knopflerbruce

Jeg kommenterte ikke utseendet, men komposisjonen i bildet. At det ble tatt av noen som vet hvordan man tar bra bilder (som motstykket til stereotypen "skilt mann på 45 som tar selfie"). Hun der vet hvordan man bruker lys riktig, for eksempel. (syns jeg ser folk som ser ca sånn ut overalt, hele tiden - ganske gjennomsnittlig blant de som tar greit vare på seg selv, i samme aldersgruppe)

Du er inne på noe, selv om pissekonkurransene ("jeg løfter mer enn deg") er typisk mann vs mann. Du ville aldri funnet på å kjøre en eksplisitt skryte-reel på den måten vs en kvinne, fordi det vil virke som tryharding. Men du vil jo fremstille deg fra en positiv side på en annen måte dersom du er interessert i en romantisk relasjon til vedkommende. Kanskje det blir viktigere å virke pålitelig og godhjertet. Jeg vil tro menn vs menn kan handle om mer basic ting som nettopp det å være "sterkest", mens det du ville gjort overfor en kvinne er å prøve å vise deg frem som smart og kreativ (hvilket ikke hører like mye hjemme i bro-talk). Freud er artig, men alt handler om perspektiv. Å se på en kvinnes former vil jo sikkert Freud si handler om sex, men det er jo ikke sex man tenker på - formene signaliserer en mulighet til å stifte en familie, og den emosjonelle responsen er heller å gi dama en klem og tenke på om hun er god å ha i armkroken, enn å ta henne bakfra - for å si det slik. Hvis vi tenker instinkter, handler det om en familie og sex er bare et verktøy i den prosessen - det er ikke målet i seg selv.

Skal si fra. Synd det er så dårlig tilgang på kort, pleide jo ikke være sånn før (såvidt jeg husker).

Ingen har sagt at alt må være fjelltur, men "gaming" som interesse må ikke alltid bare være å være en passiv konsument av enkel underholdning/kilde til den "mestringen" man ikke kanskje ikke finner ellers i livet. Det finnes flere nyanser i dette enn som så. For eksempel det å bygge et twitch-community som streamer, bruke kreative ferdigheter til å lage mods etc. De gamerne som får tyn er jo de som trykker "finn server", planter ræva i stolen og det er hele ambisjonen deres med aktiviteten. Det jeg etterlyser er bare noen lag med mening utover aktiviteten i seg selv, noe man kan vokse på som person - den type ting.

Hm hva? Jeg godtar at folk har den preferansen, vel vitende om at folk som har antiholdninger til gaming neppe ville passet inn i mitt liv, uansett. Man skal være bra patetisk som mann om man lager et issue av at kvinner man ikke vil ha ikke vil ha en selv...

Bare som et apropos til trådens egentlige topic. Ta en titt på portrettbildet her: https://www.vg.no/nyheter/i/JbwE96/valentinesday-ikke-skuff-kjaeresten-i-dag Tenk om disse mennene som klager over at de aldri får matcher kunne lagt ned nok innsats til at de hadde 5-6 så gode bilder på profilen sin. Det ville garantert hjulpet dem en del. Dette er sånn du tar en selfie.

Syns det er helt fair at kvinner velger vekk gamere. Gamere selv kjenner jo til nyansene, men vil en gamer uansett være sammen med noen som har et så unyansert syn på det at de tror at alle er kvisete latsabber med guttaboys-attitude, som sitter foran skjermen HELE dagen? Hadde ikke giddet å date en WoW/LoL-addict, for å si det sånn. Selv om jeg gamer en del selv. Skal det være sexy med noe sånt, må det være en litt dypere/større mening med det enn bare tidtrøyte og "behov for tilhørighet/mestring". Skap noe, liksom. Om det så er en twitch-kanal med et community, eller kanskje modifikasjoner til spillene. Så sjakk var nevnt. Det er turn-on på min liste Gambling gidder jeg ikke, heller. Det vil alltid bare ende med at man må baile ut noen fordi de har brent seg.

Hva har dette med å innta mannebabyrollen i et forhold å gjøre? Det er jo bare tull. Hvis han her tar oppvasken, stiller han vesentlig bedre på den parameteren enn alle ute i det politiske koko-høyre som kaller slikt "kvinnfolkarbeid". (forøvrig gir jeg tommel opp til de som selger sin Tesla - det finnes andre elbiler)

Fordi det er en absurd klage. Å kverulere om det er 2% eller 50% som har høydekrav er en ting (inkludert om det faktisk er mennene selv som har skylden for at slike ønsker oppstår), men det er fortsatt mange nok "fisk i havet" til at det ikke er et problem å finne mange nok potensielle partnere som ikke feller en over om man er så og så høy. Forøvrig er høydekrav fra menn minst like vanlig, men det løser jo damene bare ved å sikte seg inn mot andre menn. Er det virkelig for mye forlangt at menn som klager heller bare bruker kreftene sine på de kvinnene som ikke bryr seg sånn om deres høyde? Jeg kan også sutre og grine om "krav" til at man skal like å reise mye, eller drikke alkohol, men da sikter man seg bare mot andre personer som ikke har den type preferanser og godtar at man "ikke rakk å bli vurdert som person" av de som filtrerer menn på slike kriterier. Fair game.

Jeg kan min Maslow (inkludert kritikken av den). Hvis det er de sosiale behovene du refererer til, er jo nettopp poenget at en kvinne (eller mann) som får det meste (alt?) dekket via nettverket sitt, ikke har det samme insentivet til å ønske seg en kjæreste for enhver pris som en person som ikke har noen nære venner, føler seg ensom og opplever at et liv som singel er uten mening. Det er ingenting i behovspyramiden som dikterer at man MÅ jakte et forhold for å få dekket de sosiale behovene. Du har jo den stereotypiske "pule rundt"-mannen som et svært godt eksempel på dette, også. Han velger jo aktivt å unngå kjærligheten.

Og "en fortrolig" trenger ikke være en kjæreste, det kan være en bestevenn, også. Du puler ikke en "fortrolig", normalt sett. Leser du dine egne kilder, egentlig? Den du henviser til viser jo bare til det samme som jeg sier om at denne konklusjonen din bare er et luftslott av antagelser. "Vi vet ikke om det å ha en kjæreste i seg selv er det som gir bedre livskvalitet for enslige, eller om det er andre forskjeller som spiller inn"

Å endre seg selv i et datingmarked vil si å endre seg slik at du har en reell sjans på de damene eller mennene du må ha for å bli lykkelig. Du sier at man "må endre SEG SELV", og å endre "DET MAN HAR ØNSKER OM" er ikke det samme som det første. Hvis du endrer deg selv for å få det du ønsker deg, er det du ønsker deg et fastlåst premiss for endringen du utfører. Hvis du virkelig står for dette med å endre seg selv, tenker jeg vi kan scrolle 200 sider tilbake eller så og begynne å snakke om hva f.eks. menn kan gjøre. Lese bøker. Trene (hvis man har dårlig kondis). Gå ned i vekt (hvis lubben). Lære seg en del nye ting som kan gjøre en selv interessant for andre. Bytte klesstil. Alle disse tingene som menn som innbiller seg at høyden er problemet ikke gidder. Det samme gjelder forøvrig kvinner som kanskje har lyst på en mann som er belest, veltrent etc og hun ikke er det selv. Selvsagt er det vanskeligere å oppdra et barn alene, men det er ikke en uoverkommelig oppgave på noen måte, og det er mer enn godt nok som plan B for en kvinne som vil ha barn og ikke finner riktig far til barnet. Det er en nødløsning for mange, og siden de har livmor er det deres mulighet som vi menn ikke har. Men vi kan ikke styre hvilke genitalia vi er født med, bare hvem vi er og hvordan vi tilnærmer oss mulige partnere. Du kan jo pent holde tyst om dem som trekker seg ut av tråder i perioder, siden du selv har forsvunnet i perioder fordi du ikke tåler at folk er uenig med deg. Menn som opplever "enorm" interesse i utlandet antar jeg ikke bruker månedsvis på prosessen. Eller årevis, for den saks skyld. Det er ikke noen grunn til at "enorm" interesse i utlandet skal implisere at man trenger masse ekstra tid før det materialiserer seg. Litt av poenget med å endre seg er forøvrig nettopp å motvirke det å bli forhåndsdømt. Om jeg går rundt i flekkete klær og ikke dusjer på to uker, blir også jeg forhåndsdømt. Men, da gjør man noe med det, så man faktisk kan bli "vurdert". Du har åpenbart bodd alene hele livet hvis du ikke ser forskjellen mellom å være på besøk hos noen i rykk og napp, og det å faktisk bo sammen over tid. Det ene krever vesentlig bedre samarbeidsevner enn det andre. Du kan ikke vite hvordan det er å bo med noen bare ved å date et par uker. Hvis du mener man ikke blir "Mamma 2.0" av å lage middag til sin kjære, kan vel du klare det, også? Det er dessuten ikke bare snakk om matlaging, men hele pakka rundt husstell o.l. Klesvask, husvask, rydding, organisering etc. Ting et oppegående mannfolk klarer å håndtere hvis han gidder.

Nei, jeg sier at det ikke er et omfattende problem. Du finner sikkert to-tre individer om du leter lenge nok.

Og dette beviser ingenting. Det er også slik at personer med f.eks. psykiske lidelser er single som en direkte konsekvens av lidelsen, fordi de har annet å stri med i livet enn å jakte på en partner. Den generelle trenden som beskrives her er "har lavere livskvalitet" => "er singel" - ikke omvendt. Det er derfor jeg vil ha tall på andelen kvinner som har redusert livskvalitet PÅ GRUNN AV at de er single (ikke at de har redusert livskvalitet og er single, uten årsakssammenheng).

Det er ikke "direkte feil" når du ikke viser til noen statistikk. Du har bevisbyrden, og viser ikke til noe annet enn anekdoter. Ja, viser til "flere eksempler", men ingen har sagt at det ikke finnes en håndfull individer i hele landet som rammes. Men skal du få gehør fra at dette er et reelt problem for kvinner som gruppe, må du nesten klare å henvise til noe som tallfester det. "Alle" kan si de kjenner den og den som sliter med et eller annet. Det betyr ikke at "et eller annet" blir et vanlig fenomen og et samfunnsproblem. Du sliter jo ikke selv, engang - for eksempel.

Du dokumenterer ingenting. Du har henvist til en vitenskapelig artikkel som ikke inneholder relevant statistikk og en "vanlig" artikkel som ikke utfyller med noe mer. Du kan ikke bare poste random lenker og kalle det "dokumentasjon". Poenget er jo at så lenge det ikke går an å tallfeste dette påståtte "insing"-fenomenet, er det først og fremst en fantasi.

Men ingen av disse kildene sier noe om dette. Hvor er statistikkene som kobler ensomhet blant kvinner mot at de ikke lykkes på datingmarkedet? Oppsummeringen i den nederste inneholder ikke en eneste statistikk, utover en oppramsing over hvor mange prosent som ikke dater (uten å si noe om hvorfor). Det gjør heller ikke originalartikkelen til ML. Igjen: vi har ikke noe grunnlag for å si noe vettugt om at det finnes så mange av disse kvinnene som er ulykkelige fordi de ikke finner seg kjæreste. Hvis du skal svare på det jeg skriver, er det fint om du kommer med noe bedre enn anekdoter. ML får jo ellers et tilsvar i den siste, hvor det viser seg at kvinnene finner masse menn som vil date dem og ikke bare ligge (som jeg har påstått lenge), men at de sliter med å finne noen som passer godt nok til at det blir et varig forhold.

Det var et ertebilde, åpenbart. Men jeg skjønner jo at sarkasme er litt for sofistikert for denne tråden.

Bare arbeidsløs. Intet galt, utover at jeg muligens burde skaffe meg litt annen kompetanse for å få meg jobb, så jeg bruker en tjeneste kommunen betaler for, for å finne ut av hva jeg kan fylle på med og hva jeg kan ha oversett av jobbmuligheter med min bakgrunn.

Jøssenavn, hvor mange kopper kaffe har du drukket når du ikke trenger en TL;DR på så mye tekst?

Det uthevede er bare sånn du skriver hver gang noen tar deg på unøyaktigheter og feil. Så serverer du bare svada for å tåkelegge debatten. Du blir ikke misforstått eller at noen ikke tar poengene dine. Det er nettopp poengene dine som blir påpekt. Kvinner generelt er vel det kjønnet som i minst grad er opptatt av overfladiske "krav", og er mer opptatt av riktig personlighet. I motsetning til den mannlige stereotypen som vil ha overfladiske egenskaper som "pupper og lår", og evne til å lage mat/rydde og stelle. Det kvinner oftere enn stereotypmannen er opptatt av, er jo nettopp personlige kvaliteter som humor, intleligens, kunnskap, sosial kompetanse o.l. - det som typisk inngår i påstandene om "kravstorhet" (selv om det er common sense å ha dette på plass i et romantisk forhold hvor folk faktisk passer sammen, og ikke bare koeksisterer i samme hus). Hvis det er noen som kommer med økseskaft-svar i tråden er det deg. Svaret ditt her er et meget godt eksempel på det.

Vi kan i alle fall slå fast at de som opplever mye interesse fra det kjønnet man er interessert i, oppfattes å ha mye å bringe til bordet som er relevant, mens de som ikke opplever noen interesse, oppfattes i motsatt retning. Så er det opp til oss individer å justere oss så vi har så mye relevant å tilby de menn eller kvinner vi ønsker oss i livet. Alternativt godta at det ikke ble noen kone eller barn. Så viser det seg jo at norske progressive karrierekvinner ikke sliter med å finne menn som er interessert i dem. Vi sitter på Diskusjon.no. Hvis du vil sutre over innlegg på KG, foreslår jeg at du logger på der og tar det i de relevante trådene. De som ikke tar sin del av husarbeidet blir jo valgt fordi man ikke så lett avdekker boevner før man faktisk bor sammen over tid. Så sparkes de på hue og ræva ut når damen går lei. Ref lenken til Leticia om menn og kvinners forhold til brudd. Forøvrig er noe av dette det jeg snakker om når jeg nevner det å tilpasse seg datingmarkedet og fornye seg. Det koster ikke veldig mye å ta en del initiativer rundt det å lage mat. Stek noen vafler om du drar på besøk til en kvinne, liksom - bak en kake, you name it. Da signaliserer du i alle fall NOE om at du ikke forventer at kona skal være Mamma 2.0 for deg. (jeg vet det er akkurat det DU ønsker deg, men andre kan jo tenkes å lese dette) Individer med "sterkt morsinstinkt" klarer som regel å skaffe seg avkom dersom de er fysisk i stand til det. Du har ikke noe grunnlag for å mene at ufrivillig barnløshet er et utpreget problem for kvinner. Kvinner er ikke dumme, de vet hva en sædbank er, og når de eventuelt må tenke i de baner dersom de vil ha barn. Ufrivillig barnløshet er i all hovedsak noe som rammer menn, siden menn ikke har livmor og ikke kan skaffe seg avkom uten å involvere noen som lager og føder barnet. Det også impliserer at menn, mer enn kvinner, må finne seg i å brette opp ermene om de vil ha en familie fordi de har bare ett valg: være bra nok for noen til at de ønsker lage barna deres. De 1,4 kan du godt mase om, men det viser seg jo at det er menn som begrenser dette mer enn kvinner. Så, du får ta en runde med gutta boys og fortelle dem hvor skapet skal stå. Hvis du tør, og ikke bare pingler rundt og ranter om kvinner og later som at det er deres ansvar å klemme ut flere unger. (tvert imot er det heller vårt ansvar som menn at kvinnene vil lage barn med oss, hvis vi er bekymret for fødselsratene - vi må skylde på oss selv, først og fremst, dersom vi mener dette er et samfunnsproblem)

Men du kan ikke justere kravene slik at du ikke oppnår det du ønsker, uansett. Hvis det du ønsker er et godt måltid mat, kan du ikke justere menyen slik at du sitter der med sild og poteter på tallerkenen. Du blander det å ønske seg en mann som passer sammen med en selv, med det å ønske seg en mann - punktum. Avhengig av hvor mye disse menneskene vil ha en mann i livet sitt, kan de selvsagt justere seg innenfor det de mener passer med seg selv - noe de også gjør (det er ingen indikasjoner på noe annet, i alle fall). Men du kan ikke be kvinner om å sikte seg inn mot menn de ikke vil ha i livet sitt. Selv om Erna og Mads lager hylekor om fødselsratene, og Simen Velle ranter om "gutta som ikke får purt".Dessuten opplever nok kvinner som har mange beilere at de er relativt nært å finne det de ønsker, de må bare navigere riktig blant de interesserte. De som virkelig har insentiv til endring, er de som aldri blir valgt av noen. Enten det er menn, eller kvinner (selv om det er opplest og vedtatt at det først og fremst er menn som rammes av akkurat det scenariet). Det blir som om en mann som vil ha sex med en kvinne som har følelser for han skulle "senke kravene" og betale en sexarbeider for jobben. Han får jo da sex, men han får ikke det han vil ha, fordi han kuttet vekk halve premisset for å gidde å ha sex i det hele tatt (analogt til at kvinner som vil ha en mann som passer sammen med seg selv, ikke kan forventes å velge en mann som ikke passer bare fordi noen tror at en mann er bedre enn ingen mann - sånn er det faktisk ikke). Og igjen: vi har fortsatt ikke sett noen dokumentasjon på at kvinner ikke gjør nettopp de justeringene du etterspør, innenfor de rammene de må ha for at det ikke skal være bedre å være singel. Det er lett å bare gjenta myter og random svada, og late som andre misforstår, når de påpeker feilene i argumentasjonen din. Det fine med denne debatten, er at det ikke påvirker hverken meg eller Leticia en tøddel hvem de som leser i tråden "heier på" - hvis noen av de bortvalgte skulle slenge seg på retorikken din, sier jeg værsågod. Their loss. De kommer ikke en millimeter nærmere noe forhold dersom de ikke ser på seg selv. Og, ingen kvinne gidder la seg mansplaine til å endre datingadferd. Enten "irettesettelsen" kommer fra deg eller Mads Larsen, så det er heller ingenting å uroe seg for. Forøvrig er det søtt at du alltid skal kalle noe en "stråmann" hver gang noen tar deg i feilslutninger.

Ikke uenig i alt i den, men det høres VELDIG ut som at en del av poengene ikke er menn vs kvinner, men "den som initierer et brudd" vs "den etterlatte". Den som tar initiativet til et brudd, vil nødvendigvis oftest ha et dårligere inntrykk av den man slår opp med, enn denne har av den som slår opp (ellers ville man jo slått opp selv). For eksempel.

"Ikke alle" er riktig, men som du sikkert har observert, er det "menn som velges bort" som problematiseres og hvor vi leter med lys og lykter etter grunner til at det er slik. Denne tråden er jo et eksempel, hvor den berømte "tiprosenten" henvises til over en lav sko, det jabbes om hypergami, og tanker om at "det er så mye enklere for kvinner å få sex". Og, det henvises jo til "biologi" som sier at hankjønn i pattedyrfamilien skal spre genene sine i øst og vest uten å tenke seg om hvem de gjør det med, mens hunkjønn prøver så godt de kan å knipe igjen inntil rett kar dukker opp fordi det krever så mye av dem å føde et barn. Og skal en tro på denne biologikarikaturgreia, er det et svært alvorlig problem for en mann å ikke få forplante seg, mens for en kvinne er det ikke et issue - siden menn som vil spre genene sine er noe de finner over alt og kan forsyne seg om de vil det. Det er et økseskaftargument å prøve å kontre meg med et krav om at det ikke kan finnes noen kvinner som strever med å finne seg en kar. Essensen er at det i nesten alle tilfeller er riktig at det handler om å finne RETT kar - der menn som velges bort ikke kan vise til mer enn en håndfull sveips på Tinder og ikke engang kommer dit at de kan vurdere om en interessert kvinne er riktig for dem - fordi det ikke er noen som vil ha dem. Hvor mange måtte en "lavstatusmann" sveipe på for å få seg en date? Var det ikke mange, mange tusen? At det finnes så mange desperate single kvinner (de såkalte "insings") er en myte, og bare noe noen har funnet på for å konstruere et argument om at kvinner krever for mye. Det finnes ikke særlig (om noe?) dokumentasjon på at kvinner er ulykkelige fordi de ikke føler seg ettertraktet i datingmarkedet. Det de klager over, er mannenek som starter sex-praten etter to meldinger, eller menn som vil at kjæresten skal være Mamma 2.0 - men begge disse kategoriene inntreffer jo først etter at man har kommet et godt stykke på vei i en datingprosess. Det stopper ikke på "ingen matcher på Tinder", som for de bortvalgte mennene. Du må gjerne være uenig i premissene for hele denne "menn sliter på datingmarkedet"-debatten, men jeg føler jeg må ha litt mer kjøtt på beinet enn at noen har funnet en håndfull tråder av anonymbrukere på Kvinneguiden og bruker det som "bevis" for at kvinner som sliter med å finne menn som vil date dem er et utbredt problem. De fleste kvinner som "gir opp" å finne en mann vet godt at de kan finne en mann, bare ikke nødvendigvis rett kar - mens menn som "gir opp" gjør det fordi de ikke finner noen i det hele tatt. DET er en relevant kjønnsforskjell.