NoTrace

Remote, ja. Jeg jobber 100% på hjemmekontor, og rapporterer til USA, så er ikke en del av det norske salgskontoret. Jeg hadde ca. 11 års erfaring da jeg fikk jobben. Angående stress/jobbpress så er det ofte hva du gjør det til selv. For min del som rapporterer til USA er det en del ettermiddag/kveldsmøter, men jeg har dertil rolige morgener. Jeg jobber nok ikke mer enn 40 timer i uka i snitt. For min del er hovedmotivasjonen å jobbe med det nyeste innen teknologi, og å få være med å definere retningen på disse globale løsningene.

Intervjuene var for samme selskap, som jeg er ansatt i nå. Som nevnt tidligere har både Microsoft, Google og Amazon avdeling i Norge. Microsoft er den desidert største. Hovedsaklig er disse kontorene salgsrettet. Selv Cloud Solution Architect, som høres veldig teknisk ut, er i hovedsak en post-sales rolle. Customer Engineering er nok det mest utbredte innen utvikling, og således enklest å få jobb. Meta har også et par software engineers I Norge, men disse rapporterer ut av landet. Hvis du setter opp søk på karrieresidene til disse firmaene kan du se på jobber for hele Europa. I dagens samfunn spiller det ikke så stor rolle hvor man er bosatt, så selv om en stilling kun sier et par land nedi Europa er det stort sett mulig å få stillingen fra Norge. Det avhenger av stilling og level i stor grad. Når man kommer litt opp og har mer påvirkningskraft, og i tillegg kjenner organisasjonen, er det mindre byråkrati enn jeg hadde trodd fra utsidenB. yråkratiet har vært vel så stort i andre norske firma jeg har jobbet for. Det er dog lite som ikke er prosessdrevet og har styringsdokumenter, noe jeg for min del liker. Ingenting irriterer meg mer enn at man blir behandlet forskjellig, bare på grunn av hvilken ledelse man har. I tillegg tjener jeg fort 1.5-2x det jeg hadde gjort i et norsk selskap.

Jeg jobber i FAANG/MAMAA og har 16 års erfaring. Hovedjobben min er innen produktutvikling (TPM) der jeg tester ny teknologi for å se om det er noe vi bør adaptere i produktet, arbeider med kunder rundt deres strategi for bruk av produktet og jobber med engineering managers for å bygge og prioritere backlog. I tillegg reiser jeg rundt i hele verden og holder presentasjoner, foredrag og workshops på konferanser og direkte for partnere og kunder. Denne siste delen er ikke noe som er påkrevd i rollen, men jeg trives med det, og det utfordrer meg til å utvikle min kompetanse for å kunne ligge foran majoriteten av de jeg presenterer for. Poenget her er at imposter syndrome fortsatt er prominent blandt oss som står på scenen foran tusenvis av mennesker med (u)jevne mellomrom, og det er å finne strategier for å kontrollere denne som er viktig. Ja, det er helt sikkert mange som kan mer om et enn meg i salen, men det er en grunn til at jeg står på scenen og ikke dem. Man må ha en kombinasjon av faglig tyngde, samt. gode kommunikasjons/presentasjonsegenskaper - og den kombinasjonen er det gjerne ikke altfor mange som har. Det er få produktutviklingsstillinger i FAANG/MAAMA i Norge. De fleste jeg vet om er Customer Engineering-type, altså co-dev prosjekter med kunder der man håper å kunne ta læring/features tilbake til produktene. CE er ikke produkt-spesifikke, men leverer løsninger på tvers av plattformen. Microsoft har en utvikleravdeling innen søk/M365 i Norge, tidligere FAST, som heter Microsoft Development Center Norway (MDCN). De har kontorer i Oslo, Trondheim og Tromsø. For å få jobb i FAANG/MAAMA er min erfaring at man må ha en god faglig tyngde, og at det legges vekt på om man har anseelse i bransjen (f.eks. som evangelist, bidrag til open source e.l.), i tillegg til en dose flaks. Jeg gikk gjennom 6 intervjuer, og ble mer og mer sikker på at jeg ikke kom til å få jobben - spesielt etter det tekniske intervjuet, som var ekstremt vanskelig, og som jeg ikke følte jeg svarte godt på i det hele tatt. De "kuleste" stillingene kommer aldri på jobb-portalen e.l., de tas av interne eller headhuntes eksternt. Man kan si hva man vil om LinkedIn, men å opparbeide seg en følgerskare og litt anseelse der er gull verdt for karrieren slik jeg ser det. Det er ekstremt mange søkere per stilling i FAANG/MAAMA, så man må stikke seg ut på en eller annen måte. Kompensasjonen er generelt meget bra i disse selskapene, spesielt når man kommer litt opp i systemet.

MS900 er nok dessverre litt for enkel til at den bærer noe særlig faglig vekt.

Nei, men jeg har tatt et valg på å ha en del av investeringene mine i Europa/Norden/Norge for å vekte meg noe ned i forhold til USA. I tillegg har jeg hentet en god del av siste 6 måneders gevinst over i statsobligasjoner/rentefond.

Det stemmer i det fondet du har (https://www.nordnet.no/market/funds/16801174-dnb-global-indeks), som per nå har 71.33%. Ulempen med denne høye eksponeringen er i hovedsak at man blir noe sårbar i forhold til endringer i reguleringer (f.eks. i skatteloven), valuta og evt. nasjonale kriser i ett land. Nå har vi seilet i heftig medvind det siste halvåret, og nytt godt av både svekket kronekurs og god fart i aksjemarkedet (globalt). Europa har gått marginalt bedre enn USA så langt i år. Men si kronekursen styrker seg, og kommer ned på ~9 kroner, så har man mistet 25% av verdien. Nå skjer ikke dette i en håndvending, men Norge ligger bak USA i bekjempelse av inflasjon, så det ligger i korta at krona skal styrke seg på sikt.

Hvorfor ønsker du å eksponere deg ytterligere mot det amerikanske markedet enn det du har gjennom det globale indeksfondet (~70%)?

Som andre nevner baseres teknologisektoren i større grad på lønnsomhet i fremtiden. Det spås heftig vekst som allerede er priset inn i markedet, så spørsmålet er om sektoren kommer til å overgå forventningene, og ikke om teknologisektoren kommer til å fortsette å gå bra. Veldig mye av dette baserer seg på hypen rundt generativ AI, som per i dag ikke er lønnsom, til tross for at den kommersielle prismodellen er relativt høy. Det er også vanskelig å få ned den operasjonelle kosten, ettersom behovet i hovedsak er knyttet til compute. Man er sannsynligvis avhengig av å utvikle hardware som er ekstremt mye mer effektiv enn det vi har i dag. Jeg mener at eksponeringen mot teknologisektoren er høy nok (ca 25%) gjennom et globalt indeksfond. I tillegg har jeg realisert mye gevinst siste månedene og flyttet over i obligasjoner/rentefond, i hovedsak som en diversifiseringstrategi for å ikke være 100% vektet i aksjemarkedet.

Jeg tenker du fint kan oppgi faktisk rolle i stedet for stillingstittel på LinkedIn, CV osv. og at det derfor ikke har så mye å si mtp. fremtidig karriereutvikling.

Jobber dere med noen spesielle teknologier eller produsenter? Utvikling? Sikkerhet? Nettverk? Annen infrastruktur? AWS, GCP og Microsoft har jo sine årlige events som alle er veldig bra og dekker de fleste områder med deres teknologistack. I tillegg finnes det jo mange mer lokale arrangementer som er mer rettet mot ett fagområde (eksempelvis Nordic Infrastructure Conference).

Kan vel legge til at jeg ikke jobbet på langtidskontrakter (av egen preferanse), men kun korte engasjementer fra 2 uker til 3 mnd. Dette var i hovedsak fordi jeg er en type som misliker når noe blir rutine. Jeg trenger å "starte fresh" med (u)jevne mellomrom, samt. jobbe med det absolutt nyeste innen teknologi. Det kan hende mitt perspektiv dog er noe preget av det. Jeg var dog aldri uten oppdrag, men bare det å "måtte" fakturere 8 timer til dagen ble etter hvert et stressmoment. Ved syke barn, (tann)legetimer osv. mistet jeg en god del lønn. Havna jeg under 95% fakturering gikk det også utover bonusoppnåelse osv.

Hvor langt unna er garantilønnen dagens lønn? Husk også å sammenligne pensjonsavtaler. Uansett vil det være kjipt både for arbeidsgiver og arbeidstaker om man blir sittende lenge på benken. Med 12 år i konsulentbransjen må jeg si at å slippe jaget etter timeføring, fakturerbare oppdrag osv. er utrolig deilig. Jeg kan ikke tenke meg å gå tilbake til konsulentbransjen igjen, selv om arbeidsmengden jeg har nå er nokså lik.

Dette gjelder kun om fondet er kjøpt gjennom aksjesparekonto.

Jeg ville nedbetalt billån med 9.09% rente og latt resterende stå i fond. Da sikrer du rett over 7% avkastning (9.09% fratrukket 22% rentefradrag). Differansen (det du slipper å betale i mnd på billån) setter du tilbake i fond måned for måned.

Du har jo også selskaper som Omega, Folq osv. som tar helt ned til 5% mot at man da tar mer av risikoen selv. Ansatt i eget AS? Dette bør du gjøre med det du tjener (folq.no)

"Lønn er kun én faktor av totalkompensasjonen. Før jeg kan svare på dette spørsmålet er jeg avhengig av å ha tilstrekkelig innsikt i ting som pensjon, bonusordninger og eventuelle andre goder."

Jeg bruker 3x 27" 1440p skjermer. Hadde en 49" ultrawide buet skjerm en stund, men jeg klarte ikke å venne meg til den. Slet med å "snappe" vinduer til deler av skjermen osv.

Det eneste er at man er utenfor markedet en uke eller to, og det kan jo slå begge veier.

Vær nøye på å skille mellom garanti og reklamasjon. Garanti er noe produsenten stiller, og er ikke regulert av forbrukerkjøpsloven. Reklamasjon er dog alltid på minimum 2 år, med mindre gjenstanden er ment å vare vesentlig lenger, da er det 5 år. Bærbare PCer har 5 års reklamasjonsfrist. Dere forholder dere til selger, og ikke en uavhengig 3. part. Det betyr at Komplett skal ta ansvar for reklamasjonen, men kan selvfølgelig benytte et annet verksted for selve reparasjonen. Det er relativt normalt at man dekker frakt til verksted selv, og at det opplyses om et gebyr for feilsøking dersom mangelen ikke dekkes av garanti eller reklamasjon. Ved innvilget reklamasjon får man tilbakebetalt fraktbeløpet.

Og det er Pensjonsprofil 100 og ikke Pensjonsprofil Index 100? Bytter du til Kron får du 0.13% mer innskutt pensjon per år. Ikke ekstremt mye, men alt hjelper vel.

Storebrand sitt standardfond med 100% aksjer tar 1.2% i årlig gebyr. DNB Pensjonsprofil 100 tar 0.85%. Hvis man aktivt velger index profilene til DnB havner man bedre ut med 0.3% (fortsatt dobbelt så høyt som gjennom Kron). Dette er typiske standardvalg innen pensjonssparing. Ved å selv velge et annet globalt indeksfond kan man komme ned i 0.15% årsgebyr. Med enkelte avtaler (f.eks. NITO som jeg har) kommer man enda lavere. NITO tilbyr et globalt indeksfond til 0.13% via Storebrand.

Med 20 år igjen hadde jeg gått for 100% aksjer. I tillegg er det nok billigere å velge f.eks. et globalt indeksfond (KLP, DNB e.l.) I stedet for Nordea sin portefølje. Ofte er det 1% i forskjell på årlig forvaltningskostnad.

Konsulentbransjen er ofte høyt lønnet da de har en veldig direkte inntekt og kostnad per ansatt, i tillegg til generelt høy timepris mot kundene. Jeg hadde 900k (780k fast, 120k bonus) i årslønn etter 11 år i samme firma (starta på 287k), dog kom de største hoppene i forbindelse med to eksterne jobbtilbud (fastlønn fra 500 til 700k og 700 til 780k). Så du må nok regne med å enten få tilbud som arbeidsgiver matcher eller bytte jobb for å øke mye i lønn). Som nevnt rett over her så er engasjement og interesse for ny teknologi ofte en suksessfaktor for å få høy lønn (i IT-beansjens målestokk). Alternativt spesialkompetanse som veldig få innehar.

Husk at man er relativt eksponert mot teknologibransjen gjennom et vanlig globalt indeksfond, der rundt 25% av indeksfondet i teknologi.

Erfaring og det å holde seg oppdatert på teknologi er mye bedre enn en utdanning som fort foreldes. Det er i alle fall min erfaring. En bachelor eller master vil ha særdeles lite å si med 10+ års erfaring, selv i chief/principal-type stillinger.