Hvordan deltok forfaderne dine i krigen (andre verdenskrig)?

[Nord-Skandinav]

Farfaren min var sympatisør for tyskerne, og det var vel også farmor. Men tror søskenbarnet til farfar kjempet enten mot kommunistene eller mot nazistene under andre verdenskrig. Ikke så lett å huske. Veldig interessant når farmor forteller om krigen og hva som skjedde etc. Sist jeg var på besøk fortalte hun om Max Manus og gjengens etterlatenskaper i Oslos gater i form av likviderte tyskere. Hun synes også at filmen var veldig korrekt i forhold til hvordan det var, men at det var gjort mildere for film.

Motstandsbevegelsen i Trondheim hadde forresten et kallenavn - "Balletten" eller "ballettskolen" om jeg husker rett.

Endret 17. mars 2009 av Oppslagsverk

[Thrinduil]

Jeg vet egentlig ikke så mye, men jeg har hørt at min oldefar hjalp til ved en hjelpeaksjon med å grave ut barn og lærere fra en barneskole her i Bergen (husker ikke hva den het) når britene (tror jeg) skulle bombe en tysk ubåt-bunker. En i familien min døde vist under bombingen.

[InsertNumLock]

Min farfar var med i motstandsbevegelsen. Fraktet flyktninger, ammunisjon og våpen over grensen.

Han var postmann og ble beordret av tyskerene til å kjøre post for dem. Så da fikk han mulighet til å hjelpe Norge.

Ting ble skjult inn mellom brevene og pakkene. Har forstått det slik at han hadde mange close calls. Hvor tyskerene stakk bajonetter i postsekkene hvor det lå mennesker. Men han ble aldri tatt.

[Snusmumrikk1]

Jeg er er i slekt med Norges mest forhatte mann; Quisling. Ikke så mye å være stolt over... (jeg fikk faktisk greie på det i jula, for tanta mi har alltid holdt det hemmelig for resten av familien)

 

Ellers så var oldefar opplært av Milorg i Finnmark, der han bla. saboterte broer og en jernbane. Han hjalp til å hindre tysk besittelse av malmen som fantes i Sverige.

 

Farfar sin innsats i krigen var å "pranke" tyskerne. Han la ut en bag med søppel i veien. Da det kom en tysk bil kjørende kastet de ut sekken før tyskeren i bilen så det. Da han så sekken gikk han ut av bilen for å flytte sekken ut fra veien. Farfar og noen andre hadde gjemt seg ved veien, og da tyskeren var ved sekken, løp de til lasteplanet på den tyske bilen og stjal det meste de kunne få med seg.

 

De fikk med seg en MP som ligger i skapet mitt den dag i dag (plombet).

[Bakitafrasnikaren]

Morfar bodde i Troms, omstendighetene sier vel seg selv. Han flyktet til Sverige, lite mat, skuddveksling, snøblind. Han greide seg.

[Zaftig]

Oldefaren min er finsk så han bodde i Finland, så han var med i vinterkrigen han sier at han drepte en del russere han var nemlig plassert i en bunker med MG42. han var født i 1921 så han var bare 18 år i vinterkrigen, men lever ennå han er på masse fordrag rundt i skandinavia.

Endret 2. april 2009 av Deutsch

[dr. Lupus]

Min far dro til sjøs som 15-åring i 1935 og var i Karibien da tyskerne invaderte Norge og ble slik "utestengt" fra hjemlandet. Han seilte på konvoifart Halifax-Liverpool-Murmansk fram til -44, ble da innrullert i marinen hvor han utdannet seg til dykker og mønstret på en minesveiper og etter kapitulasjonen ryddet opp i Stavanger-bassenget, mønstret der av og ble politimann i byen.

 

Men han hadde truffet en skotsk sykepleier mens han lå på et lasarett i Skottland, de giftet seg i London 1944 og fikk 5 barn, der iblant meg. Fred være med dem begge to.

Endret 5. april 2009 av dr. Lupus

[Shushi]

Morfaren min var en Sovjetisk soldat i 1943-1944 I Ukraina fronten. Men han ble skutt i kneet av en tysker, så han tilbrakte resten av krigen i et sykehus. Mormoren min klarte seg så bra hun kunne under bombingen av Astrakhan (by ved utkanten av Volga, Kaspihavet).

[Dolt]

Nazistene stjal noen hester fra gården til mormor/morfar. Utover det var jeg å besøkte min senile mormor for litt siden. Jeg var i militæret på vei til leiren etter perm, så jeg hadde militæruniform på, og da ble hun vetskremt for at jeg var nazist og skulle kalle bestefar, som er død, ut i krig.

 

Så tydeligvis var det ikke noen på morsiden, som jeg har hørt om, som har noen fantastiske historier annet enn redselen for å bli sendt ut i krig for nazistene under nazistenes styre.

 

Jeg stammer fra en liten bygd på vestlandet, så nazistene var tydeligvis mer fokusert på de større bygdene for å rekrutere soldater til krigen. Hva vet jeg...

 

På farssiden vet jeg ikke hva som skjedde.

Endret 7. april 2009 av Dolt

[Besserwisser]

Min ene bestefar var veiarbeider og hjalp tyskerne med å bygge landet. Veier og flyplasser. Den andre var gårdsgutt/dreng og gjorde vel ingenting verken fra eller til under selve krigen, men syntes han måtte gjøre en innsats da krigen gikk mot hell og ble frisør da det var noen tyskertøser som brått trengte å klippe seg. Men jeg er den største kriminelle, om 40-50 år vil mitt barnebarn få vite at jeg fortsatte mitt høye co2-utslipp selv lenge etter at alle visste hvor skadelig det var.

[slakte]

bestefar ville ikke snakke noe særlig om krigen, men veit han hjalp folk over til sverige. han hadde æresmedalje fra kongen...

[birdy113]

Det var mange nazister i norge i krigen

Hvorfor gikk strømmen rett før tyskerene kom inn i bergen?

Hadde vi hatt strøm kunne vi tatt ut noen skip!

oldefaren min lagde miniradioer som man kunne gjemme oppi melkespann

også var han i militæret og ble skutt igjennom frakken sin.

Jeg er Flau over hvor mange nordemnn som ble med den tyske armee mot russerene.

Min far ryddet på Kvarven i bergen til at det skal bli et turist sted,

Han fant tysk drakt oppi i et loft av en norsk gammel mann som bodde der.

[Totenkopf]

Jeg er Flau over hvor mange nordemnn som ble med den tyske armee mot russerene.

 

Nja, akkurat det er vel ikke noe særlig å være flau over? Svært mange så på russerne som en enorm trussel på den tiden, de invaderte jo Finland i 1939 (Vinterkrigen, varte i noen måneder) og 1941 (Fortsettelseskrigen, varte i 3 år). Mange av de norske frontkjemperne vervet seg for å delta i sistnevnte, og de var ikke en del av 'den tyske armee' (antar at du tenker på Heer her?), men snarere Waffen-SS.

[xSamuraix]

Har både en veldig stolt og mindre stolt familiehistorie.

 

Farfar var, som relativt mange andre nordmenn, kollabotør og hadde sympati for tyskerne.

Den største grunnen til dette var at han hadde et hat mot den norske stat da gården hans ble tvangsauksjonert bort under depresjonen.

Senere fikk han oppleve fangeleirene i Norge og hvordan russiske og andre slaviske fanger ble behandlet av tyskerne og ble innbitt kommunist og kjempet for Den Røde Arme i nord-Norge.

 

Min mer stolte del av familiehistorien består grandonkler og besteforeldre som var med i Osvald-gruppen og MilOrg.

Har en grandonkel som på Kongens bursdag skrev "Lenge leve Kongen" på et høyt punkt i Oslo, og måtte flykte til Sverige for resten av krigen. Han lever fortsatt og gir foredrag om hvordan det var å flykte til Sverige, og hvordan det var å være jaktet av Tyskerne, til tross for hans unge alder, 16 år.

 

Familiemiddagene i min familie er relativt spennende for å si det sånn, da en mindre likt del av familien er Høyrepolitikere mens resten er kommunister av den gamle garden.

[birdy113]

det er også flaut at kongen flykter fra norge!

Danske kongen satte stolen sin mit i gaten da tyskerene kom

[Nostalgisk]

enda flauere er det at han i tillegg ble kåret til århundrets nordmann,med spesiell vekt på hans krigsinnsats under krigen.........hæ?

 

nei jeg tuller ikke. dette var fra tv-kåring gjennomført av nrk for 3-4år siden.

 

kongen flyktet og statsministeren bare gråt og sa "me kan ikkje tru det...". dette har tydeligvis gått i glemmeboken.

[anna1992]

Morfaren min (ja, jeg vet det høres sykt ut siden jeg er 17, men det er faktisk sant!) seilte på sjøen under krigen, to ganger fikk familien se dødsannonsen hans i avisa, selvom det ikke stemte. Han var ganske tilbakeholden med opplevelsene sine, men han fikk noen sånne æresmedaljer...

[Gunfreak]

enda flauere er det at han i tillegg ble kåret til århundrets nordmann,med spesiell vekt på hans krigsinnsats under krigen.........hæ?

 

nei jeg tuller ikke. dette var fra tv-kåring gjennomført av nrk for 3-4år siden.

 

kongen flyktet og statsministeren bare gråt og sa "me kan ikkje tru det...". dette har tydeligvis gått i glemmeboken.

 

Det var vel Olav som ble valgt til Århundrests nordman

[Nostalgisk]

han var kongen på den tiden ja,kong olav. og han flyktet rett som det var og kom ikke tilbake før krigens ende.

 

herregud, og han ble hyllet for sin "krigsinnsats". vel det er et uttrykk som heter at verden vil bedras.

Endret 13. april 2009 av SLIguy

[Swolebraham Lincoln]

Hvis jeg husker rett, var det vel Haakon VII som var konge i Norge under krigen.