agvg

Du må ingen av disse tingene, noen velger en annen vei men det har sosiale og økonomiske konsekvenser. Folk er flokkdyr og få ønsker og stikke seg ut på noen måte. Når folk sier de er individualister så er de som regel kollektive individualister, de holder seg innenfor det flokken aksepterer.

Er det jeg kom med ikke en mening? Jeg eksisterer for en periode, hva mener du med og definere seg selv? Hva er grunnlaget for spørsmålet?

Regnet med det

Den eneste definisjonen jeg trenger er at jeg eksisterer, hvilken annen definisjon trenger man?

Det er jo ingenting og forstå, ingenting av det som står der er logisk, det gir ingen mening utover at de er historiske dokumenter.

Men hvorfor forstår ikke folk at de blir manipulert av maktmennesker i religionens navn? Se blir ledet under trusselen av Guds straff, noen forteller de at de kommer til og bli straffet hvis de ikke gjør som jeg sier. Det finnes ingen logikk i noe av det, folk skal bare akseptere og si ja og amen.

Hvorfor trenger du og lese det for og bli det mennesket du ønsker og være? Begge disse bøkene er jo designet for og kontrollere samfunnet og individene, de er ett maktinstrument.

Jeg forstår ikke religion, har aldri greid og forstå behovet for noen gud eller noe annet som skal definere meg gjenom at jeg underkaster meg ett tankesystem.

Ergo finnes jo ikke Gud som en makt. Da får vi snakke om individets moral eller mangel på sådann.

Alle er relativt enige om ondskap i Norge, men fenomenet er jo veldig interessant, ondskapen kirken har bedrevet i tusen år er jo på høyde med de to nevnte herrer. Enda så står folk og hyller paven, han representerer jo ett av de mektigste og ondeste greinene av kristendommen, ingen ser noe problem med det.

Jo, men hvorfor grep ikke denne guden inn?

Jeg elsker Jehovas vitne, har tonnevis av bøker, har blitt kjeftet på av øvrigheta fordi jeg greide og undergrave troen hos de medlemmene som ikke var helt hjernevasket. Fikk en av de til og innrømme at det hang jo ikke på greip, det ble overhørt og sur kjærring kom og ga meg inn. Når jeg kom hjem fra butikken lå det sikkert 20 bøker på trammen

Nå er alle disse tre ørkenreligionene ett apparat for og kontrollere menneskene, når det kom til kristendommen så passet den som hånd i hanske for makthaverne, Gud var så svak at han måtte ha ett enormt maktapparatet for og kontrollere de som måtte tro på ham enten de ville eller ikke, ville de ikke ble de torturert, brent levende eller utsatt for all verdens urett. Du skal ikke så veldig langt bak i tid før norske prester også var en maktperson som med letthet kunne ødelegge folks liv igjenom sosial straff. Synderne måtte jo straffes, gud fikk det ikke til så presten måtte bli den utførende...

Den første tolkningen kan de fleste være enig i, men og forstå hvorfor, tanken bak, hva målet er samt sette onde handlinger i den tiden de ble utført og sosialt akseptert er ganske omfattende og interessant. Nå tror jeg ikke på noen gud og anser all religion som en psykisk vrangforestilling. Den kristne Gud gjør absolutt ingenting for og overbevise noen om sin eksistens, i likhet med alle andre guder. Når heksene ble brent på bålet greide han ikke engang og gjøre brenselet rått så det ikke brant... Allmektig er han jo....

Men hver gang noen kommer og prøver og snakke med meg om frelse gjøre jeg alt jeg kan for og så tvil i vrangforestillingen. Mange lar seg påvirke av og påpeke hvor mange logiske brister det er i eventyret.

Det er ett så stort område og filosofere rundt at det tar jeg ikke her.

Da er vi inne på hva ondskap er, disse to herrer som er nevnt vil de fleste kalle onde, men ondt er jo ikke så lett og definere. Veldig mye av organisert religion er jo i samme båt. En tvangsinnføring av en tro eller ideologi. Var Hitler og Stalin mer "rasjonelle" enn de som torturert og brente folk på bål for gud krevde det igjen sine talsmenn?

Disse to personene representerer pur ondskap for særdeles mange, men de skal jo som alle andre kunne be om tilgivelse, men mange kristne anser at tilgivelse har en grense.

Tilgivelse av synder er jo en viktig del av kristendommen, hvis vi antar himmelen eksisterer og synden, uansett hvor grov tilgis, ville man risikere og se Josef Stalin og Adolf Hitler sitte og diskutere politikk? Alt de trengte var jo og be om tilgivelse før de døde...

Hvorfor må det ha en forklaring? Reint biologisk er det forholdsvis enkelt og forklare hvorfor jeg er her, finnes da absolutt ingen grunn til og fundere på dette?

Men har noen fått hjelp på en lbeviselig måte?

Hvis han er allmektig burde det være særdeles enkelt. Men åpenbart velger Gud og ikke vise seg på noen måte, ergo må man strekt tvile på hele konseptet.

Ja, noe veldig, de fattige kom ikke inn på bedehuset men måtte gå til Frelsesarmeen....

Ja, har møtt mange religiøse som jeg finner morsomme, begjær etter rikdom og makt er ofte veldig fremtredende, og de blir grinete når jeg påpeker at dette er ikke forenelig med dem troen de prøver og prakke på meg.

Jeg er gud i mitt liv, trenger jeg noen andre?