agvg

Det var fryktelig mange ungkarer/kvinner i gamle dager, dog ble det ikke problematisert som i dag, men jeg er helt sikker på at det var mye ensomhet og finne. Og de pene og ressurssterke mennene var like i vinden da som nå, dog var det selvfølgelig enda større gevinst og kapre en "god" mann da kvinner var langt mer avhengig av mannen. De ressurssterke kvinnene var nok like kresne som i dag, dog var jo kriteriene litt anderledes enn i dag

Ta valg utenfor sin gruppe har en eller annen kostnad, mange finner det ekstremt ubehagelig og mått ta egne valg. Mye av det sosiale spillet er ofte helt meningsløst hvis du setter ett kost/nytte på det. Hvis du stiller spørsmålet hvorfor til det det meste har man kommet ett stykke, dropper jaget etter ros og anerkjennelse er en annen viktig ting, spør deg selv alltid hvorfor man får f.eks skryt eller ros. Ofte er det brukt til og manipulere deg til og yte mer eller strebe i en gitt retning.

Ansikt til ansikt med de rett folkene så blir debatten eller prat rundt ett tema en lek, man sparrer og leker med ord og tanker på en helt annen måte enn tekst. Problemløsing via tankestorm hvor ingen tenker på at dette er for dumt og sinæ kan være veldig effektivt, slike diskusjoner er på samme måte.

Jeg har skjelden brydd meg om hva andre mener. Jeg har stemt Høyre og det er jo i følge en del rein ondskap for og si det litt flåsete. Men det jeg ikke forstår er hvilke meninger jeg skal lufte her, jeg foretrekker og diskutere ansikt til ansikt når det kommer til tanker rundt slike ting. Man kan leke med mange tanker i det rette selskapet og de jeg omgås er også nokså lite hemmet av hva som er "aksepterer" og diskutere. Skal man leke med ideer kan man ikke sette opp begrensinger, men man kan ikke tenke fritt med alle mennesker.

Da får du gå og øve på og kommunisere, oppegående folk pleier faktisk og snakke på en forståelig måte så de faktisk fremstår som oppegående og ikke late som intelligens dreier seg om løse gåter.

På hva da? Du snakker i gåter som bare du selv vet svaret på. Finner dette her helt uinteressant og drive og leke med.

Så du ønsker min definisjon av ondskap? Jeg er mer interessert i ondskap sett i lys av den kulturen og historiske bakteppet den ble utført, de som brente hekser så det sikkert som en god gjerning, som alltid er mye av det som anses som ondskap i dag farget av vår moral. Jeg vet jeg har en haug med karaktertrekk som mange ikke ville anse som veldig gode og fine så som særdeles mange andre mennesker.

Hvis vi leker tankeleken om at jeg vandret inn igjenom perleporten og så Stalin og Hitler satt med glorie og drakk te så hadde jeg neppe tenkt annet enn det var interessant jmf den alminnelige forståelsen på jord av hva som kunne tilgis. Dog hadde jeg nok også lurt på om dette var en gigantisk spøk

Ja, men det er jo det eneste absolutte. Folk definere seg selv ut fra hva andre forventer, en samling selvfølgeligheter så som snill, empatisk, god, snill, lojal etc. Om de er noe av dette hvis de blir utfordret på det i en virkelig alvorlig situasjon er selvsagt noe annet. Tror få egentlig vil innrømme egenskaper som ikke er sosialt ansett som gode eller akseptable. Er det disse tingene du anser som og definer seg selv?

Du må ingen av disse tingene, noen velger en annen vei men det har sosiale og økonomiske konsekvenser. Folk er flokkdyr og få ønsker og stikke seg ut på noen måte. Når folk sier de er individualister så er de som regel kollektive individualister, de holder seg innenfor det flokken aksepterer.

Er det jeg kom med ikke en mening? Jeg eksisterer for en periode, hva mener du med og definere seg selv? Hva er grunnlaget for spørsmålet?

Regnet med det

Den eneste definisjonen jeg trenger er at jeg eksisterer, hvilken annen definisjon trenger man?

Det er jo ingenting og forstå, ingenting av det som står der er logisk, det gir ingen mening utover at de er historiske dokumenter.

Men hvorfor forstår ikke folk at de blir manipulert av maktmennesker i religionens navn? Se blir ledet under trusselen av Guds straff, noen forteller de at de kommer til og bli straffet hvis de ikke gjør som jeg sier. Det finnes ingen logikk i noe av det, folk skal bare akseptere og si ja og amen.

Hvorfor trenger du og lese det for og bli det mennesket du ønsker og være? Begge disse bøkene er jo designet for og kontrollere samfunnet og individene, de er ett maktinstrument.

Jeg forstår ikke religion, har aldri greid og forstå behovet for noen gud eller noe annet som skal definere meg gjenom at jeg underkaster meg ett tankesystem.

Ergo finnes jo ikke Gud som en makt. Da får vi snakke om individets moral eller mangel på sådann.

Alle er relativt enige om ondskap i Norge, men fenomenet er jo veldig interessant, ondskapen kirken har bedrevet i tusen år er jo på høyde med de to nevnte herrer. Enda så står folk og hyller paven, han representerer jo ett av de mektigste og ondeste greinene av kristendommen, ingen ser noe problem med det.

Jo, men hvorfor grep ikke denne guden inn?

Jeg elsker Jehovas vitne, har tonnevis av bøker, har blitt kjeftet på av øvrigheta fordi jeg greide og undergrave troen hos de medlemmene som ikke var helt hjernevasket. Fikk en av de til og innrømme at det hang jo ikke på greip, det ble overhørt og sur kjærring kom og ga meg inn. Når jeg kom hjem fra butikken lå det sikkert 20 bøker på trammen

Nå er alle disse tre ørkenreligionene ett apparat for og kontrollere menneskene, når det kom til kristendommen så passet den som hånd i hanske for makthaverne, Gud var så svak at han måtte ha ett enormt maktapparatet for og kontrollere de som måtte tro på ham enten de ville eller ikke, ville de ikke ble de torturert, brent levende eller utsatt for all verdens urett. Du skal ikke så veldig langt bak i tid før norske prester også var en maktperson som med letthet kunne ødelegge folks liv igjenom sosial straff. Synderne måtte jo straffes, gud fikk det ikke til så presten måtte bli den utførende...

Den første tolkningen kan de fleste være enig i, men og forstå hvorfor, tanken bak, hva målet er samt sette onde handlinger i den tiden de ble utført og sosialt akseptert er ganske omfattende og interessant. Nå tror jeg ikke på noen gud og anser all religion som en psykisk vrangforestilling. Den kristne Gud gjør absolutt ingenting for og overbevise noen om sin eksistens, i likhet med alle andre guder. Når heksene ble brent på bålet greide han ikke engang og gjøre brenselet rått så det ikke brant... Allmektig er han jo....

Men hver gang noen kommer og prøver og snakke med meg om frelse gjøre jeg alt jeg kan for og så tvil i vrangforestillingen. Mange lar seg påvirke av og påpeke hvor mange logiske brister det er i eventyret.

Det er ett så stort område og filosofere rundt at det tar jeg ikke her.