Er ytringsfriheten truet?

[guardianpegasus]

den er også truet av jøder som knebler meningsmotstandere ved å dra inn Hitler og holocaust, eller klager dem inn for Pressens faglige utvalg.

 

De knebles bare dersom folk flest faktisk kjøper denne utpressingsretorikken av ren skyldsfølelse da. Og det tror jeg er lenge siden sist gang skjedde. Og full ytringsfrihet har vi aldri hatt i norge. Da hadde vi ikke hatt PFU til å begynne med. Så PFUs veldige eksistens er kanskje en trussel mot frihetene våre.

[Republic3D]

Det som er litt betenkelig, er at venstresiden i Norge hadde ingen problemer med å unnskylde muhammedkarikaturene, men når de samme folkene, de "intelektuelle" langer ut mot jødene, da er det greit. Det er en betydelig dobbeltmoral her.

 

Forøvrig mener jeg at har man ytringsfrihet i et land, bør man få si og mene hva man vil, uansett hvilken retning det sparker.

[Spenol]

Den aller første offentlige reaksjonen på Gaarders kronikk kom fra Mona Levin, som i første setning trakk inn "Mein kampf". Da var det gjort. Alle vet at disksjonen er avsluttet med en gang noen får merkelappen antisemitt eller nazist, og dette vet alle verdens jøder å spille på. Nå har Gaarder begynt å frykte for livet sitt, og nekter å kommentere artikkelen. Tror du det kommer flere utspill i denne debatten? Nei.

6642082[/snapback]

Det var nok en "gut reaction" fra Levin. Som neppe er grunnen til at Gaarder kikker seg over skulderen. (Derfra til å si at han frykter for sitt liv er det et drøyt skritt.)

 

Og debatten ha da slett ikke stilnet. At Gaarder ikke vil delta mer er synd. Men det behøver ikke være reaksjonenes skyld, det kan vel så mye være at han trives best i medgang. Og antagelig at han ikke förutså motgangen. Da hadde han kanskje tenkt seg om før han valgte den formen han gjorde.

 

Geir

6642166[/snapback]

 

En "gut reaction", ja. Det finnes alltid en unnskyldning, men det som ikke kan bortforklares er at Jostein Gaarder ble forsøkt kneblet med en gang, først av Mona Levin, deretter av en rekke andre jøder og jødevenner med ett mål for øyet: Å ugyldiggjøre kritikken hans ved å stemple han som rasist og jødehater.

 

Og jo, debatten har nok stilnet. Iallfall i den forstand at det neppe kommer flere potente innlegg fra noen på Gaarders side.

 

Du har sikkert rett i at det ikke er Mona Levin eller andre prominente jøder som har fått Gaarder til å kikke seg over skulderen. Det er nok heller noen "gode rakkere" fra Frp-/DLF-/antipsykopat-bevegelsen som har blitt litt for varme i hjernecellen etter all denne kritikken mot deres kjære, og bestemt seg for å true Gaarder på livet.

[Spenol]

Det som er litt betenkelig, er at venstresiden i Norge hadde ingen problemer med å unnskylde muhammedkarikaturene, men når de samme folkene, de "intelektuelle" langer ut mot jødene, da er det greit. Det er en betydelig dobbeltmoral her.

 

Forøvrig mener jeg at har man ytringsfrihet i et land, bør man få si og mene hva man vil, uansett hvilken retning det sparker.

6642296[/snapback]

 

Er du sikker på at det bare er venstresiden som kritiserer Israel/jødene? Sannheten er vel heller at alle andre enn Frp-bevegelsen gjør det, inkludert toppene i Høyre.

Endret 9. august 2006 av Spenol

[Pricks]

Hvis det er noen som skal kritiseres her, så er det Libanon og FN, so totalt sviktet når de egentlig skulle ha avvæpnet Hizbollah. Dessuten skal Hizbollah kritiseres for å starte denne krigen, og for å bruke sine egne sivile som skjold (eller offerlam/"martyrer" om du vil) for å vinne PR-krigen sin mot Israel.

[Muggkaare]

Hvis det er noen som skal kritiseres her, så er det Libanon og FN, so totalt sviktet når de egentlig skulle ha avvæpnet Hizbollah. Dessuten skal Hizbollah kritiseres for å starte denne krigen, og for å bruke sine egne sivile som skjold (eller offerlam/"martyrer" om du vil) for å vinne PR-krigen sin mot Israel.

6642671[/snapback]

 

vær så snill å gå inn på "Så var det igang igjen... Israel vs arabere" og bevis det utsagnet der...jeg har besvist at Israel har brukt mennesklige skjold, og rapporter fra diverse organisasjoner har konkludert med at det IKKE er noen beviser på at Hizbolla har brukt mennesklige skjold...

[Pricks]

Du har ikke bevist at Israel bruker menneskelige skjold i Libanon. Det er for lengst bevist at Hizbollah skyter fra befolkede områder, og skjuler seg blant sivilbefolkningen, som så blir skadelidende fordi Hizbollah ikke har noen problemer med å ofre uskyldige liv for sin sak (utryddelse av jøder/Israel).

[Stolrygg]

Den aller første offentlige reaksjonen på Gaarders kronikk kom fra Mona Levin, som i første setning trakk inn "Mein kampf". Da var det gjort. Alle vet at disksjonen er avsluttet med en gang noen får merkelappen antisemitt eller nazist, og dette vet alle verdens jøder å spille på. Nå har Gaarder begynt å frykte for livet sitt, og nekter å kommentere artikkelen. Tror du det kommer flere utspill i denne debatten? Nei.

6642082[/snapback]

Det var nok en "gut reaction" fra Levin. Som neppe er grunnen til at Gaarder kikker seg over skulderen. (Derfra til å si at han frykter for sitt liv er det et drøyt skritt.)

 

Og debatten ha da slett ikke stilnet. At Gaarder ikke vil delta mer er synd. Men det behøver ikke være reaksjonenes skyld, det kan vel så mye være at han trives best i medgang. Og antagelig at han ikke förutså motgangen. Da hadde han kanskje tenkt seg om før han valgte den formen han gjorde.

 

Geir

6642166[/snapback]

 

En "gut reaction", ja. Det finnes alltid en unnskyldning, men det som ikke kan bortforklares er at Jostein Gaarder ble forsøkt kneblet med en gang, først av Mona Levin, deretter av en rekke andre jøder og jødevenner med ett mål for øyet: Å ugyldiggjøre kritikken hans ved å stemple han som rasist og jødehater.

 

Og jo, debatten har nok stilnet. Iallfall i den forstand at det neppe kommer flere potente innlegg fra noen på Gaarders side.

 

Du har sikkert rett i at det ikke er Mona Levin eller andre prominente jøder som har fått Gaarder til å kikke seg over skulderen. Det er nok heller noen "gode rakkere" fra Frp-/DLF-/antipsykopat-bevegelsen som har blitt litt for varme i hjernecellen etter all denne kritikken mot deres kjære, og bestemt seg for å true Gaarder på livet.

6642340[/snapback]

Gaarder bruker ekstremt sterke ord og uttrykk som er helt klart provoserende for en hel del mennesker. Nå sier ikke jeg at Gaarder har gjor noe feil her, men når du sier ting som " Israel har voldtatt verdens annerkjennelse" og sammenligner Israel med Serbias etniske utrensning, må du regne med at folk er kritisk til dette og at noen mennesker ikke klarer å holde seg helt rasjonell.

Det er mange syke og gale mennesker i denne verdenen og mange har dessverre ingen respekt for ytringsfriheten.

 

Hvis det er noen som skal kritiseres her, så er det Libanon og FN, so totalt sviktet når de egentlig skulle ha avvæpnet Hizbollah. Dessuten skal Hizbollah kritiseres for å starte denne krigen, og for å bruke sine egne sivile som skjold (eller offerlam/"martyrer" om du vil) for å vinne PR-krigen sin mot Israel.

6642671[/snapback]

 

vær så snill å gå inn på "Så var det igang igjen... Israel vs arabere" og bevis det utsagnet der...jeg har besvist at Israel har brukt mennesklige skjold, og rapporter fra diverse organisasjoner har konkludert med at det IKKE er noen beviser på at Hizbolla har brukt mennesklige skjold...

6643031[/snapback]

Jeg finner ikke dette beviset jeg. nærmeste jeg finner er et bilde der du hevder at en gutt blir brukt som menneskelig skjold.

[salah]

Ytringsfriheten er først og fremst truet av muslimer. Muslimer som går berserk hver gang de ser ting de ikke liker. Som karikaturene eller denne demonstrasjonen til støtte for israel her om dagen. De reagerer med vold mot ord. DET er en trussel mot ytringsfriheten. Ord mot ord og retorikk mot retorikk er jo den fulle utnyttelsen av ytringsfriheten.

6642137[/snapback]

 

Og jeg ser at Islam-eksperten på forumet henger ut alle muslimer over en kam som vanlig. Du visste at muslimer finnes i virkeligheten og ikke bare gjennom det du ser på TV?

[JuGeun]

Og for bare noen måneder siden gjaldt den samme ytringsfriheten bare når man støttet muslimene og ikke trykket bilder av Muhammed...!

 

Ytringsfriheten er ikke i fare fordi om noen ber Jostein Gaarder eller Jyllandsposten om å holde kjeft. Wiesenthal-senteret har ytringsfrihet de også, inklusive retten til å sende brev til Stoltenberg med akkurat de innholdet de måtte ønske. Ytringsfriheten er friheten til å ytre seg, ikke til å slippe å bli kritisert for disse ytringene, enten kritikken er saklig eller usaklig fundert.

 

Gaarder har meg bekjent ikke blitt truet på livet. Folk har benyttet sin ytringsfrihet til å gi ham svar på tiltale, og det ble han tydeligsvis litt sjokkert over.

 

Uansett: Ytringsfriheten er først i fare dersom folk lar seg kneble. Og det gjelder enten det er Gaarder vi nekter å uttale seg, eller det er Wiesenthal-gjengen vi nekter det samme. Eller trådstarter...

 

Geir

6641812[/snapback]

Det er ikke slik at bare alle har _retten_ til å uttale seg så er alt fryd og gammen. Formelle rettigheter er i seg selv lite verdt. Når den påfølgende diskusjonen så til de grader går på person snarere enn sak er det problematisk, all den tid det å jages til taushet ikke er altfor mange hakk bedre enn å bli kneblet til det samme.

 

 

Den aller første offentlige reaksjonen på Gaarders kronikk kom fra Mona Levin, som i første setning trakk inn "Mein kampf". Da var det gjort. Alle vet at disksjonen er avsluttet med en gang noen får merkelappen antisemitt eller nazist, og dette vet alle verdens jøder å spille på. Nå har Gaarder begynt å frykte for livet sitt, og nekter å kommentere artikkelen. Tror du det kommer flere utspill i denne debatten? Nei.

6642082[/snapback]

Det var nok en "gut reaction" fra Levin. Som neppe er grunnen til at Gaarder kikker seg over skulderen. (Derfra til å si at han frykter for sitt liv er det et drøyt skritt.)

 

Og debatten ha da slett ikke stilnet. At Gaarder ikke vil delta mer er synd. Men det behøver ikke være reaksjonenes skyld, det kan vel så mye være at han trives best i medgang. Og antagelig at han ikke förutså motgangen. Da hadde han kanskje tenkt seg om før han valgte den formen han gjorde.

 

Geir

6642166[/snapback]

At han forutså reaksjoner kom til uttrykk allerede sammen med kronikken, så motgangsbeskyldninger, hva du egentlig legger i det, kan du godt legge på hylla.

 

Jeg vil sitere et innlegg fra Kjell Olaf Jensen, leder i Norske PEN (som, inter alia, kjemper for ytringsfriheten):

Dette hatet gjør meg redd

Jeg har med stigende forferdelse fulgt med på "debatten" etter Jostein Gaarders kronikk om staten Israel. Jeg forferdes ikke over at mange er uenige med forfatteren.

 

Heller ikke over at mange debattinnlegg er polemiske - kronikken var en sterk ytring, om enn velformulert og velbegrunnet. Jeg forferdes ikke (men blir ganske skuffet) over at mennesker som selv omhyggelig markskriker sin posisjon som "intellektuelle", reagerer med krav som "hold kjeft" og "skam deg" - enten det dreier seg om professorer, forfattere eller journalister. Men det som bokstavelig talt forferder meg (det vil si forskrekker meg, gjør meg redd), er det hat og den villskap mange møter andres oppfatninger og formuleringer med.

Noen av dem som offentliggjør sitt hat til en forfatter fordi han uttrykker sterke meninger, har selv undertegnet på International PENs charter - som er formulert nettopp for at verden skal slippe å utsettes for det man nå ser flomme over i norske aviser.

Jeg kan ikke la være å stille meg det opplagte spørsmålet: Hva er det som skiller norske skribenters uttrykte hat i dag fra det mobbhatet vi så pisket opp av islamistiske fundamentalistkretser for et halvt år siden, etter offentliggjøringen av de herostratisk berømte karikaturtegningene av profeten Muhammed - bortsett fra at volden i det ene tilfellet er verbal og i det andre tilfellet fysisk?

 

Ytringsfriheten har best jordsmonn der hatet legges på hylla.

[V?rbris]

Du burde virkelig skille mer mellom israelere og jøder...

6641772[/snapback]

 

Hvorfor burde han det? Er jødene i Norge som nå prøver å kneble Jostein Gaarder "israelere"?

6641975[/snapback]

Akkurat hvordan prøver norske jøder å kneble Gaarder?

 

Geir

6642010[/snapback]

 

 

Frykten, frykten Geir, det uvisse, det som kan skje, det man ikke har kontroll over, det er måten Jostein Garder blir kneblet med, den uvisse frykt, skremselen om at noe kan skje, hva sies muligens ikke, heller ikke når, så Jostein Gaarder får pent gå i helspenn helt til dette har lagt seg.... noen som snakket om terror her?

 

Og disse bør vite hva frykt er disse mennesker som stadig vender tilbake til Hitler-Tyskland, de bør vite hva frykten gjør med mennesker, og de bruker sin viten svært godt, og vi vet hva som har blitt sagt om de som blir sett på som Israels fiender.

 

Forøvrig har jeg ikke lest Jostein Gaarders avisinnlegg, men ville nesten støtte ham uansett hva han skrev.

Endret 9. august 2006 av ulfjoh01

[tom waits for alice]

Det er ikke slik at bare alle har _retten_ til å uttale seg så er alt fryd og gammen. Formelle rettigheter er i seg selv lite verdt. Når den påfølgende diskusjonen så til de grader går på person snarere enn sak er det problematisk, all den tid det å jages til taushet ikke er altfor mange hakk bedre enn å bli kneblet til det samme.

Det er en vesentlig forskjell på de to. Når Gaarder med dine ord (jeg er ikke enig) "jages til taushet" skaper det grobunn for diskusjon. Den diskusjonen føres nå i inn og utland, i media og på forum som dette, og dermed fungerer ytringsfriheten. Hadde ytringsfriheten vært kneblet, hadde vi ikke hatt denne diskusjonen.

 

Om Gaarder vil være med eller ikke er faktisk mindre viktig. Det viktige er at diskusjonen i seg selv ikke knebles. Så lenge det ikke skjer, og så lenge Gaarder (om han ville) eller noen andre kunne få trykket en tilsvarende kronikk i morgen, er ikke ytringsfriheten bare formell, den er reell. Og det kan de, det er ingen av reaksjonene som er kommet som ville få Stanghelle til å nekte å sette en tilsvarende kronikk på trykk imorgen.

 

At han forutså reaksjoner kom til uttrykk allerede sammen med kronikken, så motgangsbeskyldninger, hva du egentlig legger i det, kan du godt legge på hylla.

Å forutse reaksjoner (som han ganske riktig gjorde i intervjuet i Aftenposten samme dag) er ikke det samme som å tåle motgang. Det blir fort slik som i mange innlegg her på forumet: "Jeg vet jeg kommer til å få kjeft nå, men..." De som begynner sine innlegg sånn, gidder rimelig ofte ikke å forsvare sine meninger når kjeften faktisk kommer.

 

Gaarder sa den dagen kronikken ble trykket "jeg håper ikke jeg sårer noen jøder", og så 4 dager senere når det viste seg at det hadde han, at han må "jo stille meg spørsmål om hva som kunne vært gjort annerledes." Og det hadde og har han full anledning til å gjøre. Men - bortsett fra en halvkvedet setning om å skille mellom religionen og bruken av den - benytter han ikke anledningen, istedet trekker han seg fra diskusjonen og sier: "Fra og med i dag har jeg ikke tenkt å kommentere denne saken mer."

 

Jeg vil sitere et innlegg fra Kjell Olaf Jensen, leder i Norske PEN (som, inter alia, kjemper for ytringsfriheten): Snip...

Mitt svar på Jensens spørsmål: Det er ingen prinsipiell forskjell på reaksjonene på Gaarders kronikk og på Muhammedbildene. Men så er det heller ingen vesentlig forskjell på kronikken og bildene. I begge tilfeller er både aksjon og reaksjon ytringer, og dermed verd å forsvare, uansett eget ståsted i saken. Men en vesentlig forskjell er at reaksjonene på førstnevnte kommer i land hvor man faktisk har en fri meningsutveksling, og begge syn kommer til uttrykk. Hvor stor sjanse hadde en demonstrasjon til støtte for Jyllandsposten hatt i Teheran?

 

Gaarders kronikk er alt trykket i Israel, og Gaarder selv intervjuet av israelske media. Det er ytringsfrihet.

 

At volden var fysisk i (mange av) Muhammed-reaksjonene, mener jeg i motsetning til Jensen er en viktig forskjell. Edit: Å få litt verbal bank av norske bedrevitere er ikke det samme som å risikere sitt liv og sin frihet for sine meninger. Hvis vi ikke ser forskjell på Jostein Gaarder som "har begynt å se seg over skulderen" og en Aung San Suu Kyi, mangler vi perspektiv på hva ytringsfrihet er.

 

Og den viktigste forskjellen er at Muhammed-debatten fikk følger for ytringsfriheten også her i landet. Jeg sa over at nye kronikker som Gaarders kommer til å bli trykket i fremtiden. Derimot skal jeg ikke sette mye penger på at Aftenposten kommer til å trykke Muhammed-tegningene med det første. Det eksisterer en selvpålagt sensur av typen "Det skal ikke være forbudt, men vi kommer ikke til å trykke dem". Det er bekymringsverdig. Ikke som enkeltstående hendelse, redaktørenes frihet til å velge sitt stoff er viktig, men når det blir en uskreven lov i media generelt lider ytringsfriheten.

 

Ytringsfriheten har best jordsmonn der hatet legges på hylla.

Ja, men hatet styrer vi ikke. Alt vi kan forlange er at forholdene legges til rette for ytringsfrihet. Den friheten er ikke reell dersom vi nekter folk retten til å hate. Ikke minst fordi folk da vil bruke det som argument, slik det faktisk gjøres når Gaarder beskyldes for jødehat. Hat er en legitim følelse.

 

Frykten, frykten Geir, det uvisse, det som kan skje, det man ikke har kontroll over, det er måten Jostein Garder blir kneblet med, den uvisse frykt, skremselen om at noe kan skje, hva sies muligens ikke, heller ikke når, så Jostein Gaarder får pent gå i helspenn helt til dette har lagt seg.... noen som snakket om terror her?

Dette er ikke som da Nygaard utga Sataniske vers. Det kommer ikke til å stå noen militant jøde i porten når Gaarder kommer hjem en kveld.

 

Han står ikke overfor en voldelig fiende. Mona Levin ville ikke tråkket på en flue om hun så den før hun satte ned foten. De norske forfatterne og andre som har uttalt seg i sterke ordelag (både for og imot Gaarders kronikk) er ikke skumlere enn at man - i verste fall - ender opp med såret stolthet.

 

Og disse bør vite hva frykt er disse mennesker som stadig vender tilbake til Hitler-Tyskland, de bør vite hva frykten gjør med mennesker, og de bruker sin viten svært godt, og vi vet hva som har blitt sagt om de som blir sett på som Israels fiender.

Hva har blitt sagt om dem?

 

Forøvrig har jeg ikke lest Jostein Gaarders avisinnlegg, men ville nesten støtte ham uansett hva han skrev.

6644238[/snapback]

Det er godt å vite...

 

Geir

Endret 10. august 2006 av tom waits for alice

[Isbilen]

Det er en fin regel de fleste her sikkert kjenner til. Den innebærer at med en gang noen i en diskusjon/debatt trekker paralleller til Hitler, Holocaust og nazismen forøvrig, har vedkommende tapt.

Ingen er unntatt denne regelen; ikke jøder, ikke israelere og heller ikke deres tilhengere. Hadde opinionen vært litt mer oppmerksomme på dette, tror jeg nivået på argumentasjonen i slike debatter ville heves betraktelig. Problemet med alle vellykkede hersketeknikker er dog at folk har lett for å oppfatte brukeren som seierherre, og slik holdes de også i live. Jeg vil påstå at hersketeknikker er en trussel mot ytringsfriheten, i og med at de kan hindre helt legitime meninger i å bli lagt frem på en skikkelig måte.

 

At jødene fikk hard medfart under krigen hersker det liten tvil om. Jeg synes imidlertid at det er på høy tid at dette historiske faktum mister sin status som trumfkort. Skal staten Israel ha rett til å bli tatt på alvor, må den kunne rettferdiggjøres med mer enn barnehagejustis. "Vi er Guds utvalgte folk" burde heller ikke være noe holdbart argument i dagens verdenssamfunn. Hva står de da igjen med?

Endret 10. august 2006 av Isbilen

[JBlack]

Jeg er glad at det enelig er noen som sier noe som dette!

6641791[/snapback]

Endelig noen som sier dette?

 

Dette mases det jo om nesten hele tiden. Israel kritiseres konstant. Når kritikerne en gang iblant er usaklige og blir rettmessig kritisert for dette, slik Gaarder ble, så mases det om at man blir beskyldt for å være antisemitt hver gang man kritiserer. Det er bare tullprat. Det er fullt mulig å kritisere Israel uten å bli beskyldt for jødehat, antisemittisme eller lignende ting. Og det gjøres hele tiden. Det er bare det at man kan ikke si hva som helst uten å bli kritisert tilbake.

[JBlack]

Heller ikke over at mange debattinnlegg er polemiske - kronikken var en sterk ytring, om enn velformulert og velbegrunnet. Jeg forferdes ikke (men blir ganske skuffet) over at mennesker som selv omhyggelig markskriker sin posisjon som "intellektuelle", reagerer med krav som "hold kjeft" og "skam deg" - enten det dreier seg om professorer, forfattere eller journalister. Men det som bokstavelig talt forferder meg (det vil si forskrekker meg, gjør meg redd), er det hat og den villskap mange møter andres oppfatninger og formuleringer med.

Noen av dem som offentliggjør sitt hat til en forfatter fordi han uttrykker sterke meninger, har selv undertegnet på International PENs charter - som er formulert nettopp for at verden skal slippe å utsettes for det man nå ser flomme over i norske aviser.

Jeg kan ikke la være å stille meg det opplagte spørsmålet: Hva er det som skiller norske skribenters uttrykte hat i dag fra det mobbhatet vi så pisket opp av islamistiske fundamentalistkretser for et halvt år siden, etter offentliggjøringen av de herostratisk berømte karikaturtegningene av profeten Muhammed - bortsett fra at volden i det ene tilfellet er verbal og i det andre tilfellet fysisk?[/size]

 

Ytringsfriheten har best jordsmonn der hatet legges på hylla.

6644050[/snapback]

Er ikke det nok? Er det ikke det som skiller ytringsfrihet fra mangel på det, at i ene tilfelle blir man mobbet tilbake verbalt, i det andre blir man møtt med fysisk vold?

 

En noe merkelig uttalelse fra en som kjemper for ytringsfriheten.

[Aldrack]

Fysisk og psykisk vold kan være like store hindre for ytringsfriheten.

[JBlack]

Fysisk og psykisk vold kan være like store hindre for ytringsfriheten.

6646995[/snapback]

Nei, det kan det ikke. Fysisk vold kan ramme langt hardere enn psykisk vold i form av krasse motytringer. Dessuten er psykisk vold et svært løst og udefinerbart begrep i denne sammenhengen. Hvor går grensen mellom krasse motytringer og psykisk vold?

Endret 10. august 2006 av JBlack

[Aldrack]

Fysisk og psykisk vold kan være like store hindre for ytringsfriheten.

6646995[/snapback]

Nei, det kan det ikke. Fysisk vold kan ramme langt hardere enn psykisk vold i form av krasse motytringer. Dessuten er psykisk vold et svært løst og udefinerbart begrep i denne sammenhengen. Hvor går grensen mellom krasse motytringer og psykisk vold?

6647065[/snapback]

 

Skillet mellom psykisk vold og krasse motytringer sa jeg ingenting om. Det er vel kanskje på sin plass å rope på den berømte stråmannen.

 

Men det kan da ikke være mye tvil om at for eksempel drapstrusler vil innebære en betydelig skranke på ytringsfriheten.

[JBlack]

Fysisk og psykisk vold kan være like store hindre for ytringsfriheten.

6646995[/snapback]

Nei, det kan det ikke. Fysisk vold kan ramme langt hardere enn psykisk vold i form av krasse motytringer. Dessuten er psykisk vold et svært løst og udefinerbart begrep i denne sammenhengen. Hvor går grensen mellom krasse motytringer og psykisk vold?

6647065[/snapback]

 

Skillet mellom psykisk vold og krasse motytringer sa jeg ingenting om. Det er vel kanskje på sin plass å rope på den berømte stråmannen.

6647464[/snapback]

Utgangspunktet er sitatet og det jeg uthevet der. Og det står ikke noe der om verbal vold utover det som jeg betegner som krasse motytringer.

 

Jeg har med andre ord ikke tillagt deg noe som helst... Så om noen skal rope på stråmenn her...

 

Men det kan da ikke være mye tvil om at for eksempel drapstrusler vil innebære en betydelig skranke på ytringsfriheten.

6647464[/snapback]

Drapstrussler er trussler om fysisk vold. Drapstrussler beskyttes heller ikke av ytringsfriheten. Og sitatet ovenfor nevner heller ikke noe om drapstrussler.

 

Sitatet setter likhetstegn mellom fysisk og psykisk vold. Situasjonen beskrevet omhandler ikke noe annet enn det jeg betegner som krasse motytringer. At det eksisterer enkelte typer utsagn som er svært belastende, gjør ikke at man uten videre kan forsvare denne sammenligningen.

 

Sterke motytringer forsvares nemlig av ytringsfriheten. Å utøve fysisk vold mot meningsmotstandere forsvares ikke. At forfatteren av sitatet ikke ser denne forskjellen finner jeg svært betenkelig.

[Aldrack]

Men det kan da ikke være mye tvil om at for eksempel drapstrusler vil innebære en betydelig skranke på ytringsfriheten.

6647464[/snapback]

Drapstrussler er trussler om fysisk vold. Drapstrussler beskyttes heller ikke av ytringsfriheten. Og sitatet ovenfor nevner heller ikke noe om drapstrussler.

 

Sitatet setter likhetstegn mellom fysisk og psykisk vold. Situasjonen beskrevet omhandler ikke noe annet enn det jeg betegner som krasse motytringer. At det eksisterer enkelte typer utsagn som er svært belastende, gjør ikke at man uten videre kan forsvare denne sammenligningen.

 

Sterke motytringer forsvares nemlig av ytringsfriheten. Å utøve fysisk vold mot meningsmotstandere forsvares ikke. At forfatteren av sitatet ikke ser denne forskjellen finner jeg svært betenkelig.

6647540[/snapback]

Jeg forstår ikke hvordan en drapstrussel ikke kan begrense ytringsfriheten. Hva så om det er en trussel om fysisk vold som ikke er vernet av ytringsfriheten?

 

Jeg har ikke satt likehetstegn mellom fysisk og psykisk vold (stråmann? ). Jeg sa det kan innebære like store hindre for ytringsfriheten.

 

Når det gjelder sterke motytringer kan man ikke bastant si at slike er vernet av ytringsfriheten. Sannhetsgehalten i slike ytringer vil være svært sentralt. Usannheter er på ingen måte vernet av ytringsfriheten.