Det er klart at det virker litt "mistenkelig" å nekte å forklare seg, men det finnes en mellomting:
Jeg ble oppringt av politiet som mistenkt i en sak, og ble selvsagt helt paff og bedyret min uskyld. Men politimannen i andre enden trodde ikke på meg og ba meg komme på politihuset dagen etter til formelt avhør.
Jeg gjorde det klart at jeg på ingen måte nektet å forklare meg, men at jeg derimot var ferdig med å forklare meg. Jeg hadde nettopp fortalt alt jeg visste om saken, som var ingenting. All videre prat med meg ville være å kaste vekk både min tid og politiets tid, og det ville ikke jeg bidra til.
Hørte aldri noe mer.