Gå til innhold

inside_446486

Medlemmer
  • Innlegg

    769
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

3 968 profilvisninger

inside_446486 sine prestasjoner

558

Nettsamfunnsomdømme

6

Hjelpsomme svar

  1. Javisst - det er interessant informasjon og første gang jeg har hørt om noen med 2,5 Gbps derfra! Hva slags CPE har GlobalConnect brukt der i gården? Er dette et sted der alle på samme switch har fått installert samme løsning, eller har de tillatt å oppgradere enkeltkunder? Er de fornøyd med hva de får ift oppgitt hastighet? Bruker de ruting/NAT fra leverandør eller har de CPE i bromodus og bruker eget utstyr?
  2. Det temaet kan nok fylle en egen tråd, men jeg er først og fremst ute etter å finne noen som har erfaring med tjenesten fra GC som jo har vært tilgjengelig i 2 år. Så langt er det jo veldig stille. Kanskje de som har fått 10 Gbps er så opptatt av å fylle pipa med innhold at de ikke har tid til å henge i dette forumet, eller angrer bittert siden de opplever at de bare har flyttet en flaskehals ?
  3. Antar dette er til en privatbolig og ikke en bedrift? Hvis det er en ren internettaksess uten noe annet ved siden av du er ute etter så leverer flere dette, bl.a. Globalconnect - både over egen fiber og andre leverandørers fiber. Det spørs litt hvordan og hvor du bor, hvilken leverandør du har i dag, og hvordan du får dagens tjeneste levert fra dagens leverandør.
  4. Takk for info. Kan jo delvis skjønne at GC ikke åpner for "selvbetjening" for bytte av optikk på en switch som betjener flere andre husstander. Men dersom du har tilbudt deg å betale montørjobben og switchen hos deg allerede støtter 10 Gbps så virker det jo litt passivt. Har de kommet med noen begrunnelse?
  5. Ja, det er jo et logisk utgangspunkt. Switchen vi er tilkoblet støtter «kun» 1 Gbps mot CPE, og har en felles 10 Gbps uplink som jo neppe vil duge over tid om de får flere brukere > 1 Gbps på denne switchen. GC virker ikke interesserte i å oppgradere enkeltbrukere, men heller å oppgradere «alle eller ingen» inkl switch, all optikk og alle CPE-enheter, da mot en høyere månedskostnad for alle, selv de som ikke ønsker noen oppgradering. Hastigheter over 1 Gbps koster mer per bruker i tillegg til den økte kostnaden for 1 Gbps. Kan jo forstå at man ønsker å gjøre mest mulig når man først setter i gang, men dette øker jo totalkostnadene for en oppgradering siden montør må skifte CPE hos alle, og de som er happy med 1 Gbps i dag får et dyrere abo til høyere pris. På den annen side er det vel flere muligheter for mersalg etterpå, man trenger kun en ren provisjoneringsjobb for å oppgradere, og slipper forskjellig oppsett hos brukere på samme switch. Ser ikke ut som det har skjedd noe på CPE-siden etter lansering. Den boksen de bruker helt OK men virker litt klumpete, og man er tilbake til én enhet med integrert wifi, noe som er et steg tilbake (IMHO) sammenlignet med den delte løsningen de har brukt en stund. Er fortsatt spent på om det er noen her som har erfaring med tjenesten.
  6. Interessant. Bor du i boligblokk eller frittstående hus? Det koster dem vel skjorta å oppgradere switcher og samband, men de har jo også markedsført dette ganske tungt en periode så burde jo være glade for etterspørsel. Kanskje det koster mer enn det smaker?
  7. Snart 2 år etter lansering er jeg litt nysgjerrig på om noen her inne har opparbeidet erfaring med et "Tera"-abonnement (og utstyr) fra Globalconnect og kan dele dette?
  8. Jeg har byttet standard IP-subnett på ruteren og husker ikke hva den kom med. :0) Admin-grensesnittet på ruteren er tilgjengelig via https på samme IP-adresse som default gateway om du bruker en av Ethernet-portene (som ikke er i bridge mode).
  9. Dersom familiemedlemmet ikke trenger/ønsker eget utstyr bak ZyXel-ruteren kan du få satt opp port forwarding via admin-grensesnittet - logg inn som "admin" og passordet som står bak på boksen.
  10. Ved overgang fra koaks (Telia) til fiber (GlobalConnect) hos oss trakk montøren fiberen inn dit beboerene ønsket. Kabelen de brukte er av typen "bendbright"- 4.5 mm 4-fiber (G4-9/125) - hvit kabel som kan bøyes en god del og fremstår som "ringeledning" - det bør være uproblematisk å få denne trukket helt frem. Få med i kontrakten at det inkluderes "inntil X meter" internkabling fra inngangsdør så man unngår diskusjoner underveis.
  11. Ja, utenfor Norge - i land der kobbernettet lever en stund til. Men tjenesten kan ikke nås fra en sluttbruker med modem i Norge eller andre land der kobbernettverket allerede er nedlagt. Da ser jeg bort fra smale løsninger som å bruke et modem tilknyttet en VoIP-adapter siden dette fra før krever «tilgang til internett» med noe annet enn dial-up.
  12. Dersom Altibox skulle behøve 2 separate VLAN for «TV» og «internettaksess» kan disse kombineres på 1 kabel mellom 2 switcher som støtter «VLAN tagging» og samle begge VLAN på en «Trunk» mellom switchene før det går videre til ruteren. Evt kombinere funksjonene i en ruter i den andre enden som støtter VLAN tagging på LAN-portene (i praksis en innebygget switch). Trenger hverken være kostbart eller vanskelig men behøver et minumum av innsikt og forståelse av oppsettet. Bromodus er i denne sammenhengen relevant for å flytte ruting/NAT-jobben til mesh-ruteren.
  13. Første innskytelse er at det er forhandlet en hastighet på 100 Mbps her. Er alle 4 par i kabelen korrekt og godt terminert? Skal du over 100 Mbps er det er krav. Selv en enkelt dårlig terminert leder kan gjøre at du detter ned på 100 Mbps (som bruker 2 par).
  14. Motsatt erfaring her. HFC bød på en god del problemer, og etter overgang til fiber (Ethernet) har jeg hatt 6 år med neglisjerbar nedetid, bedre kapasitet, symmetrisk båndbredde og lavere pris. Bonus med mindre fokus på mersalg og produktbundling i vårt tilfelle. Ren internettaksess uten andre tjenester jeg ikke bruker. Klart man kan levere et dårlig produkt over fiber - velger f.eks. ISP en elendig CPE så er det jo kjørt - men generelt burde det være gode forutsetninger til stede for å levere et bedre produkt. Ville personlig ikke vurdert å skifte en velfungerende fiberleveranse med HFC. På den annen så kunne vi i borettslaget hos meg levd godt med HFC om det bare hadde vært stabilt over tid her. Når det først var stabilt var det «helt greit» men ikke mer.
  15. Vel, trådstarter spurte om erfaringer med koaks kontra alternativer, og dette er min egen opplevde erfaring etter å ha hatt internettaksess over koaks (krydret med litt DSL i perioder) i 21 år (perioden 1999-2020) - og noen refleksjoner basert på disse erfaringene. 1. I vårt tilfelle: jo. Det er stor forskjell på switchet Ethernet kontra en delt koakskabel, enten det er buss- eller stjernetopologi. Du deler mediet med andre som henger på samme splitter/forsterker og det skal ikke mer til enn 1 defekt enhet hos en sluttkunde før hele segmentet (en oppgang, en blokk, eller et borettslag eller et nabolag) er jammet og ubrukelig for toveis kommunikasjon. Problemet reduseres med mindre segmenter og bedre overvåkning men blir ikke borte. Eks. en nabo med en gammel TV var alt som skulle til for å slå ut internettaksess for hele borettslaget hos oss, og det tar tid å lete frem og isolere støykilden og frem til da er det bare sorgen. Slike problemer oppsto stadig vekk. I dag er jeg godt beskyttet mot naboenes herjinger. 2. Ja - kan ikke se at jeg har hevdet noe annet? Svakheter, skader og feil oppstår uavhengig av materialvalg og teknologi. Det finnes flere felles knutepunkter der det kan oppstå feil. Men min erfaring er at det er langt færre (og annerledes) feil etter overgang til fiber. Ja, i teorien kan GPON kan havne i tilsvarende utføre om noen kobler til noe som "jammer" den optiske returkanalen, men så langt er det kanskje ikke så mye forbrukerutstyr som tilkobles på den måten, så sannsynligheten er langt lavere så lenge kvaliteten på terminaler er god. En defekt ONT kan vel slå ut et helt segment på samme måte som et defekt kabelmodem kan slå ut et koaks-segment. 3. Jeg vil hevde det er relevant fordi man kan oppnå konkurranse dersom flere operatører kan benytte etablert infrastruktur, enten samtidig eller over tid. Behold spredenett og skap, bytt switch og aksess. Jeg har til gode å se en eneste kabel-TV-operatør som har åpnet sitt koaksnett for andre operatører. I Oslo er min erfaring at det er et duopol i praksis; enten "eier" Telia et område ellers "eies" det av Telenor. Finnes noen eksempler på det motsatte så er det interessant å vite om verden har gått videre. Ser da bort fra borettslag/sammenslutninger som er så store at de har etablert eget "antennelag" og videreselger tjenester fra operatørene under eget navn. Din "abc" er fornuftig nok, og alle får gjøre sin egen vurdering, men mine resultater av denne er som følger: a) I vårt tilfelle er var ikke koakstilbudet stabilt eller pålitelig, og det var svært begrenset oppstrøms kapasitet. b) Innholdet var det samme, bare levert på en dårligere og dyrere måte enn jeg får i dag. Ingen av operatørens påstått "verdiøkende" tjenester førte til noen økt opplevd verdi for meg. TV? Nei takk. Filmarkiv? Nei takk. Telefoni? Trenger ikke. Alarmtjenester? Har fra før. c) Det var dobbelt så dyrt for halve kapasiteten nedstrøms og under en tiendedels kapasitet oppstrøms. Dette i et relativt nytt nett som har gjennomgått mange oppgraderinger og stadige lovnader om neste generasjons nett og fantastiske hastigheter. Etter overgang til fiber har det de siste 6 år vært neglisjerbar nedetid, som kan telles i timer og det meste av dette skyldes konfigfeil fra operatør siden jeg har bedt om et avvikende oppsett hos meg. Det er svært interessant å følge med på utviklingen, nyere modulasjonsteknikker og annet som benyttes innenfor kabel-TV, og de har gjort mye bra arbeid for å redusere alle problemene jeg nevner over, men problemene er fortsatt redusert og ikke eliminert. Sammenligner man fiberoptisk transmisjon kontra RF over koakskabel vil fiber på mange områder ha de beste forutsetningene. Det er mange gode grunner til at Televerket i 1980 begynte å teste ut fiber i det offentlige nettet som erstatning til koaks for transmisjonslinjer, og de gjorde ikke ting for moro skyld men etter en helhetsvurdering som sikkert minner om abc over. Det tok noen år før utrullingen startet for fullt, men i våre dager er det neppe mange koaks-transmisjonslinjer igjen, og det går enten i fiber eller radiolinje. På lokalnett-siden kan man spørre seg hvor mange lokalnett man i dag ser basert på Ethernet over koaks? Forsvinnende få. Første generasjons fibermateriell er allerede så gammelt at det har havnet på museum DigitaltMuseum
×
×
  • Opprett ny...