Milhouse85

AI-boblen i dag er større enn Dot-com-boblen vi så sprakk i 2000. Den massive interessen for AI/KI vi ser i dag, skaper en del "rare" nyheter - som kan være falske nyheter, misforståelser, feiltolkninger, feil oversettelse, siteringer eller hva nå enn det skulle være. Eksemplene på det har vært mange. Det store spørsmålet er når bobla sprekker.

Fisk endrer seg mye på smak ved dårlig oppbevaring; at fisken er gammel osv. De store og kommersielle båtene som tar hvit fisk går ofte langt ut på sjøen for å fiske. Langt vekk fra oppdrettsanlegg og alt det andre du nevner. Det er viltlevende fisk som blir tatt. Men; siden dette er store båter som fisker MYYYYYYYYE fisk, kan det ligge på kjøl eller frys ganske lenge på båten før det kommer inn på land. Men den vil fremdeles bli regnet som "fersk" fordi datoen da blir satt fra båten leger til kai og leverer fisken. Den kan faktisk være flere uker gammel - før den blir bearbeidet og foredlet videre. Det finnes ganske mange kilder på det jeg skriver når du googler. Som kokk kjenner jeg igjen denne smaken, som ofte kommer av dårlig temperaturkontroll og oppbevaring. Og jeg har selv opplevd dette på fiskeblokkene fra FirstPrice - som jeg selv har brukt i perioder med dårlig råd. Noen ganger smakker den rett å slett gammel fisk, andre ganger litt metall, og noen ganger helt OK. Siden FirstPrice også fokuserer mest på pris, skal man heller ikke forvente så mye. Fisken er ikke noe farlig å spise, men egner seg mer i fiskegrateng og i retter som har ganske sterk "motsmak" som kan kamuflere denne bismaken. Legg også merke til at disse fiskeblokkene ikke er i forseglet lukket emballasje, men ligger rett i "pappesken" - og derfor er veldig sårbar for fukt/kondens (noe mange frysere i butikker har) og frostskade.

Kan det være at du, som mange andre i 20-årene - var litt mer "leken og naiv" til livet? At du blander med å ha kontroll med naivitet? Når jeg skriver om det å være naiv får jeg mye kjeft og kritikk. Men for meg er det ikke nødvendigvis et negativt ord. Barn for eksempel, helt uvitende om livets bekymringer og store spørsmål. De er som regel mer i nuet, og har et enkelt (men allikevel kompleks) forhold til livet. Litt sånn som jeg følte 20-årene også var. Man hadde all verdens tid, følte ikke på noe press. Man utforsket voksenlivets goder med penger, fest og da ofte alkohol, reiser og mye mer. Før man "slo seg til ro", der mange da ofte blir "låst" i familiebobla. Er man sent ute der, så blir man ofte utenfor. Slik som jeg er. MEN; det er jo en gigantisk fordel! Du er IKKE låst til barn, forhold og noe som helst. Det betyr at du kan flytte på deg, ta videreutdannelse uten å kombinere det med å være småbarnsfar. Du skriver du har lav inntekt, vel, får du deg en deltidsjobb - helgejobb eller lignende. Gir det fort 10k mer i måneden. Samtidig så "sparer" du på å jobbe i helgene, fordi du ikke blir fristet eller har tid til å jobbe i helgene..... Veldig mange som er låst i forhold, med barn og alt det der. Har ikke de mulighetene du fremdeles har. Så jeg hadde forsøkt å utnyttet dette. Istedenfor å sammenlikne deg selv med andre, og heller ønske deg dit saueflokken er. Det kan føles litt ensomt å være utenfor, særlig uten en partner. Men det kommer som regel når du minst venter det - og ofte uten at du leter. Og en ting skal jeg love deg; på byen finner du ikke den "rette" (joda, det finnes unntak). Du skriver at du er sosial, og du skriver ikke om problemer knyttet til det. Jeg hadde lett litt etter aktiviteter og treff for single. Det finnes ganske mye av disse. Kombinert med en felles aktivitet, enten det er turer med DNT, kurs der du lærer om ditt og datt, singel-turer, yoga-camp og ymse.... Et hot tips: Dansekurs. Da får du i tillegg utfordret deg selv litt. Det å gå utenfor sin komfortsone kan by på mye spennende. Og helt ærlig - ingen bryr seg om du er ræva i det du gjør. Kan du ikke danse? Det betyr ikke at et dansekurs IKKE er for deg. Personlig har jeg møtt utrolig mange flotte damer på mine mange reiser. Reiser du alene, og hevet blikket og legger mobilen igjen i lomma. Er det utrolig enkelt å komme i kontakt med folk. Det skjer faktisk helt uten at jeg trenger å løfte en finger. Det er nok å bare være tilgjengelig, smile å ha et åpent blikk. Det er i tillegg utrolig god sosial trening. Og man må ikke reise til utlandet for å gjøre det. Det å hoppe på en chartertur for eksempel en uke alene; kan anbefales. Har du et politisk engasjement, eller engasjerer deg i noen saker. Kan du melde deg inn i en organisasjon, parti eller klubb. Eller dersom du har en hobby, finnes det en mengde klubber, lag og grupper man kan melde seg inn i. Enten det er brettspill, veteranbil (som jeg har), turgåing, yoga, matlagning eller hva nå enn det skulle være. Da møter du folk, og plutselig - møter du noen du liker. Det gjelder bare å komme seg ut.... ;p Bor du litt avsides til, er det som regel enkelt å komme seg til bykjernene med offentlig transport uten at det koster skjorta. Folk flest er veldig flinke til å finne på unnskyldning på ditt og datt. Det irriterer meg. For er det enkelt et problem? 99% av gangene handler det bare om vilje. Har man ikke vilje, og dermed ikke lyst - så gidder man ikke, og vil lete etter grunner til å være hjemme. God gammeldags latskap. Ønsker man å møte noen, tror jeg ikke byen og fylla er rette plassen. Men man må være tilgjengelig. Enkelt og greit. Og til sist... Nå sitter nesten alle mennesker begravet i mobilskjermen 24/7 - også ute i det offentlige. Det er faktisk til din fordel, fordi dersom du går mot strømmen - og legger mobilen i sekken, løfter blikket og er åpen og tilgjengelig. Så er "konkurransen" mindre. Folk i dag evner neste ikke å snakke med hverandre "irl". Og det må ikke nødvendigvis være 1:1 kontakt, jeg har ofte gått rett bort til et bor med 4-5 damer og spurt om å få sitte med dem, eller rettere sagt, vurdert om det er et rom for det. Faktisk er det en fordel at det er flere, fordi de da vil føle seg tryggere - enn om du hadde spurt ei som sitter alene om det samme. Har du ADHD skulle jeg tro at du ikke har noe problem med slikt? ;P Et siste tips er å ikke gjør slikt i din hjemby. Jeg slet med det i Stavanger, der jeg bodde i mange år... fordi det så godt som alltid var bekjente av meg rundt og kring. Det begrenset meg mye. Mens når jeg reiser, besøker andre byer eller er i ukjent landskap. Så slipper jeg å tenke på "å drite meg ut". Det er nok med mentalt, men det å vite at "om tre dager reiser jeg vekk herfra, og da vil jeg aller høyst sannsynlig ikke se noen av disse menneskene igjen..." gjør jo at du kan tillate deg å gi litt faen og være så pågående du bare ønsker, så lenge du viser respekt å tåler litt avvisning innimellom. Det er jo bare hoppe ut i det. For mye alkohol er ikke tiltalene, men en øl - er nok. For å "løsne snippen" litt.

Først; du skriver veldig bra. Det gleder meg å se. Sjelden man ser et så velskrevet innlegg her inne. Min historie ekstremt kort. Mann på 40 med trøblete barndom. Tok utdannelse, jobbet (lavtlønnet) til jeg møtte veggen i 20-åra. To år innlagt på psyk, depresjon, psykose og dritt. Omskolerte meg. Jobbet så i helseomsorgen. Fagbrev. Gjorde det bra der. Ble så kronisk syk, havnet helt i uføre. Gjeldsslave og gjeldsordning som tok 10 år å komme ut av. Forhold, vennskap, familie - alt røk. 100% ufør. Mye innlagt på sykehus, nesten døden nær pga sykdom. Men får nå god behandling. Har en helt OK uføretrygd grunnet høy inntekt i årene før jeg ble syk. Har vært i et forhold fem år nå. Jeg tenker at alle har sine begrensninger - noen større og flere enn andre. Sånn sett er livet nokså urettferdig. Mens livet for mange kan oppleves bekymringsfritt og som en lek. Er det tyngre for oss som måter en del motstand på veien. Jeg syns det blir feil å sammenlikne "oss" som er på den andre, litt tyngre siden av livet, med den delen (flesteparten) som tilsynelatende ser ut til å ha ting på stell. (Selv om det er mye rusk bak fasaden hos de fleste). Det å elske seg selv kan være vanskelig. Men jeg mener det er veldig viktig, og du kan ikke gi kjærlighet til andre uten å ha kjærlighet til deg selv. Vel; flåsete sagt gjerne. Men er du ikke tilfreds med den du er - på tross av det man måtte ha av skavanker og "feil" - så vil den misnøyen ødelegge for mye her i livet. Jeg ser ganske mange lignende innlegg som ditt her inne. Og de fleste "klager" - selv om de har det tilsynelatende greit. Og det har du jo? Fast jobb, venner, fagbrev, du har erfaring med forhold (så det skulle ikke være noe problem å finne en/ei ny kjæreste). Du skriver ikke hva slags yrke du har. Men deltidsstudier kan du gjøre på siden av jobb. Det er garantert ikke umulig for deg å ta en høyere utdannelse. Men vær ærlig på begrensningene du har. Så må man ofre fritid, og leve litt enklere for å få det til å gå rundt. Jeg hadde ikke bekymret meg så mye ift lånekassen. Og du er ikke for gammel til å bli student. Men jeg hadde vært ytterst forsiktig med de dyre private høyskolene som koster flesk, med fjernstudie som kun passer dem med høy grad av selvdisiplin. (Noe jeg har til gode å se folk med ADHD ha, no offence). Jeg syns det er sunt at du tenker over livet, reflekterer og søker svar. Ta deg noen lage gåturer, joggeturer eller bussturer om du vil.... og legg igjen mobilen hjemme (viktig!). Distanserer du deg for forstyrrelser, og da særlig mobilen... og du er ute, i bevegelse - så vil tankene surre å gå, og du vil ha en liten "oppvask" i topplokket som de fleste av oss har godt av. Du kan jo begynne i det små.... gå en tur 20 min hver dag? Øk til 30... osv. Det å lese bøker er til god inspirasjon for min del. Og ta vare på deg selv. Gjør ting DU liker, som gjør at DU føler deg bra. :)))

Det er ikke fremleie. Kan enklest sett sammenliknes med et treningssenter. Du betaler for tilgang - innenfor gitte rammer, der du som bestyrer har en angitt timeplan, regler som skal overholdes og lignende. Du kan sammenlikne det med kafedrift også. Det er ikke kaffen som oftes er det viktigste, det er vel så mye lokalet. Du betaler for tilgang, for et sete - tilgang til en atmosfære som gir deg rettigheter til å lese, bruke laptop (av og til), strikke eller hva du gjør. Kaffekoppen er "leia" - og prisen for tilgangen er bakt inn i prisen. Så jeg tror ikke du helt har forstått ideen.

Du skriver ikke så mye om lokasjon - om det er fjernt fra folk, eller nært et bybilde osv. Er det sistnevnte; hadde jeg vurdert følgende: Veldig mange bor i trange boliger, særlig i bynære strøk. Det begrenser mulighetene til å drive med god gammeldags håndverk, fiks og mekk av ymse slag. Alt innen sløyd, møbelmekk, bilmekk, klær, fiks og alt mulig rart. Dersom du hadde fått til et lokale, der hvem-som-helst kan stikke innom med sine prosjekter. Enten det er å trekke om en stol, finjustere litt på en sykkel, skru litt på en veteranbil, snekre en fuglekasse - eller you name it. Så tror jeg det kunne blitt ganske populært med rett markedsføring. Du kan hyre inn noen "mentorer", ha kurs - og til og med selge kaffe og enkle kafevarer. Lag en sosial, trygg og koselig atmosfære. Der man også bare kan stikke innom å ta en kaffe. Så tror jeg mye er gjort. Her kan du også søke Innovasjon Norge om støtte, og kommunen er veldig glad i all slags sosiale tiltak - så der kan du sikkert også hente inn litt fordeler. Slike tilbud finnes i mange storbyer i europa... og spesielt i Tyskland begynner det å bli populært vet jeg. Men jeg har ikke sett så mye av det i Norge. For hvem gidder vel betale 5000 kr,- i verktøy og utstyr for et DYI prosjekt. Når du kan komme til et lokale som har "alt" og betale en brøkdel for tilgang?

Søvnparalyse og PTSD henger ofte sammen. Her er masse info om saken: https://psykiater.no/sovnparalyse-og-ptsd/ At det ofte er de "samme tingene" folk ser - tja. Det er noen felles hallusinasjoner som er vanlig. At man blir bortført, at man føler noen sitter på deg, at noen er i rommet - osv. Men at det er vanlig med denne vennlige "hattemannen" du beskriver. Tror jeg ikke noe på. ;p Hjernen vår er rar og kompleks. Når kroppen sover og hjernen er våken - kan det skje mye rart.

TS antyder at h*n er mer kompetent enn NAV, norsk helsevesen, kontrollorganer og alt annet. I tillegg mener TS; uten å ha direkte innsyn i sakene - at "systemet har feil / jeg er suveren og vet bedre enn alle andre om dette". Jeg tilfaller nok i kategorien TS vin klassifisere som trygdesvindel. Jeg er 100% ufør grunnet en kronisk betennelsessykdom og får behandling på sykehus hver annen måned. MEN; utad ser jeg helt frisk ut. Jeg kan på enkelte dager fungere som alle andre sosialt, fysisk og mentalt. Så i et eventuelt møte med meg - så vil nok alle stusse over og si: "Hæ? Er DU ufør?" Kanskje helt til man får innsyn i hva jeg EGENTLIG sliter med..... Noe kun mine aller nærmeste. Og her er en viktig detalj kjære TS..... min fastlege, NAV og sykehuset / helsetjenesten kjenner til. Man kan aldri stemple noen for trygdesvindel basert på subjektive vurderinger man gjør på egen hånd. Veldig mange har skjulte plager, som man ikke lenger merke til. Derfor skal man aldri stemple noen som svindler. Jeg kan med hånden på hjerte si at de aller, aller, aller fleste som sliter med helseplager og som på krabbe til NAV gang på gang. Skulle vært dette foruten. Det er ikke noe kult å "surre rundt" med dette trygdesystemet, og oppleve å stå utenfor arbeidslivet, bli stigmatisert (kjære TS!!!) og stemplet av folk som ikke vet hva det snakker om. Det er ikke noe kult å være trygda. Det er ikke slik at man ligger på sofaen og lever livet. Tvert i mot, stå er det sosialt utenforskap, man blir ekskludert fra samfunnet, man blir delvis utstøtt og man vil rett å slett føle seg utenfor. Det er langt tyngre enn noe annet. Jada jada jada..... noe trygdesvindel foregår. Det er alltid noen som skal ødelegge. Men at TS angivelig skal kjenne til titalls slike eksempler. Det tviler jeg ytterst sterkt på. NAV har svært gode rutiner for å oppdage slikt. Så TS... https://www.nav.no/tips-om-trygdesvindel NAV er veldig glad i dokumentasjon og bevis. Så kjør på! Meld inn alle sammen om du kan. Dersom du har bevis da..?

Jeg mistenker at 0,99 er plattforms-prisen Nordnet tar - for å selge deg dette fondet. Ekskludert forvaltningskostnaden som går til selve fondsforvalteren. Har jeg korrekt i dette, blir den totale prisen 2,58% i året. Men jeg stusser over at det står "Total pris" - da det ikke er å regne som en total pris. Så noe misvisende fra Nordnet sin side? Mulig at jeg tar feil. Men magefølelsen min sier det er slik.

Nei.

Det virker som du har en stor indre uro som plager deg. Kanskje skyldes det at du innser at livet dreier seg om mer enn penger og fin kåk. For meg virker du veldig åpen, undrende og spørrende. Det er ikke sjeldent at begavet og intellektuelle mennesker føler på en slik ulykke som du beskriver. Spesielt dersom man gjennomgår en større livsendring, der faste rutiner og relasjoner brytes opp - og man blir plassert tre skritt bakover. Det å endre et tankesett er svært vanskelig. I dagens samfunn er de fleste konstant pålogga, og eksponert for titusenvis av inntrykk daglig. Jeg tror det kan få de fleste av oss til å bli deprimert. Da man tenker at lykke handler om hvor vellykket man er, og det måles i penger og eiendeler - slik forbrukersamfunnet styrt av kapitalisme skal ha det til. Jeg tror mange får en liten åpenbaring i løpet av livet. Der man innser at penger, bolig og verdier ikke betyr så mye. Men at det er gode relasjoner, og tja, det er vel en klisje å si det. Men at kontakten med naturen er viktigere. Mitt tips er å bare komme deg ut, snakke med folk - alle slags folk. Lese bøker om andre mennesker. Eksponer deg selv for medier du normalt ikke gjør. Utfordre deg selv. Gjør noe helt nytt og motsatt av det du vanligvis gjør. Jeg har selv gått en pilegrimstur fra Frankrike til Santiago i Spania tre ganger. En rute på drøyt 800 km. Det er en religiøs tur, men det er ikke mye religion over det. Mange gjør det av spirituelle grunner - og veldig mange, gjør det nettopp fordi de går gjennom en større endring i livet. Eller at de trenger å "finne seg selv". Dette er en tur som jeg tenker er balsam for sjelen. Men som ikke er så velkjent her i Norge. Det artige; er at du vil møte all slags mennesker på turen... og ha lange, gode, dype samtaler som virkelig setter seg. Du får rett å slett et bedre syn på livet. Vil jeg påstå. Turen tar 4 uker, og de fleste sier de kommer inn i en "sone" etter ca 10 dager. Kanskje er det noe for deg? Du kan jo søke litt på nett... "camino santiago". Ellers er det mye man kan gjøre her i Norge også. Gå fra hytte til hytte med DNT. Få litt avstand på det kjente og nære. Det kan høres litt skremmende ut. Men det å sitte hjemme å tenke, er ikke bra. Det kan du like gjerne gjøre mens du er ute å vandrer.... Men alt i alt. Så har du vel et luksusproblem. Har du ikke? ;p

Det var et gods-tog som sporet av i Sverige, som førte til store forsinkelser hos Posten. Vet ikke om det har noe med saken å gjøre.... Er vel bare å ringe Netonnet eller Posten å høre.

Joda, skjønner tankegangen din. Men jeg har erfaring nok til å vite forskjell på epler og pærer. Så jeg skiller mellom hyggelig alminnelig kontakt, og "det andre". Dem som ikke har så mye erfaring med dette. Jeg har heller ikke sagt jeg er så attraktiv. Men jeg er interessant. Det vil jeg kunne påstå. Utsende betyr ikke så mye, det er snakketøyet ditt og kroppsspråket som betyr mest.

haha.... Jeg har nylig"oppdaget" dette selv. Nå som jeg har blitt "voksen" nok til å henge i hotellbarer, så er dette et helt nytt og ukjent territorium for meg. Ganske artig i grunn. Høyfjellshotell er å anbefale. Selv på flyplasshotell skjer det mye rart. Noe som overrasket meg litt, da jeg tenkte folk flest bare er på gjennomreise der. For ordens skyld, tilfelle samboeren min leser dette.... Jeg har kun observert, og har vel hatt anledning noen ganger. ;P Det deilige med hotell, er at det er ofte nokså flerkulturelt. Og da er nordmenn flest eksotisk frukt for besøkende utlendinger. Jeg må dele en litt artig historie på tampen:

Damer kan sjekke opp menn - og det skjer oftere enn dere tror. Men jeg mistenker at klientellet her inne, er nok ikke i den kategorien det skjer så ofte med. Jeg er verken veltrent, rik eller bryr meg så mye om klær/mote. Men det har skjedd en god del ganger at også damer har direkte vist meg interesse, ved mange ymse anledninger. Har også sett det hos andre i sosiale lag.... ... når jeg tenker meg om, er det ganske vanlig at også damer sjekker opp menn.