TILBAKEBLIKK: Pupper, vold og Zeus

[Espen Jansen]

Vi ser tilbake på God of War, tidenes mest storslagne spillserie.

TILBAKEBLIKK: Pupper, vold og Zeus

[IceBlitz]

Jeg kan ikke begripe at dette spillet har fått så hinsides god kritikk. Har runnet det siste og ja, det er veldig bra på mange måter med en god story og spillmekanikker som sitter som banken.

 

Men det tar VM-gull i linearitet. Har aldri opplevd maken til hvor få valg man har. Selv klatringen er 100% forutbestemt og man kan ikke gå alternative veier for alternative utfall.

 

Spillet er kjempebra ellers, men det siste jeg nevnte utgjør hvertfall en stor forskjell for meg.

 

Horizon Zero Dawn syntes jeg var mye bedre, og er kanskje et av de beste spillene jeg har spilt noensinne. Men hadde det også vært lineært hadde jeg aldri kunnet si det samme.

[Spartapus]

HZD og God of War er epler og pærer. God of War (2018) inneholder en del open world-elementer, men valgfrihet og utforskning var aldri en del av den opprinnelige God of War-formelen. Det både var og var ment å være lineære, tredjepersons actionspill der man følger en historie fra start til slutt, i likhet med det originale Tomb Raider, Devil May Cry, Uncharted, Onimusha og mange andre. Og akkurat denne formelen kan man si at ingen tok til større høyder enn God of War.

 

Jeg satte stor pris på God of War (2018 - og gud som jeg skulle ønske de kalte det noe annet), men jeg savnet enkelte aspekter av de tidligere spillene, hovedsakelig den mørke humoren og God of War 3 sin endeløse rekke av sinnsyke bosskamper. Jeg håper at det neste spillet, som garantert kommer, vil ta med seg det beste fra både fra God of War (2018) og de originale spillene.

[radiohodet]

Pupper og vold - 10/10.

 

Gamer anno 2018. (Og alle andre spillsider også forsåvidt.)

[Iki]

Jeg kan ikke begripe at dette spillet har fått så hinsides god kritikk. Har runnet det siste og ja, det er veldig bra på mange måter med en god story og spillmekanikker som sitter som banken.

 

Men det tar VM-gull i linearitet. Har aldri opplevd maken til hvor få valg man har. Selv klatringen er 100% forutbestemt og man kan ikke gå alternative veier for alternative utfall.

 

Spillet er kjempebra ellers, men det siste jeg nevnte utgjør hvertfall en stor forskjell for meg.

 

Horizon Zero Dawn syntes jeg var mye bedre, og er kanskje et av de beste spillene jeg har spilt noensinne. Men hadde det også vært lineært hadde jeg aldri kunnet si det samme.

 

Lineært er det da ikke? Du har jo en haug med alternative oppdrag, og en åpen verden.

Tar du hurtigste veien gjennom spillet så får du ikke med deg 2/3 av verden.

[......]

God of War som kom i år endret altfor mye. Fatter ikke at det får så mye bra kritikk, men men. Det første er et mesterverk, andre spillet også, derfra går det nedover og årets utgave er et 6/10 spill, maks.

[Stormwolf]

God of War som kom i år endret altfor mye. Fatter ikke at det får så mye bra kritikk, men men. Det første er et mesterverk, andre spillet også, derfra går det nedover og årets utgave er et 6/10 spill, maks.

 

Førstd er inget mesterverk. Var jo nesten ikke bosser i spillet. 2 og 3 derimot er mesterverk.

[......]

Tja, ikke helt enig. God of War var for meg noe helt eget, selv om to kanskje er et bedre spill. Tre falt ikke helt i smak.

 

Er ikke sånn at jo flere bosser jo bedre spill, selv om det riktignok er det svakeste punktet med God of War (2018) at bosskampene er kjedelige. Utenom Atreus eller hva han heter. Fullførte aldri spillet men så resten på YouTube på grunn av han, passet ikke inn å være krigsgud og barnevakt på samme tid.

[Spartapus]

Jeg opplevde utviklingen til God of War helt motsatt. Jeg likte eneren, men høydepunktet for meg i det spillet var kampen mot hydraen helt i begynnelsen. Toeren begynner også med en episk bosskamp, men der har de spart mange store øyeblikk til senere. Treeren for min del var høydepunktet, da det fokuserer på det hva GoW gjør best, nemlig bosskampene, og toner ned gåtene. Gåtene er ikke direkte dårlige, men de fleste av dem har man sett i hundre spill før og det blir ganske trått for en erfaren spiller.

 

God of War (2018) er en ny retning for serien og jeg tror ikke det er en dårlig en. Selv om jeg liker den originale trilogien så blir man ganske mett på buttonmashingen og Kratos som er sint på alt og alle etter å ha vært gjennom tre spill med dette (eller seks, om du spiller de til PSP pluss Ascension), så jeg tror virkelig ikke det hadde vært en god ide for Santa Monica å lage enda et GoW i samme spor. Enkelte ville kanskje satt pris på mer av det samme, men jeg tror de aller fleste av oss var klare for noe nytt.

[......]

Var klar for noe nytt jeg også, men det er ikke alt det nye som fungerer. Kameraet bak skuldrene og slossingen er forsåvidt bra, spesielt etter man låser opp you-know-what. Men Kratos har blitt tung på sine gamle dager, føles tidvis som jeg spiller World of Tanks. Går altfor lett ned også, og spartan rage er en vits når det ikke blir trigget automatisk når Kratos trenger det (cutscenes).

 

Tror egentlig hovedproblemet er Atreus. Hele den karakteren trenger en heftig rework. Han er bare irriterende. I The Last of Us som God of War tydeligvis henter tonnevis av inspirasjon fra (altfor mye) er jo Ellie stjernen og en fryd å ha med seg på tur. Atreus har samme utstråling og karisma som en pakke med knekkebrød, og er bare mas.

[Stormwolf]

Det er akkurat det. Det er de episke og brutale bossfightene som drar opp serien. Eneren hadde nesten ingenting. Må ta å fullføre de psp spilla og ascension for å se hvordan de er også.

[Bottholf Cryz]

Elsker de første 1-2-3 og både Ghost of sparta og chains of olympus. Synes det siste for meg ødela for mye. Ble for mye dill dall med kjedelige side missions og for lite boss action.