Feite folk kan skylde på seg selv*Les førstepost*!

[PL610]

Joda, men jeg syns det er rart at noen får seg til å spise så mye junkfood at de kommer til det punktet at de blir mentalt blåst.

 

Jeg har også lagt merke til at det har blitt større menyer på f.eks. mcdonalds. Man kan ikke skylde på dem, for de prøver bare å tjene pengene sine. Selv så spiser jeg på mcdonalds en gang i blant, men jeg skjønner meg ikke på dem som spiser der ofte. Maten er god, men man blir sulten igjen en time etter man har spist.

 

Dette skyldes sukkeravhengighet. Den blir av mange sammenlignet med den avhengighet man får fra narkotiske stoffer. Derfor propper mange i seg store mengder junkfood/godteri osv. jo mer man spiser, jo mer syns man at man må ha. Den onde sirkel er komplett.

 

Grunnen til at man blir sulten igjen ganske fort er det ganske effektive lagringssystemet vi har i kroppen vår. Junkfood øker blodsukkeret kraftig, og kroppen frigjør store mengder insulin som lagrer den energien vi har fått i oss svært effektivt. Insulinet rekker derimot ikke å reagere når blodsukkernivået er normalt igjen, så det blir for lavt, og vi blir sultne, gjerne svært sultne.

Spiser man samme mengde sunn mat (ketogen) tar det veldig lang tid før alt er lagret og fordelt. Da virker kroppen slik den er tiltenkt.

 

Mc.Donalds har ikke annen skyld i det enn at de tilpasser seg markedet, som enhver annen bedrift gjør, men man kan jo diskutere om det er moralsk riktig å tilby større og større porsjoner når de vet at mange sliter.

Men på den annen side, de som er avhengige kjøper "dosen sin" uansett.

[mari-jenta]

Det er ganske tragisk hvis f.eks. barn får denne sukkeravhengigheten fordi de er oppvokst med et dårlig kosthold. Da blir det på en måte ikke dem sin feil, men hvis man får det i voksen alder så kan de takke seg selv. Det virker ikke som at mange overvektige er villige til å prøve og spise mer sunt engang.

[Theo343]

Dere glemmer totalt at store anndeler av overvektige har spiseforstyrrelser. I tillegg har en anndel overvektige depressive lidelser hvor de bruker mat som kortvarig trøst eller belønning. Dette problemet har ikke i like stor grad med kunnskap og utdannelsesnivå å gjøre som det har med mental tilstand/sykdom.

Endret 3. august 2009 av Theo343

[mari-jenta]

Dere glemmer totalt at store anndeler av overvektige har spiseforstyrrelser. I tillegg har en anndel overvektige depressive lidelser hvor de bruker mat som kortvarig trøst eller belønning.

 

Men hvordan kan man vite om depresjonen gjorde så de ble overvektige, eller om de ble deprimerte pga overvekten? Og hvorfor ser man aldri en overvektig person trøstespise sunn mat? Trøstespiser de 24/7, siden de kanskje aldri har én eneste dag med gjennomgående sunn mat?

 

Jeg tror kanskje noen har depresjoner, og noen overvektige går på kraftige medisiner, osv. Men aller helst så virker det som at de fleste overvektige er veldig glad i svææære porsjoner med usunn mat. I tillegg så har jeg inntrykk av at mange overvektige fornekter at de selv er skyld i overvekten, og nærmest finner på historier så vi skal synes synd på dem. Jeg har sinnsykt mange eksempler på slike historier.

[PL610]

Humørsvingninger, angst og depresjoner kommer så langt jeg kan se i stor grad fra kostholdet. Derfor hjelper trøstespising. Ved lavt blodsukker ser det meste mørkere ut for noen. Og høye insulinnivåer hjelper heller ikke til i positiv retning.

Kroppen får med andre ord en kraftig nedtur hvis den ikke får det den er avhengig av, og det gir forskjellige utslag fra person til person.

 

Et veldig fint eksempel kan man se i filmen jeg nevnte tidligere.

[Theo343]

Dere glemmer totalt at store anndeler av overvektige har spiseforstyrrelser. I tillegg har en anndel overvektige depressive lidelser hvor de bruker mat som kortvarig trøst eller belønning.

 

Men hvordan kan man vite om depresjonen gjorde så de ble overvektige, eller om de ble deprimerte pga overvekten? Og hvorfor ser man aldri en overvektig person trøstespise sunn mat? Trøstespiser de 24/7, siden de kanskje aldri har én eneste dag med gjennomgående sunn mat?

 

Jeg tror kanskje noen har depresjoner, og noen overvektige går på kraftige medisiner, osv. Men aller helst så virker det som at de fleste overvektige er veldig glad i svææære porsjoner med usunn mat. I tillegg så har jeg inntrykk av at mange overvektige fornekter at de selv er skyld i overvekten, og nærmest finner på historier så vi skal synes synd på dem. Jeg har sinnsykt mange eksempler på slike historier.

Du virker noe trangsynt på dette.

Depresjoner og angst kommer som regel av helt andre årsaker enn overvekt i seg selv og ofte er overvekt en sen følgetilstand av dette.

 

Depresjoner i voksenlivet får man ofte av følgende i livet:

- vanskelige familieforhold

- mobbing (ikke pga oververkt som da kommer senere)

- vanskelige arbeidsforhold

- ensomhet / sosial isolasjon

- tilbakevendende barndomstraumer eller fra senere i livet.

- langvarig følelse av utilstrekkelighet

- langvarige store økonomiske problemer

osv osv osv

 

Så har man andre forhold i livet som gjør at overvekt sniker seg innpå mange mennsker fordi hverdagen blir for stressende.

- nybakte foreldre hvor barn tar all tid og trening, søvn og annet får lide over lang tid (de som ikke får mye hjelp av familie og kjente)

- at man overarbeides og stresser mer på jobb over tid pga. nedbemanning, usikkerhet på jobb etc.

- generelt stress og dårlig søvn.

- Ulykker og fysiske skader.

 

 

I tillegg må jeg ta deg litt på følgende:

Trøstespiser de 24/7, siden de kanskje aldri har én eneste dag med gjennomgående sunn mat?

Hvor i alle dager får du det fra at overvektige ikke har dager i uken og tider hver dag hvor de spiser gjennomgående sunn mat. Du virker ikke å kjenne noen overvektige i det hele tatt, men virker å høre til den jenteflokken som sitter å peker på alle overvektige i Karl-johan i Oslo og hånler? Dette er rett og slett dumskap og uvitenhet.

 

Er du også en av de som ser stygt og nedlatende på en overvektig den ene dagen i måneden han unner seg å dra innom MC Donald eller Burger King som de fleste magre gjør mye oftere?

 

Men aller helst så virker det som at de fleste overvektige er veldig glad i svææære porsjoner med usunn mat.

Dette understreker kraftig akkurat det jeg har sagt og jeg blir virkelig oppgitt over nivåer av fordommer basert på total uvitenhet om de faktiske forhold.

 

Hvor gamle er dere? 12-17? (det må være en faktor her).

 

PL610:

Du har rett i en ting og det er at kosthold kan forsterke depresjon og angstlidelser, men de forårsaker dem ikke. Ofte er depresjon og angstlidelser en følgesykdom av andre sykdommer.

 

 

NB!

Hvis dere vil hjelpe overvektige(symptom på annet) så må dere først og fremst jobbe med å bli bedre mennesker. Det som i stor grad stigmatiserer overvektige er idiotene rundt dem.

Endret 3. august 2009 av Theo343

[PL610]

Det verste jeg ser er når det står at overvekt er en av årsakene til f.eks diabetes 2.

Det er ikke tilfelle, det er de faktorene som fører til overvekt som er årsaken til at fler og fler utvikler diabetes 2. Selv barn får nå aldersdiabetes som det engang het.

 

Overvekt i seg selv er skyld i imponerende få sykdommer/lidelser. Diabetes 2, hjerteinfarkt, depresjoner . . . ingen av dem skyldes overvekt i seg selv.

 

Det du sier om årsaker til depresjoner osv er bare eksempler på små tuer som kan velte det store lasset. Kosthold er også en av dem, men størrelsen kan diskuteres.

 

Men mange nok tuer vil utvilsomt velte etthvert lass, men noen lass velter før andre. Fjerner man f.eks usunn kost vil man være bedre rustet til å stå imot resten av tuene.

 

Sukkeravhengige folk er som regel uopplagte store deler av dagen. Skal en slik person hanskes med alt du nevner sier det seg selv at noe må svikte. Og det gjør det.

 

Lavt blodsukker og skrikete unger på tur høres gøy ut

[Theo343]

Det verste jeg ser er når det står at overvekt er en av årsakene til f.eks diabetes 2.

Det er ikke tilfelle, det er de faktorene som fører til overvekt som er årsaken til at fler og fler utvikler diabetes 2. Selv barn får nå aldersdiabetes som det engang het.

Helt riktig og helt enig.

Endret 3. august 2009 av Theo343

[PL610]

Oj beklager, det skulle stå "for eksempel" et sted over det der .

[Theo343]

Det du sier om årsaker til depresjoner osv er bare eksempler på små tuer som kan velte det store lasset. Kosthold er også en av dem, men størrelsen kan diskuteres.

Det er ofte mange små tuer som fører til overvekt Det er så og si aldri kun noen få årsaker til at man ender opp som overvektig.

 

Kosthold er også en av dem, men størrelsen kan diskuteres.

Derfor må man også se sammenhengene. Med de tingene jeg nevner i innleggene ovenfor forverres også kostholdet så og si alltid. Det er ingen magi i at slike ting påvirker alt annet, men ikke kostholdsrutiner.

 

Men mange nok tuer vil utvilsomt velte etthvert lass, men noen lass velter før andre. Fjerner man f.eks usunn kost vil man være bedre rustet til å stå imot resten av tuene.

Helt korrekt. Desverre er det slik at det i samfunnet i dag er vesentlig enklere å spise usunt enn sunt og når man er nedslitt av faktorer jeg har nevnt er det en vesentlig faktor at usunn og dårlig mat er det du lettest får tak i.

 

Bytt ut usunne alternativer med sunne alternativer så vil vi se forskjell og hjelpe de som ikke har overskuddet til å bedrive et sunt kosthold lenger på samme nivå som de energisterke og allerede sunne og ordnede menneskene.

 

Sukkeravhengige folk er som regel uopplagte store deler av dagen. Skal en slik person hanskes med alt du nevner sier det seg selv at noe må svikte. Og det gjør det.

Enig, derfor trenger disse menneskene støtte og oppmuntring istedet for fordømmelse og stigmatisering som ofte kommer fra folk som ikke vet hva de snakker om.

 

Det virker også som mange er meget redde for å selv bli overvektige og som en av teknikkene for å unngå, samt jobbe hardt for å ikke bli det er å latterliggjøre de som er overvektige. Ved å latterliggjøre skaper de større avstand mellom seg selv og denne tilstanden og føler at de at har et verktøy for bedre å unngå å havne i denne situasjonen selv og har bedre mental styrke for å opprettholde sitt arbeid mot å bli det de selv synes er overvektig i sin egen kropp.

 

Man bidrar med å latterliggjøre det man selv frykter å bli, dette har jeg selv hørt fra mennesker som fordømmer og mobber overvektige, og det må snus.

 

 

EDIT:

Men et lite spørsmål til dere kostholdseksperter. Hvor sunt er en en hjemmelaget smoothie etter jobb bestående av

 

- 3-4 dl. eplejuice (ikke tilsatt sukker)

- frosne jordbær og bringebær

- 2-3 gulgrønne bananer (ikke brune)

- 2dl yoghurt naturell

 

Si at man lager en liter av dette som man inntar i løpet av dagen. Virker det bare sundt og lures mann av at det skal/bør være sundt? Er det en blodsukker felle?

Endret 3. august 2009 av Theo343

[PL610]

Hva er det jeg ser? Melkeprodukter i en smoothie? Da er det milkshake

 

Eplejus ser ut til å gi en viss blodsukkerstigning, men bærene og yogurten vil dempe det litt.

Litt usikker på bananene. Er det en ny type, eller er de bare litt umodne?

Uansett er banan en av de mest usunne fruktene og vil etter det jeg har lest gi rask blodsukkerstigning.

 

Men min (ville) gjetning er at smoothien kommer ut midt på treet. Verken helt sunn eller helt usunn, bananene og eplejusen drar opp den glykjemiske indeksen noe.

Med andre ord, hvis du er ute etter å komme i ketose, er nok denne ikke helt egnet. Men ellers tror jeg den er ganske sunn og ikke minst god.

 

Vent litt, blir den ikke ganske mørk hvis du har den i kjøleskapet da den inneholder banan?

[Theo343]

Banane skal være litt umodne og inneholder derfor mindre sukker og mer stivelse av en art som bla. er vist å være gunstig forebyggende mot kreft. Yoghurten er ikke noe man nødvengvis bruker og kun en liten del for å jevne konsistensen. Banan bruker også som en slags søtning selv om den ikke er fult moden.

 

Banan kan erstattes med andre søte frukter som mango el. Jeg har ikke opplevd misfaring i kjøleskapet i løpet av 12 timers oppbevaring, men er man redd for det kan man ha oppi litt lime/sitron dråper eks. Kanel og kardemomme er også ting som kan runde av smak om den blir for skarp.

Endret 4. august 2009 av Theo343

[isaac elric]

til folk som vil ha søtningsstoff så kan jeg anbefale stevia dråper. null kalorier, 100 % naturlig og det skal visstnok være sunt. mer veit jeg ikke.

[mari-jenta]

Noe av det jeg mente var at det må være vanskelig å vite om depresjonen kom før eller etter overvekten. Kanskje man begynte å legge på seg, også ble man deprimert pga disse kiloene noe som førte til mer trøstespising. Etter hvert endte man opp som overvektig. Jeg vet alt om det å føle seg deprimert pga mobbing og det og føle at man ikke er bra nok. Jeg visste at løsningen på dette ikke var godteri og brus. Jeg mener ikke å dømme noen, men jeg forstår ikke hvordan noen lar seg selv bli overvektige pga dette. Løsningen er det stikk motsatte; trene og prøve og føle seg bra slik at man får litt selvtillitt.

 

Og jeg er ikke en 12-17 åring som sitter og ler av folk på karl johan. Hadde jeg blitt plassert i oslo, så hadde jeg ikke funnet karl johan engang. Det at jeg kanskje er yngre enn dere gjør at jeg har et litt annet syn på overvektige enn dere, siden jeg kjenner en del unge på min alder som er overvektige. Dette betyr ikke at mitt syn er feil, men jeg er sammen med unge som er overvektige og ser litt hvordan de lever. Jeg ler aldri av overvektige, men jeg har noen fordommer. Når jeg ser en overvektig, så tenker jeg "stakkars deg, hvorfor ga du opp?"

 

Det jeg kan se er at det er utrolig mange som ikke har peiling på kosthold, og hvis jeg f.eks. spør en litt overvektig person om hun har lyst på noe sunt, så blir hun/han nesten fornærmet. Dette er faktisk ganske skremmende holdninger.

 

I tillegg har vi alle de som ikke er direkte overvektige, men som er lubne; de som spiser brunost på loff, de spiser ikke regelmessig, og de drikker i helgene fordi de liker å "leve livet" som de kaller det. Det er så utrolig mange på min alder som er sånn, og jeg tror ikke denne livsstilen skyldes depresjoner. Jeg tror det kommer av at de har råd til å kjøpe den maten og drikken de vil, derfor spiser de ofte på gatekjøkken, drikker brus og drikker litt i helgene. Når de ser rundt seg, så ser de at mange lever i lubne kropper, derfor føler de ikke noe press på seg. Hvis noen er slanke, så liker de å skylde på at hun har anoreksi, o.l. Noen ser heller ikke ut til å bry seg om den kroppen de har, og gjør derfor ikke noe med det. Flere av disse "lubne", har etter hvert endt opp som litt overvektige.

 

Poenget mitt er at mange (i alle fall på min alder), kan takke seg selv for at de har endt med noen kilo for mye.

[Theo343]

Det er ikke vanskelig å vite om depresjon kommer før eller etter evt. overvekt har utviklet seg. De fleste kjenner seg selv såpass godt. Overvekt kan forsterke den i etterkant ja.

 

Så og si ingen blir overvektig pga. mobbing alene, og jeg forventet i grunn en slik konklusjon ("hvorfor lar de det gjøre seg overvektige") fra deg som igjen viser at du er tildels blottet for å se helheter og dømmer i snevre vinkler.

 

Når jeg ser en overvektig, så tenker jeg "stakkars deg, hvorfor ga du opp?"

Dette er i tråd med "når jeg ser ei jente i kassa på Rema1000, stakkars deg hvorfor ga du opp?"

 

Å være overvektig er ingen synd eller skam det er ofte en naturlig følge av veldig mange faktorer i livet som jeg har nevnt. Jeg er 39 (familiefar) er 181cm høy og veier 114kg, jeg er minst 25kg overvektig og det har skjedd over mange år og det har veldig mange årsaker. Og hvis du tror man har gitt opp fordi man utvikler overvekt så er du virkelig langt ut å kjøre.

 

Noe fra meg og mitt levesett.

- Jeg var ikke overvektig i barndommen eller ungdomsårene.

- Har delvis aktiv yrkesmillitær bakgrunn (god grad av selvdisiplin)

- Har flere fagbrev samt flere utdannelser (godt utdannet)

- Har 2 årig utdannelse innen kokkefaget og ernæring (stor del av utdannelsen).

- Har høyskoleutdannelse og Bachelor innen min nåværende 13 årige karriere

- Vært mye rundt i verden og er en oppegående lite sneversynt person

- Vært et aktivt friluftsmenneske siden barnsben.

- Spilt tennis aktivt inntil 12 år

- Trent Ju Jutsu i mange år som barn og ungdom

- Trent styrke og studio trening aktivt fra 14 års alder

- Trent thaiboksing i flere år

- Har syklet mye i hele barndommen, ungdomsårene og i voksen alder (også tidligere sykkelreperatør)

- Liker bla. spinning, skog/mark, fjell, sykkel, studio, svømming som treningsform

- Spilt fotball i 3. divisjon i mange år og opptil 25 års alder.

- Deltatt i bedriftsidrett som fotball, innebandy og volleyball i så og si alle år.

- Er generelt sett veldig opptatt av hva jeg putter i meg siden jeg har noen matvareintoleranser, men som de fleste andre skeier jeg ut til tider.

(samt mye som ikke nevnes her)

 

Dette er bare noen ting. Alikevel har jeg vel slitt med overvekt de siste 10-12 år, og det er ikke fordi jeg ikke vet hva jeg driver med.

Så kan du fortelle meg hvor en person som meg passer inn i din oppfating av overvektige?

 

Selvfølgelig er det min egen skyld at jeg er overvektig nå, men jaggu har dere merkelige oppfatninger om disse menneskene. Om du vil hjelpe samfunnet kan du begynne å opplyse om medmenneskelig respekt, likeverd, tolleranse, uvitenhet, fordommer osv.

 

Man hjelper ikke samfunnet ved å putte mennesker i bokser de ikke hører hjemme.

 

Jeg synes ikke synd på meg selv eller andre overvektige men blir stadig vekk oppgitt over idiotiske synsere som tillegger overvektige mennesker negative personlig egenskaper.

 

Så tilbake til flere av dine kommentarer:

I tillegg har vi alle de som ikke er direkte overvektige, men som er lubne; de som spiser brunost på loff, de spiser ikke regelmessig, og de drikker i helgene fordi de liker å "leve livet" som de kaller det. Det er så utrolig mange på min alder som er sånn, og jeg tror ikke denne livsstilen skyldes depresjoner. Jeg tror det kommer av at de har råd til å kjøpe den maten og drikken de vil, derfor spiser de ofte på gatekjøkken, drikker brus og drikker litt i helgene

Usunn mat er billigere og enklere enn sunn mat slik næringskjedene er lagt opp i dag. Dette er fremhevet i mange undersøkelser helsedepartementet har utført siste 5 år. Og igjen fokuserer du på en enkelt årsak til overvekt og ikke en helhet.

 

Når de ser rundt seg, så ser de at mange lever i lubne kropper, derfor føler de ikke noe press på seg.

Hvor i alle dager har du dette fra? Som overvektig møter man fordømmende og nedlatende blikk og kommentarer hver eneste dag, forståsegpåere og tildels mennesker som er blottet for mange former for intelligens. Man blir fordømt og tatt opp på nyheter som et samfunnsproblem, det lages underholdningsprogrammer basert på overvektige, det er tonnevis av reality programmer med "vi skal fikse deg din latsabb" temaer. På stranden kan man omtrent ikke kle av seg om man ikke er slank. På mange treningsstudioer blir man sett ned på, i klesbutikker er det tildels umulig å finne XXL og der det finnes minner de ofte om stor M, i arbeidslivet diskrimineres man kraftig som overvektig.

 

Ikke noe press? Foreta en ny sjekk.

 

Hvis noen er slanke, så liker de å skylde på at hun har anoreksi, o.l.

Jeg har både vært tynn, "normal" og overvektig og har aldri hørt dette tullet før. Ren nonsens.

 

Noen ser heller ikke ut til å bry seg om den kroppen de har, og gjør derfor ikke noe med det. Flere av disse "lubne", har etter hvert endt opp som litt overvektige.

Hva mener du med "bry seg om", mener du at de hver time, hver dag skal skamme seg aktivt over kroppen de har? Er du klar over at de aller fleste overvektige er nødt til å bruke veldig mye energi på å forsøke å ha en normal hverdag uten skamfølese over kroppen sin så skal du da si at det virker som de "ikke bryr seg" bare fordi de forsøker å leve et normalt liv i hverdagen?

 

Poenget mitt er at mange (i alle fall på min alder), kan takke seg selv for at de har endt med noen kilo for mye.

Poenget er at det gang på gang vises at mennesker ikke har noen som helst evne til å se helheter og stadig vekk er opptatt av å putte alle i en trang, fordømmende skuff de selv synes de passer i. Om dette ikke er en sykdom eller tilstand farligere for samfunnet enn overvekt så vet ikke jeg. Endret 4. august 2009 av Theo343

[kanonkent]

Jeg er en smule overvektig, men jeg er fullstendig klar over at det er min egen feil. Jeg har vært mye tynnere enn det jeg er nå, men da var jeg veldig aktiv innen sport, og trente generellt mye. Det siste året har jeg trent veldig lite, og har gått opp i vekt. Så jeg kan helt klart si at det er min egen feil. Det er jeg som ikke drar meg opp av sofaen for å trene.

 

Mat tenker jeg egentlig ikke så mye på. Jeg trives veldig godt med å spise akkurat det jeg vil. Søtsaker og brus holdes til et minimum, og bare i helgene. Jeg er ikke en person som gidder å telle kalorier, eller sitte og veie opp all maten min før jeg kan spise.

 

Så det ligger kanskje noe i emnetittelen. Man blir ikke tynnere om man sitter inne og synes synd på seg selv. Men på en annen side, så er det ikke lett å være overvektig. Mange sliter med selvtillitten, og da er det ikke enkelt å komme seg ut for å trene, det være seg i skogen eller på treningssenter eller hvor det skulle være. Men klart, sitter man og stapper i seg burger og pølser og det som verre er hver dag, da har man så absolutt ingen andre å skylde på enn seg selv.

 

Nei, nå gleder jeg meg til september, da er alt styr og stress ferdig og da skal jeg begynne å trene for alvor igjen.

[Theo343]

Trene kan man gjøre hele året og sommeren er som regel beste tiden, da er alle studioer omtrent tomme for folk.

[kanonkent]

Såklart, men jeg har mye å tenke på for tiden, og skal snart opp til fagprøve. Så jeg må nedprioritere enkelte ting en periode fremover. Men ser virkelig frem til å begynne å trene igjen. Vil tro jeg skal få energioverskuddet til å orke å holde det gående bare jeg først får begynt.

[mari-jenta]

Som jeg skrev så har jeg nok et annet syn på dette med overvekt enn for eksempel "Theo343", fordi jeg er yngre. Jeg kan ikke si så mye om hvorfor en aktiv mann på 39 år veier for mye. Jeg snakker generelt om folkesykdommen fedme. Jeg snakker om elever som spiser boller som lunsj på skolen og som venner seg til å drikke 10 øl hver helg fra de er 15 år.

 

Alle har selvfølgelig en historie, men hvis ting er vanskelig så kan man velge om man vil sette seg ned å trøstespise eller om man vil løse problemet på en annen måte. Er det ingen som er enig det? Jeg prøver ikke å putte noen i bås sånn egentlig. Det eneste jeg vil frem til er at det er de overvektiges feil at de er overvektige. Ikke absolutt alle, for det vil alltid finnes avvik, men det er mange sin feil. Selv om man er deprimert og føler seg dårlig, så er det en selv som velger å dra på butikken for og kjøpe godteri. Det blir i alle fall ikke bedre med å unnskylde seg hele tiden; alle har tid til å trene 20 min annenhver dag, og så og si alle har råd til sunn mat. Noe annet er løgn.

[mari-jenta]

Hvis noen er slanke, så liker de å skylde på at hun har anoreksi, o.l.

Jeg har både vært tynn, "normal" og overvektig og har aldri hørt dette tullet før. Ren nonsens.

 

 

 

Nei, det har du sikkert aldri hørt om før. Jeg er nesten 20 år yngre enn deg, og tidene har forandret seg, men jeg har full forståelse for at du ikke helt vet hvordan det er å være ung i dag.