Milhouse85

Nei. Jaggu. Der fant du den. Er 99% sikker på det er denne. Jeg er overrasket over prisen. Trodde det ville bli dyrere. Hehe, du er mekaniker og cnc operatør. Jeg er kokk - og det blir som at jeg sier: "Jammen, det er jo sååååå lett å lage biff wellington". Men akkurat som med mat, kan alle det - så lenge man har tålmodighet og vilje nok. ;p Uansett; takk for et fint og motiverende innlegg. Tar nok sjansen på å prøve selv.... men denne gang skal jeg ta med GOD tid før jeg gjør noe som helst.

Det beste jeg har lest her på forumet på lang tid. Jeg har selv slitt ekstremt mye med angst, depresjon, psykose og mye annet faenskap. Jeg var faktisk to år sammenhengende innlagt i psykiatritjenesten for snart 20 år siden. En hel verden åpnet seg for meg, når jeg sluttet å se innover - men begynte å se utover istedenfor. Det er ingen her som kjenner TS, og basert på det mikroskopiske han gir av info - blir det å hive ut forslag og konkrete tips om det han spør etter, som å kaste piler på vilkårlige blinker. Så kjære TS, det er veldig bra at du ønsker å gjøre forandringer i livet. Men alt det du lister opp - blir som å hoppe i Holmenkollen uten å engang ha hatt ski på beina før. Jeg syns heller du skal sette opp små delmål i et kort tidsvindu, og heller større delmål etter hvert. Uansett hva du gjør i livet - innebærer det kontakt med andre. Du må kunne håndtere god gammeldags small talk. Du må kunne omgås mange ulike type mennesker. Du trenger sosial trening. Du skriver "flytte til Oslo for å bli sosial" - vel, Oslo er kanskje den byen i Norge jeg vil påstå er vanskeligst å skape et nettverk fra bunn av. Og dersom du har angst fra før av, hvorfor velge den største byen vi har - der tempoet er høyest og folk travlest. Nei; hold deg til det vante og kjente. Det jeg vil påstå at du trenger, er å snakke med folk.... høre på hva de har å si. På den måte vil du bli inspirert, og selv om det aller meste går inn øret en vei og går rett ut igjen - VIL du av og til høre noe som virkelig fanger, inspirerer og treffer deg på en måte du aldri før har kjent. Det er dette du trenger. Snakk med folk. Hør på hva de har å si. Øv deg på sosial mestring. Small talk er i grunn ekstremt enkelt når man først forstår hvordan man gjør det. Og når man først har løst den floken; så kan man snakke nesten hvem som helst - hver dag. Sosial forståelse og kunsten i å snakke og omgås andre, er en muskel som må holdes vedlike. Bruker du ikke muskelen, vil den visne og bli dårlig..... Du må trene den opp, og holde den vedlike.

Velkommen til voksenlivet. At det skjer små og store feil i offentlige og private etater, organisasjoner, byråer, arbeidsgivere, utdanningssteder og alt det der - er helt vanlig. Mennesker gjør feil vurderinger hele tiden. Det er helt uunngåelig. Dessverre kan det av og til få ganske store konsekvenser dersom man er skikkelig uheldig. Det er bare slik livet er. Jeg tror de aller fleste av oss, har historier som "setter oss tilbake" noen trinn. Alle; har nok følt seg urettferdig behandlet i en eller annen setting. Skulle man fått en såpass solid erstatning det du skriker høyt etter - hadde hele vår økonomi kollapset. Dette er erstatningsordningene fra det offentlige som jeg er kjent med: https://www.sivilrett.no/erstatningsordninger Som du ser; er alvorlighetsgraden litt vel høyere enn å "bare blitt anklaget for fusk".

Jeg har gått vekk fra forslaget om gjenginnsats. Siden det mangler gods, og er åpent på siden. Får jeg ikke borret inn nye gjenger så enkel - siden jeg vil mangle motstand. Jeg fant delenummeret på topplokket. 028103373J https://sprzedajemy.pl/glowica-audi-vw-1-9-d-1-9-td-028103373j-t4-transporter-brzostek-4-6bea9f-nr68648936 Denne skal passe. Fant ingen ting her i Norge. Jeg får studere litt videre. Men jeg lurer på om jeg skal prøve meg på jobben selv. Da får jeg en ganske solid og bratt læringskurve på kjøpet.

Joda; jeg fikk ganske mange hint ut over kvelden. Det var ganske heftig flørting fra begge sider. Og det er jo ikke slik at man går rett på penetrering dersom man "aksepterer invitasjonen". Det sier nesten seg selv. Noe annet ville vært fullstendig uakseptabelt uansett i hvilken setting det gjelder. Det er ikke som porno-film heller. Hehe, tja... Ofte er det allerede en gjensidig lyst hos begge, men man velger bevist å ikke "gå rett på sak" - men gjerne bygge opp en spenning og atmosfære ut over kvelden; der man "leker litt" med ført, undertoner og litt skjulte signaler. Eller på godt norsk: Vi pirrer hverandre til det blir helt uimotståelig. Dette skjer i det fleste tilfeller helt uten ord, som en del av det sosiale samspillet. Skal man da drive å prate og kontraktfeste noe - så forsvinner hele magien på en, to, tre. Erfaringsmessig; helt hypotetisk tenkt - når denne dama driver å gnikker på meg, så spør hun "Du.... har du lyst.". Der jeg som tidligere nevnt; avviste invitasjonen og gikk inn på rommet mitt. Hadde jeg gnikket litt tilbake. Så svarer jeg: "Ja, jeg har lyst". Der vi høyst sannsynlig sammen hadde gått inn på soverommet mitt. Siden venninna hennes allerede var i stua. Du er inne på noe. Jeg er helt ekstremt forsiktig med å sex kombinert med rus. Jeg har sett noen klipp fra "Paradise Hotel" der damer nærmest tvinger mannfolka til noe seksuelt, ofte i kombinert med mye alkohol. Dette blir sendt på tv; og er "akseptert" - helt latterlig spør du meg. Tenk om det var motsatt? Tror jeg har ca ti eksempler på uønsket seksuell atferd fra damer mot meg direkte. For det virker som om damer ofte ikke liker å bli avvist eller sagt nei til, og da blir veldig usikre og ekstremt "pågående" (bekreftelsesbehov?). Så jeg har hatt en del ubehagelige situasjoner. Men det jeg nevner her; var bare overraskende. Og litt rart syns jeg. At hun som tilsynelatende sov klarte å ta av seg en tettsittende jeans de få sekundene jeg var på badet. Men dette er ikke den "verste" historien jeg har heller. Damer kan være like ille som menn; i slike settinger. Men jeg er selvsagt fysisk sterkere og har kraft til å gjøre motstand dersom det absolutt skulle være nødvendig. Ta et annet eksempel; som skjedde meg. Jeg lå å sov og ante fred og ingen fare. Så våknet jeg av at ei naken dame hadde lagt seg i senga mi og kysset meg mitt på truten. Jeg åpnet øynene, og ser hu ligge der 10 cm fra ansiktet mitt. VELDIG rart; og tenk om det var jeg som hadde gjort det mot ei dame. Da spratt jeg raskt ut av senga; for å si det sånn.

Tror også basert på det lille jeg skrev; at det er vanskelig å få en objektivt bilde på situasjonen. Dersom 10 personer leser det jeg skrev, har vi 10 ulike oppfatninger av saken - fordi de fleste av oss, vil relatere det til våre egne liv og vurdere deretter. For å få et så riktig bilde av situasjonen som over hode mulig; så må jeg vel i et "avhør" forklare sekund for sekund; så detaljert som det er mulig å tå til. Bare det er jo veldig rart; når det kommer til slike "sosiale samspill". Hvordan kan jeg sitter å forsvare min mening om at jeg er 100% sikker på at hun ønsker noe mer. Nå hun ikke sa noe direkte til meg. Er det ikke det man driver med i rettsakene også? Surrer rundt disse bittesmå detaljene i timesvis; i et forsøk på å får klarhet i noe som er veldig diffust i utgangspunktet. Er det så enkelt at det bare handler om god og dårlig moral? Det er jo eksempler på at ei dame har brukt påfallende lang tid før hun kom frem til at "nei, jeg ble voldtatt den kvelden" - kanskje på grunn av andre omstendigheter, som gjorde at hun endret mening om vedkommende i ettertid. Jeg aner ikke.

Det har historisk sett blitt forsøkt flere ganger tidligere. Uten spesielt stort hell. Nå har vi Helsingforsavtalen som binder oss sammen; kanskje mer enn man skulle tro. Selv om vi på mange måter er like; er det også store uenigheter i mange vesentlige saker. I følge AI hadde vi fått like stor økonomisk innflytelse på verden, som Canada og Brasil - der vi hadde ligget inne på topp 10 i verden. Så det er jo ganske interessant Jeg tror det hadde blitt veeeeeeeeeldig mye krangel. ;p Og høyst sannsynlig gjort mer skade enn nytte. Kanskje vi kunne prøvd USA modellen med føderale stater. Jeg tror det til og med har blitt foreslått av noen dresskledde herrer. Vi kunne jo blitt "United Nordic Federation". UNF. Så roper vi høyt UNF, UNF, UNF. ;P

Fant ingen god tråd om emnet; så jeg lager en egen diskusjon om saken. Straffeloven § 291 b. Det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. Ordet "sovevoldtekt" ble brukt av media i 2004 og nevnt for første gang i en dom fra høyesterett i 2006. Spesielt i de siste årene, har begrepet hyppig blitt brukt av media, og også innenfor rettsalen. Se bare på Høiby-saken. Det er ganske åpenbart for meg at de fleste (alle?) såkalte sovevoldtekter skjer i ruspåvirket tilstand, der en av partene er tilnærmet bevistløs og ute av stand til å gjøre motstand, si nei eller motsi seg seksuell omgang. At man "sover" tenker jeg er feil. Bevisstløs; tja. Uansett.... jeg tenker to ting her: 1. Etter at #metoo kom i 2017, der maktovertaket de fleste menn hadde ovenfor kvinner i de fleste bransjer og kulturer - så krevde det en ganske solid holdningsendring - der kjønnsulikheten ble "visket ut" og kvinner faktisk ble hørt, trodd på og respektert i langt større grad enn tidligere. Jeg vil påstå at det gikk så langt at det var damene som fikk overtok maktovertaket; og mannen ble satt på sidelinjen. Der det var uklare linjer for hva som er "rett og galt" ift seksuell tilnærming. Noe som fremdeles kan føles ganske vanskelig for mange menn. Men; det er ikke noe vi skal klage på heller. Poenget mitt er at det er vanskeligere å vite hvordan man som mann skal tilnærme seg en kvinne seksuelt; etter #metoo. Kvinnene har makten. Det finnes det veldig mange eksempler på. 2. I mange kulturer og miljøer er rus en viktig del av den sosiale arenaen. Spesielt innen artist-miljøet, hos kjendiser og folk med litt høy "party-faktor", type influensere og lignende. Der rus og sex er ganske vanlig, det ligges over alt - ofte i kombinasjon med rus. Det er en del av kulturen, og det egne normer for hva som er greit innenfor disse miljøene. Noe som høyst sannsynlig ikke hadde vært greit for en "vanlig" person, i en litt mer straight miljø. Greit; så vil jeg komme med et eksempel fra mitt eget liv: For mange år siden arrangerte jeg en fest, som endte med at to flotte damer ble igjen hjemme hos meg. Alkoholkonsumet var veldig høyt; og jeg lå påkledd i skje med ei av damene i en liten sofa. Der vi begge duppet litt til og fra. Hu andre venninna hadde slukna for lengst. Jeg gikk alene på badet for å gjøre meg klar til å legge meg; og kom tilbake til stua - og var på vei mot soverommet. Da jeg ser på dama i sofaen; og lurer på om jeg heller skal legge meg der. Helt uskyldig. For jeg kom jo derfra. Påkledd og greier. Så jeg la meg ved siden av henne, under teppet..... og innser fort at hun har tatt av seg buksa - og driver å "grinder" meg i skrittet med ræva. Altså; hu forsøker å gjøre meg hard. En invitasjon til sex? Jeg tror de fleste menn hadde tenkt slik. Men samtidig; så var hu også litt "til og fra" sove/våken -tilstand. Jeg var også kraftig berusa. Men valgte å gå alene inn på soverommet; uten å gjøre noe som helst. Dagen etter; forteller hun meg at hun ikke husker noe som helst. Hun spør meg om hva som skjedde mellom oss. I ettertid har jeg tenkt; hva om jeg faktisk hadde samleie med henne. Noe jeg tenkte "hun inviterte til". Når hun da ville våkne dagen derpå; vil hun jo merke at hun har hatt noen i seg - for det merkes; for mange damer; når man har har hatt sex dagen etter. Og dersom hun ikke husker noe; så har jo jeg utsatt meg selv for en ganske stor risiko. For hva vet vel jeg; og hva hun vil tenke om det "dagen derpå". Hadde det vært en sovevoldtekt? Jeg tror mange saker kan være litt lignende som den egenerfaringen jeg skriver om. Så hvordan forebygge slikt? Skal vi menn ALLTID ta 100% ansvar selv, og være avvisende og ikke ta noen hint til sex i ruspåvirket tilstand? Skal jeg følte meg støtt, over at hun drev å "grindet" på meg? Litt uvitende og det var jo ganske overraskende for meg også. Hvem har størst ansvar her? En del av festen er jo den evige runddansen med litt flørting, lekende tilnærmingen og det å la seg "pirre" av alle de små signalene man gir og tar. Hele dette samspillet er jo veldig viktig; i den sosiale settingen man har i slike lag. Men alle har sine grenser for hvor langt man går. Både når det gjelder å være pågående - men også når "nok er nok". Når det gjelder mitt eksempel; har jeg såpass erfaring at jeg kan si med så godt som 100% sikkerhet at hun "ville ha noe mer", altså, at hun ønsket noe seksuelt fra meg. Men allikevel; følte jeg det ble feil - pga rusen. Men jeg er ikke helt enig med meg selv her. Jeg syns også det ble litt rart og feil å bare trekke meg helt vekk fra situasjonen; gå på et annet rom og lukke igjen døra. Men hva om dama viste seg å være litt gal dagen derpå, og hadde skreket høyt "Sovevoldtekt". Hva kunne jeg da forsvaret meg med? Kjør debatt.

Sikker på det? Jeg trodde det var M18x1,5 og har søkt rundt på det.... Men har ikke funnet noe.

Er det ikke media som har funnet på ordet "sovevoldtekt"? I loven står det "voldtekt etter straffeloven § 291 bokstav b", der offeret er "bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen". I så godt som alle tilfeller er det jo rus involvert, både hos den fornærmede og tiltalte. Så hvorfor ikke bare kalle det "rusvoldtekt" som jeg personlig mener er mer dekkende.

En "artist" - off. Han var deltaker i et stusselig reality-program for 16 (!) år siden. Nei; han er nok ingen artist. Et fullstendig ukjent tryne.

Du skriver at du har et kjøleskap i kjelleren. Er ikke det godt nok da? De færreste har behov for vinskap i stua. Jeg føler det fleste kun har det for "show off", eller dekorasjon - og/eller "se hvor fancy vi er :p". Dersom du har en liten leilighet med litt ustabil temperatur og direkte sollys osv, så kan jeg forstå det. Men du har jo en kjeller skriver du? Så da er det vel bare å ha flaskene i kjelleren? At man skal ha en veldig kontrollert temperatur for lagring, er forståelig dersom man driver med langtidslagring av vin - er spesielt interessert, og "vet hva man gjør". For de fleste vanlig dødelige har det null og niks å si. Du vil garantert ikke merke forskjell på "vanlig kjeller" og et fancy vinskap. Jeg hadde bare flyttet flaskene ned i kjelleren. Enkelt og greit. Men; for å ta det et steg videre... Hva slags vin driver du med? Det er ikke all vin som er egnet for lagring heller.

Det er litt risikosport å dele noe så privat på et åpent forum. Det du skriver gjenspeiler en promille av de faktiske forhold; og min erfaring er folk på nett har en tendens til å tenke veldig "svart eller hvitt". Jeg har selv hatt et trøblete forhold til egne foreldre. Husker jeg leste en setning i en bok en gang, som satt seg - noe du selv har vært inne på: "Foreldre har plikt i å elske sine barn, men barna har ingen plikt i å elske sine foreldre". Eller noe i den duren. Selv brukte jeg 5-6 år før jeg bestemte meg for å fullstendig kutte all kontakt. Det var ingen lett avgjørelse; men jeg har ikke en eneste gang angret, eller følt på noe negativt/dårlig samvittighet eller noe som helst slikt. Bare lettelse. Når jeg selv jobbet i psykiatrien brukte jeg lang tid på å skille mellom person og sykdom. Når man har tette emosjonelle bånd, der man også har/ønsker å "få noe tilbake" - tror jeg det blir veldig vanskelig. Det er enklere når man det er pasient/bruker vs ansatt. Kanskje kan det være lurt å revurdere din relasjon med foreldrene dine. Du må ikke ha et "bestevenn-forhold" for å sette det på spissen. Siden du nevner det med gaver. Jeg sluttet med julegaver og bursdagsgaver ovenfor mine foreldre i tenårene. Ga aldri noe, fikk aldri noe tilbake. Det er helt greit, eller, rettere sagt, når jeg fylte 30 fikk jeg et gavekort på Kiwi på 200 kr,-. Uansett. Materielle verdier skal ikke måles mot emosjonelle bånd. At man skal ha kontakt med sin syke foreldre kun for å "opprettholde" status som arving; blir også helt feil mine øyne. Selv om mange sikkert er uenig med meg i dette. Jeg antar at du er voksen TS, men allikevel er det litt "tenårings-emosjoner" som ligger mellom linjene dine. Mye uoppgjort. Følte på det samme, og jobbet ganske lenge med å gå fra hat til tilgivelse. For å si det rett ut. For meg hjalp det å skrive et brev (som jeg ikke sendte) der jeg forsvarte mine foreldre, dvs, jeg gikk i barndommen til far - og skrev om ham, slik jeg kjente historien - der jeg bokstavelig talt "forsvarte" han. Litt rart. Krever en god del. Men det fungerte for meg. Man velger sine relasjoner, og hva slags type relasjon man skal ha med de ulike personene man har i livet. Det forventes gjerne at man har "dype emosjonelle bånd" med familien sin. Man trenger ikke. Det kan være helt overfladisk, der man ikke velger å utlevere så mye personlig - men heller fokuserer på enkle hverdagslige ting. Der kontakten ikke er alt for tett; og dersom man blir utfordret, kan man enkelt og greit avvise konsekvent at: "Det har jeg ikke lyst å gå inn på / snakke om". Før man eventuelt går ut av situasjonen, før det ender med krangel og diskusjon. Etter hvert vil de forstå at her gjelder det å bare holde seg unna enkelte temaer..... hvis ikke stikker h*n. Det er helt greit. Det å trekke seg vekk fra en situasjon for å beskytte egen helse, integritet og alt det der. Er undervurdert.

Du kontakter utleier direkte. Airbnb og lignende kan være vanskelig, fordi dersom noen booker en natt mellom din periode - så får du ikke opp treff; da det er sjelden utleieobjekter er ledig 4-6 uker i strekk. Det finnes selvsagt; men da bør du booke veldig tidlig. Du skriver ikke om hva du ser etter. Men jeg har god erfaring med novasol.no. Ellers er det mange leilighetshotell rundt om i europa. En god samleside for alt dette; er cozycozy.com

Alt etter hvordan man ser på det. Europa er bra, fordi kulturen er nærmere oss. Du er uansett beskyttet mtp Europeisk helsekort. Dersom man ønsker å kombinere det med ordinær reiseforsikring på inntil 90 dager, er det mulig - da man lett kan svippe hjem til Norge en helg for et par hundrelapper. Maten er nærmere slik man kjenner den. Får man hjemlengsel er det ikke så vanskelig å reise hjem. Samtidig er sjansen for å få besøk av venner/familie langt høyere enn om man skulle ha base i Asia. Når det kommer til trygghet og sjansen for å bli lurt - er det enkelt og greit bare snakk om å bruke sunn fornuft. Asia, og spesielt Vietnam. Jeg forstår at folk anbefaler det. Men her er det ikke snakk om en som skal oppleve landet, reise rundt, være kulturelt "på" og være på oppdagelsesferd. Er man heldig og får billetter for 7000 t/r - og skal man hjem til Norge, si to ganger i året.... så er det 14k. En helårs backpackerforsikring koster flesk... sist jeg sjekka 15 000 i året og oppover. Kanskje bør man skaffe litt vaksiner også. Da er man fort oppi 30k - eller 3000 kr,- pr mnd før man tar oppholdet til betraktning. I løpet av et år kan mye skje. Et nært familiemedlem kan bli syk eller dø - slik at man må hjem på kort varsel. Eller at man selv får en krise som gjør at man må hjem på kort varsel. Da går det fort 20k på fly. Ja, Asia er billigere når det gjelder daglige utgifter. Tryggere når det gjelder hverdagskriminalitet. Klimaet er fantastisk. Det er enkelt å navigere seg rundt, tilpasse seg og "bo seg inn", og alt det der. Men 10 måneder er lenge. Veldig lenge når man er langt hjemmefra.