Gå til innhold

Simen1

Medlemmer
  • Innlegg

    94 462
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    222

Alt skrevet av Simen1

  1. Trenger bybilen bensin eller diesel så MÅ man innom en bensinstasjon. Trenger bybilen strøm så kan man klare seg helt uten hurtiglader. Behovet er et helt annet. Ikke at jeg forventer at du skal forstå etter 1001 forsøk på å fortelle det, så det virker litt fåtnyttes å skrive dette.
  2. @Samms Hvor finner jeg paragrafen som sier "Regelverket er slik at det er berre ved å sykle i vegbana at syklisten sykle raskare enn gangfart." slik @The Avatar hevdet?
  3. Nei, det stemmer ikke helt. Syklister må bare ta hensyn til de andre de eventuelt deler vei med, akkurat som veitrafikkloven påbyr bilister å gjøre. Når det ikke er noen å ta hensyn til så trenger man heller ikke ta hensyn. Rent konkret: Når to trafikkantgrupper må dele en vei så må de selvsagt ta hensyn til hverandre. Fortell gjerne hvilken annen løsning du ser for deg der det ikke er plass til eller samfunnsøkonomisk forsvarlig å ha separate veier? Hvilket regelverk er det som forbyr syklister å sykle raskere enn gangfart alle andre steder enn i veibanen? Hva legger du i fullt frislipp av syklister på gangveger? Det er fullt frislipp av syklister på gangveger. Det står til og med gang og sykkelveg på mange av disse. Hvilken betydelig fare er det du snakker om? Har du noe ulykkesstatistikk å vise til?
  4. Tesla bygger ladere der behovet er størst, altså langs typiske langtur-strekninger. Byer er typiske destinasjoner, der man ender opp etter en lengre tur, eller der man starter en lang tur fra. Derfor er typisk kjøremønster sånn at man AC-lader i byer. Skjønner det kan være forvirrende for de som kjører bensin eller dieselbil og dermed ikke har mulighet til å fylle hverken hjemme, på jobb, hotellet, hytta etc. Men akkurat dette har jo mange her inne forsøkt å fortelle deg et utall ganger uten at det later til å feste seg. Det er vel litt som å lære seg å sykle. Det virker fryktelig vanskelig før man har prøvd og de første par gangene. Etter litt tilvenning går det som en drøm.
  5. Men hva betyr beyond? Er det forbi, som i over eller under null? Uansett, captcha-modellnavnet fra Toyota kommer jeg neppe til å huske. Faktisk høres det ut som en kromosonfeil så heretter kommer jeg bare til å kalle den Toyota kromosonfeil.
  6. Veg er for køyretøy og sykkel er eit køyrtøy. Gratulerer med dagens goddag mann økseskaft-svar. Jeg er helt enig med @Powertrainer og ditt svar er ikke et motargument, men viser først og fremst at det finnes kverulanter som vil risikere livet i trafikken for å vise at de har rett.
  7. Siden jeg har gjort det grundig før så linker jeg bare til det innlegget:
  8. Fra 7,9 til 9,8 milliarder er en økning på 1,9 milliarder. Hvor mye energi regner du per person per år? I dag varierer dette fra 0,1 - 51699 kWh/person, der den røde tråden er at kalde hand har høyt forbruk og varme land lavt. Det meste av befolkningsøkningen er forventet å komme i Afrika. Afrika har enorme uutnyttede vannressurser (vannkraft), blant annet med verdens nest mest vannførende elv, Kongo. Hvis grand Inga dam realiseres vil den alene produsere ca 380 TWh i året, med bare 150 meter fallhøyde. Kongo har mer høyde å ta av og flere andre elver har også stort potensiale. Kinas Three Gorges ville blitt liten i forhold. Nord for regnskogene vil det være mer stabilt og kortreist med solkraft.
  9. Den videoen er så stappfull av feile sammenligninger og manipulerende pisspreik at den burde kommet med en stor advarsel. Det er bare trist å se at noen fortsatt linker den i fullt alvor.
  10. Det er absulutt et problem at mindre enn 9% av plasten gjenvinnes! Forurensning fra brenning av plast kan sammenlignes med forurensning fra oljekraftverk gitt at de har samme type rensing av avgassen. Min utheving. Går ut fra det er snakk om materialgjenvinning der og at resten kan energigjenvinnes. Ja, olje og plast har omtrent de samme bestanddelene og omtrent like lite forurensninger av andre grunnstoffer. Det sagt så er det viktig å bli kvitt plasten, mens det ikke er like viktig å bli kvitt oljen. Olje kan brukes til så mangt og er ikke et avfallsstoff man ønsker å kvitte seg med, sånn som plast. Derfor bør plast være foretrukket brensel framfor olje.
  11. 31 er kanskje det laveste estimatet fra Chernobyl? Andre opererer med opp mot 5000, men det er nok temmelig overdrevet. Sannheten ligger nok et sted i mellom. Eksakt tall får vi aldri, men vi har relativt gode konfidensintervall, som med stor sikkerhet kan utelukke ytterpunktene.
  12. Jeg har sett sånne sammenligninger pr TWh produsert og det bare bekrefter det @covah sier og linker til. Kull er en soleklar versting på dødsfall, klimapåvirkning, miljøpåvirkning og til og med radioaktive utslipp, sammenlignet med kjernekraft. På dødsfall, klima og milijø snakker vi om 10^4 ganger forskjell. På radioaktive utslipp er kull bare litt verre enn kjernekraft pr TWh og ca 10 ganger verre totalt siden kullkraft produserer 6 ganger mer kraft globalt enn kjernekraft. Det er dessverre stor uvitenhet om hvor ille kull egentlig er sammenlignet med kjernekraft, og alt annet for den del.
  13. Jeg ser du henger deg opp i dette med stabil vs variabel produksjon. Der vil jeg bare minne om at forbruket ikke stabilt. Det varierer ofte enormt mellom sommer og vinter, natt og dag, helg og ukedag osv. Stabil kraftproduksjon kan altså skape reguleringsproblemer på samme måte som variabel produksjon. Det er der vannkraften kommer inn og løser problemene her på berget og gasskraften i resten av Europa. I hvert fall fram til forbruket kan reguleres bedre enn i dag.
  14. Det varierer rundt i landet. Det ville vært billigst i storbyer på grunn av stordriftsfordeler og dyrest på bygda. I Oslo tipper jeg kollektivtransporten kunne finansiert seg selv ved en billettpris på 50-60 kr (2022-kroner). I Tromsø ville de klart det ved ca 60-80 kr og ute på bondelandet måtte de nok over hundrelappen for å oppnå 100% brukerfinansiering. Gitt at de hadde hatt tid til å skalere opp kollektivtilbudet og at kollektivt hadde klart å fylle den rollen som bil gjør. Det gjør det selvsagt aldri så det er selvsagt bare et hypotetisk tankeeksperiment. Jeg vet ikke om noe samfunn på planeten som har klart å gjennomføre noe sånt i praksis.
  15. Batteri er en avsporing fordi det ikke monner. Du snakker om en milliondel av energibruken i Europa eller noe sånt. La oss heller fokusere på det som monner. Nei, man må ikke skille på el og varme, fordi begge deler er energiprodukter og førstnevnte kan omvandles til sistnevnte med svært høy virkningsgrad. Virkningsgraden er derimot lavere hvis konverteringen gjøres i sentrale nett. Dvs. konverteringen og lagringen bør skje hos sluttbruker for å utnytte elenergien best mulig. Joda, topper fra fornybart kan tas unna, men det gjøres alt for lite i dag fordi det ikke er rullet ut i stor nok skala. Det kan ta tiår å rulle ut sånt, avhengig av hvor mye myndighetene legger til rette for det gjennom prising, nettleie og støtteprogrammer. Fordi vi er allierte og "Europas batteri" bidrar til energi-uavhengighet fra Russland.
  16. Bil er svindyrt sammenlignet med kollektivt. Bilisme er tungt avgiftsbelagt og kollektivt er tungt subsidiert. Da sier det seg selv at folk ikke kjører bil med mindre de må det av ulike grunner, eller de tyter over av penger. Så det eneste man oppnår med å avgifsbelegge bilistene ennå tyngre og subsidiere kollektivtransporten ennå tyngre er at bilistene som MÅ kjøre bil av ulike grunner blir ennå mer loppet (ikke at de begynner å kjøre kollektivt), og at kollektivbrukerne kan suse rundt ennå flere steder uten at det koster dem noe mer. Månedskort og soner på størrelse med kommuner genererer en unødvendig høy kollektivbruk som igjen koster reelle penger fra oss som betaler skatt og avgifter. Det er urealistisk å tro at det skal få flere til å bytte ut bilreiser med kollektivt.
  17. "Det beste av alt med aluminiumsboksene er at de kan resirkuleres i det uendelige." - Dette både påstås og avkreftes i samme artikkel. Som sagt helt nederst i min disclaimer. Det er en forenkling. I praksis vil materialgjenvinningsgraden være godt under 100% for innsamlede bokser nettopp fordi urenheter og oksid degraderer aluminiumet og må filtreres ut eller bli med i legeringen. Det som blir med i legeringen må "vannes ut" med en viss andel rent jomfruelig aluminium. Så ja, bokser kan gjenvinnes til en viss grad, men for hver runde vil noe av det opprinnelige materialet forsvinne ut av "sirkelen" og nytt jomfruelig materiale tilsettes. Av det som tas ut av "sirkelen" kan noe smeltes om og brukes i andre legeringer, eller mates inn i elektrolysecellene. Summa sumarium er at uendelighetspåstanden er en sterk forenkling, eller kreativ tolkning av sannheten, for ikke å si ren løgn. Nei det står det ikke. Det står at innsamlingsgraden er 93%. Det står ikke at 100% av dette blir gjenvunnet til nye bokser. Bare en viss andel av det lar seg materialgjenvinne og en viss andel av det igjen lar seg bruke i nye bokser. Dvs. det må "vannes ut" med jomfruelig aluminium for å kunne brukes til bokser igjen. Hvor stor denne andelen er står det ingenting om, men jeg vil anslå at 30-50 vekt% ender andre steder enn i nye bokser og at nye bokser inneholder røffly 50/50 med nytt og resirkulert aluminium. Navnet Infinitum spiller selvsagt på en overforenkling og grønnvasking av faktiske forhold. Det samme gjør de populærvitenskapelige og populær-grønnvaskede overforenklingene i artikkelen deres.
  18. Problemet er ikke at bare <9% kan gjenvinnes. Problemet er heller ikke at oljeselskapene produserer plast. Problemet er folkene og selskapene som tillater at det havner i naturen. All plast bør samles inn og brennes i anlegg som både renser røykgassene og bruker varmen til nyttige ting som fjernvarme. Ansvaret for miljøsvineriet bør alltid ligge på de som tar plasten ut fra materialkjeden fra olje til forbrenningsanlegg. Det kan også løftes til politisk nivå eller internasjonal nivå for land der folk og bedrifter ikke tar ansvar for miljøsvineriet.
  19. Først dekk-granulat-problemet og nå en vanvittig anlegging av nye fotballbaner på fruktbar jord.. Som jeg alltid har ment - fotball er roten til mye vondt
  20. Jepp, helt klart at små og billige droner skal inn i miksen av forsvarsapparater. For å ta @Mutant_100 sitt argument ennå videre. Prøv å skyt ned en spredt sverm med 1000 doner a 1 kg i stedet for 10 stk Bayraktar. Svermer kan som vist under diverse nyttårsshow styres som én enhet av én person. Har de en payload av C4 som er stor nok til å skade et fly eller helikopter? Har de granater som er sterke nok til å drepe en soldat eller skade et kjøretøy eller våpen? Har de høy nok oppløsning og er mange nok til å kunne gi et godt live-bilde av fiendens stillinger? Det er viktige parametere. Pris per enhet og total samlet ytelse for svermen er også viktig. Kvanta kan ha enorme fordeler over dyre og tunge massive løsninger med lavt kvanta.
  21. Det første man bør gjøre er å innse at man ikke trenger fordyrende lagring til mange av anvendelsene. Svært mye skal uansett konverteres til varme hos sluttbruker og da kan man ofte lagre denne varmen enkelt og billig etter konvertering. Det andre man bør innse er at noe av forbruket ikke lar seg regulere. Dette bør forsynes direkte uten lagring. Klarer man å idenfifisere hvilket forbruk som kan magasinere energien lokalt hos brukeren og hva som ikke kan det så har man kommet langt på vei i å løse lagringsproblemet, der ansvaret nå skyves over på netteier og energiprodusentene. Det bør langt på vei bli et kunde-ansvar å magasinere mest mulig av kraftbehovet sitt. Dette ansvaret bør over på brukersiden ved hjelp av prisvariasjoner på kraft, nettleie og tilgjengelighet på regulerbare løsninger som f.eks noe av det Tibber tilbyr.
  22. Dette stemmer ikke. Mange anvendelser som f.eks brusbokser, kan bare lages av jomfruelig aluminium. Det er to grunner til det. Første grunn er at resirkulert aluminium er en miks av legeringer, mens brusbokser, kabler etc er ulegert aluminium. Legeringselementer kan ikke fjernes fra aluminiumet på noen enkel eller økonomisk måte. Derfor brukes jomfruelig rent materiale til slike ting. Jomfruelig / ulegert aluminium er spesielt gunstig til tynnvegget ekstrudering og høy høy elektrisk ledningsvene fordi det ikke blir store korn eller store interne mekaniske spenninger som gjør godset grovkornet. Den andre grunnen er at all aluminium får øyeblikkelig et oksidsjikt på overflaten som beskytter mot videre korrosjon. Dette er i motsetning til f.eks stål som har rent uoksidert metall i overflaten. Ved omsmelting så fungerer oksidsjiktet omtrent som snerk på kakaoen. Det blir en ekkel hinne som legger seg et eller annet sted i støpet og danner to indre overflater som ikke har god heft, omtrent som en diger sprekk i godset. Oksidet lar seg ikke av-oksidere så det blir uansett en del av det omsmeltede materialet. Dette er spesielt et problem ved omsmelting av tynnvegget gods som brusbokser, makrell i tomat-bokser og folie, fordi "snerken" utgjør en svært stor del av det totale materialet. Ingen vil ha en kopp kakao som er full av snerk fra topp til bunn. Det er heller ikke enkelt å filtrere ut snerken med gravitasjon, avskraping av overflaten eller sil-type filter fordi det utgjør en så stor del av godset ved omsmelting av tynnvegget gods. Så for å få det på det rene: Jomfruelig aluminium brukes til visse typer ting som krever enten svært tynnt gods eller høy elektrisk ledningsvne. Svært tynnvegget er ofte hensiktsmessig å brenne så man får ut brennverdien i hvert fall. Tykkere gods egner seg til gjenvinning til ting som skal legeres: Smi-legeringer (plater, stenger, tykke ekstruderte deler etc). Høyt legerte gods egner seg til gjenvinning til anvendelser som er ennå høyere legert. Typisk støpegods. Aluminiumets "sirkel" er derfor ikke en sirkel, men en spiral mot høyere og høyere legert gods. Disclaimer for metallurgene der ute:
  23. Fordelen med multifuel er at de kan kjøre på ulike typer drivstoff alt etter hva som er tilgjengelig i en krigssituasjon. Det skaper driftssikkerhet og dermed trygghet i en forsvarssituasjon. Jeg håper heller de velger plugin-hybrider sånn at de kan gå på strøm i tillegg. Strøm kan til og med genereres lokalt uten å ha en forsyningslinje med tankbiler som lett kan bombes vekk. Det skaper ennå mer trygghet i en forsvarssituasjon. I fredstid er utslipp et større moment og der vil plugin-hybrider ofte kunne kjøres helt utslippsfritt. Gelendewagen kjøres ofte bare småturer. Mange av de har bare gått 2-300 000 km siden 80-tallet, noe som tilsvarer rundt 2 mil om dagen. En plugin-hybrid kan godt utstyres med mer enn en fossilmotor bare de er små nok. F.eks en som går på forsvarets F34 diesel og en som går på moderne renere diesel eller bensin. Fossilmotoren kan krympes fordi batteriet fungerer som effekt-buffer. Dermed trenger ikke motoren dimensjoneres for like høy makseffekt som før.
  24. Det er ikke nødvendigvis dårlig i krigen i Ukraina bare fordi det er gammelt. Det kjemper ofte mot ennå eldre russisk materiell. Fra et ressursståsted er det mye bedre å sende disse til Ukraina og hugge de opp der når krigen er over, enn å kjøre de rett til opphugging her hjemme. De får uansett gjort mer nytte for seg der før opphugging enn her. Norge må uansett ha sine moderne vogner så det er ikke et alternativ å bli stående igjen uten stridsvogner i Norge. Norge har et forsvinnende lite antall stridsvogner, sammenlignet mot Russland så vi trenger hver eneste av de moderne vognene vi har operative.
  25. Selv om noen av disse nedskaleringene kan ha noe for seg så tror jeg Naturvernforbundet i hovedsak bare uttrykker sitt bilhat i denne rapporten. Dersom de 23 reduksjonene gjennomføres er jeg redd det blir milliardsluk ved at splitter nye veier uansett må oppgraderes et tiår eller to senere.
×
×
  • Opprett ny...