Gå til innhold

ANMELDELSE: The Vanishing of Ethan Carer


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det framstår òg tidvis litt snodig å skulle talfeste rekkefølgja på eit lite utval situasjonar rundt eit drap

Har kun sett denne videoen

 

 

En del av utfordringene i spillet er (hvis resten av mord mysteriene er som i denne videoen) å finne ut av hendelsesforløpet, slik at man ser hva som faktisk skjedde, alt er ikke nødvendigvis slik man tror til å begynne med. Man får noen bruddstykker om hva som har skjedd, og ved hjelp av de ledetrådene man har, må man (selv) tenke seg frem til riktig rekkefølge. På en eller annen måte må man som spiller angi det hendelsesforløpet, hva som er best/mest optimal måte å løse dette på kan muligens diskuteres, men jeg syntes denne tallfestingen ser ut til å fungere greit.

Lenke til kommentar

Etter noen veldig informative og bra anmeldelser på Gamer i det siste, så synes jeg dessverre denne beveger seg mot å si veldig mye om veldig lite. Jeg skjønner ikke hva slags spill dette er ved å lese denne anmeldelsen.

 

Det jeg får ut av den er at det har fin grafikk, og store deler av spillet er en gåsimulator. Historien er mørk, med en potensielt kontroversiell slutt, og du blir tvunget til å oppleve alt før du kan gå videre, selv om verdenen virker åpen. Greit nok, men så begynner problemene, for dette forteller ekstremt lite om spillet.

 

La oss prøve å finne ut hva slags spill dette er ved å se på hva som sies i anmeldelsen:

 

 

 

ordne det slik at drapsvåpen og andre viktige gjenstandar er korrekt plassert

 

Betyr det at dette aspektet er som et hidden object-spill? Kan virke sånn i den videre teksten også. Er dette virkelig morsomt?

 

 

 

Så må han rekne seg fram til rekkefølgja i hendingsforløpet ved hjelp av den informasjonen han har føre seg.

 

Hvordan da? Hvilken informasjon? Hvorfor skriver du ikke noe om dette? Dette sier leseren absolutt ingen ting.

 

 

 

Etterforskingsmekanikkane er stort sett intuitive og effektive; her er ingen falske ledetrådar, all irrelevant informasjon er luka vekk og det heile er ganske elegant presentert.

 

Hvilke etterforskningsmekanismer? Flytte rundt på gjenstander? Det er jo det eneste som vi har blitt fortalt. Hvordan er denne informasjonen elegant presentert?

 

 

 

Det skjer ting.

 

Sier du det?

 

 

 

Du må utføre ting.

 

Høres ut som min GOTY

 

 

 

Løyse gåter

 

Hva slags gåter? Logiske gåter? Gåter hvor du må bruke omgivelsene? Eller noen av de tingene du tydeligvis må flytte på? Eller noe helt annet.

 

 


trykke på knappar.

 

Nå ble alt klart.

 

Mulig at jeg bare er tjukk i hodet og alle enten fikk kjempelyst til å spille dette spillet, eller ikke lyst i det hele tatt, men jeg sitter i alle fall her uten å ha blitt noe klokere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Mulig at jeg bare er tjukk i hodet og alle enten fikk kjempelyst til å spille dette spillet, eller ikke lyst i det hele tatt, men jeg sitter i alle fall her uten å ha blitt noe klokere.

 

Stått opp på feil fot i dag? :)

 

Eg prøver gjerne å unngå å røpe meir enn nødvendig når eg skriv ei omtale – fordi eg vil unngå å spoile eller gjere opplevinga mindre interessant – og det kan hende at det av og til ender opp med at eg røper for lite. Kanskje har du rett i det. Men her peiker du eigentleg på ein del setningar som ikkje er meint å vere forklarande, mellom anna dette med at det skjer ting og ein må løyse gåtar. Det er ikkje meint som noko meir enn å illustrere at dette i større grad er eit spel enn det Dear Esther er.

 

Når det gjeld etterforskinga, så går den i stor grad ut på, som eg skriv i teksten, å flytte rundt på gjenstandar, for så å setje hendingar i rett rekkefølgje. Dette gjer du heilt konkret ved å feste eit tal til kvar hending. Eg kunne ha nemnd det siste der, men det gjorde eg ikkje. Utover det, så tykkjer eg ikkje det er så veldig mykje eg har unnlate å nemne her.

 

Kanskje eg skulle ha slengt på den same gimmick-setninga som spelet gjer? "Denne meldinga held deg ikkje i handa undervegs." :)

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Jeg må dessverre si meg enig med Radiohodet. Ganske forvirrende anmeldelse. Så vidt jeg kan lese ut fra anmeldelsen minner dette veldig om Ether One, som er et rolig utforskningsspill der du skal utforske hva som har skjedd i en forlatt gruvelandsby. Når du mot slutten skal nevne spill "i samme leia" nevner du derimot to spill som inneholder actionsekvenser. I teksten nevner du aldri om The Vanishing of Ethan Carter inneholder noe action (som QTE eller løping fra noe farlig, etc.), eller om det er et rent eventyrspill. Det er jo en av de desidert viktigste faktorene for hva slags spill dette er, og helt avgjørende for om det er noe jeg er interessert i.

 

Det er viktig å få på plass de helt essensielle, harde, objektive faktaene om spillet (spesielt gameplayet!) når man skriver en anmeldelse. Jeg anbefaler deg å lese de to strålende anmeldelsene til Marius Kjørmo (?) av Wasteland 2 og Divinity:Original Sin. Meget beskrivende og informative anmeldelser (krydret med akkurat passe mye personlig synsing), der man skjønner tydelig hva man kan forvente av spillmekanismer i spillene.

Lenke til kommentar

Det er viktig å få på plass de helt essensielle, harde, objektive faktaene om spillet (spesielt gameplayet!)

"Ett bilde sier mer enn tusen ord" så for meg har youtube og twitch blitt veldig vesentlige på dette området. Da ser jeg veldig lett hva slags spill det er og hvordan det er. Skrevne omtaler blir i beste fall ett supplement til dette.

 

Jeg syntes denne omtalen var greit skrevet, men det er muligens farget av at jeg hadde sett live stream'en av youtube vidoen jeg la ved lengre opp før jeg leste denne anmeldelsen.

Lenke til kommentar

 

Det er viktig å få på plass de helt essensielle, harde, objektive faktaene om spillet (spesielt gameplayet!)

"Ett bilde sier mer enn tusen ord" så for meg har youtube og twitch blitt veldig vesentlige på dette området. Da ser jeg veldig lett hva slags spill det er og hvordan det er. Skrevne omtaler blir i beste fall ett supplement til dette.

 

Jeg syntes denne omtalen var greit skrevet, men det er muligens farget av at jeg hadde sett live stream'en av youtube vidoen jeg la ved lengre opp før jeg leste denne anmeldelsen.

 

 

Selvsagt. Det er alltid lett å finne ut hvordan et spill er om man legger litt innsats i det. Men jeg håper virkelig anmeldernes visjon er at det skal holde å lese deres ene anmeldelse for å få et godt inntrykk av et spill. Det er nemlig fullt mulig, men denne anmeldelsen er etter min mening et godt stykke unna det målet.

Lenke til kommentar

Når du mot slutten skal nevne spill "i samme leia" nevner du derimot to spill som inneholder actionsekvenser. I teksten nevner du aldri om The Vanishing of Ethan Carter inneholder noe action (som QTE eller løping fra noe farlig, etc.), eller om det er et rent eventyrspill. Det er jo en av de desidert viktigste faktorene for hva slags spill dette er, og helt avgjørende for om det er noe jeg er interessert i.

 

 

Dette slit eg litt med å forstå. Meiner du at spela er nødt til å innehelde akkurat dei same elementa for at det skal vere legitimt å nemne dei som spel som på eit eller anna vis er i same leia? Det kan eg vanskeleg tenkje meg at du meiner, men det er jo det som blir konsekvensen: Fordi det er actionsekvensar i dei spela, og ikkje i dette, så er det forvirrande og galt at eg nemner dei. Klart eg kunne ha nemnd andre, men eg skriv jo kva det er eg meiner desse spela har til felles med The Vanishing, og det er altså ikkje actionsekvensane. Viss terskelen er så låg for å skape forvirring, så blir det fort vanskeleg å trekkje fram liknande spel utan at det på eit eller anna vis blir feil.

 

Ein god hovudregel er nok å gå ut frå at det som faktisk står i sjølve omtala er viktigare enn eit eller anna element som finst i dei to-tre spela som er nemnd heilt nederst, men som ikkje er nemnd i denne omtala.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Synest det var ein god omtale, spesielt språket!

 

 

Bulletstorm-skaperne gir oss et visuelt imponerande mordmysterium med mørke krefter.

 

ANMELDELSE: The Vanishing of Ethan Carer

 

Kva slags maskinvare har du? Og kor lang tid brukte du på spelet?

 

Eg brukte om lag fire timar, som eg trur eg nemner i konklusjonen. I følgje systemrequirementslab.com har eg ein 2 GHz CPU og 4GB RAM. (Det kan hende maskinvaren min ikkje er så utdatert som eg trur. Dette er detaljar eg har liten kompetanse på.)

Lenke til kommentar

 

(...)

 

Poenget er at du aldri nevner med et ord om dette er et rolig eventyrspill eller et spill med actionsekvenser, noe som selvsagt er helt essensielt for spillopplevelsen. Det blir som å anmelde et strategispill uten å nevne om det er turbasert, foregår i sanntid, eller i sanntid med mulighet til å gi ordrer i pausemodus. Tre vidt forskjellige spillmekanismer. Når du har så store mangler i en anmeldelse, blir terskelen for forvirring og misforståelser lav. Og når man nærmest må lese mellom linjene for å finne ut hvordan spillet er, kan selvsagt spillreferansene du nevner bli tolket lengre enn du opprinnelig hadde tenkt.

Lenke til kommentar

Poenget er at du aldri nevner med et ord om dette er et rolig eventyrspill eller et spill med actionsekvenser, noe som selvsagt er helt essensielt for spillopplevelsen. Det blir som å anmelde et strategispill uten å nevne om det er turbasert, foregår i sanntid, eller i sanntid med mulighet til å gi ordrer i pausemodus. Tre vidt forskjellige spillmekanismer. Når du har så store mangler i en anmeldelse, blir terskelen for forvirring og misforståelser lav. Og når man nærmest må lese mellom linjene for å finne ut hvordan spillet er, kan selvsagt spillreferansene du nevner bli tolket lengre enn du opprinnelig hadde tenkt.

 

 

Som sagt så har eg for vane å prøve å røpe så lite som mogeleg av spelets heilt konkrete innhald så sant det ikkje går utover informasjonsflyten, og eg er open for at dette kan ha bikka over til at eg seier for lite denne gong. I så fall beklagar eg det, og tar det til etterretning. Dette er ting som ikkje alltid er så lette å sjå sjølv, med ei rykande fersk gjennomspeling i bakhovudet.

 

Av og til gløymer ein kanskje at ein sit inne med ein del informasjon som det kan vere nødvendig å formidle meir direkte enn ein hadde tenkt. Av og til må ein få klarheit i kva noko ikkje er, for at det skal bli klarare kva det faktisk er. Slik eg tolkar kritikken, burde eg kanskje nettopp ha vore klarare på kva The Vanishing ikkje er. Det er altså ikkje eit spel som inneheld actionsekvensar. Sjølv meiner eg for så vidt at eg har formidla nokså klart at dette er eit roleg spel som i all hovudsak går ut på å utforske og å løyse etterforskingssekvensar ved hjelp av observering og flytting på gjenstandar. Men det er det sjølvsagt lov å vere ueinig i.

Lenke til kommentar

Fint at du tar det som konstruktiv kritikk. Jeg er enig med deg i at man skal røpe minst mulig, men helt uenig i at det man ikke skal røpe inkluderer spillmekanismene (gameplay). Beskrivelser av disse er en av få rent objektive faktorer man kan lene seg på i en anmeldelse, og derfor noe av det viktigste du kan skrive om. Jeg synes disse beskrivelsene skal være så nøyaktige og utbroderte som mulig. Det er tross alt et hjelpemiddel for å avgjøre om spillet er verdt å bruke tid og penger på for meg. Det er for eksempel veldig interessant å få vite om spillet har actionsekvenser eller et tidspress-aspekt. Det er langt mindre interessant å få innblikk i anmelderens personlige meninger om for eksempel spillets humor eller stemmeskuespill.

Lenke til kommentar

Jeg spilte dette uten å vite noe som helst om det (annet enn at det var en form for eventyrspill), og syntes det var interessant.

Det er et spill som er litt vanskelig å beskrive uten å avsløre for mye, men jeg kan gi det et forsøk.

 

Det er for det meste utforsking. Spillet har ingen UI, og alle handlinger blir utført med venstre museknapp. Du kan sprinte og bøye deg ned, men utover det er det bare å gå rundt og trykke inn venstre museknapp for å løse gåter.

Spillet har ingen QTE sekvenser, men det er et punkt hvor du må unngå en fiende. Du får en slags advarsel om det når du kommer dit så det er bare å slappe av ellers (det er veldig lett å unngå å dø i den sekvensen).

 

Det er ingen klassiske mellomsekvenser før på slutten. Du får historien gjennom å høre dialog mens du utforsker, ved å løse gåter som gir deg korte filmsnutter om hva som har skjedd, og ved å lese avisutklipp/historier du kommer over.

 

Hadde alt av instillinger på fullt, og jeg har bare en middels god maskin.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...