Gutter: Er dere redde for å gråte?

[P-in-P]

I dag har jeg faktisk hatt et sykisk sammenbrudd! Tårene fløy og jeg klarte ikke å stoppe, men får satse på at det er som dere sier at det er bra for en person...

[Papillon]

Gråter av fysiske årsaker.

Sært.

 

Har ikke grått på mange år, men kjenner at det presser på bak øynene nå og da. Var f.eks. heftig press ved et par anledninger da jeg så Eternal Sunshine of the Spotless Mind. Vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å få fram tårer. Kanskje jeg er en kald jævel, eller kanskje jeg er redd for å bryte med mannsidealet. Tipper sistnevnte, noe som så klart er nokså idiotisk og feilaktig.

[play`ern]

Tøffe gutter gråter ofte!

 

:cry:

[applemania]

Gråter ikke av smerte, men av alt annet.

[play`ern]

Jenter liker gutter som tørr og gråte! Ikke sant AnAnAs??

[thomasr]

Hm, i og med at det faktisk heter 'tør å gråte' må det gjøre meg til en usannsynlig modig gutt. Slikt må opp på lister over geniale kvaliteter. Altså;

 

*nesten like modig som Arnold og David Hasselhoff til sammen, om ikke enda modigere

 

...regner for øvrig med at det svarte på trådens opprinnelige spørsmål.

[MagE]

Gåter i begravelser ol. Kansje om det er en svært smertefull (fysisk) ting så kan jeg gråte. Men det har ikke skjedd i min ikke-barn-alder enna.

[Coke lovin chick]

Tror ikke det finnes noe som gjør meg så vondt som å se en voksen mann gråte... en fysisk smerte nesten.

 

Må snu meg vekk når pappa blir lei seg, orker ikke å se det. Kanskje fordi det e fælt å se en så sterk mann så svekket

 

Men syns at gutter/menn skal få lov til å grine de også. Respekterer det selvfølgelig.

[anon12234]

heller slå enn grine

[ehs5]

heller slå enn grine

..Eller rett og slett beherske det.

 

 

Når jeg tenker meg om, jeg har ikke grått siden morfar døde for tre og et halvt år siden. Jeg gråt når jeg fikk høre det første gang, men ikke i begravelsen.

[Never Can Tell]

Tror ikke det finnes noe som gjør meg så vondt som å se en voksen mann gråte... en fysisk smerte nesten.

 

Må snu meg vekk når pappa blir lei seg, orker ikke å se det. Kanskje fordi det e fælt å se en så sterk mann så svekket 

 

Men syns at gutter/menn skal få lov til å grine de også. Respekterer det selvfølgelig.

Enig i at det er verre å se voksne menn gråte. Men det er kanskje bare fordi vi ikke er så vant til det?

 

 

Jeg husker når jeg var en god del yngre og tore på sporet gikk på lørdagene, da satt begge foreldrene og sippa til tv'n i stua og jeg fikk omtrent fnatt av det. Men det var nok mere teit enn trist

[b-real]

Gråter ikke av smerte, men av alt annet.

What doensn't kill you makes you stronger.

 

Gråter jeg av og til...er ikke helst stabil etter dette året så jeg gråter nok titt og ofte faktisk..

[Supernaut_]

Gråter av fysiske årsaker.

Sært.

 

Har ikke grått på mange år, men kjenner at det presser på bak øynene nå og da. Var f.eks. heftig press ved et par anledninger da jeg så Eternal Sunshine of the Spotless Mind. Vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å få fram tårer. Kanskje jeg er en kald jævel, eller kanskje jeg er redd for å bryte med mannsidealet. Tipper sistnevnte, noe som så klart er nokså idiotisk og feilaktig.

Haha, jeg hadde glemt og skrive ikke. Gråter ganske "lett" av psykiske ting.

[Jimstar]

jeg syntes å gråte er noe av det diggeste som finnes.. gråt for et par dager siden for første gang på en god stund. det er skikkelig vanskelig å bare si til seg selv at det er greit å gråte. jeg syntes ikke det er rart at gutter gråter, men jeg syntes det er rart at jeg gråter.. er nesten litt flaut.

[Newt32]

Er du redd for å gråte? Synes du at gutter ikke skal gråte? Er gutter som gråter pyser? Har du grått offentlig noen gang?

Er du redd for å gråte? - Nei

Synes du at gutter ikke skal gråte? - Nei

Er gutter som gråter pyser? - Nei

Har du grått offentlig noen gang? - Ja, men ikke etter jeg var 13 år.

[nree]

Nei, er ikke redd for og gråte...

Men det er ikke noe jeg gjør 10 ganger til dagen...

[Z4rgo]

Hvis det er fysisk smerte det er snakk om, så brøler jeg.

Alt overdøves av en ekstrem mengde banneord, med trøndersk vri.

[Killerquo]

Tja, hender jeg gråter av bøker, har vært på nippet til å grine av filmer, men skjer ikke. Hvis noen er jævlig kjipe mot søskna mine er det gråting i sinne når jeg finner ut at jeg ikke kan gjøre noe. Men gråter generelt lite. Skjønner ikke hvorfor, ser "ofte" at pappa gråter. Han er en mer emosjonell person enn meg iallfall. Mulig at jeg dessverre har blitt hardbarka når mamma døde? Gråt meg helt ut alle dagene før begravelsen, men hadde ikke tårer igjen i kirka. Kanskje jeg opplever for lite som er sterkt nok til at jeg begynner å gråte?

[SnittLeif]

Niks. Klarer det bare ikke

[Bruker-33331]

Men seriøst, jeg gråter aldri i selskap med venner osv. Bare når jeg er alene. HVIS det skjer. Jeg gnager heller av meg fingeren enn og sippe på gata elns