Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

Da har jeg chatet litt med en som studer Irland, har går siste året.

Han hadde bare gode ting og si. Turnus var ikke noe problem sa han, så lenge man ikke var fra utenfor Europa. Alle han kjente fikk turnusplasser på de større sykehusene i Dublin og de slet med å fylle opp plassene så man slapp ventetiden på 6 mnd som noen i Norge må gå gjennom.

 

Jeg spurte også litt om forskningsmulighetene, og de var gode. Han hadde forsket vedsiden av studiet siden 1 året og fått dem publisert og fått noen priser. Flere han kjenner har også fått jobb tilbud pga forskning og det er også oblikatorisk det ene året. Han hadde vært noen uker på Hopkins i USA på såkalt elective. Nå har han en praksisperiode på kirurgiskavdeling på en av universitetssykehusene her i Norge, noe som er oblikatorisk og de kan velge selv hvor de vil ha denne praksisperioden.

 

NB skrivefeil, trøtt, syk og iPad...

Endret av TheNarsissist
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Gjennom hele vgs bodde jeg sammen med min kreftsyke mor. Det var mye opp og ned, og til slutt ble hun veldig syk og døde en ganske lang og smertefull død.

 

Dette påvirket meg selvfølgelig VELDIG MYE. Så skolen ble nedprioritert, og slet med motivasjonen.

 

Nå har jeg fått summet meg litt og er tilbake på det som egentlig var planen: medisin. Går fortiden 1T, R1, Kjemi 1+2, fysikk 1+2 og Biologi 1+2 på Sonans.

Jobber med skole nesten hele døgnet.

 

Snittet mitt fra vgs ble latterlig dårlig. Ligger vel rundt 3,3.

 

Jeg vet at det er opptaksprøver på universitetene i Praha. Det skal gå veldig bra. Men jeg er bekymret når det kommer til karakterene.

Telles egentlig karakterene når man søker på disse studiene der det er opptaksprøver, eller er det kun opptaksprøvene som teller?

Har søkt rundt på nettet men finner ingen vannfaste kilder.

 

Kan dette gå bra?

 

Gir F#%" i hva du synes om folk som studerer medisin i utlandet. Vil ikke ha noe piss om det. Gir blaffen i hvor kul du var som kom inn i Norge. Jeg valgte ikke å ha en kreftsyk mor.

 

Takk :)

Har du dårlig tid? Når du er 30, så spiller det ikke stor rolle om du blir ferdig som 29 eller som 28 eller whatever, hovedsaken er at du kommer dit du finner ut at du vil. Etter mitt syn, og jeg sier ikke dette for å være stygg, så vil utenlandsstudenter ikke få jobb i Norge mer, hvis de ikke har kontakter på et sykehus. Da har du to valg. Studere i et østblokkland og skaffe deg kontakter underveis under studiet. Dette vil nok mange prøve på, derfor er dette et veldig usikkert kort, men har du en fin personlighet, er dette noe du kan prøve. Spesielt i utkant-Norge.

 

Et alternativ er å skaffe seg nytt vitnemål. Du vil kunne komme inn i Norge med div alderspoeng osv. Det vil også se litt mindre fint ut at du er eldre og ikke kom rett inn, når du er ferdig, men der har du fin unnskyldning parat, og den ville jeg brukt for alt den er verdt. Du må da jobbe for å bedre snittet ditt. For å maksimere poeng gjelder det samme mtp snittet og realfagspoeng uansett hvilken søknadskategori du er i, du må gjøre avveiingen mellom hvor dårlig du er i det enkelte faget, vs snittet ditt totalt. Men bruk heller mer tid på dette, enn å bruke mer tid på å sloss deg igjennom et studium i utlandet. Ta fag om igjen og om igjen mens du begynner å studere realfag, så vil du merke at det åpner seg noen dører.

 

Når du har valget mellom å forbedre karakterer for å komme inn i Norge og studere i et østblokkland, så er jeg ikke i tvil, hold deg unna de tradisjonelle utenlandsstudiene. Ungarn, spesielt, jeg kjenner flere som har gått i Ungarn og failet. Det virker sykt tøft, tildels slik at man ikke får noe igjen for det, heller. (Det har neppe mye overføringsverdi å huske hvilket navn som skulle stå på en pil som peker på det som kan være to anatomiske strukturer istedenfor 1. - eksempel jeg fikk av de som har gått der. ) Om Tsjekkia har jeg hørt at det er helt sykt autoritært, helt enormt.

 

Jeg har ingen mening om Frankrike, Italia, Irland, UK, Spania mtp å komme inn i Norge eller ei. Jeg tror sjansene er best om du oppfører deg, studerer likt og er helt lik alle andre. Det er slik medisin i Norge fungerer. Sjansene for at du har flaks og finner er sjef som har studert i Italia som gir deg jobb, er liten. I Tyskland er det for mange som studerer, og det er stang ut -laget, med mindre du har studert i Berlin, Heidelberg eller Freiburg. Dette har ingenting med hvor god du blir å gjøre!!!! Flinkeste jeg har jobbet med hadde studert i Sverige. Smarteste ved NTNU. Og så vet jeg om en som er skikkelig god, som har studert i Tyskland. Av assleger jeg vet om, var 2 flinkeste fra uni Lübeck og NTNU. Rød tråd fra min arb. erf er at de som kommer fra UiB og polen er dårligere enn resten.

 

Det er et faktum at sentralstimulerende midler som nevnt av andre her, hjelper deg til å studere bedre. Jeg tror at det fins mange dophuer blant de beste studentene. Amfetamin er også vist å kunne hjelpe mot tung depresjon, gi en ekstraeffekt utover vanlige antidep. Du må for all del unngå å være deppers!!! Da går hukommelsen din og resultatene rett i dass. Dersom du fremdeles holder på med sånt tull som å være bitter for at du ikke kom inn her og der + sliter med triste tanker etter at mora di daua, så løp til psykolog og knask lykkepiller, du taper tid, folk rundt deg har ikke forståelse for hvor lang tid sorgprossesser kan ta (gjennomsnittlig 1 år med sympt som kan være sterke nok til å tilfredsstille DSM-4 krit for major depression). Du bør i hvert fall være i godt humør, ha det OK, og offensiv i hodet. Hvis du ikke er motivert vil du bli tygd på og spyttet ut av studiemaskineriet, rimelig fort. Det viser artikler i universitas i hvert fall.

 

Jeg ville uansett ha jobbet mye under studiet der du kunne, enten du klarer å komme inn i Norge eller . Sommervikarjobb for å dekke inn hull, ringe og maile alle sykehus i hele Norge osv. Det å få seg jobb som lege, kommer til å bli tilnærmet umulig i framtiden, og lønn og arbeidsvillkår kommer til å stupe. Tenk nøye igjennom om det ikke er noe annet du heller kunne ha likt.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Gjennom hele vgs bodde jeg sammen med min kreftsyke mor. Det var mye opp og ned, og til slutt ble hun veldig syk og døde en ganske lang og smertefull død.

 

Dette påvirket meg selvfølgelig VELDIG MYE. Så skolen ble nedprioritert, og slet med motivasjonen.

 

Nå har jeg fått summet meg litt og er tilbake på det som egentlig var planen: medisin. Går fortiden 1T, R1, Kjemi 1+2, fysikk 1+2 og Biologi 1+2 på Sonans.

Jobber med skole nesten hele døgnet.

 

Snittet mitt fra vgs ble latterlig dårlig. Ligger vel rundt 3,3.

 

Jeg vet at det er opptaksprøver på universitetene i Praha. Det skal gå veldig bra. Men jeg er bekymret når det kommer til karakterene.

Telles egentlig karakterene når man søker på disse studiene der det er opptaksprøver, eller er det kun opptaksprøvene som teller?

Har søkt rundt på nettet men finner ingen vannfaste kilder.

 

Kan dette gå bra?

 

Gir F#%" i hva du synes om folk som studerer medisin i utlandet. Vil ikke ha noe piss om det. Gir blaffen i hvor kul du var som kom inn i Norge. Jeg valgte ikke å ha en kreftsyk mor.

 

Takk :)

Har du dårlig tid? Når du er 30, så spiller det ikke stor rolle om du blir ferdig som 29 eller som 28 eller whatever, hovedsaken er at du kommer dit du finner ut at du vil. Etter mitt syn, og jeg sier ikke dette for å være stygg, så vil utenlandsstudenter ikke få jobb i Norge mer, hvis de ikke har kontakter på et sykehus. Da har du to valg. Studere i et østblokkland og skaffe deg kontakter underveis under studiet. Dette vil nok mange prøve på, derfor er dette et veldig usikkert kort, men har du en fin personlighet, er dette noe du kan prøve. Spesielt i utkant-Norge.

 

Et alternativ er å skaffe seg nytt vitnemål. Du vil kunne komme inn i Norge med div alderspoeng osv. Det vil også se litt mindre fint ut at du er eldre og ikke kom rett inn, når du er ferdig, men der har du fin unnskyldning parat, og den ville jeg brukt for alt den er verdt. Du må da jobbe for å bedre snittet ditt. For å maksimere poeng gjelder det samme mtp snittet og realfagspoeng uansett hvilken søknadskategori du er i, du må gjøre avveiingen mellom hvor dårlig du er i det enkelte faget, vs snittet ditt totalt. Men bruk heller mer tid på dette, enn å bruke mer tid på å sloss deg igjennom et studium i utlandet. Ta fag om igjen og om igjen mens du begynner å studere realfag, så vil du merke at det åpner seg noen dører.

 

Når du har valget mellom å forbedre karakterer for å komme inn i Norge og studere i et østblokkland, så er jeg ikke i tvil, hold deg unna de tradisjonelle utenlandsstudiene. Ungarn, spesielt, jeg kjenner flere som har gått i Ungarn og failet. Det virker sykt tøft, tildels slik at man ikke får noe igjen for det, heller. (Det har neppe mye overføringsverdi å huske hvilket navn som skulle stå på en pil som peker på det som kan være to anatomiske strukturer istedenfor 1. - eksempel jeg fikk av de som har gått der. ) Om Tsjekkia har jeg hørt at det er helt sykt autoritært, helt enormt.

 

Jeg har ingen mening om Frankrike, Italia, Irland, UK, Spania mtp å komme inn i Norge eller ei. Jeg tror sjansene er best om du oppfører deg, studerer likt og er helt lik alle andre. Det er slik medisin i Norge fungerer. Sjansene for at du har flaks og finner er sjef som har studert i Italia som gir deg jobb, er liten. I Tyskland er det for mange som studerer, og det er stang ut -laget, med mindre du har studert i Berlin, Heidelberg eller Freiburg. Dette har ingenting med hvor god du blir å gjøre!!!! Flinkeste jeg har jobbet med hadde studert i Sverige. Smarteste ved NTNU. Og så vet jeg om en som er skikkelig god, som har studert i Tyskland. Av assleger jeg vet om, var 2 flinkeste fra uni Lübeck og NTNU. Rød tråd fra min arb. erf er at de som kommer fra UiB og polen er dårligere enn resten.

 

Det er et faktum at sentralstimulerende midler som nevnt av andre her, hjelper deg til å studere bedre. Jeg tror at det fins mange dophuer blant de beste studentene. Amfetamin er også vist å kunne hjelpe mot tung depresjon, gi en ekstraeffekt utover vanlige antidep. Du må for all del unngå å være deppers!!! Da går hukommelsen din og resultatene rett i dass. Dersom du fremdeles holder på med sånt tull som å være bitter for at du ikke kom inn her og der + sliter med triste tanker etter at mora di daua, så løp til psykolog og knask lykkepiller, du taper tid, folk rundt deg har ikke forståelse for hvor lang tid sorgprossesser kan ta (gjennomsnittlig 1 år med sympt som kan være sterke nok til å tilfredsstille DSM-4 krit for major depression). Du bør i hvert fall være i godt humør, ha det OK, og offensiv i hodet. Hvis du ikke er motivert vil du bli tygd på og spyttet ut av studiemaskineriet, rimelig fort. Det viser artikler i universitas i hvert fall.

 

Jeg ville uansett ha jobbet mye under studiet der du kunne, enten du klarer å komme inn i Norge eller . Sommervikarjobb for å dekke inn hull, ringe og maile alle sykehus i hele Norge osv. Det å få seg jobb som lege, kommer til å bli tilnærmet umulig i framtiden, og lønn og arbeidsvillkår kommer til å stupe. Tenk nøye igjennom om det ikke er noe annet du heller kunne ha likt.

 

Må si meg fullstendig enig her. Begynn i Norge. For å få jobb i fremtiden som østblokk-utdannet lege, må man rævslikke seg lam for å få så mange kontakter i Norge som mulig. Dette er da i tillegg til å komme seg igjennom et tungt studie.

 

Hvis du dog velger østblokk, så dra til Polen eller Tsjekkia. Jeg har kompiser der som såvidt klarte å knyte skolissene sine på VGS, som snart er ferdig der nå. Ikke på noen som helst omstendighet må du dra til Ungarn. Her er sjansen stor for at du stryker og drar hjem. De som ser på assistenlegesøknaden kunne ikke gitt mer faen om du kom fra Budapest eller Krakow - for dem vil man uansett være et annenrangsvalg.

Lenke til kommentar

Gjennom hele vgs bodde jeg sammen med min kreftsyke mor. Det var mye opp og ned, og til slutt ble hun veldig syk og døde en ganske lang og smertefull død.

 

Dette påvirket meg selvfølgelig VELDIG MYE. Så skolen ble nedprioritert, og slet med motivasjonen.

 

Nå har jeg fått summet meg litt og er tilbake på det som egentlig var planen: medisin. Går fortiden 1T, R1, Kjemi 1+2, fysikk 1+2 og Biologi 1+2 på Sonans.

Jobber med skole nesten hele døgnet.

 

Snittet mitt fra vgs ble latterlig dårlig. Ligger vel rundt 3,3.

 

Jeg vet at det er opptaksprøver på universitetene i Praha. Det skal gå veldig bra. Men jeg er bekymret når det kommer til karakterene.

Telles egentlig karakterene når man søker på disse studiene der det er opptaksprøver, eller er det kun opptaksprøvene som teller?

Har søkt rundt på nettet men finner ingen vannfaste kilder.

 

Kan dette gå bra?

 

Gir F#%" i hva du synes om folk som studerer medisin i utlandet. Vil ikke ha noe piss om det. Gir blaffen i hvor kul du var som kom inn i Norge. Jeg valgte ikke å ha en kreftsyk mor.

 

Takk :)

Har du dårlig tid? Når du er 30, så spiller det ikke stor rolle om du blir ferdig som 29 eller som 28 eller whatever, hovedsaken er at du kommer dit du finner ut at du vil. Etter mitt syn, og jeg sier ikke dette for å være stygg, så vil utenlandsstudenter ikke få jobb i Norge mer, hvis de ikke har kontakter på et sykehus. Da har du to valg. Studere i et østblokkland og skaffe deg kontakter underveis under studiet. Dette vil nok mange prøve på, derfor er dette et veldig usikkert kort, men har du en fin personlighet, er dette noe du kan prøve. Spesielt i utkant-Norge.

 

Et alternativ er å skaffe seg nytt vitnemål. Du vil kunne komme inn i Norge med div alderspoeng osv. Det vil også se litt mindre fint ut at du er eldre og ikke kom rett inn, når du er ferdig, men der har du fin unnskyldning parat, og den ville jeg brukt for alt den er verdt. Du må da jobbe for å bedre snittet ditt. For å maksimere poeng gjelder det samme mtp snittet og realfagspoeng uansett hvilken søknadskategori du er i, du må gjøre avveiingen mellom hvor dårlig du er i det enkelte faget, vs snittet ditt totalt. Men bruk heller mer tid på dette, enn å bruke mer tid på å sloss deg igjennom et studium i utlandet. Ta fag om igjen og om igjen mens du begynner å studere realfag, så vil du merke at det åpner seg noen dører.

 

Når du har valget mellom å forbedre karakterer for å komme inn i Norge og studere i et østblokkland, så er jeg ikke i tvil, hold deg unna de tradisjonelle utenlandsstudiene. Ungarn, spesielt, jeg kjenner flere som har gått i Ungarn og failet. Det virker sykt tøft, tildels slik at man ikke får noe igjen for det, heller. (Det har neppe mye overføringsverdi å huske hvilket navn som skulle stå på en pil som peker på det som kan være to anatomiske strukturer istedenfor 1. - eksempel jeg fikk av de som har gått der. ) Om Tsjekkia har jeg hørt at det er helt sykt autoritært, helt enormt.

 

Jeg har ingen mening om Frankrike, Italia, Irland, UK, Spania mtp å komme inn i Norge eller ei. Jeg tror sjansene er best om du oppfører deg, studerer likt og er helt lik alle andre. Det er slik medisin i Norge fungerer. Sjansene for at du har flaks og finner er sjef som har studert i Italia som gir deg jobb, er liten. I Tyskland er det for mange som studerer, og det er stang ut -laget, med mindre du har studert i Berlin, Heidelberg eller Freiburg. Dette har ingenting med hvor god du blir å gjøre!!!! Flinkeste jeg har jobbet med hadde studert i Sverige. Smarteste ved NTNU. Og så vet jeg om en som er skikkelig god, som har studert i Tyskland. Av assleger jeg vet om, var 2 flinkeste fra uni Lübeck og NTNU. Rød tråd fra min arb. erf er at de som kommer fra UiB og polen er dårligere enn resten.

 

Det er et faktum at sentralstimulerende midler som nevnt av andre her, hjelper deg til å studere bedre. Jeg tror at det fins mange dophuer blant de beste studentene. Amfetamin er også vist å kunne hjelpe mot tung depresjon, gi en ekstraeffekt utover vanlige antidep. Du må for all del unngå å være deppers!!! Da går hukommelsen din og resultatene rett i dass. Dersom du fremdeles holder på med sånt tull som å være bitter for at du ikke kom inn her og der + sliter med triste tanker etter at mora di daua, så løp til psykolog og knask lykkepiller, du taper tid, folk rundt deg har ikke forståelse for hvor lang tid sorgprossesser kan ta (gjennomsnittlig 1 år med sympt som kan være sterke nok til å tilfredsstille DSM-4 krit for major depression). Du bør i hvert fall være i godt humør, ha det OK, og offensiv i hodet. Hvis du ikke er motivert vil du bli tygd på og spyttet ut av studiemaskineriet, rimelig fort. Det viser artikler i universitas i hvert fall.

 

Jeg ville uansett ha jobbet mye under studiet der du kunne, enten du klarer å komme inn i Norge eller . Sommervikarjobb for å dekke inn hull, ringe og maile alle sykehus i hele Norge osv. Det å få seg jobb som lege, kommer til å bli tilnærmet umulig i framtiden, og lønn og arbeidsvillkår kommer til å stupe. Tenk nøye igjennom om det ikke er noe annet du heller kunne ha likt.

 

Wow, du svarte på ca. alt annet enn det jeg faktisk spurte om. Bra jobba.

Uansett, jeg skjønner hva du mener, men jeg orker begynne med fag som nynorsk og tysk igjen.

 

Tror ikke jeg skal la valget bli påvirket av to fremmede på et forum.

Lenke til kommentar

Meget fornuftig av deg. Legg merke til at Nihilist1 nok en gang oppfordrer til å ta amfetamin (akkurat som jeg forutså). Dette er sykt. Det er til å bli kvalm av. Det er rett og slett feil på så ufattelig mange måter.

Endret av ENY
  • Liker 1
Lenke til kommentar

http://www.underdusk...563/puggepiller

Det er en varm sommerdag i den ungarske byen Pecs. Den norske studenten «Martin» sitter og leser til eksamen som skal avlegges om noen få dager. (...) Martin ble introdusert for det sentralstimulerende medikamentet ritalin i sitt første år på medisinstudiet. Etter å ha prøvd pillene oppdaget han at han raskt kunne seile gjennom flere timer med høykonsentrert lesing. Nå er Martin snart ferdig med sitt tredje år, og han har benyttet seg av Ritalin i samtlige eksamensperioder.

(...)

Han kan fortelle om en utstrakt bruk av dette medikamentet blant studentene i Pecs.

– Jeg vil tro at rundt 70 prosent av studentene her tar stoffer for å prestere bedre. Det er et stort miljø, med flere leger som gladelig skriver ut resepter. På denne måten kan man kjøpe ritalin «lovlig» på apoteket til en relativt billig penge, forteller han.

:w00t:

(Aldri hørt om noe slikt i Norge, forresten. For å få resept på metylfenidat, modafinil etc. her så må man vel ha en diagnose stilt av relevant spesialist, og det tipper jeg at ikke er så lett å få med mindre man faktisk har en sykdom hvor slik behandling er indikert.)

Hvis man ikke gidder å gå gjennom enkle fag som tysk eller nynorsk på vgs-nivå, så må det være vanskelig å motivere seg til å gå gjennom et helt medisinstudium også... Det er slettes ikke sånn at alt man lærer i løpet av medisinstudiet er like spennende!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg må bare få sagt at førsteinntrykket mitt av studiet i Oslo er utrolig bra. Alt virker så gjennomført, og problembasert læring virker som det kan gi et veldig godt læringsutbytte dersom en bruker det riktig.

 

Hva mener eldre UiO-studenter om PBL?

 

PBL er bortkastet tid.

 

Da bruker du PBL feil. Eventuelt har du vært veldig uheldig med gruppene dine.

 

Tja. Pensum må man gjennom uavhengige av pbl. Pbl er tiltenkt som et instrument for gjennomgang av pensum, samt diskusjon utover den man har i kollokviegruppen sin. Problemet er at gjennomgang av pensum i pbl-gruppen fungerer dårlig pga folk har sine egne leseplaner som de følger. Det hjelper heller ikke med veiledere som ikke har kompetanse på området som undervises i det aktuelle semesteret.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er Irland b stempla? Vet det er mange overleger her i landet som fikk utdanningen sin der. Mener at staten faktisk betalte studenter for å studere på Royal College Of Surgeons for noen tiår siden. Har fått mailen til en nordmann som visstnok studerer der, så får snakke litt med han. Tyskland kunne hvert et alternativ, hvis jeg kunne språket.......

 

Kusina mi studerte medisin på Royal College Of Surgeons (eller, skolenavnet hadde Royal i seg i hvert fall og var i Dublin) og jeg innbiller meg at hun i en liten periode jobba på et sykehus i Norge. Det er en veldig prestisjetung skole.

Endret av ahpadt
Lenke til kommentar

Meget fornuftig av deg. Legg merke til at Nihilist1 nok en gang oppfordrer til å ta amfetamin (akkurat som jeg forutså). Dette er sykt. Det er til å bli kvalm av. Det er rett og slett feil på så ufattelig mange måter.

Jeg hater sånne jævla dramaqueens som skal omskrive det du faktisk sier, i forsøk på å påvirke moderatorer. For en ekkel drittsekkmåte å være på.

Du får anmelde de som distribuerer og importerer f.eks derspiegel også, da. Siden effekten av ritalin ble utbrodert der. Du får gjøre det samme med de lærebøkene som omtaler effekten av kokain også da. Siden det å påpeke at kokain gir eufori tydeligvis er noe du anser som oppfordring til bruk, og kriminelt.

Hvis vi skal ha en konkurranse om å bli kvalm, så vrenger helle magesekken og tolvfingertarmen min seg av sånne egoister som deg. Du unner ikke andre frihet til å utveksle informasjon, du skal kontrollere, bestemme, samtidig som jeg banner på at du selv skal ha deg frabedt slik inngripen i ditt eget liv. Utsagn du ikke liker, skal du ha sanksjoner mot. Det er sånt man kjenner igjen fra katolske prester, muslimske fundamentalister og kristenfanatikere. Gratulerer, du er i godt selskap. How does it feel?

Endret av Nihilist1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Meget fornuftig av deg. Legg merke til at Nihilist1 nok en gang oppfordrer til å ta amfetamin (akkurat som jeg forutså). Dette er sykt. Det er til å bli kvalm av. Det er rett og slett feil på så ufattelig mange måter.

Jeg hater sånne jævla dramaqueens som skal omskrive det du faktisk sier, i forsøk på å påvirke moderatorer. For en ekkel drittsekkmåte å være på.

Du får anmelde de som distribuerer og importerer f.eks derspiegel også, da. Siden effekten av ritalin ble utbrodert der. Du får gjøre det samme med de lærebøkene som omtaler effekten av kokain også da. Siden det å påpeke at kokain gir eufori tydeligvis er noe du anser som oppfordring til bruk, og kriminelt.

Hvis vi skal ha en konkurranse om å bli kvalm, så vrenger helle magesekken og tolvfingertarmen min seg av sånne egoister som deg. Du unner ikke andre frihet til å utveksle informasjon, du skal kontrollere, bestemme, samtidig som jeg banner på at du selv skal ha deg frabedt slik inngripen i ditt eget liv. Utsagn du ikke liker, skal du ha sanksjoner mot. Det er sånt man kjenner igjen fra katolske prester, muslimske fundamentalister og kristenfanatikere. Gratulerer, du er i godt selskap. How does it feel?

 

Nåda, var det jeg som var dramaqueen?

 

Jeg sier ingenting imot effekten av amfetamin, men disse stoffene har bivirkninger som kan være svært skadelige for brukeren. Det at sentralstimulerende stoffer blir brukt for å prestere bedre på skolen fungerer i praksis kun i samarbeid med en lege.

 

Du sier ingenting om bivirkninger. Du sier ingenting om legen. Du etterlater inntrykk av at det er trygt å ta amfetamin. Det er det altså ikke (og dette er allment kjent). Derfor står poenget mitt, enten du oppfordrer til å ta amfetamin eller ikke.

Endret av ENY
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg regner med at avsporingene helt fra de første innleggene ryddes ut av tråden din, Slughorn. Inntil det:

 

Nåda, var det jeg som var dramaqueen?

Nei, var det ikke det?

 

(...) Dette er sykt. Det er til å bli kvalm av. Det er rett og slett feil på så ufattelig mange måter.

 

Du sier ingenting om bivirkninger.

 

Nei? Hva skrev jeg her da:

 

(...) Det er dessverre forbundet med hjertesvikt og en veldig ekkel personlighetsforandring, men det er det som må til for at du skal kunne holde konsentrasjonen oppe.

 

Videre:

 

Du etterlater inntrykk av at det er trygt å ta amfetamin. Det er det altså ikke (og dette er allment kjent).

Skal jeg få skylda for de koblingene som skjer i hodet ditt, når jeg aldri har skrevet noe om at det er trygt å ta amfetamin?

 

Derfor står poenget mitt, enten du oppfordrer til å ta amfetamin eller ikke.

Poenget ditt var at jeg angivelig oppfordret til amfetaminbruk i denne tråden. Hva er det som står nå, da? At jeg er syk og gjør deg kvalm?

Lenke til kommentar

"Nei, var det ikke det?"

 

Det var snakk om et retorisk spørsmål. Hvordan kunne du misforstå det? (Og nei, jeg ønsker heller ikke svar på dette spørsmålet. Dersom du ikke vet hva et retorisk spørsmål er, så finner du informasjon på wikipedia).

 

"Det er dessverre forbundet med hjertesvikt og en veldig ekkel personlighetsforandring, men det er det som må til for at du skal kunne holde konsentrasjonen oppe."

 

Så søtt at du brukte en kommentar du la til i en helt annen tråd. Du glemte imidlertid å skrive det du skrev helt i slutten av den samme tråden (ja, jeg mener det innlegget som ble fjernet fordi en moderator mente det var å oppfordre til bruk av et narkotisk stoff og i tillegg inneholdt detaljerte beskrivelser om hvordan man skulle anvende stoffet). Det var vel kanskje ikke så viktig, det? Eller kanskje det var feil at du ble straffet på bakgrunn av de koblingene som skjedde i hodet til moderatoren?

 

"Det er et faktum at sentralstimulerende midler som nevnt av andre her, hjelper deg til å studere bedre. Jeg tror at det fins mange dophuer blant de beste studentene. Amfetamin er også vist å kunne hjelpe mot tung depresjon, gi en ekstraeffekt utover vanlige antidep. Du må for all del unngå å være deppers!!! Da går hukommelsen din og resultatene rett i dass. Dersom du fremdeles holder på med sånt tull som å være bitter for at du ikke kom inn her og der + sliter med triste tanker etter at mora di daua, så løp til psykolog og knask lykkepiller, du taper tid, folk rundt deg har ikke forståelse for hvor lang tid sorgprossesser kan ta (gjennomsnittlig 1 år med sympt som kan være sterke nok til å tilfredsstille DSM-4 krit for major depression). Du bør i hvert fall være i godt humør, ha det OK, og offensiv i hodet. Hvis du ikke er motivert vil du bli tygd på og spyttet ut av studiemaskineriet, rimelig fort. Det viser artikler i universitas i hvert fall."

 

Her sier du ingenting om bivirkninger. Derfor tolket jeg deg slik at du oppfordrer til å ta amfetamin. Dette ble feil. Men fordi du ikke tar opp noe om bivirkninger, så legitimerer du bruk av amfetamin. Det du egentlig sier, er at det er greit å ta amfetamin, så lenge du ikke er deprimert (for da virker ikke amfetamin lenger). Utfallet blir det samme som om du skulle oppfordret folk til å bruke amfetamin, fordi det har samme effekten på leserene, nemlig at det er OK å bruke amfetamin (noe det ikke er). Det er derfor jeg mener jeg at poenget mitt står.

 

"Poenget ditt var at jeg angivelig oppfordret til amfetaminbruk i denne tråden. Hva er det som står nå, da? At jeg er syk og gjør deg kvalm?"

 

Jeg har aldri kalt deg syk, og du gjør meg ikke kvalm. Det å gi kallenamn på bakgrunn av ét enkelttilfelle hører hjemme i barnehagen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...