremover nå. Det er også meldt om generelt lite skyer, men solkraft er i mye mindre skala enn vindkrafta så det monner mindre Rettelse: Solkraft monner. Men kun på dagtid. Dette vil produsere store prissvingninger mellom dag og natt. Temperaturene er ventet å falle ganske kraftig fra i underkant av 30 til knappe 20 i samme periode. I Tyskland, Danmark, benelux, polen, tsjekkia mm, UK og Nord-Frankrike. Det kan senke forbruket en hel del. Det kan igjen gi lavere priser utover disse to ukene. For Norges del så kan vi vente en topp med over normal mengde vind og nedbør fra torsdag til tirsdag. Det kan bety lavere priser utover uka. Nedbøren kommer hovedsaklig i NO3 og NO4 med rundt 100mm i kyststrøk fra Trondheim til Kirkenes. Som om det ikke har regnet nok her allerede. Alt i alt vil jeg spå at døgnprisene i NO2 går ned mot helga stabiliserer seg på det nivået hele neste uke. Timeprisene derimot, vil nok gå ganske jojo. Prisene i NO3 og NO4 vil nok fortsette å ligge nært 0. NO1 og NO5 er jeg mer usikker på. Det kan gå litt alle veier.

Finnes det "UPS-er" for oppkonvertering av effekt til f.eks bruk i campingvogner? Forklaring: Man får kjøpt powerbanks som kan lades med f.eks 20 watt, men utlades med f.eks 40 watt. Tenk deg det samme i større format. F.eks 1 stk 230V 10A inn og 3 stk 230V 16A ut. Finnes det noe sånt? Jeg er selvsagt klar over at driftstid på full guffe ut blir kortere enn oppladingstida, men det er jo ikke poenget her. Poenget er at man kan stå på en campingplass med 10A uttak og likevel kunne bruke både lys, kaffetrakter, mikro og kokeplater samtidig i vogna og hvert forbruk har jo kort driftstid, mens inntaket til vogna gjerne kan stå på kontinuerlig. Så slipper man å ha en vribryter der man må velge hvilket apparat som skal få 10A etter tur.

Javisst. Hvilke beløper snakker vi egentlig om her, per kg pølse? Rask serviettkalkulasjon: Snittpris august 71 øre. Ingen mva og ingen strømstøtte, men 50 øre nettleie må en vel kunne regne med inklusive alle leddene i nettleien? La oss anta at en pølse ligger i snitt 30 dager på ymse kjølerom hele veien fra bonden til kassa i butikken. Det første kjølerommet har en stor jobb i å kjøle ned pølsene så la oss regne nedkjølingen alene som tilsvarende 2 dager holding av temperaturen. Da er vi oppe i 32 dager nedkjølt. Videre kan vi anta en dagsproduksjon på 10 tonn og at dette krever et kjølerom på 40 kvadratmeter som teoretisk sett har plass til 40 paller, men pga dødplass bare har plass til 20, Dvs 500 kg pølser per palle. Et 40 kvadratmeter kjølerom krever et aggregat i størrelseorden 6-10 kW, la oss bruke siste tall for å ta litt i og en aktiv driftstid på 80%. Da blir det 32 dager * 24 timer * 1,21 kr * 80% driftstid * 10 kW = 7434 kr. Delt på 10 000 kg pølser = 74 øre per kg pølse, mot kanskje halvparten tidligere. Så en prisoppgang på 37 øre per kg bare for kjølekostnadene alene. Hele veien fra bonden til kassa i butikken. Slike regnestykker har vi vært borti tidligere også, da en pizzarestaurant visstnok stenge en kveld det var ekstremt dyr strøm og sensasjonsjournalistene bet på. Pizzarestauranten sparte i størrelseorden en krone i strøm per Pizza de ikke stekte den kvelden, men tapte også rundt 3-400 kr omsetning per Pizza de ikke stekte den kvelden. Smart? - neppe. Kom de i avisa? - Ja Så om man nå tar høye for 37 øre dyrere strøm per kg pølse eller smører godt på og dobler det til 74, så burde det vel gå greit eller? God sikkerhetsmargin for pølsemakeren og god sannsynlighet for at det går ennå mer i pluss framover. Ja, pølsene koster kanskje i snitt 150,74 øre per kg i stedet for bare 150,00 for forbrukerne. Hvor mange pølser går det egentlig per kg og hvor mye pølse spiser en gjennomsnittlig person per måned? Nå vil sikkert noen bli veldig irriterte å høre at jeg sluttet (nesten helt) å spise pølser for 2 år siden i forbindelse med å ta meg sammen på kostholdsfronten. Pølser er godt men flere bør vurdere smak og hyppighet opp mot helse. Tipper jeg har spist ca 10 pølser på 2 år nå og er litt stolt over det.

En annen snedig side av mediedekningen her er det krisefokuset på at disse timetoppene kommer akkurat i august! Så utenkelig og fælt altså! Akkurat nå som vi bruker så lite strøm at det blir en relativt liten betydning for regninga. Akkurat samme krisefokus som i desember i fjor - for at det skjedde akkurat i desember måned når vi bruker så mye strøm. Argumentet nå i august er visstnok at det er så ille fordi vi ville spare den strømmen til desember. Problemet med den argumentasjonen er at den hopper fra pris til mengde energi i kraftmagasinene som om det var det samme. Og helt ærlig, var poenget at vi burde hatt ennå høyere priser for å bremse eksporten mer sånn at vi skal ha mer energi til desember, eller ville de hatt lavere priser, for å eksportere mer, sånn at det blir mindre energi igjen til desember? Er det ingen voksne hjemme hos Nettavisen som kan forstå at høyere pris og sparing av energi til vinteren henger sammen? Jeg synes at de to hjernecellene burde snakke sammen og komme til en felles konklusjon om hvilken retning de vil.

Nettleien har kort fortalt økt på grunn av langvarig underinvestering i kraftnettet og innhenting av det etterslepet. En vanlig misforståelse og myte er at nettleien har økt på grunn av store investeringer i sjøkabler. Det er direkte feil. Disse kablene er netto pengemaskiner for statnett og bidrar til å senke nettleien, eller bremse noe av de stigningene som uansett måtte komme på grunn av etterslepet. Nettleie fortjener sin egen tråd selv om dette flyter litt inn i det folk oppfatter som "totaltprisen" for strøm. Mva er også en egen diskusjon. Skjønner at du vil ha et fastbeløp a la enovaavgiften i stedet for en prosentavgift på omsetning. Mva-fritaket i NO4 har ingen virkning nå, men det gjør ikke noe pga strømprisene. Når strømprisen er normal så må folk i sør huske at det fritaket er der for en grunn. Det er ikke veldedighet, dumskap eller meningsløse subsidier. Det har både mål og mening. Enova-avgiften er 1 øre. Enig i at den feilfordeles og bør avvikles men mener du virkelig at avviklingen av det ene øret er så viktig for folk flest?

Det som er vanskelig å forstå her, er hva relevansen til det konkrete tallet 230 øre/kWh er for noe. Så hva er relevansen? Jeg vet ikke når på døgnet pølseproduksjon foregår, men vil jo anta at det meste foregår på dagtid. Nå var det pristopp kl 20 i går kveld, kl 21 i kveld og kl 20 i mårra. Alle tre toppene er trukket kraftig fram både i media og her i tråden. Med mva og uten strømstøtte. Så hva er relevansen? Ikke bare for pølsemakere men også andre yrker.

30% var litt unøyaktig fra hukommelsen. Mer presist så var tallet 29,7% i 2024. Da bruker jeg tallene 38704 MWh for boliger og 129334 for totalt forbruk. Ref. SSB. Nå er riktignok strømstøtten begrenset til jeg tror det var 5000 kWh per måned eller noe sånt så en liten skjerv av de 38704 faller nok utenfor støtteordningen, men på den andre siden så kvalifiserer noe av jordbruk og drivhus og sånt til støtte selv om de ligger under andre poster enn boliger. Så helt helt nøyaktige tall har jeg ikke. Men håper dette er godt nok.

Hvem er det som viderefakturerer strøm på timebasis? Pølsemakeren? Pølsa laget kl 10 koster mindre enn den som er laget kl 20? Hvis ikke, hvorfor trekker du fram en enkelt timepris da?

Er du enig eller uenig i at det er stor prisdifferanse mellom NO2 og NO4? @sedsberg har allerede svart på spørsmålet mitt, men du må gjerne svare du også og spesifisere om det er spotprisen eller noe annet. Prisdifferansen mellom NO2 og NO4 er uvanlig stor i år. Det skyldes uvanlige forhold spesielt i NO4. NO2 ligger litt høyt (spørs hvilke perioder man sammenligner), men NO4 ligger eksepsjonelt lavt i år. Fyllingsgraden har vært ekstrem nesten hele året, forbruket lavere enn normalt. Overføringslinjer som har hatt helt ok kapasitet andre år har ikke klart å tatt unna i år. Det er en uvanlig situasjon og på grunn av behovet for å føre kraft ut av NO4 er eksepsjonelt høyt så har det ført til en markedsmessig frakobling mellom NO4 og resten. NO4 er praktisk talt i en svært uvanlig øydrift for tida. NO4 er nå i en lignende situasjon som hele Norge var i i 2020. Du henger deg veldig opp i differansen mellom de to områdene selv om disse er markedsmessig frakoblet hverandre, på grunn av NO4 sin uvanlige kraftsituasjon. Å henge deg så mye opp i differansen vitner om liten forståelse for årsakene til forskjellene og markedsmessig frakobling, men dette fokuset på differansen indikerer jo en voldsom missunnelse. At det er det du vil dra fram i stedet for å se på årsakene til de hver av de uavhengige situasjonene. Bare for å presisere atter en gang: Nei, jeg mener ikke at NO4 har riktige eller gode priser for tida. Priser på noen få øre indikerer at systemet er sykt og jeg fokuserer mer på sykdommen og kuren enn å godte meg på andres bekostning. Tross mange insinuerte mistanker mot mine motiver så er hverken missunnelse eller skadefro drivkrefter hos meg. Jeg hadde helst sett at prisene steg en god del i NO4 for det er ikke riktig å fryde seg over sykdomstegnene i NO4.

https://www.nettavisen.no/okonomi/stromprisen-narmer-seg-3-kroner-per-kwh-pa-ostlandet/s/5-95-2562416 For hvem? - Det gjelder ikke bedrifter eller det offentlige for de betaler ikke mva. - Det gjelder ikke kraftkrevende industri for de har egne langsiktige avtaler med fast pris. - Det gjelder ikke vanlige husholdninger for de får strømstøtte. - Det gjelder derimot onkel Oscar som drar ens ærend til hytta onsdag kveld for å fyre opp jacusien kl 20-21 for å konstruere et politisk poeng og fôre sensasjonsjournalistene i Nettavisen. Slik ser onkel Oscar ut:

I dag ble det reprise av denne med noen justeringer etter hva jeg hadde.

Det har du rett i. Realistiske forutsetninger som EK og medlåntaker har like lite med sykepleierindeksen å gjøre, som med andre lignende normale inntekter å gjøre. Norge har en skatteprofil som hever de lavtlønte og senker de høytløntes reelle kjøpekraft. Den utjevningspolitikk. Det er helt greit, jeg skal ikke kritisere den biten, men vil bare stadfeste at det først. For en av konsekvensene av en slik politikk er at kjøpekraften også utjevnes. Det er bare litt av bakteppet for at kvadratmeterprisen synker dramatisk med økt størrelse. Om vi sammenligner en liten bolig med en med 5 ganger så stort areal og samme standard, så finnes det ikke stort nok marked til den store, til at den kan prises 5 ganger så høyt som den lille. Det er heller ikke vanlig med 5 inntekter i en så stor, kontra 1 inntekt i en liten leilighet. Det er alt for lett å si at jammen lønn spiller jo stor rolle. Nei, det spiller overraskende liten rolle. Hvis A tjener brutto 500k og en annen tjener dobbelt så mye, så er ikke kjøpekraften dobbelt så høy. I realiteten er den bare rundt 30% høyere. Poenget er at boligprisene nærmest forutsetter to inntekter. Har man bare én inntekt så stiller man med et så stort handicap at det blir nesten umulig å kjøpe noe. Den ene prosenten med rønner som er billig nok er av så lav kvalitet at det uansett er irrelevant for de aller fleste. Man må (nesten) være to for å ha råd til bolig. Jeg snek inn en svak nesten der for å parere kverulanter som skal motbevise noe med sære tilfeller. For eksempel at man kan kjøpe bolig alene, som ung sykepleier, hvis man bare kjøper noe dårlig nok, svært usentralt eller har store mengder EK. Om EK stammer fra tiår med oppsparing, rike foreldre eller lottopremie spiller egentlig ingen rolle. Poenget er at store mengder EK bryter forutsetningene for sykepleierindeksen. Det samme gjør å kjøpe bolig svært langt unna eller å kjøpe rønner/kott på grensen til det ubeboelige. Sykepleierindeksen er skreddersydd nettopp for å konstruere et falsk politisk poeng, over kjøpesituasjoner som er helt urealistiske. Hvis man først skal lage en indeks for å sjekke ståa med boligprisene så må i hvert fall utgangspunktet være kjøpesituasjoner som en stor andel av faktiske kjøpere kjenner seg igjen i. Man bør nok begynne i den andre enden og finne ut hva som er en typisk boligkjøper og lage en indeks rundt det. Jeg vil tippe et par med ett barn eller kommende barn, er en veldig vanlig kjøpergruppe. Videre så er nok par uten barn en annen veldig vanlig kjøpergruppe. Ennå en stor gruppe er nok eldre både par og enslige, med stor formue. Sykepleierindeksen er ikke relevant for noen av disse store kjøpergruppene.

Ja, både de og en del andre yrker i det offentlige har Oslo-tillegg. Så kan man jo lure på hva som kom først av høna eller egget. Eller høye boligpriser i Oslo og Oslo-tillegg på lønna. Mange glemmer dette når de ser på boligprisene i Oslo. Det er jo like irrelevant om single uten EK fra andre yrker, som for single sykepleiere uten EK. Skal man kjøpe bolig må man skaffe EK og medlånetaker først. Sånn har det alltid vært. Eller rettere sagt, kanskje vi nærmer oss kjernen av problemet: Stadig flere boligkjøpere er single. Det skaper høyere press på boligmarkedet enn hvis andelen single var stabil. Å kunne kjøpe bolig som singel uten EK, er og forblir en urealistisk forventing uansett om man er sykepleier eller har andre typiske representative inntekter.

NO1? NO1 er et netto strømsluk. De produserer mye mindre enn de forbruker, også nå. Du kan like gjerne si at Nord-Sverige forsøker å eksportere til UK nå, via NO1, men NO1 stikker av med over halvparten av krafta som SE3 sender til NO1. Så etter at NO1 har skummet fløten og forsynt seg godt så er det bare 846 MW som kanaliseres videre til UK. Heldigvis bidrar NO5 med 259 MW uten å ta omveien via NO1. NO5 sender i tillegg 660 MW til NO1 bare for å fylle litt i strømsluket deres. Danmark, Nederland og Tyskland bidrar også til å mate på inn i NO2, med henholdsvis 432, 617 og 862 MW. NO2 får altså en svimlende innstrømming på hele 3016 MW og en utstrøm på 1400 MW, som gir et netto overskudd på 1616 MW. I tillegg produserer de en hel del for eget forbruk. NO1 derimot, de har et netto underskudd på 1104 MW i det øyeblikksbildet. @HF- Legg merke til at Danmark, Nederland og Tyskland bidrar med 1911 MW inn, mens bare 1400 MW går ut til UK. Så det stemmer nok med flytbasert og at det flyter mer inn enn ut av Norge i NO2. For et mer komplett bilde bør vi se på lengre perioder og sette opp et regnskap over både kraft og penger som flyter inn og ut.

Nå har jeg importert tallene fra minspotpris.no og gjort meg flid for å få inn et skille mellom før og etter 1.1.2021. Jeg har beregnet gjennomsnittspris før og etter dette skillet og laget et diagram med grønn "normalsone" før og etter. Regnet som gjennomsnitt for perioden +/- 1 standardavvik. Siden prisene etter 2021 kan deles i to kolonner, en ren spotpris (gjeldende for alle som ikke har strømstøtte) og en korrigert for spotpris (gjeldende for forbrukere) så blir det også to ulike grønnsoner som viser normalområdet normalen etter innføring av stømstøtten. Voila! Egentlig er det fint om dere kan lage sånne diagrammer selv når dere vil presentere sånt på deres egen måte, men jeg håper det blir satt pris på at jeg tar meg tid til å gjøre jobben for dere. Jeg har gjort mitt beste ut fra hva jeg kan tolke dere ønsker, men hvis det ikke er godt nok så er det mer enn flott om dere vil lage diagrammer selv, som viser ting på deres måte. Alle tall er etterettelige, er hentet fra minspotpris.no og regnemetodene må gjerne ettergås, spesielt av de som måtte mene at noe er galt. Edit: Jeg lagde et duplikat av regnearket og fjernet ekstremårene 2020 og 2022 fra beregningene. Det fikk noen ganske så forventede konsekvenser: Standardavvikene sank, før-prisen steg, etter-prisen sank og forholdstallene mellom nytt og gammelt gjennomsnitt sank.

Mener du at gjennomsnitt bare skal tas selektivt fra år med lavere enn gjennomsnittlig pris? Da ender du i hvert fall opp med noe helt annet enn gjennomsnitt. Hva kaller du den verdien du får ut fra et sånt krumspring? Propaganda-førpris? I så fall kan du jo bare ta den helt ut og bruke 2020 som referansepunkt. Hvis man på sesjon for førstegangstjenesten plukker ut alle under 170 cm for å finne gjennomsnittlig soldathøyde, sånn at man kan forklare at alle over 170 er unormale så får man jo bare det man ber om: Statistisk riggede resultater. Interessant ny ordlegging. Denne kan jeg faktisk se meg ganske enig i. I motsetning til de som bruker ord som absurd.

Ja, og gjennomsnittlige spotprisen på for NO2 så langt i august spratt opp fra foreløpig 68,3 øre/kWh for 1-12 august til foreløpig 71,3 øre/kWh for 1-13. august. Krise for politiske myntspinnere? - Javisst. Kjempekrise, jo mer man kan spinne jo bedre! Krise for vanlige folk som betaler strømmen på månedsbasis? - Neppe. Betydningen for folk med flatt forbruk og ingen strømstøtte: +3 øre/kWh for august Betydningen for folk med flatt forbruk og strømstøtte: +0,1 øre/kWh for august Betydningen for folk som aktivt og dynamisk følger med på priser og har mulighet til å flytte på noe av forbruket sitt: Sparemuligheter Det stemmer. De aller fleste strømkunder betaler bare for sin egen private husholdning. Diagrammet er hentet fram som svar på et innlegg som fokuserte på privat forbruk, så det treffer spikeren på hodet i den konteksten. Når vi diskuterer historiske strømpriser - for privatkunder - så er det også verdt å merke seg at strømstøtte er et relativt nytt fenomen, som man ikke hadde før 2022. Det betyr at historiske priser uten denne denne faktoren, ikke kan direkte sammenligne priser før og etter strømstøtte. Som eksempel vil en flat spotpris på 1 krone uten strømstøtte gi en høyre månedsregning enn en flat spotpris på 1 krone med strømstøtte. Skal man sammenligne historiske priser for husholdninger så må det gjøres epler vs epler. Da må den faktoren være med. Om vi legger 25 øre mva på begge vektskålene som fra før har 1 krone på hver har ingen betydning - så det er direkte sammenlignbart. Siden spotpriser oppgis uten mva så er det enklest å bruke nettopp spot, men gjerne korrigert for strømstøtte de årene det gjelder, så lenge vi snakker om husholdninger.

Jeg påstår heller ikke at alt er normalt. Jeg påstår heller ikke. Jeg dokumenterer. Årsaken til strømstøtten henger igjen fra da prisene faktisk var svært høye* i 2021 og 2022. * mer enn 1 sigma over langsiktig gjennomsnitt. Etter det har strømprisen vært semi-høy noen steder i landet og det har vært politisk vanskelig å reversere den ekstraordinære strømstøtten selv om prisene har kommet godt innenfor 1 sigma fra gjennomsnittet fra 2023 og utover. Det slåes politiske poenger over anekdoter over en lav sko og skaper storm og aggresjon hver gang noen nevner strømpris, selv om prisene har normalisert seg betydelig fra toppårene 2021 og 2022. PS. Vi har ikke Norgespris. Det er vedtatt, men trer ikke i kraft før 1. oktober med mindre det reverseres innen den tid. Siden det er en juridisk debatt om lovligheten i forhold til internasjonalt forpliktende konkurranseregler, så er det reelle sjanser for at norgesprisen aldri trår i kraft. Hvis det viser seg at politikerne har vedtatt et lovbrudd så må* det reverseres. Så det er litt prematurt å si at vi har norgepris. * I teorien kan også lovverket endres, men siden dette er internasjonalt forpliktende lovverk så må vi enten alle signaturland gå med på en sånn endring eller så må vi trekke oss fra avtalen. Begge deler er svært urealistisk. Derfor er i praksis en reversering den eneste muligheten, hvis vedtaket faktisk er ulovlig.

Sykepleierindeksen er basert på at sykepleiere er og forblir single. Hvor realistisk er det? Balansen mellom tilbud (# ledige boliger) og etterspørsel (# boligløse boligkjøpere) definerer prisene. Når tilbudet går ned eller antall boligløse boligkjøpere går opp, så går prisene opp. Siden folkeveksten er temmelig flat så kan vi utelukke sistnevnte. Da er spørsmålet: Hvorfor krymper antall ledige boliger? Og hvis man nå likevel forsøker å forklare det med folkevekst, hvorfor bygges det ikke nytt i minimum samme tempo?

Mange klager over at WLTP er urealistisk høyt i forhold til hva de faktisk opplever når de faktisk skal kjøre langt og særlig de gangene de skal langt om vinteren og virkelig merker rekkevidde som en begrensning. Jan Moberg i TU går andre veien og framhever en rekkevidderekord på 1704 km som følge av batterirevolusjon. Så kommer det fram at dette er oppnådd med en bil med en massiv 205 kWh batteripakke, så effektiviteten er ikke så stor likevel, og det skal være oppnådd under svært gode kjøreforhold med rekkeviddemaksimerende 30-40 km/t. Svært svært langt unna det folk vil kalle realistisk og praktisk verdi. Men Moberg spinner et poeng på det likevel og forsøker å selge inn at dette vil revolusjonere elektrifisering. Videre trekker han fram og gjør et poeng av "Norges første batteridrevne rutefly" som først viser seg å ikke være norsk men internasjonalt, deretter ikke et passasjerfly, og deretter et godsfly med en lastekapasitet som er en vits og til slutt så viser det seg å være en testflyvning og ikke noe kommersielt. Selv om det er et knøttlite one off demo-fly uten praktisk/kommersiell verdi så forsøkes det gjort et helt annet poeng av dette. Siste tredjedel av artikkelen handler om batterirevolusjonen og hvordan pris synker og energitettheten øker. Uten egentlig å gjøre rede for at synkende pris gjelder de batteriene med lav energitetthet og at de med høy energitetthet har en rekke ulemper med blant annet kontroversielt materialvalg og mye høyere brannrisiko enn de billige batteriene. Moberg mangler et pragmatisk og praktisk syn på elektrifiseringen. I stedet for å trekke fram realistiske områder for masse-elektrifisering så trekker han fram irrelevante luftslott. Elektrifiseringens miljøgevinster og økonomiske gevinster handler om kvantum og veldig lite om one-off satt på spissen -eksempler. Jeg mener Mobergs vinkling skader den virkelige, pragmatiske og praktiske elektrifiseringen ved å trekke fokus bort fra det som virkelig monner.