Colin.

Herseteknikken sutrete er bare for å avslutte en diskusjon man ikke liker og som går i en retning man ikke vil være med på er tilfelle. På den ene siden vil man stoiske menn skal åpne seg opp og fortelle hva man føler, på den andre siden kaller man dem sutrete og det som verre er om meningene og følelsene ikke samsvarer med et forvaklet feministisk privilegium. Så man har egentlig ingen omtanke for å gjøre noe med de dårlige statistikkene. Mennesklig intimitet er et mennesklig behov, men feministene går god for at bare Chads skal kunne forsyne seg uten skam. De med datingmakten velger bort individer her på berget uten den minste anelse hvilke holdninger og verdier et individ har. Det er et av kriteriene som kommer langt bak i rekka etter de superviktige kriteriene høyde, status og kjekkhet. Så ender mange opp som peppermø og spør seg hvor de gode er. Latterlig. Heldigvis har jeg gjennomskuet dette, og de som ikke lykkes kan sikkert i feminismens navn hevde de er lykkelige alene, men ingen tror på dem så lenge de hamrer løs på tastaturet over hvor fæle andres forhold er, som de har null kjennskap til. Jeg behandler dem likt, likestilling vettu, de gliser over at enkelte grupper menn ikke får sjansen, da gliser jeg tilbake når jeg ser de samme femcelsa sitte der alene. Det er frivillig å gå inn i et forhold uavhengig av hvilke kår man kommer ifra også. Dere vil late som om dette er noe annet, fordi dere gjerne skal være moralens voktere for nettopp disse voksne fullt kapable menneskene som like godt som deg, har evne til å ta et selvstendig valg. At du tror Chadsa blir valgt på bakgrunn av deres fantastiske holdninger, er villt naivt. (Men de kan ha gode holdninger som alle andre de også) Du får trøste peppermøene med dette, og si de får lære å være alene, og tenke på de fantastiske ONS-stundene de eventuelt har hatt med Chadsa.

Jeg henger meg opp i den absolutt viktigste. Ingen venner, nettverk eller øvrig familie kan veie opp for manglende partner. End of. Bagatellisering av dette er råttent. Nei, den er ikke uavhengig. At du bryr deg om andres avkom og deres fremtid, er vel og fint i seg selv, men faktum er hva du selv oppnår i ditt liv og hvor fullkomment det vil være. Alene uten egen familie, vil man bare være en birolle i andres liv. Enkelt og greit. Hvis du er fornøyd med det, så fint for deg. De fleste ønsker sin egen familie.

Fordi da blir man verdsatt og får føle på et mennesklig intimt behov som alle mennesker trenger. Når man er alene og ikke blir godtatt, hvorfor i alle dager skal man gjøre den ekstra innsatsen for et samfunn som ikke bryr seg? Har man partner og egen familie, så ønsker man automatisk et samfunn man ønsker å vedlikeholde og bygge videre på, på grunn av ens egen familie. Nå er samfunnet slik at de som har datingmakten, er de som får alt. Det er ikke et samfunn jeg har et kjempe behov å være en ressurs til. Som singel som aldri blir vurdert eller får intimitet med det motsatte kjønn, så må man ingenting annet enn å la de som får alt, ta oppgavene som kommer i samfunnet. De som aldri blir vurdert burde jobbe opp sin egen kapitalske økonomi for sin egen del, for så å søke til et samfunn/kultur der man blir godtatt når man har kommet i den situasjonen at man er økonomisk anlagt til det at man kan ta spranget. Planen er at jeg skal til Japan igjen om et par måneder. Hun jeg snakker med vil gjerne at vi skal være kjærester med en eneste gang, men jeg har sagt til henne at vi må møtes mer ansikt til ansikt først. Jeg kommer ikke til å ta noen forhastede beslutninger når jeg vet hvor ettertraktet jeg er hos de som lærer meg å kjenne. Men jeg må prøve å ikke overse en diamant heller, hun er veldig skjønn etter hva jeg har lært om henne så langt, så krysser fingrene for at det blir som jeg håper til slutt. 🙂

Hvorfor skulle man føle på trangen til å være en ressurs i et samfunn der det eksistensielle vedrørende det å ha egen familie ikke blir møtt, fordi man bare møter avslag på datingfronten? Da vil jeg heller bidra i et samfunn der jeg faktisk blir sett. Det er fint for deg at du har den opplevelsen.

Man har motivasjon til å gjøre det som er best for seg selv, ja, men man får ingen fellesskapsfølelse i samfunnet ved å bivåne at de med datingmakten foretrekker de samme gang på gang. Da gir man til slutt opp når alderen hos en selv gjør det mindre og mindre realistisk å få gjennomslag i denne kulturen. Det er greit å gjøre sitt beste på forskjellige områder, men når det viktigste ikke virker å være personlighet hos de med datingmakten, men heller hvordan man ser ut og hvilken status, så er en hel haug nærmest sjanseløse ifra starten av. Sånn er det bare, og det er fritt valg til å velge, på samme måte som at det er fritt valg for oss til å søke utover. Det burde jo absolutt være en av samfunnets viktigste jobber å sørge for at flere finner hverandre og at fødselstallene går opp? Hvorfor er det så vanvittig hårreisende å ta innover seg? Men det nytter ikke å late som om de som ikke ble valgt tidligere, har noe ansvar for å date de som tidligere tok feil valg når dem har kommet godt opp i åra. De får holde seg til de valgene de tok. Jeg liker dem mest på grunn av de personlighetene jeg har truffet der. Snille, ydmyke, glade, smilende, og ikke minst, i sin beste alder som gir meg en sjanse til å lære dem å kjenne. Fikk meg til å forstå at min datingmakt i utlandet ikke er så dårlig som den er her på berget.

Hvorfor snakker du om prostituerte? Hvem har nevnt noe som helst om dette? Tror du alle i utlandet lider nød og må ty til dette? Hvorfor skal sutrete mannfolk stramme seg opp og ikke kvinnfolk som må ta et bedre valg? Og hvem har sagt noe om at man ikke skal behandle andre på samme måte som man behandles selv? Hvis noen ønsker å være halvfeit, så er det vel deres valg? Hvorfor bryr du deg om det? Ser du deg som et bedre menneske enn andre basert på deres utseende og jobbstatus? Og med tanke på utnytting, er det vel ingen normale som liker... så hvorfor forsvares ONSere, er et godt spørsmål.

Begge kjønn. Hvorfor bidra, og i hvilken stor motivasjonsgrad bidra i et samfunn, der man blir valgt bort, og der man ser skattene som betales går til å finansiere de samme individene som forsvarer og de som tar dårlige valg utifra et dating-perspektiv, som igjen fører til lave fødselstall. Jeg synes de som har vært så privilegerte at de har blitt valgt og som forsvarer denne kulturens datings-sfære, burde ta arbeidsoppgavene som kommer med eldrebølgen. Når man ikke blir sett i et samfunn, og verdsatt, så har man heller ingen plikter sånn jeg ser det. Er en grunn til at det er så mye mental uhelse. Man ble for godt vandt med feminismen og dens følger, der det beste bare er godt nok, og utgaven vi har nå gjør at samfunnet er helt avhengig av hjelp utenifra for å fungere.

Det går begge veier. Datingmakt endres igjennom livet, så man være bevisst på dette om man har et ønske om eget familieliv. Kvinnen må ingenting, men man kan jo se på statistikken hvor bra ståa er når man har lagt opp samfunnet slik som det er. Man er avhengig av hjelp utenifra. Ikke bare det, men hvilken motivasjon har alle de som ikke blir sett på to ganger, til å gjøre sin "samfunnsplikt"? Eldrebølgen er et resultat av feilslått politikk, og jeg har null sympati med de som sutrer over høy arbeidsmengde. Hadde de gjort sin "samfunnsplikt" så hadde man ikke vært her man er den dag i dag. Istedenfor skal rød løper legges ut, fest og ONS med eliten i din beste alder, fordi det er normalisert at noen står i kø, som er klar til å overta stafett-pinnen når tida er inne. Hvem er det som velger disse individene som maser om det??... Hvorfor spør du deg ikke selv hvorfor de gjør det? Kan det ha noe med at personlighet sannsynligvis ikke er kriterium nummer én når valg av partner foretas, når dem er i sin beste alder? Det er enkelt å "gi opp" når man selv har tatt valg som har ført til at man sitter der man sitter. La dem være alene, på samme måte som dem lot dem som ikke ble vurdert, være alene.

Fortvil ikke, søk utover. Bøllene vil holde oss nede, men mange av dem sitter selv i et ulykkelig bedritent forhold de selv ikke er fornøyd med. Slik har det blitt her på berget, at enkelte aksepterer smuler og overbeviser seg selv om at de er konger som kan belære andre over hvordan man skal te seg. Det er et faktum dersom du studerer oversikt over skilsmissser og hvem som får gehør for sine påstander. Som regel er det kvinnen som kommer best ut av en skilsmisse. De som har mest makt er 10% aka Chads, så kommer kvinnene, så resten. Kvinnene ønsker 10% Chadsa. Jeg har gitt opp vestlige kvinner. De jeg matcher med her på berget er også av asiatisk opprinnelse.

Heldigvis kontrollerer de ingenting vedrørende mitt liv, annet enn at de har lagt til rette for at de med dating-makten kan med letthet velge feil, for så å få gehør når de eventuelt skiller seg eller det oppstår uenigheter i heimen. Har ingen forhåpninger om å treffe de jeg ønsker kontakt med her pä berget, såpass realistisk er jeg at den tanken har jeg lagt fra meg.

Liker alle slags filmer og musikk jeg, åpen for det meste. Kvinnene får velge selv, de er godt voksne når de er i 20 - åra, de kan gjøre seg opp sin egen mening vedrørende fremtiden. Om jeg er så umoden at jeg matcher med dem, så takker jeg Gud for at jeg er så umoden. Statistikken her på berget tilsier at feministene har balletak på kontroll, alt ifra skilsmisee til barnevern. Så akkurat det ville jeg tatt med en klype salt.

Det er helt forståelig. Selv ønsker jeg min egen store familie, og da nytter det ikke å møte jevnaldrende for min del. Da er jeg heldig om det blir noe av det i det hele tatt... og nei, jeg ønsker ikke å fostre opp andres avkom og alt det dramaet som kan komme til å oppstå i en slik situasjon. Det er åpenbart at de hvis datingmakt er borte, ønsker å overdrive betydningen av interesser osv basert på hvilken alder man er i. Jeg f.eks har nøyaktig de samme interesser jeg hadde for 20 år siden, og alle voksne kvinner i 20 - åra liker som regel film eller musikk, og ønsker det samme slutt-resultatet, en egen familie. Jeg synes forøvrig det er helt forståelig at også eldre kvinner ønsker en yngre kjæreste. Ser virkelig ikke problemet.

Kommer ikke til å vurdere noen engang som er såpass oppi åra, fordi det er ikke det jeg ønsker for min fremtid når jeg allerede har fått de svar jeg trenger. Hvis en partner ikke kan tilby det jeg ønsker for fremtiden, så er jeg heller alene frem til det jeg søker eventuelt dukker opp. Men er man fornøyd med livet når man legger seg opp i andres forhold på en negativ måte? Jeg tror ikke det gitt. Mange som har tatt dårlige valg og som virker meget ulykkelige utifra det som formidles. De kan jo bare være ærlig om dette faktumet at de er ulykkelige istedenfor å projisere egne dårlige avgjørelser over på andres forhold de vet null og niks om.

Ikke gjør deg dum! Blabla. Det som gjelder er livslangt forhold, ellers har man feilet. Jeg applauderer alle dem som har valgt riktig og som er gode rollemodeller. 👏

God keeper dere har. 👍