Gå til innhold

Blogg: En følelsesladet spillopplevelse?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Forøvrig har Grim Fandango rørt meg, jeg husker spesielt slutten...det var så trist. Dere GF-fans vet hva jeg snakker om...jeg tviler på at jeg er alene om dette!  :cry:

Du er ikkje aleine nei. ;)

Grim Fandango hadde en svært engasjerende og trist historie. Alt for lenge siden eg har spillt det nå. :(

Takk for påminnelsen!

 

*installere* :D

Lenke til kommentar

Deus Ex. Ikke bare får spillet spilleren til å på mange måter føle at han er en del av universet (ved å gi spilleren følelsen av at han har valgmuligheter hele vein, og ikke minst at valgene får konsekvenser), men det gir også en masse muligheter til å gjøre ting en kanskje vil angre på.

 

Selv blei jeg litt paff når jeg innså at de stakkars menneskene jeg hadde slaktet for fote egentlig var ganske snille. Jaja, så får vi slakte noen andre for fote i stedet.

Lenke til kommentar

Ungå spoilere folkens... hint hint "System Shock 2"

 

Jeg har så ufattelig mange følelseskadde spillopplevelser. Det er vanskelig å velge en bestemt.

 

Min siste var Half Life 2. Jeg hadde tatt med hele spill maskinen til skolen og flyttet den inn i klasserommet. Dette var fredags morning. Etter å ha installert spillet og sett introen med stor fryd gled jeg inn i historien som en måpende nikkedukke mens jeg slengte rundt på saker og ting for å teste fysikken. Da satt jeg å smålo for meg selv. Dette var svært tidelig på morningen og mine klassekamerater som kom dumpende inn etterhvert trodde jeg var blitt gal der jeg satt i min egen verden.

Resten av helgen tilbrakte jeg alene på klasserommet og fullførte spillet. Jeg både gren, skalv og måpte gjennom hele spillet. Jeg satt med hansker for vaktmesteren hadde skrudd av sentralvarmen og det ble etterhvert kalt på hendene. Men ahhh for en fantastisk opplevelse :love:

 

 

Annet:

Baldurs Gate spillene har alltid stått mitt hjerte nært :love:

Lenke til kommentar

Jeg har vel aldri blitt skikkelig rørt i et spill, men har jo et par andre gode minner, som f.eks. å spille Doom 2 i senga på en laptop med hodetelefoner etter at alle har lagt seg og sola har gått ned... Jeg er sikker på at hvis noen sniker seg innpå meg (gjerne midt på lyse dagen) og lager den "snork-snork-snork"-lyden, kommer jeg til å hoppe en meter.

Ellers var det jo noe eget med stemningen i Under a Killing Moon...

Lenke til kommentar

Jeg får vel henge meg på FF VII-gjengen. Jeg kan ikke høre på prelude-sangen eller Aeris' theme uten å få en helt spesiell følelse i magen. Og det plager meg at jeg aldri har fullført det. Må få sport opp en kopi en dag og virkelig sette meg ned :p

 

MGS-serien har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Hadde aldri sett noe lignende den gangen jeg spilte gjennom 1ern første gang. Men det beste kapittelet så langt er definitivt Snake Eater. Kampscenene, karakterene og ikke minst humoren er dritbra! Tror jeg satt og gliste bredt gjennom minst halve spillet. Etter en litt kjip start tok det meg helt på senga og gav meg skikkelig bakoversveis.

 

HL2 fullførte jeg for litt siden etter å ha tilbrakt noen dager hvor jeg ikke gjorde annet på fritida mi enn å spille det, og knapt gjorde noe annet i arbeidstiden enn å tenke på det. Den delen i "A Red Letter Day" der du blir jaget rundt av Combine-soldater gjorde spesielt sterkt inntrykk på meg.

 

Ico på PS2 er også verdt å nevne i denne sammenhengen. Et spesielt og annerledes spill med en særegen stemning.

Lenke til kommentar

Mine favoritter er allerede nevnt, med FFVII på en definitiv første plass. Gråt når den visse personen døde, klump i halsen under sector 7 eventen, og klump angående Barreth og coral. Samtidig en enorm glede etter rulleteksten (Lille klippet med Nanaki). Satisfaction. Samtidig må MGS-serien nevnes, med Snake Eaters slutt som høydepunkt. Når Big Boss står ved The Boss' grav ved slutten av spillet kom tårene trillende.

 

De andre FF-spillene og MGS-spillene er og konge.

 

Ellers, litt off-topic, vil jeg si at jeg gråt på slutten av Gladiator, og kjente tårene presse på ved slutten av Big Fish.

Endret av Agres
Lenke til kommentar

Har ikke spillt Max Payne 1 men jeg fikk klump i halsen da <spoiler> på slutten av 2'ern.. :cry:

 

Husker også at det var litt vemodig å bli ferdig med GTA3.. :cry:

 

Stemningen i The legend of Zelda (N64) er noe for seg selv.. :love:

 

Giants: Citizen Kabuto var en helt spesiel opplevelse... Morsomste spillet jeg noensinne har spillt :D

 

Husker også hvor hærlig det var å komme videre i NOLF etter å ha sittet fast i fallskjermlevelen i over et halvt år :blush:

 

Den skummleste spillopplevelsen jeg har hatt var første gang jeg møtte The Flood på Halo (på PC :tease: ) Det var faktisk skumlere enn Doom3, synes jeg

 

Kan jo ta med noe fancy nymotens også:

Hver gang jeg PvP'er mot Horde på WoW er pulsen 999999....

Lenke til kommentar

Det som har gitt mest mest følelser er nok max payne, er vel eneren jeg likte best kansje, husker ikke nå.

 

Det er akkurat slike filmaktige spill jeg digger. hl2 kunne vert bra, men jeg syntes det blei fokusert på å spille mer enn å følge historien. Jeg blei rett og slett litt lei av å måtte streve så mye for å finne ut mer av historien.

 

Det er kansje en mnd siden jeg spilte max payne 2 for 2/3 gang, og da jeg hadde runna det så jeg på rulleteksten og tenkte over det jeg hadde spilt igjennom.

 

Skulle ønske det hadde blitt en lykkelig slutt. :(

Endret av Åsmund
Lenke til kommentar

Jeg må bare henge meg på FFVII, og når den 'visse personen' døde... Hadde ikke trodd jeg kom til å reagere sånn. Ble helt satt ut. Sorg og frustrasjon. Spilte litt til, men måtte bare lagre og slå av. Gå en lang tur. Orket ikke spille mere den dagen, og hele neste dag. Men måtte jo bare fortsette....

Mange minneverdige øyeblikk i det spillet gitt.

Og jeg er ikke noen fjortis lenger, var vel passert 30 da. ;-)

 

Og må i samme slengen nevne min første opplevelse med TV-spill. Første gangen jeg fikk prøve Pong på 70-tallet. Spillet var jo ganske simpelt, men jeg husker at jeg ble helt fascinert av selve maskinen. At jeg kunne vri på en knott på kontrolleren jeg holdt i hånden, og så leste maskinen av hvor mye jeg vridde, om jeg traff ballen, hvor mye motspilleren vridde, beregnet poeng osv. og lagde et bilde som ble sendt til tv'en. Det kriblet i magen og kilte i nakken. Tenkte at dette kom til å bli bedre og bedre. Fremtiden! Noe sånt ville jeg drive med!

 

Jeg husker ikke mitt første kyss... ;)

Endret av asdfteam
Lenke til kommentar

Slutten på knights of the old republic, når rulleteksten med den kjente star wars musikken kommer, og jeg visste jeg hadde opplevd noe stort, det var rørende :)

 

andre spill som har virkelig fått meg følelsesladet; Jade empire, baldur's gate II, Halo, knights of the old republic 2, neverwinter nights...

Lenke til kommentar

Jeg er helt enig med dere om Final Fantasy VII og greier, men hvordan kan dere glemme Kingdom Hearts!?

 

Første gangen jeg så introen ble jeg lamslått, den musikken og de bildene, jeg fikk veldig lyst til å spille med en gang.

 

Sluttsekvensen var enda bedre(eller kanskje man kan si verre), når jeg så at Sora ikke fikk tak i Kairi ble jeg rett og slett lei meg. La meg bare si: Jeg takker de øvre makter for at det kommer en nummer to :D

Lenke til kommentar

MGS2, når "En viss person som Otacon har blodrelatert forhold til" døde...

 

Ikke bare der, men mange ganger gjennom MGS spillene... Reminds me, må fullføre MGS3 snart :D

 

Edit: Fant ut at det var best å ikke skrive nøyaktig hvem

Endret av Icluz
Lenke til kommentar

Max Payne-serien er et godt stykke koding ;). Jeg elsker måten historien blir fortalt på (og selve historien).

Giants er som nevnt over en meget spesiell opplevelse.

Men for min del tar Metal Gear Solid til PS1 kaka, det er det mest geniale spillet jeg noen gang har spilt! Tenk om de hadde modernisert grafikken og litt på kontrollene (sikle!) (og gitt det ut til en flere platformer enn GC!).

MGS2 hadde også vært 100% hadde det ikke vært for Rose... Jeg hater henne!

Jeg måtte klype meg opp til flere ganger i armen på slutten, når det ble "kuk" (les: dansk) i computeren. Plutselig snakket spillet til meg, jeg fatta ingenting!

Half-Life 1 er også et solid spill, men ble desverre ikke like imponert av 2'ern...

I disse dager byr jo også BF2 på god underholdning, bare så synd at jeg må kjøpe ny pc for å kunne nyte det fullt ut...

Endret av OpusNR1
Lenke til kommentar

Ingenting er som avp2 som marine, når man sniker seg gjennom mørke baser og alt du hører er blipene på radarn som sier at aliens er nær, og aliens er skumle saker. Eneste redningen er flares og flammekaster som begge lyser opp. Ingenting var som den gangen jeg kom meg inn "aliens basen" full av korridorer som gikk begge veier og aliens på tak og vegger, og en bevegelses sensor som gikk amok. Ingen flares, og flammekasteren desperat tom for gas. Lite liv og stapp mørkt. Ble så frustrert (og redd) at jeg sletta hele driten. Klarte bare ikke manne meg opp til nok en gang å fly inn i den enda mørkere korridoren, der aliens hang i taket og kom gjennom vegger og det som verre var. Huff sier jeg bare!!

Et stk skummelt spill. Multiplayern er kanskje enda verre. Ingen er så utspekulerte som mennesker som aliens!!

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...