Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hva feiler det deg?


Nstin

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet-JSHtTF0R

Det som er feil med meg er : Astma(både allergi og at jeg blir sliten rimelig fort) Har nesten blitt kvitt det nå, slår inn noen ganger :) Brusk i begge kner. Litt dårlig syn på et øye pga jeg sovna i timen og fikken en utbrettet binders i øyet:P (EID!). Det er alt jeg kan huske..

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Spise Problemer

Adhd

Atropisk eksem, eller hva det heter

Høy Allergi, begynner og klø o.l når jeg er i nærheten av høy.

Enormt stiv i leddene

Sjegglet lenge da jeg var liten altså jeg ser med et øye om gangen, et bruker jeg får korte avstander og et får lange avstander så når jeg ikke bruker det andre så går de på en måte i 60 graders vinkel :S

Lenke til kommentar

min liste:

 

- Sosial angst/fobi

- Panikkangst (til tider)

- leddproblemer (muligens revmatisme. Legen tror det men er ikke 100% selv etter 6 år med sjekk)

- problemer med innsovning og hyppig våkning om nettene

- Dårlig tannhelse

- Et litt "lat" øye

- Allergi mot masse

- astma

- sikkert mere men kommer ikke på alt i farta

 

ikke noe spennende med andre ord

Lenke til kommentar

- Litt sosialt forbi (bare for å ta kontakt).

- Hører stemmer noen ganger, tror noen roper på meg når jeg hører på musikk

- Mye fregner på armene, men ikke andre steder :ermm:

- Alergi

 

Da tror jeg det ikke var mer, har supre gener bortsett fra det jeg listet opp.

Lenke til kommentar

 

Men, har samme problem som DNA, tror noen ganger at det er noen som roper på meg, banker på eller slikt om jeg hører på høy musikk. Hva kan det være?

9170569[/snapback]

 

Dett har jeg også opplevd :dontgetit:

9170572[/snapback]

 

 

Hjelp! :p Er det kanskje du som roper på meg? Eller banker på døra mi siden jeg spiller for høyt? (selv om jeg er helt alene hjemme!!)

Lenke til kommentar

 

Men, har samme problem som DNA, tror noen ganger at det er noen som roper på meg, banker på eller slikt om jeg hører på høy musikk. Hva kan det være?

9170569[/snapback]

 

Dett har jeg også opplevd :dontgetit:

9170572[/snapback]

 

 

Hjelp! :p Er det kanskje du som roper på meg? Eller banker på døra mi siden jeg spiller for høyt? (selv om jeg er helt alene hjemme!!)

9170579[/snapback]

 

Hehe :p

 

Har ikke opplevd at det banker :roll:

 

Men for en stund siden når jeg hadde rom oppe trodde jeg ofte at noen ropte navnet mitt, så jeg pauset musikk og ropte hva de ville :cry:

Lenke til kommentar

Hehe :p

 

Har ikke opplevd at det banker :roll:

 

Men for en stund siden når jeg hadde rom oppe trodde jeg ofte at noen ropte navnet mitt, så jeg pauset musikk og ropte hva de ville :cry:

9170588[/snapback]

 

Ja før jeg flytta ut hjemmefra hadde jeg rom nede, murvegger å alt, og når jeg var alene da, og hadde musikken på full guffe, så syntes jeg ofte at jeg hørte folk rope på meg, også noen ganger banke på romdøra (det var det skummleste)..

 

Nå bor jeg i en stundentblokk, tykke vegger og slikt, og akkurat nå har jeg ingen vegg i vegg, men likevell kan jeg enda høre folk som roper navnet mitt osv...

Skikkelig ekkelt.. Hører nesten ikke på musikk med anlegge mer, hører heller litt lavere fra dataen, har ennå ikke opplevd noe skummelt med det..

 

Men seriøst, hva kan det være at man hører slikt? :o

Lenke til kommentar

Tjah...det jeg kommer på i farta er:

Tourette syndrom/ADD med all moro de to sammen medfører :)

født med hjertefeil, var noe med en hjerteklaff som var treg ellerno.

en dæsj nærsynt.

kanskje litt for mye rundt magen?

røyker.

hull i tenna.

dårlig kondis

småparanoid\angst, men ikke noe særlig å snakke om..

 

 

hm..når jeg ser på denne lista, så har jeg det jo ikke så verst i forhold til mange andre.. :)

 

god bedring

Lenke til kommentar
Gjest Yoshi

Jeg lider av sosialangst.. Jeg trodde lenge jeg bare var litt sjenert og bagatelliserte det som det, men de siste årene og den siste tida, har symptomene på angst bare blitt større.. Jeg har sett flere her beskrive det å ha litt vanskeligheter med å snakke med jenter som sosialangst, men det er som oftest helt feil, og det irriterer meg litt. Det å snakke med jenta er litt vanskelig fordi du er glad i jenta, men er redd for at hun skal mislike deg. Nå.. Dere som lider av den typen angst (som er de fleste heterofile tenåringsgutter, i grunn), så forestill dere at dere er redde for å bli misforstått, mislikt, hatet, ledd av, latterliggjort og diskriminert, hver eneste gang dere åpner munnen for en dere ikke er 100% trygg på.

 

Jeg har ikke fått noen ordentlig diagnose på angsten min ennå, men det er ford jeg nøler med å oppsøke lege, selv om det er flere ting jeg burde ha pratet med noen om.. Det at jeg nøler med å oppsøke lege har ikke noe med angste å gjøre, tror jeg. Det går bare på at noen ting er vanskelige å snakke om...

 

Men ja, hver gang jeg snakker med noen fremmede, eller ikke nødvendigvis fremede engang, det kan være venner av meg jeg har kjent siden jeg var liten eller gått i klasse med i flere år, så blir jeg nesten lam av frykt, jeg klarer nesten ikke si noe. Jeg tenker veldig nøye gjennom hva jeg skal si, når jeg skal si det, hvordan jeg skal si det, hva jeg skal gjøre mens jeg sier det , og så videre.. Dette gjelder dog ikke mennesker jeg er 100% trygg på.. Men de er litt for få..

 

Andre ganger kan jeg være kjempesosial, utadvendt, hyggelig, livlig og sprek, forutsatt at alle jeg er sammen med er gode venner av meg jeg stoler fullt og helt på og som jeg vet aldri ville gjort noe mot meg om jeg sa noe galt.

 

Det verste er egentlig mennesker som vet hvem jeg er, men som ikke kjenner meg. Jeg klarer som oftest helt fint å svare fremmede mennesker om hva klokka er. Men hver gang jeg ser noen som vet hvem jeg er i byen, blir jeg fylt av skrekk.. Med mindre jeg er sammen med noen jeg stoler fullt og helt på.. Så jeg klarer veldig dårlig å være i byen alene. Jeg går i konstant frykt for å møte noen jeg kjenner. Jeg får paranoiaanfall, er sikker på at noen der borte pekte på meg, snakket om meg, nevnte navnet mitt eller et eller annet. Jeg går fort unna, ser meg ikke for, dulter inn i folk.. ja.. det suger.

 

Hvorfor greier jeg ikke å bare være trygg på folk flest? Ingen av dem kommer til å skade meg uansett. All erfaring jeg har, tilsier at ting jeg gjør på sparket, ting jeg sier litt spontant og ting jeg gjør i klassen uten å planlegge nøye, det er ikke noe farlig i det hele tatt. Det går fint hver eneste gang, ingen er ute etter å skade meg hvis jeg tar feil, le av meg hvis jeg er teit eller noe. Men likevel fylles jeg hver eneste gang opp til hodet med en frykt for noen respons. All respons kan være jævlig. Som oftest ønsker jeg bare at ting jeg sier går alle hus forbi. Men når det gjør det, føler jeg meg mislykka.. og så er jeg redd for å føle meg mislykka neste gang igjen.

 

Denne angsten har gjort at jeg flere ganger har takket nei til noe jeg ville takke ja til, at jeg ikke har sagt noe når jeg burde ha sagt noe, at jeg har fremstilt meg selv som en stum idiot ovenfor alle i situasjoner hvor jeg må svare fort. Jeg klarer jo ikke å bestemme meg for hva jeg skal si på to sekunder. Og det blir bare masse nøling og usj, dritt! Jeg blir så redd, jeg får gåsehud, puster tung, høy puls..

 

Jeg vet også hva angsten skyldes.. Og det er det verste.

Lenke til kommentar

*hug* Yoshi..

 

Angst er ikke enkle saker, uansett type :s Har også det, diagnose depresiv/angst...

 

Det jeg ikke liker med slikt.. er folk som spørr -hvorfor kan du ikke.... som man kjenner hallveis, men liksom ikke fullt nok til å fortelle hvorfor man ikke kan, eller ikke vil. Jeg kan ikke dra noen plass, uten å ha en form for 'rømingsvei' en plass jeg kan dra, helst komme meg hjem trygt og fort.. om angsten kicker inn..

 

Jeg knødde meg til legen til slutt da.. tok lang lang tid før man faktisk fikk psykolog (som i tillegg ikke var psykolog -_- manko på den slags)..

 

På min første time skrev jeg et brev, som beskrev alt ang min situasjon..på denne måten slippe å måtte fortelle alt selv, noe som gjorde det mye enklere :)

 

Prøv å slit deg selv til legen, eller få en god venn til å 'tvinge' deg.. typen bruker å tvinge meg, selv bare for å få nye resepter.. jeg hater å dra til legen, ringe til offentlige saker, ta en bussrute jeg aldri har tatt før ect.. :s en periode innbillte jeg meg at alle på bussen kunne lese tankene mine (psykotiske trekk, glemte å nevne det.. ikke det samme som psykotisk! mange som misstolker)..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...