Larzen_91

Riktig at det nesten ikke brukes takboks lenger, til fordel for downlights og/eller "stikk på vegg ved tak" løsning. Men i de tilfellene der man faktisk skal ha et koblingspunkt i tak er det naturlig å bruke takboks, og man er nødt til det om man skal ha noe vekt hengende der (nedhengt lampe eller vifte f.eks.) da en takboks skrus fast i selve konstruksjonen og er ment for å holde vekt. Noe en takboks ikke er ment for.

Personlig er jeg ikke så veldig streng på skjøteledninger, så lenge det brukes med fornuft. Men tilsynet reagerer på det når de går kontroll, og når jeg selv går NEK 405 kontroll i bolig/næring så bemerker jeg det som et mindre avvik dersom skjøteledninger brukes som substitutt for fast opplegg. Edit: et mindre avvik alt ettersom. Dersom det er andre faktorer kan det hende jeg justerer det til et viktig/alvorlig avvik altså om det er stor last eller veldig omfattende bruk av skjøteledninger til fast opplegg generelt eller om man bruker skjøteledning fra jordet stikk og andre enden er i ujorda rom f.eks.

Siden opplegget til varmepumpa virker å være veldig provisorisk, så antar jeg at dette ikke er en dedikert kurs som varmepumpa har gått på, man har bare hentet strøm fra en tilfeldig/tilgjengelig stikkontakt med skjøteledning bort til varmepumpe. Så det betyr at det kan være mye annet på denne kursen som kan være feilkilden, men det er nærliggende å tro at den svidde kontakten er problemet. Den bør/må du få elektriker til å utbedre når hen er der. Stikkontakt til slikt utstyr er det ikke noe direkte krav imot, men en god (eller i det minste bedre løsning) er å koble den fast via sikkerhetsbryter. Husk at dersom stikkontakten står utvendig så er den ikke lenger IP44 (tett) dersom det står noe plugget i. Med mindre man har en produsent av stikk/støpsel kombinasjon som går god for at den er tett selv med støpsel plugget i men om slikt finnes er ikke jeg klar over det.

Etter å ha vært borti en god del saksbehandlere, prosjektledere, ingeniører osv. osv. så kan jeg for egen del si at når det kommer til å få utført en jobb på en smidig, effektiv og god måte så er det noe helt annet å forholde seg til ledere som har en solid praktisk bakgrunn før de begynte i en slik stilling. Og da gjerne at de ikke bare hoppet rett fra fagprøve og til fagskole/ingeniør men jobba noen år først. Som jeg pleier å si til lærlinger så er det når man tar fagbrevet at den virkelige læringa begynner. Og hvis 10 000 timers regelen er førende så bør man være 23-25 år før man kan kalle seg en erfaren fagarbeider/håndverker. Gitt at man har jobbet 100% og begynte når man var 18 ish.

Utfordringen med de som er veldig ressurssterke i yrkesfag er at de ikke holder på så lenge i selve faget, altså på "gølvet" nivå. De rykker gjerne oppover og får andre stillinger/oppgaver. Edit: poenget er at det er på "gølvet" arbeidsmengden og realverdien skjer. Som jeg sa på ungdomsskolen når "alle" jeg kjente tok studiespesialisering og jeg valgte elektrofag; dersom alle skal sitte og tegne kabelen så har vi ingen igjen til å trekke den.

Jeg var skolelei, men samtidig skoleflink uten å måtte prøve altfor hardt da jeg er ganske nerdete av meg. Men akademia er kjedelig for meg, vil heller fikse ting og jobbe med henda. Jeg tror begge sider av diskusjonen kan være enige om at det største problemet i skolen er mangelen på individualisert oppfølging og man skal helst passe inn i forhåndsbestemte rammer ellers havner man utenfor. Det gjelder både de skoleflinke og de skoleleie.

Teori kan være veldig viktig i yrkesfag, men det må være teori med praktisk betydning. Og den som lærer det teoretiske må evne å kunne overføre det til det praktiske. Teori for teorien sin del i yrkesfag er for de aller fleste helt meningsløst. Har selv brukt de siste par dagene på å lære bort vektstangprinsippet til lærlingen jeg har med meg, ved å prøve å knytte det til praktisk erfaring. Står oppe i lift og skal montere store lyskastere, de veier litt og lærlingen skal holde de stødig mens jeg fester bolt og mutter. Jeg ser han griper lampa helt i bunnen, altså festebraketten, mens selve lampa står opp og henger over der han holder. Så forklarer jeg at om han holder en hånd der nede for å styre og den andre hånda oppe i toppen av lampa blir det mye lettere.

Det er heldigvis litt mer ordna forhold i dag, i hvert fall for oss i elektrikerfaget. Opplæringen skal dokumenteres og følges opp jevnlig, og man har som regel et opplæringskontor som holder litt overordna kontroll på at bedriftene gjør det de skal for å ta vare på lærlingene. Men det er alltids noe å hente, og etter jeg begynte i rollen jeg har nå så føler jeg mer på det at jeg savner litt felles ansvarsfølelse for å gi lærlingene en solid utdanning og at det ikke bare er billig arbeidskraft.

Jobber selv i den bransjen, som lærlingansvarlig i min bedrift/avdeling. Og er hovedsaklig enig i første setningen, lærlingordningen vi har i Norge er ekstremt bra både for bedriftene og lærlingene. Men når det er trange tider, slik som det er nå for mange inkludert oss, så blir lærlinger nedprioritert og/eller de faller litt mellom to stoler da vi nå står mellom å permittere folk eller leie ut folk og de som vil leie inn folk som regel ikke ønsker å leie lærlinger. Men i det store og hele er lærlingordningen veldig gunstig for bedriftene, man får billig arbeidskraft i 2-3 år og når læretiden er over står man helt fritt til å velge om man vil fortsette med denne personen og tilby de videre ansettelse etter fagbrev/svennebrev. Det er en solid prøvetid så man får god tid til å se an hvordan de funker eller ikke funker, og dersom de ikke funker trenger man i utgangspunktet ikke å bygge sak mot de men heller bare si at kontrakten din utløper når læretiden utløper og vi kommer ikke til å tilby ny kontrakt.

Det er nok mange som får seg en reality check når de går ut av akademisk utdanning, spesielt om de ikke har hatt en noenlunde plan for fremtiden. De fleste jeg gikk på ungdomsskolen med tok studiespesialiserende utdanning, og mitt inntrykk var at en del gjorde det da de ikke visste hva annet de skulle gjøre og da var det lettere å bare fortsette med "business as usual". Det er også veldig fokus i oppdragelsen av yngre generasjoner, sikkert min milennial generasjon også, der det har vært mye fokus på at "hvem som helst" kan gjøre "hva som helst" og at man skal realisere seg selv. Og det er forsåvidt vel og bra det, men det betyr ikke nødvendigvis at de evnene man sitter igjen med når man skal starte voksenlivet er verdifullt nok til at en arbeidsgiver vil betale for det.

Først disclaimer; jeg har bare prøvd Ryobi sin støvsuger i samme utforming som denne, men de har også en 3-i-1 løsning som de kaller det, altså den støvsuger og vasker: https://no.ryobitools.eu/rengjøring/støvsugere/gulvvaskere/rhfc18bl/rhfc18bl-0/ Kan være kjekt dersom man allerede har Ryobi verktøy fra før i hvert fall, så slipper man å kjøpe batteri/lader. Støvsugeren-varianten av denne som jeg har brukt har fungert veldig bra etter min standard i alle fall.

Ah ja da så, fikk ikke med meg det i farta.

Altså det spørs veldig på boligen selvsagt, men i de fleste tilfeller er det like greit å kjøre jevn temperatur døgnet rundt, og heller justere den jevne temperaturen en grad eller to ned for å spare.

Nattsenking på oppvarming av bolig er egentlig ikke noe vits, vinninga går opp i spinninga når man må bruke ekstra energi på morgenen for å varme opp igjen. Spesielt nå med timeregulert pris (det er ofte dyrest på morgen/ettermiddag når "alle" skal bruke strøm samtidig). Litt uklart om du lurer på hva som er best av panelovn og varmekabler, det korte svaret er at det er ingen forskjell og watt er watt i det tilfellet. Det beste du kan gjøre for å spare strøm er å isolere huset ytterligere og/eller installere varmepumpe. En varmepumpe fungerer slik at man får tilbake 3-5 ganger energien man bruker, da man "flytter" varme i stedet for å "produsere" varme.

Jeg forstår på en måte tanken bak det trådstarter er ute etter, og i grunn enig i form av at jeg synes det er problematisk at gapet mellom "det virkelige liv" og livet til de som skal ta viktige beslutninger for alle virker til å bli større. Det ender ofte med at beslutningstakerne tar beslutninger som ikke får konsekvenser for seg selv, og da er det jo veldig lett å være idealist og mene hvordan verden skal være. Men jeg tror samtidig man må være forsiktig med å ta alt man får servert i tradisjonelle eller sosiale media som god fisk. Det er et PR apparat bak alt man får servert fra offentlige personer. Så om man er redd for at de er løgnere så hjelper det ikke å få ett godt kurert innhold for å vise de frem som en kjempeflott person. Noen ganger skinner det veldig gjennom da, som f.eks. når Støre skal være folkelig. Men er man flink nok, og med godt nok team bak seg, så får man til mye. Hvis man faktisk ønsker å bli personlig kjent med henne så får man nesten bli faktisk personlig kjent og komme under huden på henne. Invitere henne hjem på litt kaffe. Selv tenker jeg at det ikke er så nøye hvordan en politiker fremstår, for det kan lure oss det også. Da er det heller bedre å se hvilke saker de fremmer og hvordan se stemmer i saker på Storting f.eks. Synes også det ikke er en positiv trend at norsk politikk skal begynne å bli personfokusert, partisystemet vi har i Norge har nok sine svakheter men en av styrkene er at vi stemmer på et parti og ikke på en person, som i seg selv bør være en beskyttende faktor mot despoter. Så lenge vi holder det slik og ikke blir helt opphengt i personer. Ellers blir det som dagens USA der man egentlig kan si at de ikke har noe Republikansk parti lenger, det ble kapret av en personlighetskult.

Hvis du definerer belastningen som lik, både mekanisk og elektrisk, fordi du definerer det slik, så ja da er brannfaren like stor eller liten avhengig av hvordan du ser på det. Men det blir ikke mer enn semantikk og hvis det er alt så kan man jo bare gratulere: du definerte ditt argument som korrekt. Empirien har vist at Schuko er problematisk når det kommer til såkalt "høy last over tid", og derfor har man laget noen særregler når det kommer til blant annet elbil og VVB som er typiske store og varige laster. Hva som er "høy last over tid" er jo såklart åpent for tolkning. Hvis det blir varmgang i en Schuko stikk fordi det er Schuko stikk så er problemet at man har overbelastet den. Alle materialer det går strøm gjennom får en viss varmgang, det er bare spørsmål om hvor mye og hvor mye vi tillater at er "innafor". Problemet med varmgang i koblingspunkter er at det har en tendens til å balle på seg over tid. Dårlig kobling gir motstand, som gir spenningsfall/varmgang i koblingspunktet, som fører til dårligere kontakt som fører til mer spenningsfall/varmgang. Men igjen, at det som er i standarden per nå er den perfekte løsning skal jeg ikke påstå, men nå er det engang slik. Jeg mistenker at noe av tanken om å få alt over på type 2 lading er mye på grunn av Texas-tilstandene det var en periode der man hadde f.eks. sånne folk som han kunden jeg var borti som mikser og trikser helt til det ikke går lenger og huset kunne brent ned. Så kan man diskutere om det er rettferdig at et knippe idioter skal legge føringen for alle andre også, men det finnes det jo andre eksempler på i verden. Med type 2 lading så har man i hvert fall et dedikert grensesnitt mellom installasjon og elbil, og det er gjort en faglig vurdering og dimensjonering frem til ladeboksen der installatøren setter grense for makslading man kan få på akkurat dette punktet. I motsatt fall vil det jo være opp til hvermannsen å gjøre en elektrofaglig vurdering på hvor mye ladestrøm som er riktig i akkurat den og den Schuko kontakten.

Det er helt andre mekaniske og elektriske belastninger på elbillading kontra panelovner. En ladekabel til elbil plugges ofte inn og ut daglig, det gjør sjeldent en panelovn. En ladekabel til elbil plugges inn og ut i et miljø der det flere ganger i løpet av året er fuktig, altså regn. En panelovn står som regel innendørs i tørre og relativt rene omgivelser. En elbil står som regel og lader på maks tillatte effekt til den er ferdig ladet, altså full pupp hele veien. En panelovn har termostat som slår lasten av/på i sykluser for å holde en gitt temperatur i rommet, ergo får støpselet bedre mulighet til å få "pauser" og kvitte seg med varme. En kontakt for lading av elbil får "kjørt seg" mye mer enn en kontakt til panelovn noensinne gjør.

Så du er ikke med på den hypotetiske tankegangen om at "okei, her er det noe som ikke funker, tiltak må til" i noen som helst sammenheng? Min påstand er ikke at det er ulykker som skjer eller kommer til å skje. Videreformidlet bare poenget til kursholder om at han syntes det var litt besynderlig at det ennå ikke er FSE krav til de som jobber på elbiler, da det tross alt er godt over det som er definert som "farlig" å holde på med i Norge (og internasjonalt), det vil si 50V.

Nei, det er som regel det motsatte. Det må gjerne noen ulykker til før det kommer tiltak. Så kan man være uenig i om tiltakene hjelper noe.

Kurs og sertifiseringer er det nok, men hadde FSE kurs i dag og kursholderen sa at de som jobber på elbiler ikke har det. Altså, et kurs dedikert for sikkerhet ved arbeid på elektriske anlegg, samt førstehjelp.

Aldersgrense for fylling av drivstoff er det jo. Altså ikke en nasjonal aldersgrense men bensinstasjonene har som regel 16 års aldersgrense. Og som sagt tidligere, om grensen skal gå akkurat DER eller akkurat DER er jo en diskusjon. Men grensen må gå ett eller annet sted, det er vel de fleste enige om. Har i hvert fall ikke inntrykket av at noen argumenterer for enten at alt skal være lov eller ingenting skal være lov. Moderne biler blir jo designet og produsert for at de skal krasjes, altså man kan si det som at man tar høyde for idioter. Og dette er jo som Evil-Duck beskriver i tillegg til at vi krever sertifikat for å bruke bil, noe vi ikke krever ved bruk av elektriske anlegg. Kravene som blir satt baserer seg i hovedsak på empiri, og det gjelder ofte når det kommer til sikkerhet. Det er per i dag ingen krav for sikkerhetskurs innen arbeid på eller nær ved spenningssatt anlegg for de som jobber på elbiler, som nå gjerne har batteripakker på opptil 800V, og med enorme mengder energi lagret. Men om det skjer noen strømulykker i slike omstendigheter skal man ikke se bort ifra at det blir et krav. Alle andre som jobber på/nær ved lavspenningsanlegg har pålegg om å ha årlig sikkerhetskurs.

Jeg er en del av mafiaen. Greit å informere om det med en gang. Helt i begynnelsen av elbileventyret i Norge var det jo ganske uvant og usikkert hva som funka og hva som ikke funka. Helt i begynnelsen var "alt" lov. Så var det en periode der man sa at Schuko er greit så lenge den er sikret med maks 10A. Deretter fant man ut at man helst vil helt bort fra Schuko. I den perioden der "alt" var lov var jeg hos en kunde som sleit med strømmen i garasjen og vaskerommet. Han fikk ikke lada Teslaen sin, og det var mørkt på vaskerommet. Det første som møtte meg var en dobbel tett stikkontakt i garasjen. Det ene uttaket var allerede svidd, da hadde han bare skifta over til det andre uttaket. Greit, da skifter vi ut den. Men så måtte vi jo feilsøke litt mer da det mangler strøm selv om sikringen står på. Og etter en titt i sikringsskapet ser vi at kursen til stikk i garasje tar også med seg gangen og vaskerommet. Så da måtte vi åpne litt lampepunkter og følge ledningsnettet, fant fort en brent Wago (av gammel, grå type som tåler belastning dårlig) i takboksen over lampa i gangen. Brent hull i boksen til tørt treverk over. Da jeg fant det stod kona i huset og så på, hun var ikke spesielt imponert over mannen sin som så langt hadde avblåst det hele som sikkert en bagatell. 2 små barn i samme huset. Så her hadde vi en fyr som bare "gønna på" og triksa seg rundt problemer helt til det ikke gikk lenger og han måtte ringe sin lokale mafia. Og dette tilfellet kunne jo endt skikkelig tragisk. Nå er jo dette bare en anekdote, og ikke noe i seg selv å basere forskrifter og standarder på. Men det illustrerer noe Evil-Duck er inne på, altså at utgangspunktet for regelverket i Norge er at vi må ta høyde for at idioter skal bruke anlegget. Er det riktig eller fair mot de som ikke er idioter? Nei, det kan man jo diskutere. Er grensene satt riktig sted? Nei, det kan man jo diskutere. Men poenget er at det er en viss faglig begrunnelse for regelverket, om man er enig eller ikke. Jeg kan like nonsjalant argumentere for at det hadde vært digg for meg som elektriker å selge en slags abonnementsløsning på stikkontakter og anse det som forbruksmateriell når de blir svidd, snarere enn å gå for en mer solid og langsiktig løsning. På generelt grunnlag er jeg i prinsippet enig i at regelverket i Norge kan virke unødvendig rigid, og enkelte ganger såpass rigid at det kan virke mot sin hensikt. Altså at folk driter i å ringe elektriker og heller fikser ting selv og bare holder tyst om det og satser på at det går bra. Men ett sted må man sette grensa og det finnes alltid de som mener grensa er satt feil. Det betyr ikke at det er en grandios konspirasjon for å suge penger ut av folket.

Det er vel ingen som bestrider at jobben har blitt utført, og heller ikke det som er problemet. Det er et tilfelle av "bukken og havresekken". Det er også ganske freidig å anse en timelønn som er omtrent på nivå med medianlønna i Norge som en rent symbolsk sum. 300 kr/t er rimelig godt betalt, og er å anse som en alminnelig lønn og reell kompensasjon for arbeid utført, og ikke bare "en symbolsk slant". De som sitter i et verv på denne måten bør ha noenlunde kontroll på regelverket som omfatter de, spesielt når det er penger involvert. Selv er jeg tillitsvalgt på jobben min, og jeg kan ikke bare gjemme meg bak det at jeg er "bare lekmann". Det er mange lover/forskrifter/tariffer jeg har måtte oppdatere meg på, men det blir såpass bredt at jeg må ta det per sak som dukker opp. Jeg skjønner godt at dette ikke var gjort med overlegg, og at man falt i en slags felle av å gjøre ting på etablert praksis med timesats og ting ble gjort i god tro. Men i en faktisk rettssak (om det går så langt) så vet jeg ikke om det holder som forsvar. Litt det samme som hvis man bryter fartsgrensen får man fortsatt bot selv om man kan si at man ikke var klar over hvor fort man kjørte, ei heller hjelper det å si at de andre i bilen ikke reagerte på farta man holdt.

Blir litt som å argumentere for å gjøre i 100 i en 60 sone, fordi "alle gjør det" og "jeg takler det". Ja, kan hende det, men grensene er satt der av en grunn, på grunn av ting som man som ivrig lovbryter ikke alltid er så obs på, som f.eks. unormale veiforhold. Er ikke jurist, så jeg har ikke peiling på om det har blitt prøvd i retten noen gang, men jeg vet såpass at forsikringsselskaper betaler kun ut det de absolutt må, og knapt nok det. Dersom man mot formodning skulle møte veggen og faktisk bli sykemeldt på grunn av utbrenthet eller overbelastning og kunne fått erstatning for dette, kan det jo hende at de ikke er så ivrige på å betale ut dersom det kommer frem at den ansatte nærmest krevde å bryte arbeidstidsbestemmelsene.

Din leders motivasjon er forsåvidt bare spekulasjon fra min side, og uvesentlig fra poenget med resten av posten min som du elegant hopper bukk over.