Noen flere her med langdistanseforhold?

[NgZ]

Er jo ikke helt til Bodø, da.

 

Og jada, jeg vet hva du mener. Men du skjønte veldig godt hva jeg mente og.

Bodø: fixed. Og jada, jeg skjønte det.

[Kibs]

Se der, ja.

[Beyma]

Men en forelskelse er gjerne begynnelsen. Hehe. Men du har rett, Crimar. Det kreves litt, i alle fall når det er langt og vanskelig å treffes ofte.

Litt? Mer enn litt vanskelig å reise fra deg ihvertfall.

Men det er så kos og reise til deg, så... Du er nå verdt det da.

 

OBS: Om noen har lyst på en gratis togbillett med nattoget til Trondheim natt til fredag, eller dagtoget videre fra Trondheim til Mosjøen (toget til Bodø), så si ifra.

Hvilken dato er detta da?

[Kibs]

Hvilken dato er detta da?

Natt til fredag. Altså er toget i Trondheim i sju-tida eller noe. Toget går vel fra Oslo rundt 23 den 24.januar.

 

Tok meg den friheten å svare for NgZ i og med at han er like treig som vanlig.

Endret 21. januar 2008 av Kibs

[Gjest au]

(skriver som gjest, da jeg har vært aktiv i tråden og ikke vil blottlegge alt før det er avgjort)

 

Fredag kl 20 var jeg verdens lykkeligste. Da hun dro igjen etter jula, for 2 uker siden, var alt frud og gammen, som det har vært i 8 måneder.

Fredag kl 2005 var alt i grus. En telefon om følelser som ikke var de samme mer osv, ga meg det største sjokket i mitt liv, og det verste slaget i trynet jeg har fått. Fullstendig overrumplende.

Jeg dro fra vorset jeg var på, i en tåke. Gråt ikke, for jeg skjønte ikke noe. At jeg var klissbløt av regn, og kald pga lite tøy merket jeg først hjemme. Det begynte å gå opp for meg, og jeg gråt for første gang på over 10 år. Strigråt.

Lørdag formiddag orket jeg ikke mer, og kjørte avgårde. Jeg har krysset sverige, danmark og tyskland, og er tilbake igjen nå, 3000km senere. Jeg fant ingen svar, men fikk samlet meg litt. Har fått "innvilget" pause fremfor brudd, inntil hun kommer hjem om 4 uker, jeg nekter nemlig å tro at man kan gå fra å elske til ikkeno på 2 uker, uten å se hverandre. Jeg har sovet i bilen, 2 timer av gangen før jeg våknet av kulde. Grått på rasteplasser underveis. Hvordan jeg følte meg beskrives best av Tömmermenn:

 

Ta den gnist du ga til meg.

La den slukne, drukne i tårer.

Ta den gift du la i meg.

Trekk den ut av mine årer.

 

Smerte, smerte.

Jeg vil ikke mer, la meg få slippe smerte, smerte.

Jeg vil ikke mer. Kjærlighet brenner meg ned.

 

Ta de ord du ga til meg.

La det gå i natt som et minne.

Ta de sanser du ga til meg.

La det stenge hjertet ditt inne.

 

Smerte, smerte.

Jeg vil ikke mer, la meg få slippe smerte, smerte.

Jeg vil ikke mer. Kjærlighet brenner meg ned.

 

La den kniv som skar i meg.

La den ruste, forvitre som jorden.

La den rose du var for meg.

Finne lykke på sin egen klode.

 

Smerte, smerte.

Jeg vil ikke mer, la meg få slippe smerte, smerte.

Jeg vil ikke mer. Kjærlighet brenner meg ned.

 

Smerte, smerte.

Jeg vil ikke mer, la meg få slippe smerte, smerte.

Jeg vil ikke mer. Kjærlighet brenner meg ned.

 

Jeg ser "du" som kjærligheten selv, amor/cupid om du vil. Gift, kniv osv som de vonde følelsene, som pleide være gode.

 

Men dette er ikke en ren deppepost. Jeg klarte å snu, og dra hjem til en leilighet full av minner.

Fordi jeg vet at forelskelse svinger. Før eller siden kommer første nedtur, og jeg er overbevist om at hun har overreagert på en slik. Nå har oppturen 4 uker, pluss den hun er hjemme, på å komme. Og jeg har tenkt å sette alle kluter til for å sjarmere henne i senk på nytt! Jeg nekter å gi opp et perfekt forhold etter to ukers tvil, enn hvor sterk. Dette er eneste og første problemet vi har hatt, og jeg lar ikke henne heller gi opp så lett. Det er ikke lov, rett og slett.

 

Jeg trodde avstandsforhold et år skulle gå helt greit, men smellen kom altså.

Men, forhåpentligvis følger en positiv fortsettelse. Wish me luck!

[Gummun]

good luck mister...

 

hoff høres fælt ut det der..

 

håper situasjonen din ordner seg når hun kommer hjem og dere får vært mer sammen igjen.. men ha i bakhodet at dette er noe hun har tenkt på en stund.. jeg har vært i nesten samme situasjon som deg to ganger i mitt liv, og begge gangene har det ikke vært til å redde.. men håper det funker for din del! hold oss oppdatert, og lykke til.. bare pass på å ikke be henne om å elske deg.. da er mye kjørt tror jeg..

[NgZ]

Hvilken dato er detta da?

Natt til fredag. Altså er toget i Trondheim i sju-tida eller noe. Toget går vel fra Oslo rundt 23 den 24.januar.

 

Tok meg den friheten å svare for NgZ i og med at han er like treig som vanlig.

Treig? Hvaaa?

Togreisen:

:-: OSLO S - MOSJØEN 24/01-2008 23:05 25/01-2008 13:06 Bestilt

:-: OSLO S - TRONDHEIM 24/01-2008 23:05 25/01-2008 06:57 Bestilt

 

Dette er en miniprisbillett, så jeg får jo ikke gjort noe med den. Tenkte den like gjerne kunne gå til et godt formål, og hva er vel bedre enn å gi noen en gratis reise for å se igjen sin kjære? (Gratisbillett kan jo og funke som "unnskyldning" for en tur. ^^)

 

Miniprisbiletter kan egentlig ikke overdras tror jeg, men sitter du i riktig sete, får du billetten uten noe om og men. Navn, referansenummer og reisebeskrivelsen/bekreftelsen får den som eventuelt har bruk for billetten sendt på pm. Det er jo ingen vits i å donere penger til nsb heller..

[Beyma]

ah.. Får dessverre ikke dratt..

 

Dritt jobb. jaja.. hun kommer ned neste helg

[Kibs]

Lykke til.

 

ah.. Får dessverre ikke dratt..

 

Dritt jobb. jaja.. hun kommer ned neste helg

Synd. Men en uke å vente er ikke all verden, heldigivis.

 

Selv synes jeg egentlig 2 dager er lenge å vente. I alle fall nå. Rart hvordan tiden noen ganger går så utrolig sakte.

Endret 22. januar 2008 av Kibs

[Gjest Paranoid Android]

Vet ikke om dette er rette plassen å skrive, men siden jeg er involvert i et langdistanseforhold går det vel kanskje greit. Jeg (20, studerer) bor i Trondheim, hun i Oslo (22, jobber), og vi har bare vært i lag i noen måneder.

 

Hun har besøkt meg noen ganger i Trondheim, og jeg henne i Oslo, sistnevnte senest sist helg. Vi hadde det umåtelig fint i hverandres selskap den tiden vi var i lag nå i helga, bodde på hotell i lag og greier, og det var umåtelig vemodig å dra fra henne. Vi har sittet og pratet i telefonen opptil flere timer hver dag helt siden jeg ble kjent med henne, og vi har alltid mye å prate om. Men nå de siste 3 dagene har jeg ikke fått et eneste svar når jeg har ringt henne, bare en melding om at hun skulle ringe meg i dag, hvilket hun ikke gjorde, og jeg er redd hun plutselig har mistet interessen.

 

Det begynner å bli noen år siden sist jeg var i et forhold, og jeg forelsker meg utrolig sjelden, men jeg er bare helt utrolig forelska nå, og blir helt mo i knærne av å tenke på henne. Hun er den søteste, morsomste, snilleste, varmeste og herligste jenta jeg overhodet kan tenke meg, og jeg føler jeg kan supplere i det uendelige med superlativer.

 

Jeg overdramatiserer nok kanskje, men jeg merker at jeg har begynt å føle meg usikker, og det kanskje ekstra siden den eneste formen for kommunikasjon vi har (mtp. at avstanden er så stor) er via telefon, hvilket hun ikke har svart på overhodet de siste dagene. Jeg har prøvd å ringt henne noen ganger, samt sendt et par meldinger om dagen, men jeg vil liksom ikke virke for påtrengende heller. Kjenner jeg er redd hun plutselig kan ha mistet interessen, og jeg har så utrolig lite lyst å miste henne sånn plutselig. Men som sagt, godt mulig jeg overdramatiserer veldig, men jeg følte bare for å lufte tankene og kanskje få et tips/innspill eller to. Man blir vel gjerne smått paranoid når man er så forelska som jeg er for øyeblikket.

 

Takk for meg!

[Gjest au]

good luck mister...

 

hoff høres fælt ut det der..

 

håper situasjonen din ordner seg når hun kommer hjem og dere får vært mer sammen igjen.. men ha i bakhodet at dette er noe hun har tenkt på en stund.. jeg har vært i nesten samme situasjon som deg to ganger i mitt liv, og begge gangene har det ikke vært til å redde.. men håper det funker for din del! hold oss oppdatert, og lykke til.. bare pass på å ikke be henne om å elske deg.. da er mye kjørt tror jeg..

Det er nettopp det, at hun har ikke tenkt på det en stund. Bare en uke eller to, før det var alt strålende. Det er det som gir meg håpet, jeg tror avstanden og den hektiske aktiviteten der oppe får henne til å glemme "avhengighetsfølelsen", om du skjønner. Og blander det med at alle følelser er borte..

[pr1nc3ss]

Ja.. Hellas blir digg...

 

Planen er vel at vi skal begge skaffe oss sommerjobber nærme hverandre og sakte men sikkert flytte sammen.. Dette blir den beste sommern ever..

 

mm. det blir helt klart den beste sommeren ever.

 

 

ah.. Får dessverre ikke dratt..

 

Dritt jobb. jaja.. hun kommer ned neste helg

 

du skulle tatt den billetten :\ hater jobben din.

men jeg kommer tross alt neste helg, så skal ikke klage gleder meg.

[Kibs]

Da er min bedre halvdel på vei til meg. 12 timer og 38 minutter til han er her. Noen tips slik at jeg greier å komme meg opp klokken halv 5 i natt?

[Beyma]

Ja.. Hellas blir digg...

 

Planen er vel at vi skal begge skaffe oss sommerjobber nærme hverandre og sakte men sikkert flytte sammen.. Dette blir den beste sommern ever..

 

mm. det blir helt klart den beste sommeren ever.

 

 

ah.. Får dessverre ikke dratt..

 

Dritt jobb. jaja.. hun kommer ned neste helg

 

du skulle tatt den billetten :\ hater jobben din.

men jeg kommer tross alt neste helg, så skal ikke klage gleder meg.

 

Tross alt jobben min som har skaffa meg alle de bilettene jeg har kjøpt og alt annet jeg har brukt på deg da ^^,

 

 

Men ja.. Sommern blir best

 

Da er min bedre halvdel på vei til meg. 12 timer og 38 minutter til han er her. Noen tips slik at jeg greier å komme meg opp klokken halv 5 i natt?

Sitt på diskusjon.no

 

Eller sett på masse filmer

[tOmma-]

Ikke se på filmer! Du kommer bare til å sovne av det, garantert! Finn heller på noe å gjøre - noe som holder deg i aktivitet, ellers kan du bare glemme å være våken kl halv 5..

[Kibs]

Poenget var jo at jeg skulle få litt søvn til da. Eller bare.. komme meg opp. Hehe. Kan ikke døgne, for da blir jeg ødelagt.

 

Nå er det under 6 timer til han kommer. Utrolig at man kan glede seg så mye som jeg gjør.

[Gummun]

Det er nettopp det, at hun har ikke tenkt på det en stund. Bare en uke eller to, før det var alt strålende. Det er det som gir meg håpet, jeg tror avstanden og den hektiske aktiviteten der oppe får henne til å glemme "avhengighetsfølelsen", om du skjønner. Og blander det med at alle følelser er borte..

 

Ja.. har lest litt på andre forumer hvordan forskjellige mennesker(både jenter og gutter opplever avstand.. noen savner hverandre hele tiden.. ringer, skyper, melder, mailer, msn osv.. mens andre drar hvert til sitt, driver med sine egne ting, og lar avstanden mellom seg bli større.. Noen virker som de takler avstand nettopp ved å ta avstand, og således glemme eller undertrykke følelsene sine underbevisst.. det de da opplever er at de registrerer at følelsene forsvinner av seg selv og og således tenker de at det er noe feil i forholdet... siden følelsene forsvinner ettersom tid og avstand frahverandre blir lengre. Poenget mitt er at dette med å ta avstand fra følelser har fungert som en beskyttelsesmekanisme som gjør det lettere å være borte. Er avstanden lang kan det jo virke som man lever i forskjellige verdener.. og man har kanskje ikke så mye å snakke om fordi man opplever så mye forskjellig. I noen tilfeller kommer følelsene tilbake når det nermer seg at man skal sees igjen. En underbevisst psykisk reaksjon for å ha det best mulig altså..

 

Min erfaring er at når ei jente sier ifra og tar skrittet og vil slå opp, har hun gjerne bestemt seg, da det er vanskelig å ta slikt opp. Uansett, nå har hun tatt det opp, og om dere velger å fortsatt satse, vil det kanskje gjøre ting vanskeligere nå som du vet at hun er usikker. følelser som sjalusi og usikkerhet er drepen. Føl på deg selv hva du vil. Dette er ikke bare opp til henne, men du har endel du skulle sagt her du også

[Kakofoni]

Dama kommer endelig til Ålesund! Så fantastisk det er, jeg kan faktisk ikke tro det!

 

Det var det jeg ville si.

 

<3

[g@bb@]

Da var mitt avstandsforhold på en måte over.. Eller, ikke helt over, jeg har nemlig flyttet til henne

[Espen pai]

Gratulerer