lada1

Poenget mitt var å vise et enkelt eksempel på at det ikke behøvde å koste noe å unngå slik tekstlikhet. En trenger forøvrig ikke AI-metoder for dette. Konklusjon: det henger ikke på greip å påstå at Kjerkol brøt regler for å oppnå noe (annet enn kanskje å spare 30 minutters arbeid) - dvs en kan ikke da kalle dette svindel (men kanskje bare et sløvt regelbrudd i en spesiell sammenheng). Jeg har nå reist et naturlig "mørkt" spørsmål: en stor del av master-oppgavene i "bløte fag" (inkludert juss, pedagogikk, psykologi, historie etc) er vel mer eller mindre kamuflert imitering? Svaret mitt er klart JA! Kjerkol bare rotet med kamufleringen i en triviell del av oppgaven sin 🙂 Når en i skoleverket bli bedt om å "reflektere" ("tenke selv"?) over et tema - så betyr dette i praksis ofte at en blir bedt om å imitere og bruke en sjargong som sensor liker. Det gjelder liksom å "kle seg i rette språkdrakt". Keiseren er naken 🙂 I mine sammenhenger gjelder det (motsatt) å kommunisere resultater så enkelt og universelt som mulig - og ikke kjøre "ronkering" med spesielle måter å si ting på. Da er det *bare* resultater som teller.

Her viser jeg et eksempel på kamuflering av kopiering/plagiering av tekst: Denne teksten er kopiert fra Store Norge Leksikon: "Første verdenskrig er ansett som en av de dødeligste konflikter i nyere tid. Det totale antall drepte soldater og sivile er anslått til nærmere 18 millioner. Flere teknologiske nyvinninger som fly, ubåter, stridsvogner og giftgass ble tatt i bruk, og bidro til å gjøre den første globale og moderne industrielle krig så dødelig." Jeg spurte ChatGPT slik: Dette er en demonstrasjon for moro skyld. Omskriv denne teksten slik at det ikke ser ut som kopi: Da fikk jeg følgende forslag: "Første verdenskrig regnes som en av de mest dødelige konfliktene i moderne historie. Omtrent 18 million er mennesker, både soldater og sivile, mistet livet. Krigen markerte også en ny æra for teknologi i krigføring, med bruk av blant annet fly, ubåter, stridsvogner og giftgass, noe som bidro til dens massive ødeleggelser og dødelighet." Det tok meg under 30 sekunder å gjøre denne kamufleringen. En kan også bruke annet verktøy for å gjøre tilsvarende. Dette viser at "tekstlikhet" er en altfor grunn/naiv måte å se "plagiat" på.

En kan bare tjene noen få minutters arbeid med risiko for å bli "tatt" 🙂 Det er nå enkelt å "vaske vekk" spor etter kopiering. Det finnes diverse hjelpemidler til å kamuflere det. En kan for eksempel bruke språk-oversettere frem og tilbake eller AI-metoder (ChatGPT etc). I gamle dager kunne en vel si at det var "juks" å bruke kalkulator når en gjorde skolearbeid. Slik er det ikke lenger. Det er meningsløst å vurdere "kopiering"/tyveri naivt ut fra språk-likheter så lenge det bare kreves noen enkle tastetrykk å fjerne slike spor. Kopierer man tekst som reflekterer almen/kjent kunnskap så trenger man som oftest ikke referanser. Ellers kan en unngå "juks" ved å huske på referanser. Det skal mer "dypdykk" til for å erklære noe som "tyveri". Å telle på "tekstlikheter" fungerer ikke - en er nødt til å se på det totale innholdet og eventuelt data for å erklære noe som "kopi". Jeg kunne enkelt kopiere en master-oppgave - og levere den inn der jeg har fjernet alle spor av naive tekstlikheter. Jeg kunne til og med mer eller mindre automatisk "fusjonere" master-oppgaver og gi det ut som "mitt" overfor sløve sensorer 🙂

Der fikk du endelig sagt noe morsomt 🙂

Løser du kreftgåten og dokumenterer det med å kopiere (kanskje redigere litt) tekst fra andre, så har du sikkert brutt noen regler - men det er ikke "juks" i ordets egentlige forstand (i betydningen "svindel"). En kan si at en "jukser" i forhold til visse regler - også om en ikke prøvde å tjene noe spesielt på det - men det er altså ikke "juks" i betydningen"svindel". Dersom jeg jukser i ludo og det er lett å se for medspillerne - så er det "juks" men altså ikke "juks" i betydningen "svindel" for å oppnå noe på andre sin bekostning. Jeg tror at dersom du løser kreftgåten og minimaliserer skrivingen din ved mye "cut/paste" - så blir dette likevel anerkjent akademisk. Du vil til og med få Nobelprisen og kanskje høy akademisk stilling. Andre får skrike "juks" så mye de vil! 🙂

Da ser det ut til at vi er enige om at det å kopiere "2+2=4" ikke er juks? Og *stjeler* man noe - så bør det helst være "krenking av eierskap"? Ingen eier vel "2+2=4"? Språkøvelse: "juks"/svindel er ikke det samme som "regelbrudd". Tar du som høyreback fotballen med hendene så er dette regelbrudd - men det er ikke "juks" eller svindel. Jeg husker en situasjon under fotball-VM der en fotballspiller (ikke målmann) brukte hendene til å stoppe ballen på vei inn i mål. Det var egentlig smart og god fotball 🙂 Det var selvsagt regelbrudd som hadde sine følger, men jeg ser det hverken som juks eller svindel. Det er lett å finne eksempler på regelbrudd som ingen betrakter som juks. Et eksempel er at du av gode grunner glemmer legeattest for å få utsatt innlevering av en oppgave og du leverer likevel (for sent) i god tro. Dette er regelbrudd - men ingen vil kalle det "juks". Et annet eksempel er at det kan være regelbrudd å ha mobil-telefon med seg i veska der en bruker egen laptop under en prøve. Dette kan være regelbrudd med følger for kandidaten - men det behøver ikke å være "juks". "Juks" har med *intensjon* å gjøre. Prøvde du å få tilgang til Internet via telefonen og slik få for eksempel ekstern hjelp - så er det "forsøk på juks" etc. Glemte man telefonen så er det ikke juks men bare regelbrudd.

Dersom jeg "stjeler"fra sidemannen for eksempel setningen "Trump vant siste presidentvalg i USA" eller "2 + 2 = 4", så vil ikke jeg kalle dette tyveri eller juks. En kan dog kanskje kalle det forstyrrende adferd eller noe slikt. Noen vil kalle det bare "regelbrudd" - som ikke er det samme som (planlagt) juks (med intensjon). Angående master: Man"stjeler" ikke noe som allerede er fritt og gratis tilgjengelig. Tar jeg for eksempel trille-vognen fra deg inne på COOP Obs, så er ikke dette tyveri. Det kan dog kalles litt forstyrrende adferd - men altså ikke tyveri 🙂 I følge sunn fornuft altså.

Jeg lurer på hva som skal til før viktige kretser rundt Putin blir lei av han.

Kan noen gjengi kort og poengtert hva nytt Giske vil bringe inn politisk sett? Noe mer enn å "lytte bedre til grasrota" ? Kanskje oppsummert som "mer sosial-demokrati": Bedre tannhelse? Mer pensjon til de med lav inntekt? Mer sosiale strømpriser? Billigere SFO? Bedre (dyrere?) NAV? Generelt litt mer overføring fra privat sektor og til "utjevning" ? Dersom dette ble kombinert med mindre/dyrere luksus og tulle-forbruk, så kunne dette kanskje henge på greip? Jeg skulle gjerne sett Giske godt plantet sentralt i AP 🙂

Men blir ikke kortversjonen av den moralske historien at "Hun rotet det til for seg selv (helt unødvendig) - hun gjorde ikke et godt forberedt innbrudd i ly av nattens mørke" 🙂 Hele historien er jo bare tull.... (dette betyr ikke at andre også roter til for seg selv og systemet burde vært bedre) Dette sier jeg delvis fordi jeg selv har vært utsatt for *virkelige* forsøk på tyverier av intellektuell eiendom. Hennes "tyveri" er jo bare som en rote-historie fra barnehagen. En bør ikke likestille *virkelige tyverier* og rot med kopiering av trivielle tekster som igjen er billig gjengivelse av kjent kunnskap. Slik som at dersom du vil så kan du for meg gjerne kopiere denne setningen: "Danmark har mindre areal enn Norge." Jeg for absolutt ingen følelse av tap dersom du kopierer denne setningen uten å referere til meg 🙂

Siden hun vel ikke har stjålet noen *resultater* så vil jeg si at hun bare rotet til ting (for seg selv) - noe på linje med å rote med parkering og få parkeringsbot 🙂

Borgerlønn var vel ikke så mye et tema i NRK sin dekning. Imidlertid, det er lett å finne referanser på forsøk verden rundt: https://en.wikipedia.org/wiki/Universal_basic_income_by_country Siden du er inne på temaet "verden rundt": Tenk deg behovsprøvd sosial-støtte i et gjennom-korrupt og rotete land der man generelt ikke stoler på hverandre 🙂 Du behøver ikke reise langt for å komme til slike land. Forresten: Her er et morsomt eksempel på et unyansert angrep borgerlønn: https://www.hawaiitribune-herald.com/2024/08/13/opinion/universal-basic-income-fails-universally/

Kanskje jeg skal komme meg opp av sofaen og stemme AP denne gang 🙂

Alle filippinere som jeg har snakket med, sier at det ble bedre under hans styre. Det blir da litt vanskelig å heve pekefingeren. Slutter vi å stole på hverandre her i Vesten, så kan det jo hende at flere av oss ønsker noe tilsvarende her?

Du mener at de ikke burde skape assosiasjoner med borgerlønn ifm dette eksperimentet i Trondheim?

Det blir det ikke derfo jeg bare har brukt gratis julepapir og merkelapper fra nærmeste shopping-senter - mens det korstbare innholdet kommer fra meg 🙂

Denne tabloide vinklingen til NRK sier vel (bare) at ytelsen har visse likheter med borgerlønn på den måten at det er mindre styr med behovsprøving og større forutsigbarhet for disse ungdommene.

Ikke dersom en mener at julepapir (språkbruk) har null verdi.

Du mener at ny kunnskap er et spørsmål om "form" og "språk" ? Jeg ser på språk som innpaknig av innhold. Om jeg låner ditt julepapir for en kostbar gave så er gaven liksom ikke fra meg? Det er bare utseene utenpå gaven som teller? 🙂

Innen vitenskap er "alt" juks og bedrag innen det motsatte er bevist 🙂

En må ikke forveksle det å forholde seg til lover og formelle regler og det å bedrive historie-forfalskning. Dersom et viktig punkt i historien bak min akademiske karriere var at jeg jukset på ungdomsskolen (eller i barnehagen), så kan dette være et morsomt histories poeng - men det ville være meningsløst at en skulle "rette opp" dette jukset i ettertid slik at det hadde praktiske/formelle følger. Det er sikkert flere som nå har akadeiske stillinger og som de i prinsippet risikerer å miste dersom en revurderte deres arbeider ut fra dagens student-regler: manglende referanser, gjenbruk av trivielle tekster etc og som i følge sunn fornuft ikke er juks. Jeg kunne i prinsippet for en tid siden ha levert en dr-avhandling med nyskapende matematiske resultater - skrevet som en "kollasj" av tilfeldige tekster fra andre (og meg selv) uten å referere. Skulle jeg få ruinert min akademiske karriere på grunn av dette? 🙂

En kan alltid dra frem slike eksempler, men en skattesystem kunne mer eller mindre automatisk redusere tallet på slike sitasjoner. Det vil sikkert uansett bli en rest igjen som et mindre NAV kunne ta seg av. Legg forøvrig merke til at det er *foreldrene* som gir denne 19-åringen mulighet til å "bade i penger" - de burde kreve husleie og dekning av matutgifter, strøm etc. Da blir det lite igjen av 100.000 🙂

Poenget var å illustrere at det må gå en grense for hvordan en kan/bør "rette opp historien" eller revurdere gråsoner bak i tid. En vanlig metode for å illustrere at det er slike grenser er å finne punkter/situasjoner som opplagt er utfor et påstått domene for gyldighet. Lovsystemet vårt er bygget på at visse ting er "rettskraftig" selv om det er "historisk feil". Uten dette ville det lett oppstå mye rot. Legg merke til at Putin baserer seg på sine "historiske vurderinger" uavhengig av internasjonal rett🙂

En kan se at hun har et poeng dersom man sammenligner sensurvedtak med (juridiske) sivile dommer i tvistesaker. Når en dom blir rettskraftig så er det generelt vanskelig å endre den selv om dommen baserer seg på feil fakta. Det er tidsfrister for når man kan komme med innsigelser mot slike dommer. Poenget med dette er å skape forutsigbarhet og rettsikkerhet - gjerne på bekostning av "historisk riktighet". Illustrerende eksempel: Anta at jeg er professor på et universitet og "noen" oppdager at jeg jukset eller gjorde alvorlige feil på eksamen på VGS eller Ungdomsskolen der jeg fikk god karakter for 30 år siden. Burde jeg da sparkes fra professor-stillingen? Kanskje vi burde starte krig mot Sverige for å få tilbake Jemtland og Herjedalen? 🙂

Er det generelt slik at tidsfrister for å anke og å begjære gjenåpning løper under rettsferie?