Fustasjeopphengsforkobling

Vanskelig å si. Kan også være at mange Palestinere trues til å støtte Hamas; hvis du ikke.. så kan det skje en liten "ulykke" her. Eller en blanding. Cecilie Hellestveit delte en viktig artikkel for et par dager siden:

Først ut var flere artikler om pedofili. Ikke lenge etterpå dukket tråden for pissing opp. Nå åpner andre for å snakke om zoofili: Professor vil ha debatt om sex med dyr: – Kanskje ikke så skadelig for dem We all want progress. But progress means getting nearer to the place where you want to be. And if you have taken a wrong turning, then to go forward does not get you any nearer. If you are on the wrong road, progress means doing an about-turn and walking back to the right road; and in that case the man who turns back soonest is the most progressive man. - C.S. Lewis

Kroppen vet ikke hva som står i loven? Hadde det blitt influensavaksine av D-vitaminer og kosttilskudd av influensavaksine hvis vi bare hadde byttet om på etiketten? Hva med rottegift? Kan vi bytte litt rundt på alt sammen? Det er ikke språk eller lover som avgjør hva som er hva, men virkeligheten. Mer trengs det ikke sies. Minner om rettssaken mot Kristian Valen hvor noen kalte vannpistoler for ekte pistoler (se hans FB). Han skrev følgende om det selv:

D-vitaminer er ikke medisiner. Du kan selvsagt ta for mye, men å sammenligne det med en vaksine blir helt bak mål spør du meg. Ellers mener jeg det er negativt å ta medisiner uten behov, men du gjør såklart som du vil når det gjelder influensavaksine. Noen jobber må gjøres hos kunde. Det blir helt feil bruk av legetid å be dem løpe rundt til alle og enhver istedenfor å gå til dem ved behov. Spesielt hvis det skyldes latskap og man heller ikke har noe behov. Hmm. Da har tydeligvis latskapen også fått et tilbud. Det er helt feil spør du meg - når det skrikes etter for lite folk så godt som overalt i helsevesenet. Men det finnes tydeligvis, så hva er greia? At de prioriterer å løpe rundt til folk som deg? Og disse kaller seg leger? Jeg hadde skjønt et slikt tilbud til folk som sliter med å komme seg ut av huset (gamle, syke o.l.), men på denne måten blir det idiotisk, og jeg vil si samfunnsskadelig. Men du synes det er moro. Javel.

Ser ingen grunn da hvis du ikke har noe behov. Da putter du jo medisiner i kroppen som du ikke har behov for. Det ville jeg aldri gjort, men du velger jo selv. Kommer kanskje an på arbeidsoppgavene også, derfor var det et greit avbrekk for min del. Synes heller ikke det ville være greit å be helsepersonellet komme til meg fordi jeg ikke gidder, og heller egentlig ikke har noe behov.

Ok, så du har egentlig behov for vaksinen? Du bor ikke langt unna, men synes det er vanskelig å bestille en time og bruke en time eller to på å få gjort selve jobben? For min del synes jeg slikt er helt greit. Et lite avbrekk. Er nok av tid på jobben, og de taper ingenting på at jeg er borte heller. Kommer kanskje an på hvilken jobb man har da, men burde ikke være noe problem.

Hæ? Er det derfor du tar en vaksine? Fordi det kan hende du er borte fra jobben et par dager om du skulle bli syk? Er jo en drøss av vaksiner det er mulig å ta sånn "for sikkerhets skyld". Vil du putte kroppen full av medisiner du egentlig ikke trenger?

Bor du langt fra et vaksinasjonssted?

Hva er vitsen med det? Alle vet vel de kan ta en vaksine om de ønsker og ser et behov?

Ah.. Det kommer såkalt "equity" eller "resultatlikhet (eng: equality of outcome)" inn der også med andre ord. Bare at den i tillegg er fremtids-stipulert. Fra nå av lever alle like liv (nei, vi vet det ikke er sant, men legger det til grunn likevel). Det er jo en del av FN's bærekraftsmål (DEI = Diversity, Equity, Inclusion) så da må det jo være bra. Korrekt Former for likhet: https://civita.no/politisk-ordbok/likhet/ - Spørsmålet er derfor ikke om man er for eller mot likhet, men hvilken form for likhet man er for eller mot. Men.. heldigvis ser ting ut til å snu når det gjelder de litt yngre unge. De ser våset, og virker å bli mindre og mindre woke.

Det der er allerede besvart flere ganger her nå. Er det noe du ikke har oppfattet? Bare overser du det? Eller er det bare et uærlig avsporingsforsøk? Her er det jeg skrev direkte til deg: Men det bryr meg egentlig fint lite hvem som har det største problemet. Det er ikke poenget, selv om jeg tror dette er annerledes enn før. Jeg er ikke interessert i "kjønnskamp" for å si det sånn, men ekte likestilling Og lignende i det svaret du fikk (som du også siterte fra): ..uavhengig av bakenforliggende årsaker og hvilket kjønn det er snakk om Eller er det ikke likestilling du er opptatt av, men favorisering av et kjønn? I tillegg. Ettersom jeg allerede har påpekt at jeg ikke vet om noen forskningsstatistikk på dette, og har bedt andre (inkl deg) vise til det dersom dette finnes. Men at jeg har vist til flere media-artikler, samt 1 advokatfirma som bruker betegnelser som "en typisk situasjon" vedrørende mor og far i slike saker - så er påstanden din ikke bare ekstremt bombastisk når du bruker ord som tull, men også KUN en uinteressant påstand. Det siterte er bare en "illeluktende fisk" som du kommer slepende med i et forsøk på å flytte oppmerksomheten (også kalt avspore). Jeg biter dessverre ikke på den kroken, og har dessuten allerede avklart at jeg er interessert i å løse problemer uavhengig av i hvilken retning kjøttvekta skulle tippe (og altså at begge kjønn har problemer relatert til dette tema). Jeg vet knapt hva en frimurer er for å være ærlig, men det har heller ingen relevans for situasjonen jeg har snakket om over en del kommentarer nå å gjøre. Bortsett fra at jeg sa at jeg har inntrykk av at det er en overvekt av menn som opplever dette idag for en del kommentarer siden, men som jeg har allerede avklart at ikke er det interessante poenget hvem som har det verst av kvinner eller menn. Det er jo ikke sånn at 2 gale blir til 1 riktig, men at man forsøker å rette begge de 2 gale. Det kommer an på situasjonen. Noen ganger bør/må man gå (dersom man blir misbrukt f.eks). Andre ganger begår man bedrag. Dette er også allerede forklart, men du prøver igjen å avspore saken til å handle om noe annet - uten å forholde deg til situasjonen du får beskrevet. Sorry. Har ingen interesse av å være med på dine spill. Dem har jeg fått nok av. Vi vet fra tidligere diskusjoner at du benytter fri fantasi og dikter opp både personer og situasjoner akkurat som det passer deg. Alt-etter-som hvordan du kan komme best mulig utav diskusjonen. Ikke nok med det, men du kommer også med personangrep når skulle passe deg (som i nevnte tidligere diskusjon), men benytter samtidig anledningen til å påpeke hvor ille personangrep er (som mot Fokkeslasken her). Hykleriet lever i beste velgående ser man. Forøvrig. Dersom noen sliter for mye i et forhold så er det 3 alternativer tilstede: 1) Søke hjelp (for å forsøke å løse/bedre ting) 2) Fortsette som før (neppe en god idê, men kommer an på situasjonen) 3) Avslutte forholdet (men uten gjennom å begå bedrag) Det jeg har beskrevet (og som du ikke forholder deg til) er punkt 3, men hvor det altså innebærer et bedrag (og som ikke er relatert til at noen har blitt voldelig behandlet, voldtatt eller noe slikt). Det er faktisk istedenfor snakk om et fullstendig bedritent bedrag med overdrivelser og totalt falske anklager om slikt, fremsatt av den grunn at man fikk følelser for en kollega på jobben som man innledet et forhold til og erstattet ex-partner med (før man hadde gjort ex-forholdet slutt). Det er overhodet ikke uvesentlig eller noen ikke-sak! Mener du det så må jeg isåfall gjøre om på min tidligere kommentar til deg: ..men så dum vet jeg at du ikke er. Hehe. Joda, men hva man blir utsatt for kan ha stor betydning ifht hvor ubehagelig slikt kan være. Alt er ikke like ille, men mulig du ikke skjønner slikt. Tar det med i betraktningen. Nei. Den avsporingen er avsluttet. Det kommer helt an på hvordan man takler det. Som definitivt ikke er enkelt, og som også kan gå utover barna, men i tilfellet som jeg snakker om har det gått helt fint. Både barn og begge foreldre har det bra den dag idag, og med begge mener jeg barnas faktiske foreldre (altså barnas biologiske foreldre). Som begge har det fint med nye partnere. Samt at barna har det bra, og har samvær med begge foreldrene sine. Dog bor de hos sin mor (dvs den som begikk bedraget etc), mens far ser dem mindre enn avtalt (rundt 65 % mindre av hva som skulle vært etter planen) grunnet samværssabotasje, avtalebrudd, løgner o.l. som fortsatte. Så den såkalte "omtanken" din må du ikke bekymre deg over. Hehe. Ja, det er jo fint å forholde seg til hva som blir sagt i en sammenheng, men se bort ifra det i andre sammenhenger. Alle parter skal ivaretas. Vel.. jeg begynner å miste interessen. Du har etterhvert vist flere tegn til at du prater postmoderne og kritisk woke-isk, og da er jeg ikke interessert. Jeg driver ikke med spill eller "ord mot ord"-lek. Jeg er ikke som deg. Jeg sier at ting som ikke kan bevises som fakta fort blir redusert til å bare være "ord mot ord" (og dermed ubrukelig i rettssystemet - om man ikke har skriftlige beviser e.l.), og at jeg tror det er en skjevhet i hvem som blir hørt mest på i slike tilfeller ved ulike instanser utenfor rettssystemet (men det er nok litt avhengig av hvem man møter på her og der). Igjen. Dette har ingenting med den situasjonen jeg beskriver (og som du svarer på) å gjøre. Er du ikke interessert i å høre etter og prate om det som faktisk sies - så kan vi like gjerne la være. Da er samtaler meningsløse. Nei sier du det? Det var nytt for meg at kan skje (not!). Vil du vite hvem som hadde "makten" i forholdet jeg snakket om? Eller har du alt bestemt deg? Åja.. men kan kvinner ha makt over menn? Eller går det bare andre veien? Ok, og hvem har snakket om ting som ekte likestilte forhold basert på gjensidig kjærlighet og den slags? Hvor man altså sier at man er hverandres? Hvem var det som stilte seg på bakbena også da montro? Du må gjerne gå tilbake til start å lese hele den samtalen på nytt dersom hukommelsen har sviktet. Du minner jo om en slags ål - som vrir seg i hvilken som helst retning så lenge du finner det opportunt og passende. Har du noen sammenhengende og konsistente tanker og meninger i det hele tatt? Eller flyter alt fritt mellom de ikke-eksisterende grensene? Lurer du på det? Etter at vi har snakket om dette i det lange og brede? Jeg har en kvinne som elsker meg, og hun har en mann som elsker henne. Vi har det helt topp! Kan anbefales! Kompromissløs? Altså uten kompromisser? Tror du alle mennesker har helt like meninger og tanker om alle ting - slik at kompromisser eller det å finne løsninger i sammen er helt unødvendig? Hvilken verden er det du befinner deg i? Man finner ut av ting i sammen til det beste for alle. Du hører hva du vil høre (som kjent fra før). Ruse seg.. Det var jo også noe å si om noen som begynte å slite såpass hardt at man tok medisiner. Det er riktignok ikke alle som skjønner forskjellen mellom det å misbruke noe for rusens del, og medisinsk bruk. Og idag er han fri som fuglen og har det bra sammen med sin kone (ja samme kone), og godt er det. Men åpenbart at ikke alle synes det... Da er det sikkert godt å være en bedrevitende retorisk psykolog som kan stille diagnoser på folk i hytt og pine (slik du også gjorde med meg et par ganger). Selv om det jo var du som hevdet om deg selv at du opplevde bruk av "ufin retorisk manipulasjon som laget lommer for å kunne dissosiere sammenhenger". Samt at du ble umyndiggjort. Du leker ulike roller og finner på ting i hytt og gevær. Jeg tror vi kan slå fast at du ikke er psykolog for å si det sånn, men du tror det kanskje selv (når det passer seg slik). Nei, jeg har skjønt at du egentlig ikke er så opptatt av likestilling (bortsett fra når du er opptatt av det da) Kjærlighet dreier seg ikke om prinsipper, men relasjoner. Så får vi bare si lykke til, og takk for praten - som herved avsluttes. Du trenger ikke å sitere meg igjen.

Hva tror du selv? Hint..

It's the circle.. the circle of life..

Helt enig, men ikke alle damer er som deg der. For noen er det fryktelig viktig å vise frem hvilken flott arbeidssom kvinne og mor man er! Neida. Det er bare 1 bit som kan brukes i et lag av overdrivelser, forvrengninger og falske anklager som til sammen kan danne et helhetlig bilde. Jo mer møkk man kan spa opp, jo bedre for "saken min" er vel rasjonalet bak slikt. Hvem dette gjelder trenger jeg ikke si. Hvis man kun slapper av når barna er i barnehage/skole, og det går greit rundt slik, så bør det ikke være et problem, men det kommer vel an på hvordan utmattelsen fungerer. I perioder er det ofte slik at man kan bli sliten av nesten ingenting, og da må den andre ta ekstra tak i hjemmets hverdagslige oppgaver. Noe som det er mulig å forestille seg at kan bli tungt og vanskelig, og føre til irritasjon, fordi.. kanskje later han bare som at han er syk..? Men jeg er enig med deg. At noen er syk på den måten bør ikke være et stort problem. Spesielt ikke dersom man ikke engang er pleietrengende. For hva er den store forskjellen da fra å evt skille seg, og det ha barna helt alene? Et alternativ da kan jo være å tenke; hmm.. hva med han kollegaen på jobben som sa han likte meg så godt på julebordet ifjor.. Enig, mens noen ganger er det helt forståelig at man nekter å "samarbeide" med noen som har gjort noe slikt som jeg har beskrevet, og stadig fortsetter å lyve og bryte avtaler - og da isteden bare sier at barna kan komme når de selv ønsker det. Flott

Selvfølgelig er det alltid 2 parter ved krangling (som kan føre til skilsmisse). At begge parter har skyld er ganske åpenbart, men det er ikke alltid at man ser egne feil. Men heller mest den andres, og er man sleip når man så tar skrittet for å skilles - så kan man pøse på med all dritt man kan komme på (selv om det allerede har vært ferdig diskutert, tilgitt og tilbakelagt for lenge siden) bare for å få sympati og/eller skaffe seg fordeler. Der kommer gjerne også intensivet til overdrivelser og falske anklager inn, for de kan bygges på noen enkelthendelser i en eller annen krangel for eksempel, men som man har forvridd til noe helt annet. Hvis det så også er gjort på bakgrunn av at man fant en ny partner (altså bedrag), så er man nesten pukka nødt til å smøre tjukt på. Det stemmer ikke ifht hva jeg har kjenskap til, men såklart kan det også være. Mulig det også. Jeg snakker utifra ting jeg vet finner sted, men kanskje noen snart kan ta ordentlig tak i det (uavhengig av bakenforliggende årsaker og hvilket kjønn det er snakk om). Nja.. det kan også gå via andre institusjoner. Som hvis DPS uttrykker bekymring i et brev til barnevern eller familievernkontor. Noe som kan få uheldige utfall hvis noen allerede er så nedbrutt pga hva man har stått i så altfor lenge, og på toppen kommer for eksempel slikt jeg har nevnt. Som gjør at man blir så forbannet sint at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg engang. Klarer man ikke å holde hodet kaldt i slike situasjoner står man fort i fare for å miste barna helt. Kanskje til og med bli tvangsinnlagt. Og dersom DPS skulle tro på det man forteller, så er det plutselig et annet problem. Nemlig at en part har brukt barna imot den andre forelderen, kommet med falske anklager, og kanskje på toppen begått bedrag hvor barna plutselig har fått en ny "erstatningsforelder" på et blunk, og som nå skal flytte inn i den bedratte forelders hus. Noe som kan bety bekymring også rundt mors vurderings- og omsorgsevner. Som igjen kan bety at ingen får barna, men at de havner i et adoptivhjem istedet (og dermed går det kanskje enda mer utover dem). Så man står liksom i saksa da, samme hvordan man vrir og vrenger på det. Som gjør at man kanskje heller bare tier stilt, og heller bare lar det gå utover en selv. Hvordan i all verden er det jeg beskriver en ikke-sak? Å risikere å miste samvær med sine barn er helt uvesentlig??? Det er uansett ikke så behagelig om jungeltelegrafen spiller ut usanne rykter i øst og vest. Hverken ovenfor barna, vennekretser, nabolag, eller barnas familie forøvrig (tanter, onkler, besteforeldre etc). Men hadde nå det vært det hele så hadde det ikke vært så ille. Tror du noen (oppegående) hadde brydd seg så mye hvis det ikke kunne fått store konsekvenser? Hvis det kun handlet om ens egne sårede følelser? Hadde det bare vært så enkelt, så hadde det overhodet ikke vært noe stort problem, men så dum vet jeg at du ikke er.

Jeg sier ikke at slikt ikke skjer. La oss heller si det sånn da? Det er ikke like skjev-fordelt som før (flere menn som møter på lignende problemer idag enn før) uten å altså si hvilken vei vektskålen tipper. Jeg er ikke spesielt opptatt av det. Det er bare et inntrykk, men det viktigste er at det er et problem som må tas tak i (uavhengig av kjønn).

Som sagt vet jeg ikke om forskning på dette. Jeg tror det er et såpass nytt fenomen at man ikke har sett det som nødvendig en gang å undersøke noe særlig. Og det er jo gjerne hvordan det snakkes om også ifølge advokatfirmaet jeg lenket til (ingen er spesielt interessert i å ta det videre). Så da er det jo ikke rart det ikke vises i statistikk. Man blir ikke automatisk kriminell fordi man lyver. Det er heller ikke så veldig knyttet til rus meg bekjent. Og man blir heller ikke erklært psykisk syk fordi man lyver. Så hvordan skulle slikt evt blitt fanget opp? Hvis alt må gjennom rettssystemet så tror jeg vi kan garantere at det vil ta lang lang tid (med store følger). Fordi det rett og slett blir for vanskelig og kostbart. Både psyisk og økonomisk, og frykten for at ting skal forverres (spesielt mtp barna). Som alt nevnt. Menn driver mest fysisk vold. Er det ikke hovedsakelig derfor den statistikken viser større andel menn? Jeg har liten tro på at kvinner som overdriver og lyver her, kun dreier seg om narkomane. Men det bryr meg egentlig fint lite hvem som har det største problemet. Det er ikke poenget, selv om jeg tror dette er annerledes enn før. Jeg er ikke interessert i "kjønnskamp" for å si det sånn, men ekte likestilling (men som idag favoriserer et kj Men så tror jeg altså ikke det dreier seg så mye om kriminalitet som fører til straff, psykiske diagnoser, eller rus, når det gjelder kvinner. Bare utspekulert sladder/løgn/overdrivelser (som blir bortimot umulig å bevise/motbevise). Når det gjelder menn derimot så stiller det seg annerledes. Hvordan beviser/motbeviser du anklager om noe som ikke fant sted? Som anklager om vold eller voldtekt? Det er heller ikke ulovlig å bedra noen, så hvor skulle slikt havne inn i statistikk? Bortsett fra at 1 stk mer skilsmisse fant sted. Ingen vet hvorfor de ble skilt. Man er ikke engang interessert i å få vite hvorfor (bortsett fra den velkjente jungeltelegrafen da.. hvor 1 kylling kan bli til 10 høner).

Hvorfor det? Nettopp, så hvorfor søkt eksempel? Det høres nesten ut som du vil bagatellisere det. Mulig det, men hvorfor skal man måtte fortelle andre hvilke plager man lider av? Jeg ville aldri fortalt andre om mine private helseopplysninger (med unntak av folk som står meg helt nær). Det har andre ingenting med. Finnes sikkert noen unntak for når det likevel blir nødvendig, men det er vel fullstendig likegyldig hvem som går på foreldremøter og lignende? Hvorfor skulle noen legge seg oppi hvordan andre gjør ting? Hvis jeg sitter hjemme med barna slik at mor kan gå på foreldremøte, betyr det at jeg gjør en dårligere jobb da? Og hva om det var slik at hvis jeg hadde foreslått at "du kan bli hjemme å passe ungene du, og så går jeg på foreldremøte", så hadde det aldri blitt godtatt? Nettopp fordi mor skal vise verden hvor "god mor" hun er. Du synes dette er flotte greier? Ingen problemer med å forstå, men det er ikke alltid slikt blir akseptert. Enig Det kan være krevende ja. Tror du ikke foreldre flest tenker på barnas beste? De fleste foreldre setter vel barnas behov foran sine egne behov? Det er mulig, men dette varierer nok litt fra person til person, og hvor stor grad av utmattelse det handler om, og en rekke andre faktorer som kan være involvert (som allerede nevnt). Det som er urimelig er ikke nødvendigvis bare hoved-fordelingen, men om denne følges slik man har avtalt, fordeling i ferier osv osv, eller om slikt saboteres av den forelderen som evt har fått hovedansvaret med begrunnelser i falske anklager og annet vas (som du ikke har tatt med i betraktningen).

Ja, jeg skjønte det, og det er jo soleklart. Det er jo en selvfølge. Jeg formulerte meg ikke vagt på grunn av det, men på grunn av at det virker som at flere menn blir utsatt for sabotasje enn det kvinner blir utsatt for menn med rusproblemer og/eller psykisk ustabilitet. Det er jo ikke godt å si, så der skal jeg ikke være for kategorisk (som nevnt), men det er et inntrykk som jeg mistenker var mer motsatt vei før i tiden (gikk ut over flere kvinner), men som har skiftet til menn i senere tid. Jeg forsøker ikke å underspille grusomhetene involvert for kvinner med slike problemer i det hele tatt! Ei heller å si at jeg ikke skjønner at det fort blir "ord mot ord" i slike situasjoner som er vanskelige å nøste hva som er fakta oppi. Men jeg tror at det idag er flere menn som blir utsatt for overdrivelser, falske anklager (ofte grove), manipulasjon/bruk av barna etc. Gjerne begrunnet i hevn, og/eller det å få barnebidrag eller mer samvær med barna, og kanskje på toppen av at årsaken til falske anklager kommer av at man fant seg en ny partner bak ryggen på sin tidligere partner (som man trenger en veldig god forklaring for å ha bedratt slik at man ikke fremstår som en drit selv) - enn dette gjaldt før i tiden. Jeg tror også at det er en skjevhet i hvilket kjønn som blir mest hørt på i sånne "ord mot ord"-saker. Og inntrykket mitt er at det ikke er noen som er interessert i å gå inn å vurdere ting mest mulig objektivt fra begge sider, men at man blir henvist til rettssystemet. Vel.. for det første er man så psykisk utslitt, og ute av stand til slikt, at det kjennes som en helt umulig og overveldende oppgave. For det andre er det svært dyrt. For det tredje så er man redd det bare skal bli værre og gå ytterligere utover barna. Det er igrunn mye likt som går igjen i disse sakene som TV2, Mannsforum, og dette advokat-firmaet viser til. Og de gjør neppe det pga et engangstilfelle. Alle saker er neppe like, men noen ting går igjen (som samværssabotasje).

Enig. Liker det ikke selv, men har erfaring fra slike diskusjoner at de kan pågå i det uendelige om alle mulige små detaljer du ikke engang skulle tro var mulig. Det har jeg ikke anledning til, og derfor ble det slik.

Det med delaktighet er jo viktig, men kan skyldes sykdom som ikke har med hva skal vi si.. direkte problematiske ting å gjøre. Rus er åpenbart. Psykisk sykdom kan også være problematisk såklart, men kan også være noe så "lite alvorlig" som utbrenthet (eller lignende). Som også kan øke i omfang i perioder. Som gjør at man trenger mer hvile for å i det hele tatt fungere. Slikt kan såklart være ekstra belastende også for den forelderen som er frisk, noe som kan føre til konflikter, men det er ikke skadelig for barna å være med noen som ikke er psykisk syk på en "farlig måte". Hvis den andre forelderen også krever å være den som skal styre økonomi og det meste i hjemmet, samt være den som skal gå på foreldremøter og alt annet, så kan det utenfra se ut som at den utmattede forelderen ikke er delaktig i barnas liv, og det er jo forsåvidt sant nok, men det har ikke med noe som er skadelig for barna å gjøre. Hvis dette så legges frem med falske anklager så kan det derimot se sånn ut. Og barna vil bekrefte at den utmattede forelderen er mindre delaktig, samt sannsynligvis også få servert slike falske anklager fra den ene forelderen om den andre forelderen, og litt avhengig av barnas alder så forstår de ikke selv stort mer enn de blir fortalt. Så dette er et utrolig vanskelig minefelt å manøvrere i. Og en ufattelig påkjenning å stå oppi.

Det tror jeg også er riktig.

Ja, det er nok sant, men overvekten ser ut til å gå mot far ifølge linken fra advokatfirmaet bl.a. Det er også noe de som kaller seg Mannsforum fronter. At det også skjer andre veien ifbm rus og psykisk ustabilitet forundrer meg ikke.

Der ser du. Det er vaksinen som holder det gående sånn at man ikke endrer mening