NULL

Ser ut som det er råte ganske langt opp på veggen her. Er dette veldig tett til selve huset, og hvordan er det med takrenne på huset, eller har det også vært at vann kan komme rennenende ned fra et tak mot veggen på annekset? Ser ut som på det ene bildet at det er et annet tak som vises så vidt. På forsiden av annekset, ser det ut som det ligger grus til over kledningen?

Ser vel heller ikke at det at du får en "ekte public ip"-adresse via å endre APN burde ha noe å si.

Nettvern? Så lenge du egentlig får koblet opp mot VPN-et, så skal jo i utgangspunktet ikke Telenors DNS-filter spille noen rolle. Hvis det er slik at Telenors DNS benyttes også når du er koblet til via VPN, ville jeg begynt å stille spørsmål rundt VPN-løsningens "effektivitet" hvis hensikten her er at det skal være "private"...

Hvis det virker før du aktiverer VPN, har det trolig ikke noe med internettleverandøren å gjøre. Da høres det mer ut som noe PIA gjør. Det er også en del tjenester/websider som blokkerer forespørsler fra VPN-tjenester.

Siden Altibox sier de p.t. ikke har mulighet for å gjøre åpninger på IPv6, kan det jo være at de gjør noe mer nettsentrisk for dette. Men vanlige ville jo være å ha dette på ruter. I ditt tilfelle, så vil det være mobiltelefonen som ikke har noe brannmur for IPv6 ville jeg anta.

Selv om ICE er en del av Lyse Tele, er det nok mye som fortsatt er forskjellig. Spørsmål her er jo også hva det er du bruker for å få webserveren på nett her - en 4G-ruter? Hvilken? Det er jo ikke på aksessen FW er, men som en del av eventuell ruter. Det er ting som ikke har brannmur ja, og sikkert en del ting som benytter et standard SDK der potensielt IPv6 er på plass, men at det ikke er en brannmur som en del av SDK-et (og SDK-et kan egentlig også inkludere OS), eller at det er en konfig for å konfigurere det. Da tenker jeg mer på "smartenheter"/IoT fra en del leverandører. Samtidig har man ikke helt de samme "skan hele internett"-mulighetene med IPv6 som for IPv4. Selv bare et subnett som deles ut for en bredbåndsforbindelse i privatmarkedet har vel omtrent samme størrelse som det norske aktører har av IPv4-adresser. Annet element her er jo også hvorvidt IPv6 Privacy Extentions benyttes som standard av enheten, der enheten skal bytte ip-adresse ved noen timers mellomrom.

Så vidt jeg forstår, er det ikke alle porter som i mange "implementeringer" for "vanlige hjemmerutere" er lukket som standard. Dvs. de står som standard åpent. Så handler det da om litt varsomhet i hvordan man evt. bruker en "random port" i en slik situasjon. Så er det vel da også forventet at en enhet også skal ha en egen brammur og aksessregler. F.eks. at det er kun enheter på samme subnet som den skal svare på forespørsler fra. Så det hviler et ansvar også på utviklere av produkter og operativsystemer her. Så kan man strengt tatt også kjøre NAT med IPv6, gjennom løsninger som NAT6/NAT66. Og man kan ellers si at sikkerheten man fikk via NAT med IPv4 var vel egentlig ikke tenkt som en "feature" i utgangspunktet, men har vel slik sett også blitt en hvilepute.

Er dette på alle ruterne eller på en spesifikk(e) modell(er)? Har kjørt bromodus på Altibox-aksessen i så mange år at jeg har aldri sjekket dette.

Spørsmålet er jo da om det strider mot nettnøytralitet, da det kan være tjenester som ikke fungerer bak CGNAT. Da er jo videre spørsmålet om man føler det riktig kun de med spesifikke behov skal betale for det, eller om kostnaden med å anskaffe flere IPv4-adresser skal fordeles på alle. Størst utfordring blir det for eventuelt nye internettleverandører. For de som har en god slump IPv4-adresser fra før, kan det jo også løses ganske så enkelt med at i utgangspunktet får man CGNAT, men så kan man velge å få public-adresse. Det er nok ikke så mange prosentene som vil ha behov for å gjøre denne endringen. Så kan man også si at når IPv6 er på plass "over hele verden", kan man også legge fokus på at tjenester som trenger en offentlig IP, faktisk bruker IPv6. I dag kunne problemet vært løst for mange om tjenestene støttet både IPv4 og IPv6.

Med IPv6 vil det da normalt sett være offentlig adresse for alle enhetene du har koblet til som støtter IPv6, så "offentlige adresser" er kanskje mer riktig.

Ikke via trådløst bredbånd heller? Du har lagt inn adresse hos aktører som tilbyr trådløst bredbånd? (trådløst bredbånd er ikke det samme som mobilt bredbånd, men begge er basert på bruk av mobilnettet)

"Innhold"? Hvilken leverandør er det du har i dag? Hvis "innhold" her er TV, så leverer vel alle internettleverandørene i dag tv som en opsjon.

I prioritert rekkefølge løsninger som normalt sett gir best signal, spesielt når det er litt utfordrende forhold: - Aktiv utendørsenhet med retningsbestemt antenne. Dette den type løsninger som f.eks. Telia og Telenor benytter for trådløst bredbånd. Pekes mot basestasjonen. Krever en separat trådløsruter. - Innendørsenhet med passiv ekstern retningsbestemt antenne tilkoblet. Altså en innendørs "stasjonær" 5G-ruter, men med utendørsantenne tilkoblet. - Stasjonær innendørsruter - Mobile rutere Mye her handler om antennedesignet når forholdene er litt dårlig. Så kan man sikkert ha blandet utendørs omniantenneløsninger inn i dette også, hvilket i visse situasjoner også kan være fordelsmessig, men om det ikke er flere basestasjoner i området som kan brukes i parallell, ser jeg vel på retningsbestemt som mer aktuell. Enkelte mobile rutere har også tilkobleting for ekstern antenne, men det er også andre aspekter med dette som gjør at de stasjonære i utgangspunktet normalt bør være bedre likevel. Ikke bare når det gjelder egenskaper for mobilnettet, men også dekning via wifi.

For å vise hva du trenger, er vel strengt tatt bilde av modem og veggkontakt det beste. Men i utgangspunktet ser kabelen du linker til, ute til å være den som normalt sett benyttes. Tradisjonelt sett, har det vært en del nok så dårlige kabler solgt av en del aktører. F.eks. hvis det også har støtt en kabel i modemet eller veggkontakt tidligere, kan den ha vært med litt tykkere senterleder og slik sett "presset ut" kontakten. Hvis man da får en kabel som har temmelig tynn senterleder, kan det gi litt problemer. Vet ikke hva praksis er, men kan godt hende også at Telia og Telenor, samt evt. andre aktører som har HFC, sender kabel hvis du mangler det f.eks. ved innflytting.

Nå står det sentralt i vitenskap/akademia/forskning, at eksisterende forskning skal utfordres. Og det er helt vanlig at det forskes videre på noe som det er forsket på mye tidligere. Antibiotika brukes ikke mot virus. Se ellers: Immunsystemet.