Bruker-343442 Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 Har ikke sett min siden 9 mars :O Ja, nå må helga bare bli ferdi for da er det plutselig den uka eg drar. Blir sikkert kjempe flott å se han igjen! Fordelen med å være litt fra hverandre sånn at man kan savne de litt ekstra
Bonna86 Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 (endret) Hvorfor i all verden skal man adoptere når man kan få egne barn? Det er allerede lange nok adopsjonskøer for folk som faktisk ikke kan få barn selv, utrolig egoistisk å drive å ta opp plassene der synes jeg. Det er ikke nok barn til alle som vil adoptere (trist nok). Enig. Nå kan det hende vi må adoptere siden min samboer er født steril, men vi skal prøve først naturlig, og deretter gjennom sæddonor. Endret 16. mai 2014 av yvonne2
Lykke-lita Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 Oi, det var lenge! Like lenge som første date for min del, Hehehe. Du må jo glede deg sykt nå da, og i den sammenheng er jo ei uke ingenting
Heddy Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 Enig. Nå kan det hende vi må adoptere siden min samboer er født steril, men vi skal prøve først naturlig, og deretter gjennom sæddonor. Så koselig at dere begynner å tenke i de baner Får jo håpe ting klaffer på naturlig vis, men det er jo heldigvis flere forskjellige muligheter i dag. Lykke til!
Bruker-343442 Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 Oi, det var lenge! Like lenge som første date for min del, Hehehe. Du må jo glede deg sykt nå da, og i den sammenheng er jo ei uke ingenting Allllt for lenge! Det var litt krøll på tråden men nå er alt i orden og jeg har aldri vært så forelsket før som nå så nå er alt mye verre har vært de lengste ukene i mitt liv skal jeg si deg! Føles ut som 2 svangerskap. På rad!
Lykke-lita Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 Hehe! Uff. Dere får nyte maksimalt når dere ses igjen da. For min del var de første ukene absolutt vanskeligst. Ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Men merker jeg blir litt skuffa om han ikke kan ved første mulighet nå
Bruker-343442 Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 Hehe! Uff. Dere får nyte maksimalt når dere ses igjen da. For min del var de første ukene absolutt vanskeligst. Ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Men merker jeg blir litt skuffa om han ikke kan ved første mulighet nå Er det avstand eller bare mye på tapeten?
Lykke-lita Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 Vi bor i samme by, men han er opprinnelig fra langt borte, og har vært der den siste måneden. Det er jo ganske tidlig enda også, så vanskelig å vite hvor vi egentlig står. Heldigvis har det blitt en god del meldinger, så føler ting går rett vei så langt i hvert fall Dere har hatt lang avstand regner jeg med?
Bruker-343442 Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 Okay. Men det er jo bra det går rett vei Ca 50 mil er til å dø av.
Lykke-lita Skrevet 16. mai 2014 Skrevet 16. mai 2014 Ja, det er så moro! Men min historie pleier å slutte rundt her, så får se Oi, langt ja. Utrolig kjedelig med slike avstander.
Emily1 Skrevet 17. mai 2014 Skrevet 17. mai 2014 Har ikke hørt noe fra typen min siden i natt... Han må være helt utslitt etter RT, så han sover sikkert, men Gud som jeg gjerne skulle hørt noe fra han
darkness| Skrevet 17. mai 2014 Skrevet 17. mai 2014 Har ikke hørt noe fra typen min siden i natt... Han må være helt utslitt etter RT, så han sover sikkert, men Gud som jeg gjerne skulle hørt noe fra han Personlig hadde jeg forventet at han i det minste sendte melding da han gikk og la seg så du visste at han var ok. 3
Emily1 Skrevet 17. mai 2014 Skrevet 17. mai 2014 (endret) Ja.. egentlig litt enig siden jeg merker jeg er litt frustrert. Ble litt bekymret, Måtte høre med søsteren hans til slutt om hun visste om han hadde det bra da klokken ble åtte. Mobilen hans var bare tom for strøm og han er på vei hjem nå. Vet ikke helt om jeg skal sende en melding til fordi jeg vil ikke mase. Kan vente litt til da og se. Vi har snakket sammen nå ♥ ♥ ♥ Edit: flettet dobbeltpost, Tvillingsjel Endret 19. mai 2014 av Tvillingsjel
AnonymDiskusjon Skrevet 19. mai 2014 Skrevet 19. mai 2014 Vet ikke helt om dette er riktig tråd men poster for det om. Jeg har lyst til å bli bedre kjent med en jente, hun er utrolig vakker og virker veldig hyggelig. Hun begynte så smått og prate på 17. Mai ( vi har ikke snakket med hverandre på 11 år) men så kom det noen andre og det ble med det. Hvordan skal jeg bryte isen? Har lyst å spørre om hun vil finne på noe men jeg har ingen anelse hva eller hvor. Vi er begge 17 år. Anonymous poster hash: e90a7...554 2
Tvillingsjel Skrevet 19. mai 2014 Skrevet 19. mai 2014 Enig. Nå kan det hende vi må adoptere siden min samboer er født steril, men vi skal prøve først naturlig, og deretter gjennom sæddonor. Vet om ei i samme situasjon som deg. De har fått tre barn via samme donor, i Danmark
AnonymDiskusjon Skrevet 19. mai 2014 Skrevet 19. mai 2014 Ingen som har noen ideer? Hun har en bunad jeg ikke har sett før, så jeg kan vel kanskje spørre hvilken bunad det er siden alle jenter elsker bunaden sin. Har også sett hun gå tur, noe jeg selv også liker så vurderer å spørre om hun vil bli med meg på en fjelltopp eller rundt bygden. Er ikke så mye annet å finne på utpå landet. Hva synes dere? Anonymous poster hash: e90a7...554 2
Skallekos Skrevet 20. mai 2014 Skrevet 20. mai 2014 Anonym: har du fått lov til å møte eller å prate med dette mennesket da?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå