Dotten

Ut fra den står jeg fortsatt ved at den er undervurdert. Både viljen, styrken, omfanget, utholdenheten og trusselen den fortsatt utgjør. Ikke bare i Ukraina, men også i Europa forøvrig. Hvis ikke Russland snart imploderer eller trekker seg, er det overraskelser i vente.

Jeg finner forøvrig god hjelp i å se på Trump som en kynisk forretningsmann, Putin som en (ledende) etterretningsmann og Zelensky som en ufrivillig general. Ingen av de er politikere. Norge er i økende grad destabilisert, dette blir tydelig i et lengre tidsperspektiv med å sammenligne nå med 1996. De håpefulle årene etter murens fall var nok en noe blåøyd periode.

Takk! Alltid kjekt med din innsikt og korrekser.

Donald Trumps uttalelser og holdning oppleves noe paranoid mtp Grønland. Det ville vært interessant hvordan han endte på standpunktet sitt, det er endel år siden han begynte å snakke om dette. Med mindre det eksisterer noe konkret gradert etterretning om risiko rundt Grønland. Det gir lite mening, også i forsøk på å se ting fra Trumps perspektiv eller sikkerhetspolitisk perspektiv. Unntaket er at scenarioet bygget på at USA trakk seg fra Nato, som Trump også truet med på samme tidspunkt. Med USA i Nato er det meningsløs munhuggeri som foregår.

Det er et veldig godt spørsmål. Min vurdering av hele Grønland-situasjonen er at det er USA som har bitt på destabiliseringsforsøk mot Nato. Det er en ball som burde blitt lagt død/bli løst med diplomatisk snakk mellom de direkte involverte. Det blir fort mye hysteri og avsporinger, det hjelper ikke nevneverdig med Trumps stadige uttalelser. Fokus burde være mot Russland og dets allierte (også de kriminelle miljøene). I tillegg til å stabilisere berørte Nato-land og Europeiske land, for mye påvirket av russisk påvirkningsoperasjon. Eksempelvis Tyrkia og Ungarn. USA er også alt for destabilisert og bør se på hvordan det gikk til.

Vi diskuterer strengt talt med utgangspunkt i at jeg påpekte at Russland var undervurdert. Da settes premisset deretter. Det var ikke vurdert dithen at deres militære kraft var på et nivå hvor Russland så seg tjent med fullskalainvasjon. De har vært villig til å ta store tap og saboterer fredsforhandlinger. Dette har pågått i 4 år. Vi får se om det nærmer seg bristepunktet for hva Russland som nasjon kan håndtere. Det fremstår ikke som de er fremmed for å eskalere våpenbruken, ref missilen, og hva som foregår i Europa. I Norge har landet vist seg villig til å ta stor risiko rundt spionasje, selv om vi er Nato-land. Vi bør behandle de resolutt som hva de er: Et land som er villig til å både angripe, spionere og destabilisere naboland - også å ramme sivile mål som barnehager og boligblokker. I Nord er frontlinjen til havs våre grenser, om situasjonen tilspisser seg, og den russiske nordflåten er i liten grad involvert i det som skjer i Ukraina (naturlig nok). (beklager om jeg oppleves som noe skarp i tonen)

De skjønte vel at det var en undervurdering å ikke være med i Nato

Etterretningsapparatet til Russland er anslått å være verdens største. Destabilisering, påvirkningsoperasjoner og sabotasje er ikke til å kimse av. Vi merker det også i Norge, men det er vanskelig å oppdage for hver enkelt fordi det blir så hverdagslig. En spennende økt er å ta med chatgpt og om du lever i et destabilisert land. Spør hvordan du evt. merker det på hverdagslivet, spør så hvor det kan komme fra Det er ikke tanks og droner som er det skumleste med Russland. De har ingen hemninger.

Jeg kan legge til at Russland heldigvis har undervurdert Ukraina. Kanskje også Europeisk vilje til å hjelpe. At vi bommet fullstendig i vår vurdering av Russland, står jeg fast ved. Nå rustes det opp. Vi undervurderte også mangelen på stabilitet i USA. Dermed oppstår nå usikkerhet rundt Nato og kjekling om Grønland. Spesielt Norge er i en skvis, hvor UD må jobbe overtid. Det er destabilisering i praksis. Slikt skjer ikke ut av intet, og vi bør ikke ta for lett på Russland. Jeg er glad vi ruster opp og fikk Finland og Sverige med i Nato, med økt samarbeid med Storbritannia.

Den vurderingen er gjort fordi Russland ble undervurdert. Europa forventet ikke krig i Ukraina, en undervurdering som vi nå betaler en mektig pris for. Det var nok av smarte hoder som advarte. Vi var for opptatt med TikTok og reality til å skjønne tegningen. De angrep vel Europas nest største hær, eller noe i den dur (rettelse: en av de største). Hvis vi hadde gjort korrekt vurdering, ville Krimhalvøya aldri blitt anektert, og flere år senere en fullskala invasjon funnet sted. Nå dør sivile hver dag som resultat av undervurderingen. Det ansvaret bør vi ta, for i vår arroganse lyttet vi ikke til forvarslene eller skjønte hva Russland har drevet på med siden Putin kom inn i korridorene. En tidligere FSB-leder.

Nå undervurderer du Russland. Vi skal være glad de rotet med værmelding og logistikk for snart fire år siden. Heldigvis utvidet Nato, vi kjøper inn nye fregatter, nye ubåter, har styrket samarbeidet med Storbritannia, brukt hundrevis av milliarder på å hjelpe Ukraina, bruker militæret vårt til å trene de og er klar til å bidra med sikkerhetsstyrke ved en evt. avtale. Over en million mennesker er døde fordi Russland ble undervurdert. En rekke hendelser i Europa mistenkes å være hybrid krigføring. Det spioneres også i Norge, med planer om aksjoner (dette er offentlig kjent). Så ja, undervurdert. Så til de grader. Vi må omdisponere store summer i vårt eget statsbudsjett for å hjelpe til. (PS: Ukraina er ikke en liten nasjon).

Rent hypotetisk, Grønland er viktig for andre lands sikkerhet, det er et forhandlingskort for et uavhengig Grønland. Norge er i samme båt, det er av interesse for USA, Storbritannia og EU at vi har et sterkt forsvar - og også tilstedeværelse og samarbeid. Det ville vært tilfelle både i og utenfor Nato (heldigvis er vi med i Nato). Dette er rent geografisk betinget. Som vel også forklarer hvorfor Norge har "Byttet eier" endel opp gjennom århundrene. USA ønsker ikke Russland eller Kina som nabo i øst.

Du har korrekt i at det kan diskuteres. Landets ressurser - spesielt finansielle - er uoversiktlig, da det er koblet til mye ulovlig aktivitet. De er en stormakt hva angår etterretning og hybrid krigføringsevner. Det blir en digresjon, jeg kjøper at det ikke er en stormakt ihht klassisk uttrykket. De er derimot en kraftig undervurdert makt - noe krigen i Ukraina dessverre viste. Selv etter anekteringen av Krimhalvøya kom den overraskende på mange. Forutsigbar er de uavhengig av digresjonen. Russland, Kina og Iran er en risiko også her til lands, dessverre.

Bruken av Oreshnik-missilen er et tegn på økt desperasjon og risikovilje fra Russland. USAs maktedmonstrasjoner, hvor angrep på kartell og skyggeflåte, og ignorering av bl.a. folkeretten, skaper nok også frykt hos Russland. Dette er disruptivt og uoversiktlig, men forutsigbart fra de to stormaktene. Det vil nok bli behov for økt involvering og hjelp fra Europa i retning Ukraina. Russland vil vel pushe på og ta økt risiko.

Manglende tilstedeværelse. Jeg jobbet selv i forsvaret på fregatt. Blant annet under Elektron-saken. Det er ikke uten grunn det økes i antall fartøy, og det drastisk. Dette er veldig bra, og noe jeg er glad regjering og stortinget har støttet. Det er erkjent at tidligere satsing og nivå var for lavt, bl.a. med bestilling av ytterligere ubåter og tettere samarbeid med Storbritannia - begge deler kunngjort for få måneder siden. Norge bør, som minimum, alltid ha minimum en fregatt i nordområdene. Årets øyeblikk 2025 for meg, var da kongen reiste til Bjørnøya og Svalbard. Vi behøver ikke like brudd på folkeretten. Paradokset er likevel at amerikansk handlingskraft mot kartell, skyggeflåte og illegitimt valgt leder som angivelig hjelper kartell, trolig bidrar positivt hva angår vår egen kyst. Det ser ikke ut til at amerikanerne er nevneverdig tam hva angår evt konfrontasjon med Russland hva angår skyggeflåten.