Gå til innhold

Valg av utdannelse: Master Nanoteknologi?


Anbefalte innlegg

Har hørt at FAM er kjipt de første par åra, men at det blir mer interessant når man velger studieretning. Kjenner en del som går der, både første og andre året. Mye kjip og tung informatikk første tida.

8388229[/snapback]

Det var merkelig...

 

Fordi FAM har nemmelig kun 1 informatikkfag (10 studeiepoeng) de første 3 årene... :roll:

http://www.uio.no/studier/program/fam/om/o...ennomforing.xml

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Har hørt at FAM er kjipt de første par åra, men at det blir mer interessant når man velger studieretning. Kjenner en del som går der, både første og andre året. Mye kjip og tung informatikk første tida.

8388229[/snapback]

Det var merkelig...

 

Fordi FAM har nemmelig kun 1 informatikkfag (10 studeiepoeng) de første 3 årene... :roll:

http://www.uio.no/studier/program/fam/om/o...ennomforing.xml

8388799[/snapback]

 

Skulle akkurat til å nevne det selv. Den informatikken er ikke spesiellt vanskelig - har du klådd litt på data før, får du A. Punktum. Det eneste som er jobb, er obligene (de er litt store), men til gjengjeld får du masse trening. Og i motsetning til NTNU - informatikken du lærer på FAM kan du faktisk bruke til noe. NTNU sitt begynner-informatikkfag går mer på hvordan man lager websider enn hvordan man faktisk programmerer...

 

Videre brukes MATLAB en del i FYS-MEK (mekanikkfaget, dvs. "klassisk fysikk" - hvordan ting beveger seg etc.), hvor man blant annet gjør en del simulasjoner.

 

Og merk en ting: Når du kommer ut i yrkeslivet som realist (det er faktisk dit de fleste skal) - hvor langt kommer du uten å kunne data? Databehandling og numeriske beregninger er et utrolig viktig fag - du kan i praksis nesten aldri finne de endelige svarene på de interessante problemene med kun penn og papir (selv om det er fryktelig gøy å gjøre matte på denne måten) eller eksperiment - du må kunne alle tre.

 

Forøvrig: En dum ting har det vært med denne (ikke spesiellt tunge) informatikken - den har vært alt for informatiker-rettet istedet for ren numerisk, hurtig (for maskinen og for programmereren) og funksjonell programmering. Av denne grunn deles informatikk-kurset i to - ett som er rettet mot den nummeriske programmeringen vi hovedsaklig driver med på matnat, og ett som er rettet inn mot informatikerene.

 

Ang. teoretisk første 1½ år: Ja, det er mye teori. Men nå som jeg har vært igjennom det - herregud hvor glad jeg er for det! Utrolig deilig å kunne sette seg ned (eller okkupere et grupperom med tavler sammen med 1-3 andre) og løse et problem teoretisk, for så å kunne gå på labben og måle at ja, det stemmer, ned til ganske mange desimaler (om du er god til å måle)! Eller utlede temmelig generelle resultater, gitt et problem. Det er dritgøy! Og dersom man går inn for å skjønne det (som det legges opp til), er teorien utrolig morsom - man får utfordringer, nøtter, men man kan klare å knekke dem. Men selvfølgelig - teori er dødskjipt om man bare dasser igjennom og pugger oppsummeringen bakerst i kapitlene...

 

En ting man kanskje bør merke seg er at UiO har 10-poengsfag, mens NTNU kjører 7,5 poeng per fag. Altså har man to fag mer i året ved sistnevnte.

8389861[/snapback]

 

Noe som gjør at man kan konsentrere seg mer og fordype seg bedre i de fagene man har, og forhåpentligvis greie å se dypere sammenhenger.

 

Ang. sosialt miljø:

Hva studerte du på UiO? Mulig du må jobbe mer for å komme inn i et spennende miljø hos oss - nei, du blir ikke automatisk dratt med på alt mulig - men om du blir med på ting som skjer, tør å ta initiativ selv, og ikke forventer at ting skal skje av seg selv, så vil du ha det utrolig fint hos oss. Men dersom du blir hjemme når det annonseres at ting skal skje, ikke melder deg på noe, bare dasser innom forelesningene en gang i blant, og plent nekter å snakke med sidemann - ja, da kommer du til å bli en ensom, stakkars taper. Sånn er det, men alt er opp til deg selv. Slenger du deg med på semesterstartsfester og liknende, melder deg på forkurs, går på grupper, og/eller blir aktiv i en studentforening, da vil du oppleve at Blindern er et fantastisk sted å studere. Jeg ville i allefall overhode ikke valgt annerledes. Men man må ta litt initiativ selv!

 

Nå snakker jeg ut i fra mine egne erfaringer som student på FAM - det skal sies at vi har ett av de mest aktive miljøene på Blindern, og en "linjeforening" (fysikkforeningen - sitter selv i styret der, noe som medfører lesesalsplass med pauserom på en liten, intim lesesal, adgang til bygget døgnet rundt om jeg vil, og et utrolig bra miljø) som er svært aktiv.

 

Ang. forskningskvalitet:

Hva er det du da peker på? Vi har en rekke forskningsgrupper som er langt framme, også internasjonalt - PGP (som er senter for fremragende forskning => de har mer penger enn de greier å bruke) ser på fysikken i geologiske systemer, typisk brudd i steinlag etc., noe som er svært industrielt viktig å ha gode modeller for, COMPLEX ser på fysikken i komplekse systemer - både strømninger i porøse materialer (som er ekstremt viktig om man f.eks. skal kunne deponere CO2) (en gruppe studenter var oppe å testet et eksperiment på ESA's parabolic fligth i sommer, hvor de fikk utrolig mye skryt for å ha hatt den antageligvis beste riggen av alle - og ja, etter hva jeg har skjønt knuste de NTNU's lag (som så på hvorvidt et før ble snudd når man løste opp en transporthinne rundt dem), og vi har hatt tre eller fire lag nedover tidligere (på tross av hva Scrödingers katt, som holder till i bakgården til NTNU, påstår)), og folka på COMPLEX ser også på superledning - spesiellt "magnetiske ras" i superledere (når man utsetter en superleder for et sterkt nok magnetfelt, bryter de superledende egenskapene sammen) samt at de har utviklet en banebrytende teknologi for å avbilde magnetfelt, som de utnytter til å se hvordan magnetfeltet rundt superledere faktisk er. Tom Hvavardetnåhanhetigjen er her en pioner (og en veldig hyggelig fyr!). Videre har vi EPF (eksperimentell partikkelfysikk), som jobber inn mot CERN og LHC - for tiden mest med å forberede databehandlingen, men også med å designe eksperimenter (de står bak en større del av ATLAS-detektoren), tolke data etc.

Plasma- og romfysikkgruppa ser på nordlys samt elektriske/magnetiske forhold i ionosfæren over nordområdene, som blant annet er viktig for å kunne opprettholde komunikasjon med fly etc. i dette området. Biofysikk bruker fysikk i biologiske systemer - de ser på effekten av stråling (også elektromagnetisk stråling, slik som mobiltelefoner etc.) på biologisk vev, og utvikler metoder for å bruke impedansmålinger (impedans er kombinasjonen av motstand ("Ohm") og faseforskyvning) på biologisk vev, slik f.eks. du kan få helt perfekt fisk i kjøledisken, eller kansje man kan bruke det til å diagnostisere sykdom? Vi er også (sammen med matematisk institutt, og antagelig informatisk?) med på CMA (Center for Mathematics for Applications), som også er et senter for fremmragende forskning. Jeg hadde antagelig muligheten for et lite prosjekt der (sommerjobb) allerede etter ett års studie... Teori skal man heller ikke kimse av - disse er langt framme på en rekke områder innen kosmologi, kvantemekaniske systemer etc., og har mange svært gode folk (Lütken, Ravndal (vistnok den eneste studenten til Richard Feynman), Øyvin Grøn etc.). Bruksområdene er ikke alltid der man tenker seg - blant annet hørte jeg at en av teoretikerne som jobbet med avansert gravitasjonsteori, nå benytter dette til å finne naturressurser under havet ved hjelp av detaljerte målinger av gravitasjonsfeltet.

 

I tillegg kommer en haug med andre grupper jeg ikke husker navnet på nå - innenfor elektronikk (elektronikkgruppa var blant annet med på CUBESAT-prosjektet, og driver til daglig med bruk av akustikk til å kartlegge det meste - alt fra lydopptak på fotballbaner, til avanserte "ekkolodd"), astrofysikk, meterologi/klima, informatikk etc., mange av dem temmelig avanserte.

 

Så ja - om du er interessert i fysikk, så er UiO definitivt stedet å være. Ikke at ikke NTNU etc. er bra - men de er neppe (generellt) bedre. Du står noe friere hos oss - noe som selvsagt medfører mer "ansvar for egen læring" som det så fint heter - men det gir deg også muligheten til en utrolig spennende og givende studietid.

Lenke til kommentar
Raptor,15/04-2007 : 14:11]
Har hørt at FAM er kjipt de første par åra, men at det blir mer interessant når man velger studieretning. Kjenner en del som går der, både første og andre året. Mye kjip og tung informatikk første tida.

8388229[/snapback]

Det var merkelig...

 

Fordi FAM har nemmelig kun 1 informatikkfag (10 studeiepoeng) de første 3 årene... :roll:

http://www.uio.no/studier/program/fam/om/o...ennomforing.xml

8388799[/snapback]

 

Skulle akkurat til å nevne det selv. Den informatikken er ikke spesiellt vanskelig - har du klådd litt på data før, får du A. Punktum. Det eneste som er jobb, er obligene (de er litt store), men til gjengjeld får du masse trening. Og i motsetning til NTNU - informatikken du lærer på FAM kan du faktisk bruke til noe. NTNU sitt begynner-informatikkfag går mer på hvordan man lager websider enn hvordan man faktisk programmerer...

 

Videre brukes MATLAB en del i FYS-MEK (mekanikkfaget, dvs. "klassisk fysikk" - hvordan ting beveger seg etc.), hvor man blant annet gjør en del simulasjoner.

 

Og merk en ting: Når du kommer ut i yrkeslivet som realist (det er faktisk dit de fleste skal) - hvor langt kommer du uten å kunne data? Databehandling og numeriske beregninger er et utrolig viktig fag - du kan i praksis nesten aldri finne de endelige svarene på de interessante problemene med kun penn og papir (selv om det er fryktelig gøy å gjøre matte på denne måten) eller eksperiment - du må kunne alle tre.

 

Forøvrig: En dum ting har det vært med denne (ikke spesiellt tunge) informatikken - den har vært alt for informatiker-rettet istedet for ren numerisk, hurtig (for maskinen og for programmereren) og funksjonell programmering. Av denne grunn deles informatikk-kurset i to - ett som er rettet mot den nummeriske programmeringen vi hovedsaklig driver med på matnat, og ett som er rettet inn mot informatikerene.

 

Ang. teoretisk første 1½ år: Ja, det er mye teori. Men nå som jeg har vært igjennom det - herregud hvor glad jeg er for det! Utrolig deilig å kunne sette seg ned (eller okkupere et grupperom med tavler sammen med 1-3 andre) og løse et problem teoretisk, for så å kunne gå på labben og måle at ja, det stemmer, ned til ganske mange desimaler (om du er god til å måle)! Eller utlede temmelig generelle resultater, gitt et problem. Det er dritgøy! Og dersom man går inn for å skjønne det (som det legges opp til), er teorien utrolig morsom - man får utfordringer, nøtter, men man kan klare å knekke dem. Men selvfølgelig - teori er dødskjipt om man bare dasser igjennom og pugger oppsummeringen bakerst i kapitlene...

 

En ting man kanskje bør merke seg er at UiO har 10-poengsfag, mens NTNU kjører 7,5 poeng per fag. Altså har man to fag mer i året ved sistnevnte.

8389861[/snapback]

 

Noe som gjør at man kan konsentrere seg mer og fordype seg bedre i de fagene man har, og forhåpentligvis greie å se dypere sammenhenger.

 

Ang. sosialt miljø:

Hva studerte du på UiO? Mulig du må jobbe mer for å komme inn i et spennende miljø hos oss - nei, du blir ikke automatisk dratt med på alt mulig - men om du blir med på ting som skjer, tør å ta initiativ selv, og ikke forventer at ting skal skje av seg selv, så vil du ha det utrolig fint hos oss. Men dersom du blir hjemme når det annonseres at ting skal skje, ikke melder deg på noe, bare dasser innom forelesningene en gang i blant, og plent nekter å snakke med sidemann - ja, da kommer du til å bli en ensom, stakkars taper. Sånn er det, men alt er opp til deg selv. Slenger du deg med på semesterstartsfester og liknende, melder deg på forkurs, går på grupper, og/eller blir aktiv i en studentforening, da vil du oppleve at Blindern er et fantastisk sted å studere. Jeg ville i allefall overhode ikke valgt annerledes. Men man må ta litt initiativ selv!

 

Nå snakker jeg ut i fra mine egne erfaringer som student på FAM - det skal sies at vi har ett av de mest aktive miljøene på Blindern, og en "linjeforening" (fysikkforeningen - sitter selv i styret der, noe som medfører lesesalsplass med pauserom på en liten, intim lesesal, adgang til bygget døgnet rundt om jeg vil, og et utrolig bra miljø) som er svært aktiv.

 

Ang. forskningskvalitet:

Hva er det du da peker på? Vi har en rekke forskningsgrupper som er langt framme, også internasjonalt - PGP (som er senter for fremragende forskning => de har mer penger enn de greier å bruke) ser på fysikken i geologiske systemer, typisk brudd i steinlag etc., noe som er svært industrielt viktig å ha gode modeller for, COMPLEX ser på fysikken i komplekse systemer - både strømninger i porøse materialer (som er ekstremt viktig om man f.eks. skal kunne deponere CO2) (en gruppe studenter var oppe å testet et eksperiment på ESA's parabolic fligth i sommer, hvor de fikk utrolig mye skryt for å ha hatt den antageligvis beste riggen av alle - og ja, etter hva jeg har skjønt knuste de NTNU's lag (som så på hvorvidt et før ble snudd når man løste opp en transporthinne rundt dem), og vi har hatt tre eller fire lag nedover tidligere (på tross av hva Scrödingers katt, som holder till i bakgården til NTNU, påstår)), og folka på COMPLEX ser også på superledning - spesiellt "magnetiske ras" i superledere (når man utsetter en superleder for et sterkt nok magnetfelt, bryter de superledende egenskapene sammen) samt at de har utviklet en banebrytende teknologi for å avbilde magnetfelt, som de utnytter til å se hvordan magnetfeltet rundt superledere faktisk er. Tom Hvavardetnåhanhetigjen er her en pioner (og en veldig hyggelig fyr!). Videre har vi EPF (eksperimentell partikkelfysikk), som jobber inn mot CERN og LHC - for tiden mest med å forberede databehandlingen, men også med å designe eksperimenter (de står bak en større del av ATLAS-detektoren), tolke data etc.

Plasma- og romfysikkgruppa ser på nordlys samt elektriske/magnetiske forhold i ionosfæren over nordområdene, som blant annet er viktig for å kunne opprettholde komunikasjon med fly etc. i dette området. Biofysikk bruker fysikk i biologiske systemer - de ser på effekten av stråling (også elektromagnetisk stråling, slik som mobiltelefoner etc.) på biologisk vev, og utvikler metoder for å bruke impedansmålinger (impedans er kombinasjonen av motstand ("Ohm") og faseforskyvning) på biologisk vev, slik f.eks. du kan få helt perfekt fisk i kjøledisken, eller kansje man kan bruke det til å diagnostisere sykdom? Vi er også (sammen med matematisk institutt, og antagelig informatisk?) med på CMA (Center for Mathematics for Applications), som også er et senter for fremmragende forskning. Jeg hadde antagelig muligheten for et lite prosjekt der (sommerjobb) allerede etter ett års studie... Teori skal man heller ikke kimse av - disse er langt framme på en rekke områder innen kosmologi, kvantemekaniske systemer etc., og har mange svært gode folk (Lütken, Ravndal (vistnok den eneste studenten til Richard Feynman), Øyvin Grøn etc.). Bruksområdene er ikke alltid der man tenker seg - blant annet hørte jeg at en av teoretikerne som jobbet med avansert gravitasjonsteori, nå benytter dette til å finne naturressurser under havet ved hjelp av detaljerte målinger av gravitasjonsfeltet.

 

I tillegg kommer en haug med andre grupper jeg ikke husker navnet på nå - innenfor elektronikk (elektronikkgruppa var blant annet med på CUBESAT-prosjektet, og driver til daglig med bruk av akustikk til å kartlegge det meste - alt fra lydopptak på fotballbaner, til avanserte "ekkolodd"), astrofysikk, meterologi/klima, informatikk etc., mange av dem temmelig avanserte.

 

Så ja - om du er interessert i fysikk, så er UiO definitivt stedet å være. Ikke at ikke NTNU etc. er bra - men de er neppe (generellt) bedre. Du står noe friere hos oss - noe som selvsagt medfører mer "ansvar for egen læring" som det så fint heter - men det gir deg også muligheten til en utrolig spennende og givende studietid.

8399518[/snapback]

 

Mulig informatikken ikke er spesielt vanskelig, jeg har bare hørt den er tung fra en kamerat som går der. Han har riktignok ikke mye peiling på data, og har aldri vært noen hobbyinformatiker, for å si det sånn. Så kanskje man får A hvis man kan litt fra før, men ikke hvis man ikke har peiling. Og det kreves ingen forkunnskaper i informatikk, har jeg forstått. Heller ikke 2FY eller 3MX kreves, men det skal forandres til høsten.

 

Virker da forresten som de fleste siv.ing.er fra NTNU får jobb etter endt utdannelse, selv om de ikke kan data. :hrm:

Nå er jeg ikke inni forskinngsmiljøene verken i Oslo eller Trondheim i det hele tatt, mener bare at folka der oppe skrøt sånn av å ha Norges beste forskermiljø og visjonen om å bli Europas mest nyskapende region osv.

 

Når det gjelder studiemiljø er jo dette, som du sier, i stor grad opp til deg selv og hva du gjør det til. I Oslo blir studentene mer borte i mengden, og det er ikke like lett å være sosialt aktiv student for alle. Høres sikkert dumt ut for noen, men det finnes folk som faktisk sliter med å ta slik initiativ selv. Jeg påstår ikke at det er dårlig i Oslo; det er bare spesielt bra i Trondheim.

Endret av Drillo
Lenke til kommentar
Mulig informatikken ikke er spesielt vanskelig, jeg har bare hørt den er tung fra en kamerat som går der. Han har riktignok ikke mye peiling på data, og har aldri vært noen hobbyinformatiker, for å si det sånn. Så kanskje man får A hvis man kan litt fra før, men ikke hvis man ikke har peiling. Og det kreves ingen forkunnskaper i informatikk, har jeg forstått. Heller ikke 2FY eller 3MX kreves, men det skal forandres til høsten.

 

Vel. Jeg kjenner flere som ikke hadde andre forkunnskaper i informatikk enn ørlittegranne gaming som fikk A i det kurset uten å slite seg i hjel.

 

Virker da forresten som de fleste siv.ing.er fra NTNU får jobb etter endt utdannelse, selv om de ikke kan data.  :hrm:

 

Vil vel tro de må lære seg det utover i studiet? Eller rett og slett slite en del i begynnelsen? Forøvrig er jo jobbmarkedet for realister relativt heftig for tiden... Ikke at det er lurt å gå bare etter det, det kan fort bli som folk som begynte på informatikkstudie under .com-tiden uten å egentlig ville det, fordi det var lett å få godt betalt jobb (dengang da)

 

Nå er jeg ikke inni forskinngsmiljøene verken i Oslo eller Trondheim i det hele tatt, mener bare at folka der oppe skrøt sånn av å ha Norges beste forskermiljø og visjonen om å bli Europas mest nyskapende region osv.

 

Heh. Plakater, broskyrer etc. fra ethvert universitet med selvrespekt sier jo akkurat det samme...

 

Når det gjelder studiemiljø er jo dette, som du sier, i stor grad opp til deg selv og hva du gjør det til. I Oslo blir studentene mer borte i mengden, og det er ikke like lett å være sosialt aktiv student for alle. Høres sikkert dumt ut for noen, men det finnes folk som faktisk sliter med å ta slik initiativ selv. Jeg påstår ikke at det er dårlig i Oslo; det er bare spesielt bra i Trondheim.

8399757[/snapback]

 

Borte og borte. Tror det er et rykte som skyldes at mange folk har tatt et par fag (exphil...) på UiO uten å egentlig være student på et program. Programstudentene blir godt tatt vare på. Grupper etc. følger "klasser" som er ca. de samme, og dem er det nesten umulig å ikke bli kjent med folk i (når du ser de samme ca. 15 folka opp til fire timer daglig, med diskusjoner etc. ...

 

Men joda, du kan sikkert ha det utrolig kjipt om du insisterer på å bare møte opp på forelesning, og ellers gjemme deg bort i en krok på lesesalen eller dra rett hjem etter endt forelesningsdag... Er temmelig sikker på at du kan få til det ved NTNU også (om du kan finne en lesesalsplass da - hører at folk må møte opp klokka 6:00 for å få en ledig plass?!?), men det er ikke normalen.

 

Og ikke tvinger vi ferskingene til å spise mat rørt med dokost heller :tease:

 

EDIT: leif

Endret av kyrsjo
Lenke til kommentar

Ser at siv.ing. i nanoteknologi på NTNU hadde fantastiske 64,7 poeng som nedre grense for primærsøkerne i 2006. Er det noe særlig sannsynlig at denne grensen går ned nå til høsten? At det er knallharde krav bare første året fordi det er nytt og spennende?

 

Har lyst til å søke, og tror muligens jeg kan komme inn om kravet holder seg høyt også, men kunne nå være artig å høre om noen hadde noen formening om dette. Godt mulig det blir siv.ing. i kjemi i stedet. Vi får se, vi får se.

Lenke til kommentar
Ser at siv.ing. i nanoteknologi på NTNU hadde fantastiske 64,7 poeng som nedre grense for primærsøkerne i 2006. Er det noe særlig sannsynlig at denne grensen går ned nå til høsten? At det er knallharde krav bare første året fordi det er nytt og spennende?

 

Har lyst til å søke, og tror muligens jeg kan komme inn om kravet holder seg høyt også, men kunne nå være artig å høre om noen hadde noen formening om dette. Godt mulig det blir siv.ing. i kjemi i stedet. Vi får se, vi får se.

8415959[/snapback]

Jeg og stussa på det enormt høye poengsummen. Dette betyr for en vanlig almmengående person at han må ha minst 5.5 i snitt og allt av mulige fordypning og studieretningspoeng.

 

Jeg så også at det skulle åpnes nye slike linjer til høsten i Bergen. Så kan jo gå ned litt kanskje.

Lenke til kommentar

Er lenge siden jeg har lest så mye tullepåstander...

 

FAKTA:

UiO er bedre på grunnforskning

NTNU er betydelig mer rettet mot næringslivet og bruk av eksisterende viten teknologisk.

 

NTNU utdanner i høyest grad sivilingeniører, som i like stor grad har en framtid innenfor ledelse som i en lab. Historisk sett har halvparten av alle som gikk ut av NTH hatt en eller flere lederstillinger i løpet av karrieren.

 

Kort sagt er NTNU og UiO best i landet på forskjellige ting, derfor blir det en meget poengløs diskusjon dere har stelt i stand. NTNU er sterkere på utnyttelse av teknologi, og er et helt vanlig teknisk universitet på linje med de andre medlemmene i N5T (KTH, DTU, TKK, Chalmers)

Endret av GolfBag
Lenke til kommentar
Ser at siv.ing. i nanoteknologi på NTNU hadde fantastiske 64,7 poeng som nedre grense for primærsøkerne i 2006. Er det noe særlig sannsynlig at denne grensen går ned nå til høsten? At det er knallharde krav bare første året fordi det er nytt og spennende?

 

Har lyst til å søke, og tror muligens jeg kan komme inn om kravet holder seg høyt også, men kunne nå være artig å høre om noen hadde noen formening om dette. Godt mulig det blir siv.ing. i kjemi i stedet. Vi får se, vi får se.

8415959[/snapback]

Jeg og stussa på det enormt høye poengsummen. Dette betyr for en vanlig almmengående person at han må ha minst 5.5 i snitt og allt av mulige fordypning og studieretningspoeng.

 

Jeg så også at det skulle åpnes nye slike linjer til høsten i Bergen. Så kan jo gå ned litt kanskje.

8416577[/snapback]

 

Uenig. Alle skal ikke kunne studere nanoteknologi. Markedets etterspørsel må bestemme hvor mange som skal komme inn.

Lenke til kommentar
Ang. miljø: NTNU har to ting: Samfundet (som er et digert, temmelig profesjonalisert sted med en haug med utesteder), og kjellerne på Moholdt (som de blir kastet ut i klokken 24 (eller var det 01:00? Ikke noe seinere i allefall), da det bor folk i resten av bygget). Blindern har tre store foreninger, en ved vært av de store fakultetene (Matnat, HF, og SV), i tillegg til et uttall mindre kroer og studentforeninger, ikke alt like formellt og "stivt".

 

En annen ting jeg har lagt merke til med Oslo, er at det er langt kortere fra miljøene til de ansatte og til studentene. Er ikke såå skjelden man møter en "lærer" på fest, samt at de stoler mer på oss - studentforeningene har nøkkel til stort sett hele bygget, og holder til på instituttet (stort sett alt som er av kjellere på Blindern er enten studentforeninger eller laboratorier). Det viktigste er at det er et godt forhold mellom disse og instituttene.

8387921[/snapback]

 

Jeg vet det ikke er et så viktig poeng i denne diskusjonen, men jeg må bare nevne litt på dette. Studentmiljøet i Trondheim er langt mer enn Samfundet og Moholt. Det er mange linjeforeninger for studielinjene på Gløshaugen (pluss også flere på Dragvoll), og det er en del lokaler som er holdt av for disse på Gløs (men ikke feste-lokaler dog). I tillegg er det mange egne studentforeninger for folk med ulike interesser osv.

 

Så Trondheim har også et veldig rikt og variert studentmiljø. Må bare si det siden jeg synes det virker som du prøver å få det til å høres ut som det motsatte. Trondheim er tross alt kjent som Norges beste studentby. (Men igjen, dette er egentlig ikke så sentralt i denne diskusjonen, det er jeg enig i, men det har altså en del å si for trivselen).

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar

Ang. nanoteknologi:

 

Vil man kunne vente seg en kontorjobb hvor man sitter foran en dataskjerm hele arbeidsdagen?

 

Jeg sliter med å finne info om dette siv.ing.-studiet. Står nesten ingenting på ntnu.no. Noen ideer? Spennende jobbmuligheter? Er framtidsutsiktene oppskrytte?

Lenke til kommentar

Jeg tror du kan velge litt selv om du vil gro fast i en PC eller ikke. Selvsagt blir det noe bruk av PC uansett, men du kan velge å spesialisere deg på testing og slikt. Da blir det mer tid i lab for drive ulike eksperimenter på materialene.

 

Nå skal det sies at jeg ikke går nanotek selv, og jeg er ikke ferdig med siv.ing. utdannelsen heller, så sikker er jeg ikke.

Endret av Zlatzman
Lenke til kommentar

Høyskolen i Vestfold har en linje de tilbyr master innen som heter mikrosystemteknologi. Det kan jo kanskje være mulig for deg å ta et par år her for så å komme inn på nano på NTNU. Selv går jeg mikroteknologi på HIVE, og leker med tanken på å bli bachelor der, for å ta master på NTNU.

 

edit:

Det er også et 20-talls bedrifter i området rundt skolen som driver med mikroteknologi. F.eks kommer alle sensorer for airbagger og veltebøyler til saab fra Horten.

 

http://imst.hive.no/

Endret av jalejale
Lenke til kommentar
Blir egentlig mer og mer sikker på at jeg har lyst på nano selv også. Kanskje blir vi tre fra diskusjon.no i høstens nano-klasse ...  :ph34r:

8490888[/snapback]

Skyt meg om eg tar feil no, men etter profilen din å dømme er du 89-modell. Dvs. går ikkje du i 2. klasse på vidergåande? =)

 

Edit: Nvm. såg du referete til førsteposten som viste til "neste år". Då blir vi kanskje 4 frå diskusjon.no som hamnar i NTNU klassen for nanoteknologi. Ingen som ankar for militæret? =p

Endret av aspic
Lenke til kommentar
Blir egentlig mer og mer sikker på at jeg har lyst på nano selv også. Kanskje blir vi tre fra diskusjon.no i høstens nano-klasse ...  :ph34r:

8490888[/snapback]

Skyt meg om eg tar feil no, men etter profilen din å dømme er du 89-modell. Dvs. går ikkje du i 2. klasse på vidergåande? =)

 

Edit: Nvm. såg du referete til førsteposten som viste til "neste år". Då blir vi kanskje 4 frå diskusjon.no som hamnar i NTNU klassen for nanoteknologi. Ingen som ankar for militæret? =p

8523877[/snapback]

Jeg er 89-modell og går VKII allmenne fag. Med "neste år" sikter jeg til neste skoleår, som begynner høsten 2007. (Mulig vi bruker "neste" på forskjellig vis her.) :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...