Milhouse85

Uenig. Da tror jeg heller det er du som følte deg truffet; og tolker det i negativ forstand basert på egne følelser kanskje? Introvert vs ekstrovert. Ingen av delene er noe bedre enn det andre.

"Veldig" dramatisk. Hele 2% nedgang i reallønna faktisk. (Kilde: https://www.forskning.no/finans-olje-og-gass-penger/det-er-ikke-slik-at-vi-har-det-darlig-i-2050-uten-oljevirksomhet/2429776) Arbeidsledigheten vil øke noe på kort sikt, og stabilisere seg etter en liten periode. Det snakkes heller for lite om de helt hinsides store offentlige utgiftene vi har her i landet (målt mot andre land). På all slags hinsides velferdsordninger og offentlig sløsing. Kostnadene mot den lenge varslet eldrebølgen, at stadig flere unge står utenfor arbeidslivet og sliter med å komme inn. Og at vi er en generasjon som forventer at NAV skal ordne opp i det meste. Samtidig er vi de mest trygda og mest sykemeldte i hele verden. Jeg tror og mener at denne ukulturen skader økonomien her i landet mer enn en potensielt avvikling/utfasing av olje og gassvirksomheten. Etter oljekrisen i 2014 har prisen på utenlandsk valuta som USD og EUR doblet seg målt mot norsk valuta. Allikevel reiser vi som aldri før. Så penger har vi. Selv med nedgående kjøpekraft de siste 10+ åra. Et mål med EØS-avtalen er nettopp det å utjevne forskjellene mellom EØS-landene. Og der har jo Norge vært "kongen på haugen" alt for lenge. Nå virker det som om ting roer seg, og vi ligner mer og mer på andre EØS-land. Og der tror jeg vi også kommer til å ligge; da vi her i Norge blir mer konkurransedyktig i andre næringer utenfor våre grenser. Så jeg er ikke så bekymret for denne olje-greia. Vi er ikke så avhengig av den næringa som folk gjerne liker å tro.

Interessant video. Men jeg tenker det er feil å generalisere folk som velger å ikke delta i saue-løpet på sosiale medier. Men at vi er mer trygge på oss selv, emosjonelt stabile og "roligere" - er jeg enig i. Jeg har også erfart at enkelte ser på det som et rødt flagg, kvinner som menn. Fordi man velger å distansere seg fra noe majoriteten av befolkningen gjør daglig. Da er det mange som tenker man har noe å skjule, og det oppleves mindre "trygt" å omgås en slik person; fordi man ikke har et gjennomsiktig nettverk man kan sjekke på forhånd (les: dømme). Søker man på jobber i enkelte land, er det også vanlig med bakgrunnssjekk av sosiale medier i forbindelse med søknadsprosessen. Til og med i forhold til visum-søknader. Så der går man også i minus; selv om jeg er overbevist at vi som velger å avstå fra saue-løpet i sosiale medier totalt sett har flere fordeler enn ulemper. At enkelte kvinner (og menn) ser på det som et rødt flagg. Bryr jeg meg ikke om. Jeg tenker at hovedfordelen min, ved at jeg ikke bruker de mest vanlige sosiale mediene. Er at jeg heller ikke lar meg påvirke av "konkurransen" der ute; og (kanskje) er meg selv i større grad, uten å bry meg så mye om hva andre gjør/driver med. Det gjør i grunn livet enklere totalt sett. Men så er jo Diskusjon.no og lignende kanaler også et sosialt medium. Selv om dette skjer med et forholdsvis anonymt pseudonym uten alt for mye shit som gjør at du blir identifisert. Videoen har sine poenger. Men den blir alt for generaliserende. Jeg er ikke fan av å putte en større gruppe i en "bås".

Det er en del av det å ha "sunn fornuft". Så med fare for å kverulere, forstår jeg ikke helt hva du mener at sunn fornuft ikke er nok.

https://erotikkguiden.org/nakentid/ Bra artikkel om nettstedet. Som mann, er nok sjansen din til å finne en sex-partner veeeeeeeeeeeldig liten. Og hadde jeg vært dame, hadde jeg nok valgt helt andre kanaler å prøvd meg på. Tror nok nettsiden fungerer best for par, interesserer i swingers/cruisingmiljøet eller dem med en helt spesiell kink. Jeg vil påstå at Tinder er et langt bedre verktøy i søken på en sex-partner. Der har du i det minste verifiserte profiler. Det aller beste er nok å bare få ræva ut av sofaen, kle seg anstendig, og pelle seg ut på en hvilken som helst bar eller uteplass å bare snakke med folk. "Enkelt" og greit.

Artig at forrige innlegg er fra @KAFFAbutikk (morsomt at dere er aktiv her inne). Artig, fordi jeg nettopp har kjøpt en Ninja Luxe Café Pro - og nå leter etter de rette kaffebønnene til maskinen min. Etter en del søking, fant jeg ut at kaffebønnene fra Rema1000 med merkevaren "Kolonihagen" kommer fra Kaffa. Veldig kjekt at brennedato står på pakken. Kjøpte en pakke i dag på Rema1000 som ble brent og pakket for en måned siden. Men; jeg er fremdeles i utprøvingsfasen. Så får se hva det blir til. Ninja overrasket meg. Utrolig brukervennlig, fin og enkel maskin til en gunstig pris. Anbefales! Kaffebønnene fra Kolonihagen/Kaffa er ennå ikke prøvd. ;P Blir nok en bratt læringskurve de neste ukene. Etter å ha brygget kjip og sur filterkaffe i over et tiår er det på høy tid med en oppgradering i koppen.

Jeg har vært fast lytter av NRK P13 i mange år. Når de varslet om navnebytte til NRK P3 Musikk, så tenkte jeg umiddelbart "faen". Men i dagene og ukene som fulgte, kom det stadig nye vignetter med type melding: "Slapp av, alt blir som før." Dette er vignetter som kom direkte fra programmene som nå skal avvikles. Noe som tydeligvis ikke viste seg å stemme. Ikke bare har NRK løyet til de ansatte i P13 - men direkte ført lytterne sine bak ryggen. Det kan umulig koste så mye å drifte disse programmene. Dette er programmer som ikke er levekraftig hos kommersielle aktører - samtidig som de, etter mitt syn, har latterlig høy kvalitet innenfor sin kategori. Det er rett å slett en fryd å høre på. Men nå skal altså "alt" av slikt fases ut, til fordel for klisjepop, hit-lister, Maskorama-sirkus (som jeg aldri har forstått meg på), og kjendiser som "gjør ting". Eller hjernedød lavmål underholdning. Det er nesten, (bare nesten), jeg får sympati med Tore Strømøy også. Når jeg ser hvordan ledelsen i NRK holder på her. Veldig trist det som skjer med P13 nå.

Verden er som regel ikke slik den fremstilles gjennom media og populærkultur. Og det gjelder spesielt USA. Man overlever det meste med god gammeldags sunn fornuft. 😜

I rekken av originale forslag. Jeg foreslår den ikoniske Piaggio Ape 50 Eller min helt egne ombygde VW T3 fra 89 med kajakk, solcellepanel, tv, stormkjøkken og et stk lekk bunnpanne ;p

Det føltes som å slippe ut fra et fengsel med sosial isolasjon, stress og uro for hver minste uforutsette ting som kunne oppstå. Enten det var tannlege, et ødelagt kjøleskap eller en bussbillett til sykehuset fordi man plutselig måtte dit.... At selv en uforutsett utgift på 85 kroner kunne utløse stress og bekymringer. Alt dette ble tatt fra meg over natten. Det å se at sakene forsvant en etter en fra gjeldsregisteret, og at jeg plutselig ble kredittverdig igjen - var en ganske utrolig opplevelse. Men dessverre hadde jeg ikke tenkt så mye over tiden etter. Da jeg er en person som lever litt "her og nå". Det er nok en forsvarsmekanisme jeg har utarbeidet, for å beskytte meg selv for uro. Så med friheten, penger på konto og ny kreditt - gikk jeg inn en en selvfornektende "manisk" periode, der det var så veldig mye jeg ville gjøre. Jeg hadde rett å slett mistet kontrollen på betydningen av penger, samt det å ha penger tilgjengelig var noe nytt og "rart" jeg måtte bli vant med. Dessverre gikk det ikke så alt for fra. Uten at jeg vil gå i detaljer i det. Etter å ha fått et ganske kraftig tilbakefall på spill, så begynte jeg å jobbe ganske hardt med det som utløste gjeldsproblemene i første omgang. Pengespill og casino. Jeg har nå gått i terapi hos Blå Kors i snart et år (les: psykolog) og føler jeg har "landet litt", der jeg kanskje for første gang faktisk har litt respekt for penger. Når jeg leser innlegget ditt, og jeg ser du også skriver om Norsk Tipping og nettcasino - så blir jeg rett å slett litt småbekymret. Fordi man ofte har en illusjon om kontroll. Så selv om du kanskje ikke selv vil kalle deg spilleavhengig; så er du helt klart i risikosonen med din historie - og bør ta noen forhåndsregler. Personlig har jeg hatt godt hjelp av bettingblokkerings-programmet "Gamban" som du kan få på PC og Android. Jeg har også deltok aktiv i videogrupper i regi av Spillavhengig norge - som en kraftig påminner. Samtidig som jeg får hjelp fra Blå Kors. Jeg har også kontodeling med samboeren min, slik at hun kan sjekke transaksjoner, regninger og lignende i sin nettbank. Det at noen har litt kontroll på hva du driver med, fungerer ekstremt godt. SR-Bank som vi bruker har en fin funksjon der, slik at hun kan se alt jeg gjør. Uten at hun har bruksrett på kontoene. Så jeg vil ikke si jeg er helt "fri" fra alt ennå. Men jeg nærmer meg. Det å lage en god og strukturert plan på tiden etter er særdeles viktig. Jeg gikk på en gigasmell. Men utrolig nok fikk jeg en større etterbetaling som redda meg der. Hvis ikke hadde jeg kanskje havnet i gjeldsuføret en gang til. Skrekk å gru. Noen tips: - Kontodeling med kjæreste/samboer/familiemedlem. - Stikke innom gruppetimer hos "Spillavhengig norge". - Installere Gamban - Sende epost til alle tilbydere av kredittkort: "Hei, mitt navn er XXX og jeg har et spilleproblem. Derfor er det ønsklig at dere IKKE gir meg noe som helst kreditt, da denne kreditten vil gå til nettcasinoer. Noe som er ulovlig iht norsk lov". Eller noe i den duren. Jeg kjenner til et eksempel, der en person hadde sendt slike eposter. Men allikevel fått forbrukslån. Banken måtte senere slette hele lånet; fordi pengene gikk til spill. Noe de "visste" - og som da er ulovlig. De fikk pålegg fra Finansklagenemda eller noe slikt, om å slette lånet til vedkommende. - Ta et møte med banken. De kan ofte hjelpe deg med å finne gode løsninger. - Frivillige kredittsperre. Ja, og kredittkort er ikke for folk som oss. Selv om det kan friste. Når jeg har bestemt meg for å kjøpe noe. Bruker jeg ofte litt tid på å vente med innkjøpet. Veldig ofte, så snubler jeg over et godt tilbud fordi jeg er litt på "jakt". Selv om jeg har erfart at det også kan bli dyrt i lengden å gjøre ting billig. Er det bedre å kjøpe noe av kvalitet som koster en del. Over tid blir det ofte rimeligere. Så er det viktig å leve litt også. Dersom jeg sitter i et hyggelig og godt selskap ute, har jeg ikke noe problem med å svi av en tusenlapp på øl og mat på en kveld. Selv om det er mye penger for meg; er det snakk og livskvalitet. Jeg merker at jeg er litt mer "løs" på bankkortet i sosiale lag. Kanskje fordi jeg ikke vil vise at jeg ikke har så god råd, og kanskje fordi jeg har et behov for å slappe av og leve litt litt. Jeg tenker uansett at det går greit. Så lenge jeg betaler alt jeg skal. Men jeg har en lang vei å gå ennå.... Men det hjelper utrolig mye at jeg har en samboer som er utrolig flink med penger og som støtter meg. ja, og til sist... Vær 100% ærlig mot deg selv, og 101% ærlig mot dine nærmeste. Det er vel det lureste jeg kan si til noen. Takk for at du deler din historie!

Trenger du sjåfør? ;P Jeg spurte Perplexity (som jeg syns er vesentlig bedre og mer presis enn chatgpt) om dette. Det eneste jeg fikk til svar, er at det ikke er lov med propantank i bil når man er i NYC. Ellers er det det litt forskjell på aldergrense, tillatt promille - samt hvor man har lov til å parkere. Tror nok det er nokså "fritt frem" - og hvis jeg husker rett; så kan man campe gratis utenfor Walmart, dersom man tørr det. (Mange artige videoer på Youtube ang det). ;p Perplexity nevnte også Indie Campers som et godt alternativ til å leie. https://indiecampers.com/rent-an-rv/search?from=chicago&to=chicago&start=2026-06-15&end=2026-06-22 Sjekket kjapt anmeldelser + priser. Ser ikke så ille ut faktisk. Høres ut som en fin-fin tur. Men skal du dra alene?

AI-boblen i dag er større enn Dot-com-boblen vi så sprakk i 2000. Den massive interessen for AI/KI vi ser i dag, skaper en del "rare" nyheter - som kan være falske nyheter, misforståelser, feiltolkninger, feil oversettelse, siteringer eller hva nå enn det skulle være. Eksemplene på det har vært mange. Det store spørsmålet er når bobla sprekker.

Fisk endrer seg mye på smak ved dårlig oppbevaring; at fisken er gammel osv. De store og kommersielle båtene som tar hvit fisk går ofte langt ut på sjøen for å fiske. Langt vekk fra oppdrettsanlegg og alt det andre du nevner. Det er viltlevende fisk som blir tatt. Men; siden dette er store båter som fisker MYYYYYYYYE fisk, kan det ligge på kjøl eller frys ganske lenge på båten før det kommer inn på land. Men den vil fremdeles bli regnet som "fersk" fordi datoen da blir satt fra båten leger til kai og leverer fisken. Den kan faktisk være flere uker gammel - før den blir bearbeidet og foredlet videre. Det finnes ganske mange kilder på det jeg skriver når du googler. Som kokk kjenner jeg igjen denne smaken, som ofte kommer av dårlig temperaturkontroll og oppbevaring. Og jeg har selv opplevd dette på fiskeblokkene fra FirstPrice - som jeg selv har brukt i perioder med dårlig råd. Noen ganger smakker den rett å slett gammel fisk, andre ganger litt metall, og noen ganger helt OK. Siden FirstPrice også fokuserer mest på pris, skal man heller ikke forvente så mye. Fisken er ikke noe farlig å spise, men egner seg mer i fiskegrateng og i retter som har ganske sterk "motsmak" som kan kamuflere denne bismaken. Legg også merke til at disse fiskeblokkene ikke er i forseglet lukket emballasje, men ligger rett i "pappesken" - og derfor er veldig sårbar for fukt/kondens (noe mange frysere i butikker har) og frostskade.

Kan det være at du, som mange andre i 20-årene - var litt mer "leken og naiv" til livet? At du blander med å ha kontroll med naivitet? Når jeg skriver om det å være naiv får jeg mye kjeft og kritikk. Men for meg er det ikke nødvendigvis et negativt ord. Barn for eksempel, helt uvitende om livets bekymringer og store spørsmål. De er som regel mer i nuet, og har et enkelt (men allikevel kompleks) forhold til livet. Litt sånn som jeg følte 20-årene også var. Man hadde all verdens tid, følte ikke på noe press. Man utforsket voksenlivets goder med penger, fest og da ofte alkohol, reiser og mye mer. Før man "slo seg til ro", der mange da ofte blir "låst" i familiebobla. Er man sent ute der, så blir man ofte utenfor. Slik som jeg er. MEN; det er jo en gigantisk fordel! Du er IKKE låst til barn, forhold og noe som helst. Det betyr at du kan flytte på deg, ta videreutdannelse uten å kombinere det med å være småbarnsfar. Du skriver du har lav inntekt, vel, får du deg en deltidsjobb - helgejobb eller lignende. Gir det fort 10k mer i måneden. Samtidig så "sparer" du på å jobbe i helgene, fordi du ikke blir fristet eller har tid til å jobbe i helgene..... Veldig mange som er låst i forhold, med barn og alt det der. Har ikke de mulighetene du fremdeles har. Så jeg hadde forsøkt å utnyttet dette. Istedenfor å sammenlikne deg selv med andre, og heller ønske deg dit saueflokken er. Det kan føles litt ensomt å være utenfor, særlig uten en partner. Men det kommer som regel når du minst venter det - og ofte uten at du leter. Og en ting skal jeg love deg; på byen finner du ikke den "rette" (joda, det finnes unntak). Du skriver at du er sosial, og du skriver ikke om problemer knyttet til det. Jeg hadde lett litt etter aktiviteter og treff for single. Det finnes ganske mye av disse. Kombinert med en felles aktivitet, enten det er turer med DNT, kurs der du lærer om ditt og datt, singel-turer, yoga-camp og ymse.... Et hot tips: Dansekurs. Da får du i tillegg utfordret deg selv litt. Det å gå utenfor sin komfortsone kan by på mye spennende. Og helt ærlig - ingen bryr seg om du er ræva i det du gjør. Kan du ikke danse? Det betyr ikke at et dansekurs IKKE er for deg. Personlig har jeg møtt utrolig mange flotte damer på mine mange reiser. Reiser du alene, og hevet blikket og legger mobilen igjen i lomma. Er det utrolig enkelt å komme i kontakt med folk. Det skjer faktisk helt uten at jeg trenger å løfte en finger. Det er nok å bare være tilgjengelig, smile å ha et åpent blikk. Det er i tillegg utrolig god sosial trening. Og man må ikke reise til utlandet for å gjøre det. Det å hoppe på en chartertur for eksempel en uke alene; kan anbefales. Har du et politisk engasjement, eller engasjerer deg i noen saker. Kan du melde deg inn i en organisasjon, parti eller klubb. Eller dersom du har en hobby, finnes det en mengde klubber, lag og grupper man kan melde seg inn i. Enten det er brettspill, veteranbil (som jeg har), turgåing, yoga, matlagning eller hva nå enn det skulle være. Da møter du folk, og plutselig - møter du noen du liker. Det gjelder bare å komme seg ut.... ;p Bor du litt avsides til, er det som regel enkelt å komme seg til bykjernene med offentlig transport uten at det koster skjorta. Folk flest er veldig flinke til å finne på unnskyldning på ditt og datt. Det irriterer meg. For er det enkelt et problem? 99% av gangene handler det bare om vilje. Har man ikke vilje, og dermed ikke lyst - så gidder man ikke, og vil lete etter grunner til å være hjemme. God gammeldags latskap. Ønsker man å møte noen, tror jeg ikke byen og fylla er rette plassen. Men man må være tilgjengelig. Enkelt og greit. Og til sist... Nå sitter nesten alle mennesker begravet i mobilskjermen 24/7 - også ute i det offentlige. Det er faktisk til din fordel, fordi dersom du går mot strømmen - og legger mobilen i sekken, løfter blikket og er åpen og tilgjengelig. Så er "konkurransen" mindre. Folk i dag evner neste ikke å snakke med hverandre "irl". Og det må ikke nødvendigvis være 1:1 kontakt, jeg har ofte gått rett bort til et bor med 4-5 damer og spurt om å få sitte med dem, eller rettere sagt, vurdert om det er et rom for det. Faktisk er det en fordel at det er flere, fordi de da vil føle seg tryggere - enn om du hadde spurt ei som sitter alene om det samme. Har du ADHD skulle jeg tro at du ikke har noe problem med slikt? ;P Et siste tips er å ikke gjør slikt i din hjemby. Jeg slet med det i Stavanger, der jeg bodde i mange år... fordi det så godt som alltid var bekjente av meg rundt og kring. Det begrenset meg mye. Mens når jeg reiser, besøker andre byer eller er i ukjent landskap. Så slipper jeg å tenke på "å drite meg ut". Det er nok med mentalt, men det å vite at "om tre dager reiser jeg vekk herfra, og da vil jeg aller høyst sannsynlig ikke se noen av disse menneskene igjen..." gjør jo at du kan tillate deg å gi litt faen og være så pågående du bare ønsker, så lenge du viser respekt å tåler litt avvisning innimellom. Det er jo bare hoppe ut i det. For mye alkohol er ikke tiltalene, men en øl - er nok. For å "løsne snippen" litt.

Først; du skriver veldig bra. Det gleder meg å se. Sjelden man ser et så velskrevet innlegg her inne. Min historie ekstremt kort. Mann på 40 med trøblete barndom. Tok utdannelse, jobbet (lavtlønnet) til jeg møtte veggen i 20-åra. To år innlagt på psyk, depresjon, psykose og dritt. Omskolerte meg. Jobbet så i helseomsorgen. Fagbrev. Gjorde det bra der. Ble så kronisk syk, havnet helt i uføre. Gjeldsslave og gjeldsordning som tok 10 år å komme ut av. Forhold, vennskap, familie - alt røk. 100% ufør. Mye innlagt på sykehus, nesten døden nær pga sykdom. Men får nå god behandling. Har en helt OK uføretrygd grunnet høy inntekt i årene før jeg ble syk. Har vært i et forhold fem år nå. Jeg tenker at alle har sine begrensninger - noen større og flere enn andre. Sånn sett er livet nokså urettferdig. Mens livet for mange kan oppleves bekymringsfritt og som en lek. Er det tyngre for oss som måter en del motstand på veien. Jeg syns det blir feil å sammenlikne "oss" som er på den andre, litt tyngre siden av livet, med den delen (flesteparten) som tilsynelatende ser ut til å ha ting på stell. (Selv om det er mye rusk bak fasaden hos de fleste). Det å elske seg selv kan være vanskelig. Men jeg mener det er veldig viktig, og du kan ikke gi kjærlighet til andre uten å ha kjærlighet til deg selv. Vel; flåsete sagt gjerne. Men er du ikke tilfreds med den du er - på tross av det man måtte ha av skavanker og "feil" - så vil den misnøyen ødelegge for mye her i livet. Jeg ser ganske mange lignende innlegg som ditt her inne. Og de fleste "klager" - selv om de har det tilsynelatende greit. Og det har du jo? Fast jobb, venner, fagbrev, du har erfaring med forhold (så det skulle ikke være noe problem å finne en/ei ny kjæreste). Du skriver ikke hva slags yrke du har. Men deltidsstudier kan du gjøre på siden av jobb. Det er garantert ikke umulig for deg å ta en høyere utdannelse. Men vær ærlig på begrensningene du har. Så må man ofre fritid, og leve litt enklere for å få det til å gå rundt. Jeg hadde ikke bekymret meg så mye ift lånekassen. Og du er ikke for gammel til å bli student. Men jeg hadde vært ytterst forsiktig med de dyre private høyskolene som koster flesk, med fjernstudie som kun passer dem med høy grad av selvdisiplin. (Noe jeg har til gode å se folk med ADHD ha, no offence). Jeg syns det er sunt at du tenker over livet, reflekterer og søker svar. Ta deg noen lage gåturer, joggeturer eller bussturer om du vil.... og legg igjen mobilen hjemme (viktig!). Distanserer du deg for forstyrrelser, og da særlig mobilen... og du er ute, i bevegelse - så vil tankene surre å gå, og du vil ha en liten "oppvask" i topplokket som de fleste av oss har godt av. Du kan jo begynne i det små.... gå en tur 20 min hver dag? Øk til 30... osv. Det å lese bøker er til god inspirasjon for min del. Og ta vare på deg selv. Gjør ting DU liker, som gjør at DU føler deg bra. :)))