Jump to content

inside_446486

Medlemmer
  • Content Count

    757
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

554 :)

Recent Profile Visitors

3485 profile views
  1. Første innskytelse er at det er forhandlet en hastighet på 100 Mbps her. Er alle 4 par i kabelen korrekt og godt terminert? Skal du over 100 Mbps er det er krav. Selv en enkelt dårlig terminert leder kan gjøre at du detter ned på 100 Mbps (som bruker 2 par).
  2. Motsatt erfaring her. HFC bød på en god del problemer, og etter overgang til fiber (Ethernet) har jeg hatt 6 år med neglisjerbar nedetid, bedre kapasitet, symmetrisk båndbredde og lavere pris. Bonus med mindre fokus på mersalg og produktbundling i vårt tilfelle. Ren internettaksess uten andre tjenester jeg ikke bruker. Klart man kan levere et dårlig produkt over fiber - velger f.eks. ISP en elendig CPE så er det jo kjørt - men generelt burde det være gode forutsetninger til stede for å levere et bedre produkt. Ville personlig ikke vurdert å skifte en velfungerende fiberleveranse med HFC. På den annen så kunne vi i borettslaget hos meg levd godt med HFC om det bare hadde vært stabilt over tid her. Når det først var stabilt var det «helt greit» men ikke mer.
  3. Vel, trådstarter spurte om erfaringer med koaks kontra alternativer, og dette er min egen opplevde erfaring etter å ha hatt internettaksess over koaks (krydret med litt DSL i perioder) i 21 år (perioden 1999-2020) - og noen refleksjoner basert på disse erfaringene. 1. I vårt tilfelle: jo. Det er stor forskjell på switchet Ethernet kontra en delt koakskabel, enten det er buss- eller stjernetopologi. Du deler mediet med andre som henger på samme splitter/forsterker og det skal ikke mer til enn 1 defekt enhet hos en sluttkunde før hele segmentet (en oppgang, en blokk, eller et borettslag eller et nabolag) er jammet og ubrukelig for toveis kommunikasjon. Problemet reduseres med mindre segmenter og bedre overvåkning men blir ikke borte. Eks. en nabo med en gammel TV var alt som skulle til for å slå ut internettaksess for hele borettslaget hos oss, og det tar tid å lete frem og isolere støykilden og frem til da er det bare sorgen. Slike problemer oppsto stadig vekk. I dag er jeg godt beskyttet mot naboenes herjinger. 2. Ja - kan ikke se at jeg har hevdet noe annet? Svakheter, skader og feil oppstår uavhengig av materialvalg og teknologi. Det finnes flere felles knutepunkter der det kan oppstå feil. Men min erfaring er at det er langt færre (og annerledes) feil etter overgang til fiber. Ja, i teorien kan GPON kan havne i tilsvarende utføre om noen kobler til noe som "jammer" den optiske returkanalen, men så langt er det kanskje ikke så mye forbrukerutstyr som tilkobles på den måten, så sannsynligheten er langt lavere så lenge kvaliteten på terminaler er god. En defekt ONT kan vel slå ut et helt segment på samme måte som et defekt kabelmodem kan slå ut et koaks-segment. 3. Jeg vil hevde det er relevant fordi man kan oppnå konkurranse dersom flere operatører kan benytte etablert infrastruktur, enten samtidig eller over tid. Behold spredenett og skap, bytt switch og aksess. Jeg har til gode å se en eneste kabel-TV-operatør som har åpnet sitt koaksnett for andre operatører. I Oslo er min erfaring at det er et duopol i praksis; enten "eier" Telia et område ellers "eies" det av Telenor. Finnes noen eksempler på det motsatte så er det interessant å vite om verden har gått videre. Ser da bort fra borettslag/sammenslutninger som er så store at de har etablert eget "antennelag" og videreselger tjenester fra operatørene under eget navn. Din "abc" er fornuftig nok, og alle får gjøre sin egen vurdering, men mine resultater av denne er som følger: a) I vårt tilfelle er var ikke koakstilbudet stabilt eller pålitelig, og det var svært begrenset oppstrøms kapasitet. b) Innholdet var det samme, bare levert på en dårligere og dyrere måte enn jeg får i dag. Ingen av operatørens påstått "verdiøkende" tjenester førte til noen økt opplevd verdi for meg. TV? Nei takk. Filmarkiv? Nei takk. Telefoni? Trenger ikke. Alarmtjenester? Har fra før. c) Det var dobbelt så dyrt for halve kapasiteten nedstrøms og under en tiendedels kapasitet oppstrøms. Dette i et relativt nytt nett som har gjennomgått mange oppgraderinger og stadige lovnader om neste generasjons nett og fantastiske hastigheter. Etter overgang til fiber har det de siste 6 år vært neglisjerbar nedetid, som kan telles i timer og det meste av dette skyldes konfigfeil fra operatør siden jeg har bedt om et avvikende oppsett hos meg. Det er svært interessant å følge med på utviklingen, nyere modulasjonsteknikker og annet som benyttes innenfor kabel-TV, og de har gjort mye bra arbeid for å redusere alle problemene jeg nevner over, men problemene er fortsatt redusert og ikke eliminert. Sammenligner man fiberoptisk transmisjon kontra RF over koakskabel vil fiber på mange områder ha de beste forutsetningene. Det er mange gode grunner til at Televerket i 1980 begynte å teste ut fiber i det offentlige nettet som erstatning til koaks for transmisjonslinjer, og de gjorde ikke ting for moro skyld men etter en helhetsvurdering som sikkert minner om abc over. Det tok noen år før utrullingen startet for fullt, men i våre dager er det neppe mange koaks-transmisjonslinjer igjen, og det går enten i fiber eller radiolinje. På lokalnett-siden kan man spørre seg hvor mange lokalnett man i dag ser basert på Ethernet over koaks? Forsvinnende få. Første generasjons fibermateriell er allerede så gammelt at det har havnet på museum DigitaltMuseum
  4. Overgangen fra et (relativt nytt) koaksnett til et nytt fibernett her i borettslaget har vært natt og dag ift. stabilitet, pålitelighet og kapasitet. Så har du et reellt valg der du bor/flytter så velg fiber helt frem, det kommer du ikke til å angre på! Koaks er og blir et delt medium, og det skal relativt lite til før en enkeltkomponent skaper problemer for alle som henger på samme distribusjonsledd. Det finnes gode muligheter for å levere et elendig produkt gjennom en tipp topp fiberaksess, så teknologien løser ikke alt av problemer, men grunnforutsetningene er veldig mye bedre. Gode terrengegenskaper på en bil kan alltids kompensere for en dårlig vei, men det har sin kostnad ift. høyere slitasje på bilen, lavere hastighet og mulighet for plutselig stans. Det hjelper veldig at koaks-nettene har blitt modernisert i flere omganger, siste del av nettet mot sluttbruker stadig krymper (og med det også problemene), det er jo på mange måter fint å tyne en installert base til det ikke funker lengre, og kapasiteten i løsningene begynner også å ligne på noe. Om leverandøren i området der du skal flytte har overtalt borettslag, sameier eller velforeninger til å holde liv i den lokale koaksen litt til, er det fint for leverandøren, da får de enda litt mer inntekter uten å gjøre alt for mye, og kabelen får noen år ekstra levetid. Spesielt Telia er gode på å fremsnakke koaksens gode sider, og har et selgerkorps som er spesialtrent i å overtale styrer med en høy snittalder. Et av hovedproblemene jeg ser med koaks i et større perspektiv er at det er en teknologi som ikke er forbundet med reell konkurranse. I et fibernett har man i hvertfall en praktisk mulighet til å kunne åpne for en delingsmodell der selve nettet er nøytralt og tilbyderene konkurrerer om kundene - selv om den muligheten ikke er tatt i bruk her i landet enda - utenom private initiativ som OpenNet.
  5. Gratulerer! 90% av naboene her lever godt med NAT/fw-tjenester fra ZyXel-boksen og medfølgende ZyXel-AP. Antar det er representativt for Homenet-kundemassen og derfor en fornuftig standard-konfig - og "tryggere" enn den delte konfigen vi opprinnelig fikk.
  6. Etter 6 år som kunde av Homenet på deres eget nett (switchet Ethernet, ikke GPON) har jeg hatt en meget stabil og pålitelig internettaksess med god kapasitet til en god pris - uten problemer som er verdt å mase så mye om. De tilbyr her i borettslaget et ferdig driftet oppsett med driftet wifi til de som vil ha slikt, mens de som liker å drifte slikt selv kan bruke eget utstyr, inkludert bruk av egen optikk i eget utstyr (på eget ansvar) om ønskelig. Standardoppsettet her er «bridge mode» på 2 av 4 porter på ZyXel-CPE samt et separat ZyXel-AP (ax) som også kan brukes i mesh. Jeg har i perioder kjørt utenom Homenets CPE, men bruker den nå som en ren mediakonverter siden jeg tidvis tilkobler annet utstyr paralellt med prod-nettet og vil ha dette uberørt. Synes selv jeg vinner lite på å bruke egen optikk - utenom «følelsen» av bedre kontroll inkl. mulighet for å se signalstyrke på det ca. 10 meter lange fiberstrekket til switchen deres. Bruker dog egen mur og egne AP. 2 ganger gjennom 6 år har de etter en oppgradering rotet til DHCP- konfigen som åpner for samtidig bruk av 2 public-adresser hos meg Kundeservice har dog fikset det kjapt, og det tar kort tid å passere 1. linje. Langt bedre dialog der enn hos f.eks. Get/Telia. Vi har ikke TV i fellesavtalen med Homenet, men overlater det til hver enkelt. De andre i borettslaget som abonnerer på TV-tilbud har ikke sagt et pip, og det tyder på at de er fornøyd. Selv har jeg testet Viasat 4K-tilbudet en periode, og faktisk kjørt en Telia boX over Homenets nett en periode siden det var mer stabilt enn Telias egen koaks som levde parallelt her en stund, men har valgt det bort til fordel for en Apple TV - savner ikke tilværelsen bak en DVB-boks.
  7. Meh - ser ut som jeg måtte registrere meg på nytt - selv om jeg bestemt mener jeg har brukt Min side etter de oppgraderte. Burde vært mulig å fange opp hos kundeservice så håper de legger til rette for det senere.
  8. Siden forrige uke får jeg hverken logget inn eller skiftet passord på HomeNets "Min side". Virker nesten som min bruker-ID er borte fra systemet, og jeg blir hverken gjenkjent via e-postadresse eller mobiltelefonnummer. Kundeservice har videresendt saken til den/de som administrerer "Min side" og jeg venter på en løsning. Ser HomeNet skriver i en nylig e-post at Min Side "oppgraderes", så jeg antar noe har gått på trynet i oppgraderingen. Sitat: "Nå lanserer vi en oppgradert versjon av Min side, som gjør det enda lettere å optimalisere nettet hjemme hos deg." Antar denne "optimaliseringen" er noe halvautomatisk konfig-hjelp e.l. for de som bruker HomeNets administrerte firewall og wifi - sikkert fint for majoriteten av brukere, men jeg bruker eget utstyr og ønsker i utgangspunktet bare å kunne logge inn for å sjekke en faktura. Har andre HomeNet-kunder her nylig opplevd noe lignende? Update: Meh - ser ut som jeg måtte registrere meg på nytt - selv om jeg bestemt mener jeg har brukt Min side etter de oppgraderte. Burde vært mulig å fange opp hos kundeservice så håper de legger til rette for det senere.
  9. Noe lignende skjedde hos meg en morgen for noen uker siden. Da kunne jeg kun bruke port 1 og 2 der de leverer en privat IP bak ZyXel-boksens mur. På port 3 og 4 kom det ingen respons på DHCP-forespørsler. Kundeservice fikset (som alltid) dette raskt. Skyldtes tydeligvis et eller annet avvik i en konfig som var rullet ut natten før problemet oppsto. Kanskje bridge mode på port 3/4 nå kun leveres på bestilling og ikke lenger er standard hos alle? Ref. potensiale for problemer nevnt over. Det rakk jeg ikke spørre kundeservice om.
  10. I praksis tror jeg 10 Gbps forblir et nisjeabonnement som noen få anskaffer og enda færre klarer utnytte i praksis, så de har nok god tid på å oppjustere uplink-kapasiteten. I mellomtiden vil man kanskje gradvis ende opp med en «dårligere» teoretisk overbookingsfaktor enn man har i dag, uten at majoriteten merker noe særlig til disse forholdene da de knapt konsumerer nok til å fylle en 100 Mbit-aksess. Da tenker jeg på de som skaffer «10 Gbit» for å være «bedre enn naboen», kunne si til andre at man har det, eller føle seg «fremtidsrettet». Om de vil får de vel få lov til det. Er vel egentlig bare fint om noen kan trygge bunnlinja til Homenet så de har råd til oppgraderinger på andre områder der det kanskje behøves mer.
  11. Takk for info. Det er vel kanskje et hopp til 2,5 Gbps som er mest aktuelt å vurdere i private hjem. Tenker da på folk som vil sikre at husets mest «aktive bruker» har dedikert 1 Gbps og ikke forstyrrer resten av huset. Evt samme vurdeing hos huseier som deler aksess med leietagere. Nyere installasjoner ser ut til å bruke switcher med SFP+ mot sluttbruker, mens de som ble installert for noen år tilbake har SFP-porter mot brukere og 2 x SFP+ til 10 Gbps uplink. Det er altså en viss overbooking - ingen big deal siden størstedelen av brukermassen sjelden eller aldri makser ut linja. Har ikke merket noen avgrensing i kapasitet i «last mile» de årene jeg har hatt denne kapasiteten, og det merkes heller lenger opp i kjeden. Dersom jeg selv skulle vurdert en oppgradering en gang skal jeg nok gjøre som i dag og terminere aksessen i eger utstyr via UTP mot CPE fra Homenet. Hos meg har denne rollen som en ren «mediakonverter» til daglig - og som en backup dersom mitt eget utstyr skulle feile helt. Fiber rett i egen brannmur er heller ikke fleksibelt nok, men det hadde vært en «clean» løsning.
  12. Midt i sommervarmen har Homenet kjørt en e-postkampanje der de pusher de nye abonnementene, og i reportasjen de har laget vises et bilde av en CPE som ser veldig ut som AX7501 - de har også oppdatert homenet.no med utstyrsinformasjon og der er også AX7501 nevnt - så da ble vel spørsmålet om CPE besvart (lenker under). I og med at dette i motsetning til tidligere 10 Gbit-PR-stunt fra andre mindre og større aktører nå ser ut til å være tilgjengelig til en pris som er realistisk å betale for en privat husstand, er jeg nysgjerrig på om noen her på forumet abonnerer på disse tjenestene? Og kan dere i så fall dele noen erfaringer med den praktiske ytelsen for klienter som tilkobles (kablet) med 2,5 Gbps eller høyere? Brukes AX7501 eller eget utstyr, i så fall hva? HomeNet lanserer 10 Gbit/s – fremtidens netthastighet (reportasje.no) Oppkobling av utstyr – HomeNet
  13. Uansett om man har et stjernetopologi eller kaskade/busstopologi, er det et delt medium og feilkoblinger og defekt utstyr hos en enkeltbruker kan påvirke andre brukere på samme segment. Stjerntopologi gjør det enklere å identifisere og frakoble/isolere problembrukere som lager problemer for andre, og kunne ha separate tjenester for et segment - men det er fremdeles et "delt medium" - det du sender av signaler og støy ut fra din bolig vil kunne påvirke et antall andre brukere på samme segment. Så det er viktig at terminering av koaks gjøres riktig og man kun kobler til utstyr som er godkjent for bruk, ellers risikerer du å bli frakoblet / filtrert og i verste fall måtte betale for å få en montør til å koble deg inn igjen. Ikke ment som skremselspropaganda, men vit at det du gjør påvirker andre i samme bolig/borettslag/kvartal litt uavhengig av hvordan nettet er bygget opp. Stjernetopologi er ellers ikke noe nytt i koaksnett. Første gang jeg var borti dette var 1985 da borettslaget oppgraderte til et fullt stjernenett i hver blokk - for bl.a å klargjøre til fremtidens returtjenester. Her jeg bor nå ble dette først gjort i 1998 etter DOCSIS ble mer tilgjengelig for massene. Forhåpentligvis er det i 2022 et mindre antall koaksnett igjen som bruker buss-topologi mellom boenheter.
  14. "BankID på mobil" er en SIM Toolkit-app som kjører på SIM-kortet med SMS som bærer. Har vært i bruk i mange år, lenge før dagens smartphone-apper fra BankID. Kommer personlig ikke til å savne den selv om den har et par fordeler mtp. plattform-uavhengighet og sikkerhet.
  15. Mine nærmeste basestasjoner har vært nede en ukes tid under oppgradering til 5G. Dette gjentok seg 2 ganger, først med Telia i forfjor, så Telenor for noen uker siden. Etter oppgraderingen har også 4G-tilbudet forbedret seg, så man kan jo håpe de driver med noe slikt hos deg?
×
×
  • Create New...