Gavekort

Du kan gjerne mene at Israel sin behandling i ESC er urettferdig og oppfordre til en debatt med pro-israelske synspunkter. Igjen så var mitt poeng hvor syltynt Israel-lobbyen sitt motsvar var, noe som gjør det vanskelig å ta det som et seriøst tilskudd til debatten. Tvert i mot så eksponerer det et gjentagende mønster blant zionist-organisasjoner at de betaler eller mobiliserer for å svare tilbake på protester med astroturfing, noe som bare gir meg avsmak av propaganda.

Vel det er ikke det jeg snakker om. Hvilken kjendis media har valgt å lytte på får stå på demmes kappe. Er mange wacko kjendiser med faktiske antisemittiske meninger der ute også. Jeg sier heller ikke at underskrifter fra kulturkjenninger skal være en form for autoritet i en høyst kompleks konflikt. Det jeg faktisk ville påpeke var den komiske astroturfingen som zionistene hele tiden skal drive med. Ser du har begynt å spore av diskusjonen til en mer generisk whataboutism-posisjon.

No Music for Genocide er ikke "navn fra Norge". Gene Simmons på den andre siden er et "navn fra Israel", siden du først var inne på det. Modig av deg å si at samtlige navn/band på denne listen er motivert av jødehat. Nazistkortet er jo alltid en klassisker i Israeldebatten. https://en.wikipedia.org/wiki/No_Music_for_Genocide Lurer også på hvordan et løst organisert opprop ikke kan kalles for en grasrotbevegelse. En kostnad finansiert av den Israelske staten ja, slik som Creative Community for Peace. https://ngoreport.org/creative-community-for-peace-ccfp

Jeg har aldri sagt at du ikke kan få legge det ut. Jeg synes bare det er morsomt hvordan Israel-lobbyen Creative Community for Peace skraper i hop støtte i sin egen astroturf kampanje for å kontre ekte grasrotbevegelser som No Music for Genocide, og ikke klarer å produsere noe bedre enn C-rate Hollywoodkjendiser og Gene Simmons. Bare hyggelig.

Djevelen er selvsagt i detaljene, men for meg så høres dette ut som en rent pragmatisk risk vs. reward avvegning. De fleste ledere med respekt for seg selv prøver å legge fordommer til sidene, men det å peke fingeren sin mot andre kan gjøre mye med underbevisstheten, spesielt i en profesjonell sammenheng der lojalitet og omgjengelighet er viktige personlige egenskaper.

Hva er en saklig måte å si til sjefen din at du synes en kollega gjør en dårlig jobb og det irriterer deg? Jeg spør fordi jeg lurer på hvor mange andre her ser den samme risikoen som jeg ser.

Jeg sitter på andre siden av bordet. Manglende ytelse skal bli fanget opp i en funksjonell organisasjon, og som oftest er det en ekstern faktor slik som sykdom, depresjon, søvnmangel, turbulent privatliv, mobbing eller feil type arbeidsoppgaver. Det løses gjennom å fikse evt. direkte problemer, omstrukturere arbeidsoppgaver, bedriftshelsetjeneste, fastlege og NAV. Din reaksjon er legitim, men jeg tenker om innflytelsen på deg er begrenset til irritasjon så ville jeg avstått fra å involvere meg. I en perfekt verden så hadde det vært mulig å kunne ha en samtale om prestasjonen til dine kolleger, men i praksis så beveger du deg inn i et minefelt der du selv kan få et negativt omdømme. Grunnen til at jeg ikke vil anbefale at du involverer deg er ikke av moralske grunner, men av taktiske grunner for ditt eget omdømme på arbeidsplassen. Kanskje du klarer å treffe spikeren på hodet og få en ørliten anerkjennelse av lederen, men mest sannsynligvis så vil du ha for lite oversikt over situasjonen og fremstå "sytete" og "sladrete", som er et rykte som kan hemme din karriereutvikling. Jeg kan godt tro på at du har gode intensjoner her, men jeg tror du går inn i en krevende og risikabel posisjon der du kanskje ikke kommer frem som en person med gode intensjoner. Gevinsten er så liten at jeg vil fraråde deg å la deg involvere.

Jeg er selv en personalleder som har erfart lignende situasjoner. Jeg tenker at du som kollega bør begrense din involvering til det som påvirker deg og din egen prestasjon. Det kan være omstendigheter i denne situasjonen som du ikke er klar over, og om du skulle velge å involvere deg så har du i praksis bare gjort oppgaven som lederen demmes skulle gjort. Skulle dette påvirke deg direkte så ville jeg gått frem på en fordomsfri, løsningsorientert men direkte måte, der du beskriver hvordan din kollega forårsaker en økt belastning for deg. Men jeg vil aller helst bare råde deg til å sitte stille i båten. Det er vanskelig å navigere et slikt emne og det gir deg neppe noen positive utfall av å involvere deg. Eneste er om du føler det går så mye ut over din egen prestasjon at den risikoen kan være verdt å ta.

Det du mener å si er at ESC ikke burde ha noe med krig og politikk å gjøre. Å si at det ikke har noe med krig og politikk å gjøre er bare ignorant.

Men nå er det ikke forening og samhold Israel ønsker å få ut av ESC. De bruker ESC som et politisk talerør for å rettferdiggjøre sin okkupasjon, bla. ved å bruke vertskapet sitt til å legitimere Jerusalem som hovedstaden demmes. De ønsker å bruke ESC som en arena til å høste sympati i en en periode der store deler av verden er mot dem, og de nøler ikke med å kjøpe stemmer eller mobilisere zionister til å rigge konkurransen på politiske og ikke musikalske premisser.

Jeg mener at det var litt morsomt at de måtte til en annen industri i Hollywood for å finne 2 navn jeg har hørt om som en del av den strategiske kontrekampanjen som Israel-lobbyen driver med. Koke suppe på spiker betyr at de prøver å lage noe større ut av det lille de har, og når de har syltynn støtte i musikkindustrien så går de til praktiserende og andregenerasjons jøder i Hollywood, eller kirsebærplukker en gammel sviske som Gene Simmons og bruker det til å slå på stortrommen med. Tror du jeg har 30.000 innlegg her på forumet fordi jeg er administrator? Min meninger er personlige. Føy deg i rekken med "du som administrator" hersketeknikker.

Koke suppe på spiker heter dette

Forskjellen mellom hjemmelekser og forumet er at vi ikke trenger 100% kontroll umiddelbart. Vårt mål er å fjerne støy, ikke å skape et rettferdig system. Om du klarer å bruke AI uten at vi oppdager det så bryr jeg meg ikke.

Hvorvidt det er et "problem for verden" er jo ikke en objektiv sannhet, så det er ikke mulig å være rasjonell eller irrasjonell. Man kan gjerne ha et personlig standpunkt om hvorvidt det er irrasjonelt å få barn fordi det er en belastning på miljø og begrensede ressurser eller om det er irrasjonelt å ikke få barn fordi det er en belastning på velferdsstaten. Men man kan ikke gå til den ene eller andre siden å heve seg over demmes personlige standpunkt med hva man kaller "objektiv rasjonalitet". Det heter "en mening".

Jeg vet ikke hvordan du bruker ordet rasjonell. Rasjonalitet for meg er å bruke empiri til å ta gode logiske slutninger for å maksimere positive utfall. Det er vanskelig for meg å forestille meg at sikker sex ikke kan være rasjonelt. Om meningen med livet er kollektivisme ja, men tviler på at det er mange som går rundt her og styrer livet sitt etter hvordan man kan maksimere til egen utilitet for samfunnet og menneskeheten.

Å si at hele meningen med livet er å formere seg er et skrekkelig banalt utilitarisk standpunkt. Jeg for min del ser på prokreasjon som like mye meningen med livet som det å bygge en gitar er musikk. Du blander også inn lyster slik som nymfomaner, og der føler jeg du er på et villspor, siden en nymfoman neppe har noen intensjon om å skape forpliktelser til barn. Det er ingenting irrasjonelt med sex. Det er enten for egne lyster eller et bevisst valg om å skape barn. Begge deler er positive utfall for mennesker som velger å ha sex.

Har du fått en utredning hos psykolog? Det du beskriver her høres ut som depresjon som du ønsker å bryte deg ut av, og det er terapi og medisiner som kan hjelpe deg der.

Ja for spill var jo ikke politisk på 90-tallet https://en.wikipedia.org/wiki/Syndicate_(1993_video_game) https://en.wikipedia.org/wiki/Deus_Ex_(video_game)

Om det hadde vært et totalforbud mot nikotinprodukter så hadde nok det vært tilfellet. Men her er det mer som å forby brennevin for å få flere til å velge vin og øl i stedet. Jeg er selv ganske høyt oppe på den liberalistiske aksen, men en hver sak må vurderes ut fra negative eksternaliteter, altså hvor stor innvirkning har dine personlige valg på andre mennesker og hvor stor byrde utgjør du på samfunnet om du tar et valg. Som eksempel er det stor forskjell på å ikke bruke hjelm på motorsykkel, som mest sannsynligvis vil gjøre deg til en mindre samfunnsbyrde ved en ulykke, og spille høy musikk på en søndag, som har vesentlig lavere konsekvenser men har en høyere negativ eksternalitet. Sigaretter har veldig mange negative eksternaliteter.

Alle kan installere malware på datamaskinen sin så lenge de har administratorprivilegier. En trojansk hest får navnet sitt fra å lure offeret til å installere malware ved å tro at det er noe annet. Det er her anti-virus kommer inn, da de kan kjenne igjen typiske mønster for malware og flagge/fikse/fjerne dem. Det som har gjort malware mindre vanlig i disse dager er først og fremst fordi operativsystemene er mye flinkere til å isolere applikasjoner og dekke sårbarheter, den andre faktoren er at Windows har et veldig bra anti-virus bygget inn i operativsystemet, og den tredje faktoren er at det er mye mindre vanlig å laste ned risikable exe-filer.

Er han en leder så kan det virkelig by på problemer, men selv om man er en ansatt så har man ikke lyst på et rykte som en som løper etter unge kvinner i selskapet. Rykter sprer seg fort på en arbeidsplass.

Tvisteloven § 21-3, 21-4 og 21-5 er vel det avgjørende her

Det er et vesentlig større problem. Spesielt for han.

Det handler nok ikke om intelligens, men evnen til å kunne rasjonere sin egen oppmerksomhet og engasjement. Når man er frustrert over banale situasjoner så tror jeg man konsumerer alt for mye politikk. Det er kanskje derfor vi har blitt så utrolig lite motstandsdyktige mot vanskelige tider også, der man begynner å rette pekefingeren umiddelbart på hvem som skal stå til ansvar for ubehageligheter som dyr diesel, utenlandsk kjøttdeig eller lav lønnsvekst. Jeg sier ikke at folk skal slutte å bry seg. Jeg sier bare at det kan være litt lurt å koble av om banale ting du ikke kan fikse plager deg.

Du treffer virkelig spikeren på hodet når du beskriver politikken i dag... ... Og i går. ... Og de siste 100 åra. Om det stresser deg så foreslår jeg at kobler litt av og tenker på andre ting enn å rokke i urokkelige strukturer.