Romeren

Det hadde vært kjekt å få en kommentar fra medlemmer av DNK på om de selv syns det hadde vært positivt for kirken å skille den ut fra staten dersom man ser bort fra det økonomiske aspektet.

 

Noen kirkegjengere med tanker rundt dette?

Jeg tenker det kommer en del an på statens agenda. Vi har vel sett en tendens til "statens religionsvesen" - å drive kirken som en av flere mulige kulturtilbud og / eller sosiale institusjoner. Det er uheldig om dette ikke også baserer seg på erkennelsen av hva en kirke eller et trosamfunn er i sitt vesen. Biskoputnevnelser med politiske motiver er eksempler på det. Flere partier uttrykker ønske om å beholde statskirken nettopp for å beholde en politisk inflytelse over den.

Det som absolutt taler for en stastkirke er at den ved å være det er et allemannseie, også blandt dem som normalt ikke regner seg bland kirkens innerste sirkel. Dåp, bryllup, konfirmasjon og gravferd er allmenne markeringer der et stort flertall av befolkningen fortsatt går til "sin" kirke.

Jeg tror mange som ikke alt har tatt et aktivt valg i retningen humanisktiske seremonier ville stå i en form for vakum om det plutselig ble mye mer fokus på medlemsskap her eller der. Det vil sikkert og gå seg til, men statskirken har nå en gang vært en norsk greie som bare er der.

Jesus visste at han ikke var jevnbyrdig med sin Far, Jesus kom gang på gang med slike uttalelser som disse: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre.» (Johannes 5: 19) «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.» (Johannes 6: 38) «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) «Jeg kjenner ham (Gud), for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg.» (Johannes 7: 29)

Og han som sa dette sa og "Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre." (Joh 13,34) Hvem andre enn Gud gir bud?

Jeg tenker du understreker Jesu stilling som menneske. Vi er ikke uenige i det. Derfor står det og i Hebreerbrevet: "Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.(Heb. 2,9)

Men det er mer - nemlig hva som er på begge sider av denne "korte tid". Det er ikke som menneske Jesus kommer med nye bud, sier vi skal følge ham (Mat. 9,9), eller tro på ham (Joh. 14, 1), men som Gud.

Vi har én vi skal følge og én vi skal tro på - følger vi Jesus følger vi Gud og tror vi på Jesus tror vi på Gud. "Én Herre, én tro, én dåp", for å sitere Paulus (Efes 4,5).

Derfor er vår utfordring å ta innover oss både de tekstene som skiller mellom Faderen og Sønnen, og dem som med all tydelighet setter likhetstegn mellom dem. For det finnes begge deler.

Kom over denne bloggposten. Det er denne type kristendom jeg har vokst opp med. Har hørt disse ordene så mange ganger, hva synes dere andre om denne type kristendom? Både dere kristne, og andre?

 

Link til bloggen

 

Utdrag:

Å bruke tid med Gud er mye mer enn å be en kort bønn før man legger seg, og så sovne. Å bruke tid med Gud er akkurat som å bruke tid med venn; man finner på ting sammen. En ting som er veldig viktig er å ikke bare be, men også lytte! Gud hører bønn og Han SVARER på dem - Gud er ikke en gammel, stille mann oppe i Himmelen; Han er din Far som ønsker å snakke med deg! Bønn er toveiskommunikasjon. Føler du at du ikke får svar på bønnene dine? Kanskje er det på tide å roe ned pratinga litt, og lytte til hva Gud har å si til DEG?

 

Som sagt, jeg er vokst opp med slikt som dette. og når jeg leser det nå, så må jeg innrømme jeg blir litt pinlig berørt på vegne av skribentene.

 

Tar de dette fra bibelen, eller seg selv?

Svaret på det må nok være fra bibelen, for som Jesus sier der:

"Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere."

Og

"Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."

At "verden ikke ser ham" er jo tydelig - og "verden" vil jo heller ikke høre på dem som gjør det.

Ellers er det nok mange måter å tenke om og beskrive dette på, sitatet er jo relativt naivt, eller folkelig, i positiv betydning. Men feil er det ikke.

Heller ikke er det nødvendigvis en enkel øvelse å "høre" hva Gud sier, det er lett å legge Gud ord i munnen og forskuttere hans vile og plan. Jeg synes denne salmen av Jakob Paulli - "Lær meg å kjenne dine veier" - sier det treffende:

Lær meg å kjenne dine tanker

og øves i å tenke dem!

Og når i angst mitt hjerte banker,

da må du kalle motet frem.

Når jeg har tenkt meg trett til døden,

så si hva du har tenkt, o Gud!

Som kristne har vi ikke monopol på Sannheten i våre egne meninger, men må "høre etter" Guds stemme, først og frems i Skiften.

hadde du reagert på denne?

Jeg ser jo hva som står der. Det skader ikke med min tro, men jeg tenker det er trist at andre ikke har sett det som jeg oppfatter som verdifullt. Hva ellers skulle en slik plakat kunne gjøre?

Men her er det snakk om å straffes for EVIG tid, bare fordi du er født på feil plass, eller er for realistisk til å tro på noe som det ikke finnes indikasjoner på at er.

Jeg KAN ikke tro. Skulle jeg derfor bli dømt til evig pine, av guden som har skapt meg sånn?

Det er da saktens indikasjoner, det har vi diskutert i lange tråder på forumet. Men på samme måte som med troen mener jeg at det er noe man må ville - eller ikke ville - se.

 

Å ikke kunne blir brukt som argument for fritak av ansvar. Vil du si at det og er andre områder i livet der du ikke kan - altså ikke har reelle valg, men bare må handle på en gitt måte? Har du ikke kontroll over disse viktige delene av ditt liv?

Jeg føler jeg har rimelig kontroll over handlingene og tankene mine, men jeg kan ikke få meg til å tro.

Jeg kan ikke bare begynne å tro på noe som for meg er helt usannsynlig. Det må du da skjønne.

 

For at jeg skal kunne tro må det skje ett eller annet som overbeviser meg om at det kanskje er noe i det.

Da er det i hvertfall et interlektuelt valg du gjør og ikke en evne du ikke har. Det var det jeg ville få frem.

Ikke for å kapre denne tråden, men hvordan hadde du som kristen reagert vis jeg kom på skolen i en tskjorte med et ateistisk utsagn? Ser for meg at det hadde blitt mange reaksjoner (selfølgelig ikke fra alle), men er ikke dette på lik linje som folk som går med "KRIKK" osv klær?

Lurer bare...

Jeg hadde vel ikke reagert på det. Det er jo ikke noe spesielt med påskrifter for det ene eller andre. Det jeg synes er interessant er å høre - om det ellers faller naturlig - om vedkommende står for det de bærer på seg. Om det et overveid valg, eller om det bare var den t-sjorten som lå øverst i skapet den dagen.

Folk får tro hva de vil for meg, med som med andre ting i livet hender det jo at jeg gjør meg mine refleksjoner.

Starter med mine egne tanker:Tenk hvordan verden hadde sett ut hvis ALLE var enige om å bruke den kunnskapen og den viten vi har isteden for å sitte på hver vår "tue" og hevdet at min gud er større en din?

(..)

Jeg vet at fred ikke vil komme i min tid, til det er det ALT for mange religiøse skaller som tenker med hemoride blomsten de sitter på både i USA og i den islamske verden

Mener du at med bare areligiøse mennesker ville det vært fred og rettferd på jorden?

Men her er det snakk om å straffes for EVIG tid, bare fordi du er født på feil plass, eller er for realistisk til å tro på noe som det ikke finnes indikasjoner på at er.

Jeg KAN ikke tro. Skulle jeg derfor bli dømt til evig pine, av guden som har skapt meg sånn?

Det er da saktens indikasjoner, det har vi diskutert i lange tråder på forumet. Men på samme måte som med troen mener jeg at det er noe man må ville - eller ikke ville - se.

Å ikke kunne blir brukt som argument for fritak av ansvar. Vil du si at det og er andre områder i livet der du ikke kan - altså ikke har reelle valg, men bare må handle på en gitt måte? Har du ikke kontroll over disse viktige delene av ditt liv?

Så vi skal bare godta at noen mennesker som lever gode liv, men ikke klarer å tro, skal bli dømt til EVIG pining?

Hadde det ikke holdt med noen år, for så å slippe inn i himmelen pga. god oppførsel?

 

Guds lovverk er ikke slik som vårt lovverk.

Men det kan vel ikke karakteriseres som godt og snilt uansett?

 

Eller er ikke guds moral som våres moral?

Vi er jo skapt i hans bilde?

 

Jeg nekter å tro at en gud ville straffe mennesker så hardt for å ikke kunne tro på ham. Jeg kan ikke bestemme meg for å tro, jeg er "skapt" slik at jeg trenger noe mer enn gamle historier for å tro!

Nå er det vel de færreste arresterte og tiltalte som vil omfavne et lovverk og påtalemyndighetene som tiltaler dem. De aller fleste vil nok se på loven som "ond", i hvertfall om de blir stilt til regnskap ford et de har gjort.

Så er nok heller ikke Guds moral som vår moral. Det er hele bakteppet for den jødiske og kristne troen - at mennesket har brutt med Guds vilje (les: moral) og derfor har en konflikt gående med Gud, i vertfall frem til Jesus. Saken for det enkelte menneske er likevel det samme. Å ta avstand fra Guds vilje er det samme som å ta avstand fra Gud.

Å være skapt i Guds bilde er å bære mange av Guds kjennetegn og å forvalte Guds skaperverk. Dette er ikke en forvaltning på eget forgodtbefinnende, men under ansvar - et ansvar som vi og skal kunne bli stilt til regnskap for.

Så er da Gud urettferdig og dømmer mennesker som ellers ville levd i fred og fordragelighet, til evig død og pine? Hadde alt gått bra - i en hel evighet - om bare Gud ikke hadde blandet seg inn?

Hva er da evig liv? Den kristne forståelsen sier at det bare er Gud - alle tings skaper - som har Livet, det et hvert menneske trenger for å nettopp å leve evig. Og det er jo mange som ikke ønsker å ha noe med Gud å gjøre. Det holder lenge å lese noen få postinger i dette forumet for å se det.

Ønsker de å være "tilknyttet" Livet - Gud? Hvis nei, ville de da unngått å gå fortapt om ikke Gud hadde foretatt seg noe, eller er de alt fortapt, rett og slett ved at de har vendt Livet - Gud - ryggen?

Dom og fortapelse kan nemlig ses fra ulike vinkler.

Jeg er sjokkert over at til og med IHS benekter treenigheten. Håper noen leste min siste post i denne tråden.

Nei, det stemmer det han sier her. Ting kan selvsagt utdypes og forklares, men jeg oppfatter ikke dette som en fornektelse av treenigheten.

Problemet oppstår om man sier at bare Faderen = Gud . Da blir Jesus og Ånden utenfor, og må ha et annet vesen enn Faderen. Om vi derimot sier at Faderen og Jesus og Ånden = Gud, blir de alle ulike personer i den samme Gud, med samme vesen. Likevel, Faderen, Jesus og Ånden er alle er fullstendig Gud, ikke 1/3 Gud hver.

Som sagt, dette er ikke formulert på bakgrunn av vår logikk, men på bakgrunn av Skriften. Utformingen av den Athanasianske trosbekjennelse er kommet gjennom nøye studier av Skriften og gjennom å prøve det mot dem som tenkte anderledes.

Apostelen Paulus konstaterte at det er «mange ’guder’ og mange ’herrer’». (1. Korinter 8: 5) Til og med Satan blir kalt en «gud», «denne verdens gud». — 2. Korinter 4: 4.

 

Kristus har en langt høyere stilling enn ufullkomne mennesker og Satan. Når disse kan omtales som «guder», kan selvfølgelig Jesus omtales som en gud, og det ble han også.

Jesus er hovedtemaet i NT (såvel som i GT) såvel som Gud selvfølgelig er det. Andre guder er på ingen måte noe sentralt eller viktig tema.

Hvordan forklarer da Jehovas viter forholdet mellom Herren Gud - himmelens og jorden skaper og "andre guder"? Hvilken guder er de? JV er tydelig på den ene Gud Jehova, men er det likevel flere, slik som Jesus, som vi likevel skal ha et forhold til? Og hvilket forhold skal vi ha til dem?

Noen andre spørsmål jeg vil ha svar på:

1. Ba Jesus til seg selv?
   
2. Hvordan kan Gud ha vært evig (Salme 90: 2; Åpenbaringen 15: 3) mens Jesus var all skapnings førstefødte? (Kolosserne 1: 15; Åpenbaringen 3: 14)
   
3. Åpenbaringen 1: 1 sier at Gud gav Jesus en åpenbaring. Gav han åpenbaringen til seg selv?
   
4. Johannes 3: 16 sier at Gud gav sin enbårne Sønn fordi han elsket verden høyt. En sønn har alltid en fødsel, en begynnelse, har han ikke?
   
5. Når Jesus ble drept, stod han opp etter tre dager. Oppreiste han seg selv, selv om han var død? Hvis det er tilfellet, var han i det hele tatt død?
   
6. I Johannes 20: 17 sier Jesus at han skal stige opp til sin Far. Stige opp til seg selv? Er han både sin egen Far og sin egen Sønn?
   

 

Du har din rett til å tro på treenighetslæren, men du forstår nå hvorfor jeg mener treenighetslæren er ufattelig ulogisk?

Du setter i hvertfall likhetstegn mellom Gud og Faderen? At Gud er - men ikke mer enn - Faderen? Det er det som er naturlig å tenke for oss, om vi setter menneskelige begrensninger på Gud må det bli slik.

Men er Gud et menneske og har menneskelige begrensninger? Hvis nei (det er vel liten diskusjon om at han er transcendent og ånd) - er det da naturlig fortsatt å ta utgangspunkt i menneske som enhet?

Tanken om den treene Gud går ut over det umiddelbart logiske - fordi skriften gjør det. Det er et blandet inntrykk og vi må ta inn over oss begge deler, ikke bare det som støtter vår menneskelige målestokk.

Du viser det jo selv - med en gang skriften sier noe ut over det menneskelige, så blir det bortforklaringer. Som med Tomas' "min Gud". Det står jo der, hvorfor skal han ikke ha ment det som står? Hvorfor skal vi pålegge ham vår logiske analyse at Jesus ikke og kan være Gud?

Denne teksten er et godt eksempel på det - for oss - ulogiske, men like fullt treenige:

(Joh 14,16-18) "Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann (Jesus er altså også talsmann, min komm.), som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere."

Hvem er det som kommer og skal bli? "Jeg" Jesus eller Ånden? Er dette en logisk setning etter normale krav?

Et annet eksempel finner vi i Joh 10:30 hvor Jesus sier «Jeg og Faderen er ett.» Da plukket jødene igjen opp steiner og forsøkte å steine Ham. De sa: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.» (Joh 10:33). Han korrigerte aldri jødene ved å si "Jeg mente ikke at Jeg er Gud", som betyr at Jesus hevdet å være Gud.

 

Enda et eksempel finner vi i Joh 5:17 hvor Jesus sier til jødene: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.» Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud. (Joh 5:18)

Huh? Hvor er beviset for treenighet? Han gjorde seg vel ikke lik Gud på noen måter her? Forklar gjerne nærmere.

Det som er det interessante med de tekstene er nettopp jødenes kommentarer. NT bygger på GT og hele argumentasjonen er at GT peker frem mot Jesus. Samtidens jøder - som jo naturlig nok er dem som kjenner GT best - ser og hører det Jesus sier og gjør.

Og på bakgrunn av det og GT trekker jødene konklusjonen - Jesus opptrer og uttaler seg, ikke som er vanlig menneske, en lærer, rabbi eller prest, men som Gud selv. Han går inn i GTs bilder av Gud og opptrer slik iflg. GT bare Gud selv kan gjøre.

Derfor leser vi og (Mark 1,22) "De var slått av undring over hans lære, for han lærte med myndighet og ikke som de skriftlærde."

Mitt ståsted i debatten er at jeg ikke aksepterer treenighetslæren.

Og det er jo greit, det forsto jeg og. Grunnen til at jeg spør er at f.eks. muslimer ikke ville akseptere bibelen som den siste og beste kilde til kunnskap om Jesus. Men da tar vi utgangspunkt i bibelen som kilde til det vi samtaler om.

Noe annet jeg kom på nettopp: Hvis Gud sa at intet menneske kunne se ham,^[1] hvordan kan Jesus da ha vært på jorden?

Det sier Jesus og (Joh 6,46): "Jeg sier ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, har sett Faderen."

Så spørsmplet er hvem "han som er fra Gud" er.

Hva skal vi egentlig diskutere her?

Treenighetslæren som startet i en annen tråd (link).

 

Har også bedt en moderator om å flytte over postene, så får håpe det går.

Hei Ishq - godt jobbet!

Kan du innledningsvis si litt om ditt ståsted i debatten (beklager om jeg burde ha lest det ut fra andre av dine innlegg)? Selv er jeg med i "Kirken, Den norske" og tar mitt utgangspunkt derfra.

«Og det lød en røst fra himmelen: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.’» — Matteus 3: 17.

Jesus Kristus ble døpt i en alder av 30 år ved å bli neddykket i vann. (..)

Hei TheaLinea - fint om du slutter å dumpe inn store blogginlegg fra andre steder og heller skriver innleggene dine her selv. Dessuten er copy/paste uten referanse ikke noe særlig...

Jeg hadde vært svært interessert i hva slags synspunkter du har overfor alle sitatene jeg både henviste og siterte til (i min forrige post).

Ishq, kan du ta ut dette temaet om treenigheten i en egen og ny tråd? Temaet er interessant og viktig, men blir for stort og OT i denne tråden.

Ta gjerne opp ett eller noen få sentrale tema innenfor treenigheten i starten, så henger jeg meg på.

Selv om man gifter seg har man selfvølgelig ikke rett til å tvinge partneren til sex når det måtte passe. Men jeg er overbevist om at du har rett på samleie innimellom i et livslangt forhold.

 

Edit: Blir sent ja. God natt

Det står jo skrevet dette er den eneste måten å ungå hor på og onani er vel også utelukket?

Men det rare er at dette finner jeg ingen som helst kilde på i bibelen-er det noen som har en?

Mulig dette stedet i 1. Kor 7,8-9 er det du ser ette? "Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær."

Igjen er det forholdet mellom mann og kvinne, det står ingen ting direkte om onani. Det måtte være om ikke å "begjære sin nestes hustru" - eller å bryte ekteskapet - det 6. bud. Det går egentlig på innstillingen og så kan man jo spørre seg om de to tingene kan skilles...

Jeg var fatisk oppriktig inntresert i å høre bibelens ord angående sexualitet:D

Jeg å min samboeer har ikke problemer av denne arten og jeg har ikke skrevet at jeg var gift-jeg sa om jeg var gift

men nå er det leggetid for meg.

God natt

Jeg er ikke gift med jesus!

Nei, det trodde jeg nå forsåvidt heller ikke.

Viss en person ønsker å leve i sølibat men er tilfeldigvis gift med en person som ønsker kjødlig omgang-har mann rett til å tvinge den andre parten til sex-da skillsmisse er en synd.

Jeg lurer på om du faktisk mener at så lenge man respekterer hverandre er ikke dette et reelt problem?

Det er nok ikke så enkelt som å generallisere det ideelle til alles liv. jeg mener heller ikke det. Men du spurte om bibelen.

Men, nei, jeg mener ikke man kan eller skal tvinge noen til sex, heller ikke i et ekteskap. Ikke tror jeg det kommer noe godt ut av det heller, og det er en langt mer jordnær og praktisk vurdering enn ideell.

Det vil i følge teksten din ikke vere et problem heller for den av partene som ønsker sex,men det er et problem for den andre parten-da lysten ikke kommer av respekt men av at man blir kåt.Man kan til og med ønske å la vær å ha sex på tross av at man er kåt.

Det aner meg jo at bak spørsmålene dine ligger noe dypere enn bare spørsmål til bibel og tro? Og at dette er spørsmål som ikke du alene, men dere sammen - og kanskje sammen med noen dere stoler på som katalysator - må jobbe dere gjennom?

Så det er et fysisk helvete (en sted) som venter på meg dersom jeg ikke aksepterer gud ord før jeg dør?

Kan jeg vente til siste sekund med å akseptere gud eller blir det for sent?

Vet du alt nå når det blir?

Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen.

eller er det vi oppfatter som bokstavelig faktisk så ekstremt forsjellig?

jeg leser dette som at tvang er ok i følge bibelen.

Se litt tilbake til det jeg sa om å råde et par poster over her. Tvinger Jesus noen noen gang?

(post 116)

Men hvorfor skal teksten i dette tilfelle ikke tas bokstavelig?

Hva er det som ikke skal tas bokstavelig?

Mannen skal oppfylle sin forpliktelse overfor kvinnen, og hun overfor ham. Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen..osv,

 

Han har også sagt at de som har nedtegnet bibelen har vert fylt av den hellige ånd-og at den hellige ånd aldri ville finne på å lyve.

Men hva er det å råde over - i kristen forståelse? Det bilde vi gjerne da ser for oss når vi hører "råde over" er en lunete tyrann som vet å få sine egne behov dekket på bekostning av andre, slik det gjerne kan være i det vikrkelige liv.

Mannen skal råde over kvinnen som Kristus over menigheten - og Kristus gav sitt liv for menigheten. Det er noe helt annet.

Husk Jesu forbilde i fotvaskingen - den laveste jobben noen kunne ha - en tjeners jobb. "Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: "Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham."

Er det noen kvinne som ikke vil at mannen skal råde over henne med Jesu kjærlighet? Eller motsatt, for det nemlig og tilfelle: "Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv.

For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme. Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt.

Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den

(..) Men det gjelder også dere: Hver og en skal elske sin hustru som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann."

Med Kristus som forbilde - det er grunnlaget for kristen ekteskapsetikk.

Nå må jeg innrømme at jeg henger meg litt opp i lars sitt tidligere innlegg angående dette-han sier også vi ikke må plukke fra bibelen ,men ta alt bokstavelig.

Ikke sikker på om jeg forsto hva du mente her?