Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[smeboe]

Det første der er fordelen med kjemi, utrolig mye smårips på laboratoriet. At vi har tilgang på kloroform er heller ingen ulempe.

8999249[/snapback]

Kombinert blir det en sikker vinner

[VegarE]

Noen som har erfaringer med siv.ing innen kjemi og bioteknologi? synes denne linjen er lite nevnt i tråden 

8991283[/snapback]

 

Har fullført første året der nå og er veldig fornøyd med det. Har et veldig godt klassemiljø, stor jenteandel (60% i klassen min) & god tilgang til lab.sprit i høyere årstrinn. Det negative er at det er mange seine kvelder på labben, samt at kjemifagene i 1. klasse ikke er så veldig spennende, men dette tar seg opp etter hvert. Kjemi kan absolutt anbefales.

Endret 4. juli 2007 av VegarE

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[Zethyr]

stor jenteandel (60% i klassen min)

9001679[/snapback]

Ser at mange nevner jenteandelen som et argument, husk at utdanninga er mer enn bare fitte, og husk samtidig at fitte finner man på byen også. Endret 4. juli 2007 av Zethyr

[DrKarlsen]

For et språk.

[Zethyr]

Har du et bedre forslag? Jeg følte meg vulgær når jeg skrev posten, men jeg klarte ikke formulere meg bedre uten å miste poenget.

[ATWindsor]

Sjekket det opp nå, den aritmetiske middelen etter ti år er 575 tusen (for medlemmer av tekna). (basert på 2006-tall).

8979672[/snapback]

Hva er medianen?

8999652[/snapback]

Sikkert ikke veldig forskjellig fra 575k.

8999702[/snapback]

Nei vel? Da kan du sikkert fortelle meg hvordan fordelingen til sivilingeniørers lønn ser ut, da, siden du er så sikker på at disse to verdiene faller sammen.

9001746[/snapback]

 

Medianen er ca 560k ifølge Teknas tall. 90 percentilen er 710k, for de som har jobbet i ti år. Dermed er det nok ikke så veldig vanlig å tjene 800 som nyutdannet.

 

AtW

[GeO]

Noen som har erfaringer med siv.ing innen kjemi og bioteknologi? synes denne linjen er lite nevnt i tråden 

8991283[/snapback]

 

Har fullført første året der nå og er veldig fornøyd med det. Har et veldig godt klassemiljø, stor jenteandel (60% i klassen min) & god tilgang til lab.sprit i høyere årstrinn. Det negative er at det er mange seine kvelder på labben, samt at kjemifagene i 1. klasse ikke er så veldig spennende, men dette tar seg opp etter hvert. Kjemi kan absolutt anbefales.

9001679[/snapback]

Nydelig. Nå ble jeg enda litt mer sikker på at det var rett av meg å sette dette over fysmat på søknaden. Øverst, faktisk.

[VegarE]

Nydelig. Nå ble jeg enda litt mer sikker på at det var rett av meg å sette dette over fysmat på søknaden. Øverst, faktisk.

9003823[/snapback]

 

Gratulerer!

Endret 4. juli 2007 av VegarE

[sim]

Nydelig. Nå ble jeg enda litt mer sikker på at det var rett av meg å sette dette over fysmat på søknaden. Øverst, faktisk.

9003823[/snapback]

 

[smeboe]

Har du et bedre forslag? Jeg følte meg vulgær når jeg skrev posten, men jeg klarte ikke formulere meg bedre uten å miste poenget.

9003406[/snapback]

Grunnen til at folk vil ha flere jenter er vel ikke bare fitte. Personlig syns jeg det er sunt å ha med en del jenter, så slipper man at miljøet blir alt for dominert av menn.

[DrKarlsen]

Sjekket det opp nå, den aritmetiske middelen etter ti år er 575 tusen (for medlemmer av tekna). (basert på 2006-tall).

8979672[/snapback]

Hva er medianen?

8999652[/snapback]

Sikkert ikke veldig forskjellig fra 575k.

8999702[/snapback]

Nei vel? Da kan du sikkert fortelle meg hvordan fordelingen til sivilingeniørers lønn ser ut, da, siden du er så sikker på at disse to verdiene faller sammen.

9001746[/snapback]

 

 

Ikke vær så jævla spydig neste gang du skriver, så skal jeg kanskje svare deg.

[Spurvarius]

Noen som vet om det er gode jobbmuligheter for sivilingeniører innen kjemi og bioteknologi? mye da samme som andre siv.inger?

 

ekstraspørsmål: noen som har erfaringer med siv.ing i nanoteknologi? virker spennende, men ser det er høye inntakskrav

[CAT0]

Så, så sim, du vet de bruker kloroformen på deg om du ikke oppfører deg. Folk fra gløshaugen er tross alt så desperate at et hull er et hull ...

[ATWindsor]

Noen som vet om det er gode jobbmuligheter for sivilingeniører innen kjemi og bioteknologi? mye da samme som andre siv.inger?

 

ekstraspørsmål: noen som har erfaringer med siv.ing i nanoteknologi? virker spennende, men ser det er høye inntakskrav

9005756[/snapback]

 

Er vel smak og behag som alt annet, personlig synes jeg nanoteknologi er mindre spennde enn det høres ut, og kunne ikke tenkt meg å spesialisere meg i det, mens andre igjen synes det er veldig gøy.

 

AtW

[GeO]

Er vel smak og behag som alt annet, personlig synes jeg nanoteknologi er mindre spennde enn det høres ut, og kunne ikke tenkt meg å spesialisere meg i det, mens andre igjen synes det er veldig gøy.

 

AtW

9006399[/snapback]

Jeg vurderte sterkt å sette det øverst på søknaden, en stund. Så fikk jeg tenkt meg om, og kom frem til at en klasse på 30 studenter der samtlige har toppkarakterer fra VGS kanskje ikke er så trivelig, i og med at det sikkert fort kan bli litt elitistisk konkurransepreg over hele opplegget når mange kanskje er vant til å være kjempeflinke i alt. Mulig det slett ikke er sånn i praksis, men det ble nå uansett kjemi og biotek øverst på listen min.

[ATWindsor]

Er vel smak og behag som alt annet, personlig synes jeg nanoteknologi er mindre spennde enn det høres ut, og kunne ikke tenkt meg å spesialisere meg i det, mens andre igjen synes det er veldig gøy.

 

AtW

9006399[/snapback]

Jeg vurderte sterkt å sette det øverst på søknaden, en stund. Så fikk jeg tenkt meg om, og kom frem til at en klasse på 30 studenter der samtlige har toppkarakterer fra VGS kanskje ikke er så trivelig, i og med at det sikkert fort kan bli litt elitistisk konkurransepreg over hele opplegget når mange kanskje er vant til å være kjempeflinke i alt. Mulig det slett ikke er sånn i praksis, men det ble nå uansett kjemi og biotek øverst på listen min.

9008081[/snapback]

 

Å være vant til å være flinkest ser jeg på som mer et personlig problem, enn et kollektivt, sålenge man klarer å opparbeide seg arbeidsmoral, og opprettholde selv tilliten på et fornuftig nivå, så går det greit. Jeg hadde ikke latt akkrat det være en hemsko. (derimot lar jeg det være en hemsko at fysikk på så "lavt nivå" stort sett er kjedligere )

 

AtW

[....]

Endret 10. februar 2012 av ....

[ATWindsor]

 

Når man har med noe så platonisk som normalfordelinger å gjøre, som bare sjelden finner sted ute i den virkelige verden, er et elementært statistisk poeng at et gjennomsnitt ikke er noe verdt uten standardavvik eller et annet mål på spredning. Hvis gjennomsnittet er 575 000, men spredningen liten, så vet man hva man får (og hva man får er bra), men hvis gjennomsnittet er 575 000 og spredningen er stor, så vil man med overveiende sannsynlighet ende opp med noe som er et stykke fra 575 000 (i positiv så vel som negativ retning, siden normalfordelingen er symmetrisk)

 

Et lite inspill her, det ser ut til at spredningen er adskillig mindre i starten av karrieren enn etthvert, 75% og 25%-perventilen er skarve 10k over/under medianen det første året. FOrskjellen øker endel etterhvert.

 

AtW

[DrKarlsen]

Medianen er ca 560k ifølge Teknas tall. 90 percentilen er 710k, for de som har jobbet i ti år. Dermed er det nok ikke så veldig vanlig å tjene 800 som nyutdannet.

9003444[/snapback]

Dette var jo oppløftende å høre. Takk for informasjonen.

 

Ikke vær så jævla spydig neste gang du skriver, så skal jeg kanskje svare deg.

9005084[/snapback]

Dét er strengt tatt ikke nødvendig lenger, men det kan kanskje være verdt å belyse forholdet mellom det aritmetiske gjennomsnittet og medianen nærmere, selv om jeg fortsatt ikke vil gjøre noen bestrebelser på å pakke inn budskapet i det fineste gavepapiret som enkelte ser ut til å forlange dersom de skal ta stilling til det noen sier. Det får så bare være.

 

En bør stille seg uhyre skeptisk straks noen diskuterer lønnsforhold på grunnlag av det aritmetiske gjennomsnittet i stedet for medianen eller andre prosentiler. Gjennomsnittet er nemlig den minst informative og mest villedende størrelsen man kan komme med i denne sammenhengen, og forteller så godt som ingenting om de forholdene som folk faktisk har behov for å vite om, selv om det ser ut som om det gir et representativt bilde av lønnsfordelingen som helhet. Undersøkelser har vist at når folk tror på gjennomsnittet som en informativ størrelse, skyldes det at de rent faktisk tenker på det som en median. At selv «realfaglige» begår denne feilen, tipper jeg kan skyldes overeksponering for normalfordelingen i «Statistikk 101»-faget de tok i første- eller andreåret i utdannelsen sin, slik at de visualiserer symmetriske og fine fordelinger hvor gjennomsnittet og medianen sammenfaller hver gang noen kommer trekkende med et gjennomsnitt.

 

Virkeligheten er imidlertid ikke full av symmetriske og fine fordelinger hvor disse to størrelsene «sikkert er det samme». Det klareste eksemplet på gjennomsnittets villedende egenskaper er å forestille seg en liten landsby hvor 9 av de 10 arbeidende tjener 10 kroner dagen og den siste tjener 1000 kroner dagen. Her er gjennomsnittslønnen 109 kr dagen, som gir et bilde av forholdene som mye bedre enn de faktisk er. Et langt ærligere tall er medianen, som sier at halvparten av de arbeidende tjener høyst 10 kr dagen, eller for den del 90-prosentilen, som gitt videre stigning sier at bare 1 av 10 tjener mer enn dette. (Av samme grunn kan man få det mest korrupte u-land til å se ut som en velstående og skikkelig rettsstat ved å ta utgangspunkt i BNP pr. innbygger-statistikk.)

 

Fordi gjennomsnittet har i seg denne tendensen til å pynte på forholdene ved å «ta fra de rike og gi til de fattige», gjelder det å være på vakt hver gang noen oppgir det i stedet for den mer avslørende medianen, for gjennomsnittet er nesten alltid større enn medianen. Uttrykt i samfunnsfaglige termer kan «folket» være så tallrike og lutfattige som bare det så lenge «eliten» er styrtrike i forhold, uten at gjennomsnittet tar skade av det. Nå er det også betimelig å stille seg det kritiske spørsmålet hvorfor man skal oppgi noe som helst i gjennomsnitt i det hele tatt, for som vist er ikke gjennomsnittet bare villedende som bare pokker, men som jeg også vil påpeke, er det nesten helt innholdsløst dersom man ikke også har andre kunnskaper om fordelingen det representerer. Når fordelingen ikke er beskrevet med et eneste ord, er det å komme trekkende med gjennomsnittet så uinformativt at det praktisk talt er å betrakte som uærlig å gjøre det. (Det hadde faktisk vært bedre å ha holdt kjeft.)

 

Når man har med noe så platonisk som normalfordelinger å gjøre, som bare sjelden finner sted ute i den virkelige verden, er et elementært statistisk poeng at et gjennomsnitt ikke er noe verdt uten standardavvik eller et annet mål på spredning. Hvis gjennomsnittet er 575 000, men spredningen liten, så vet man hva man får (og hva man får er bra), men hvis gjennomsnittet er 575 000 og spredningen er stor, så vil man med overveiende sannsynlighet ende opp med noe som er et stykke fra 575 000 (i positiv så vel som negativ retning, siden normalfordelingen er symmetrisk). Her ser vi at å variere spredningen har drastiske konsekvenser for riktigheten av det synet folk flest har på gjennomsnittet, nemlig som forventning. Folk flest ser jo på seg selv som mer eller mindre gjennomsnittlige, og tenker som så at de vel ender opp på 575 000 siden dét er gjennomsnittet, men bare dersom spredningen er liten, er det hold i denne tankegangen.

 

Det som virkelig gjør at folks vurderinger slår feil, og som gjør at vi må legge bort normalfordelingen i de videre betraktningene, er at fordelinger i den virkelige verden som regel er asymmetriske. Dermed vil avviket tendere i én retning, som regel den negative, siden det er av det slaget de fleste virkelige asymmetriske fordelinger dessverre er. Dette kan få betydelige økonomiske konsekvenser for dem som ikke tenker riktig. Derfor bør man innarbeide som en tommelfingerregel at ukjente fordelinger er lumske: Er ikke noe annet enn gjennomsnittet kjent, kutter man helt ut alle vurderinger som beror på fordelingen det representerer inntil flere fakta er på bordet. I korthet: Gjennomsnittet forteller ikke en dritt. Leseren kan bevise dette ved å lete eller dikte opp statistikk der lønnsnivåets gjennomsnitt er 575 000, men der nesten alle jobbene det er snakk om likefullt er drittjobber i alle praktiske så vel som økonomiske betydninger av ordet fordi fordelingen er skjev.

 

Flere fakta er her prosentiler, slik som medianen, som i motsetning til gjennomsnittet faktisk beskriver fordelingen det er snakk om. En median på 560 000 kr i året sier at halvparten tjener 560 000 kr i året eller mer, og dét er faktisk noe å slå i bordet med. Fra prosentiler, men ikke fra gjennomsnittet, kan man altså danne seg et inntrykk av odds, som er hva man trenger når man planlegger for fremtiden. Sivilingeniørers lønn har en pen fordeling hvor gjennomsnittet og medianen nesten sammenfaller (noe som i stor grad henger sammen med det store ansvaret som følger med jobben), men dette er ikke noe man kan ta for gitt. Når man diskuterer lønnsforhold, er det faktisk ikke hensiktsmessig å ta utgangspunkt i noe annet enn prosentiler, med mindre man prøver å få tingene til å se bedre ut enn de er. (Det finnes jo jobber i samfunnet hvor folk faktisk betales for å bedrive den slags lurendreieri.)

 

Det er litt synd å se «realfaglige» bruke gjennomsnittet som om det betydde noe i diskusjoner om lønn (eller i hvert fall tilsynelatende gjør det - bortforklaringsmulighetene her er jo rikelige, tross alt), for vi skal liksom være de i samfunnet som har litt styring på dette med tall, sånn til forskjell fra alle de andre. Til dem som er interessert i hvordan statistikk ser ut og anvendes i det virkelige liv, ikke bare hvor ryddige og pene ting er i de isolerte laboratorieøvelse som «Statistikk 101»-kursene byr på, anbefaler jeg boken Hvordan man lyver med statistikk av Darrell Huff.

9008727[/snapback]

 

 

 

Du drar det for langt. Jeg skrev "sikkert ikke veldig forskjellig fra 575k."

Svaret var vel 560k eller noe, altså 15k forskjell. Synes 15k er en akseptabel usikkerhet når man bruker ordene "sikkert ikke veldig forskjellig", men det er bare meg.

 

Om påstanden min var basert på faktisk kunnskap eller om det var ren gjetting vet du jo heller ikke noe om.