Gå til innhold

Den Store Treningstråden! | Nybegynner? Se førstepost for kort innføring.


Anbefalte innlegg

En ting som jeg har lurt på er jo om små muskelgrupper har raskere restitusjonstid enn store muskelgrupper. Er det viss vass eller har det noe i seg?

Godt spørsmål! Lurer på dette selv, egentlig.

Mens vi snakker om Kaliber. Finnes det lignende treningssentre i Oslo med utmerket utstyr for vektløfting og gode veiledere? Flytter til hovedstaden etter endt utdanning, og det skader ikke å vite hva som finnes blant Elixia- og SATS-sentrene.

Vet ikke hvor likt det er med tanke på atmosfære og alt det der, men Magnat på Skøyen har utstyret på stell:

3482_211180639018674_156825431_n.jpg

Her kan det åpenbart vektløftes.

384357_211181062351965_1667526987_n.jpg

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvordan er situasjonen med lett -og helmelk? En lokal boler mener man skal holde seg langt unna helmelk fordi det eksisterer kliniske indisier på at inntak av helmelk øker faren for kreft i tykktarmen. BS?

Det eksisterer ingen kliniske randomiserte studier på kostfaktorer mot harde endepunkter som kreft da det rett og slett ikke lar seg gjøre; å utvikle canser er en prosess som foregår over lengre tid muligens over 20 år, blir for dyrt, droup-out ville blitt for høyt og ingen mennesker hadde klart å dunke i seg store doser melk over en såpass lang tid for så å kontrollere mot en kontrollgruppe.

 

Det beste vi har er prospektive kohort studier som ikke sier om a --> b og om b <-- a da vi har "forstyrrende faktorer" som f.eks denne nylige publiserte studien ifra USA:

http://www.ncbi.nlm....pubmed/23256145 (Prostatakreft i US --> overførbart til vesten?)

Kalsium har blitt sammenheng med kreft i tarm; men åssen isolerer man dette? Sosioøkonomisk status? kost og livstil ved siden av? røyking? alkohol? genetikk?

Å bruke en spesifikk type mus er genialt(husker ikke hvilken spesifikk rase i farten) men denne typen utvikler helsefaktorer/sykdomsfaktorer ca. 5 ganger fortere enn menneske samtidig som DNA er rimelig lik, men dyre-modeller er en indikasjon og kanskje nærmeste vi kommer en klinisk intervensjon på enkelte modeller innenfor kost-forskning, skulle ønske at ernæring-forskning kunne vært enklere som ved medisinsk forskning (tabletter) men dessverre lar ikke dette seg gjøre innenfor ernæring.

 

 

Flere enn meg som synes det er flaut å bruke denne på gymmet?

http://i.imgur.com/CNdUm1w.gif?1

Er denne for real? :o Har noen reelt sett denne bli brukt på gymmen?

I tilfelle mangler jeg ord for dette!

Endret av Dukien
Lenke til kommentar

Hvordan forklarer du da at mennesker langt under denne alderen får kreft?

Det eksisterer ingen kliniske randomiserte studier på kostfaktorer mot harde endepunkter som kreft da det rett og slett ikke lar seg gjøre; å utvikle canser er en prosess som foregår over lengre tid muligens over 20 år,

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om du tenker på f.eks leukemi som hovedsakelig rammer barn (blodkreft) så kan det i tillegg være andre årsaker som mutert DNA (Arv fra foreldre etc i tillegg til miljø) og i tillegg til kostfaktorer, det ser ut til å være relative "faste" mønstre på hvilken type kreft pluss antall år det tar tid å utvikle ; som f.eks blodkreft, brystkreft osv.

 

Det vil jo finnes en ikke-introdusert kostfaktor (altså å utvikle kreft via arv & miljø med/uten kostfaktorer som da kan fungere som en potent katalysator= "buffer") Tiden det potensielt tar er avhengig av mange faktorer.

 

Genetikk er som et stort bibliotek hvor vi har blafret igjennom noen avdelinger.

Vi har i utgangspunktet "celle-vakter" som har oppgaven å introdusere "apoptose" selvprogrammert celledød - altså at cellene tar selvmord når man ser skade på DNA, men hvem kontrollerer "celle-kontrollerne?"

F.eks en levercelle som føler for å være rebelsk ; "jeg gidder ikke å være" en levercelle, det er kjedelig. Jeg tar turen innom hjertet og slår meg inn der og blir en hjertecelle til tross for at gen-uttrykket mitt er annerledes --> *hopper over kontroll-muren til "celle-kontrollerne"

 

Andre igjen er uheldige fra naturens side og rett og slett er betinget for å få kreft, kostråd mot kreft er rettet mot den friske delen av befolkningen.

 

For å si det sånn ; om du dumper noen barn på et kjernefysisk område over tid så er det garantert (miljø-faktor) at dem vil utvikle kreft raskere da skade på DNA vil skje raskere i forhold til den normnotesive befolkningen på andre steder, dette er variabler man må ta hensyn til ved kreft.

Som f.eks så tåler personer fra midt-asia (pakistan, india etc) raffinerte karbohydrater verre enn vestlige og er lettere for å utvikle metabolsk syndrom, prediabetes, livstilsykdommer etc, vil anbefalingene for midt-asia være representative for oss og visa versa? Vil da et studie basert på et annet etnisk folkeslag i USA være representativt for oss i Skandinavia?

Dette kan sees ved f.eks rødt kjøtt og kreft da anbefalingene er basert på selvrapportering fra USA-studier over fire år hvor blant annet hamburgerkjøtt gikk under definisjonen "ikke-prosessert rødt kjøtt" Utrolig nok.

Endret av Dukien
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror jeg har noen fleksibilitetsproblemer som gjør at jeg ikke får til low bar knebøy (takker for norsk oversettelse) uten at jeg føler ubehag i øvre del av høyre arm. Det ser ikke ut til å ha noe å gjøre med hvor mye vekt jeg har på, fordi det er like ubehagelig med tjue kilo som med seksti. Går det greit å ha stanga i en high bar-posisjon inntil jeg er kvitt problemet?

Lenke til kommentar

Jeg tror jeg har noen fleksibilitetsproblemer som gjør at jeg ikke får til low bar knebøy (takker for norsk oversettelse) uten at jeg føler ubehag i øvre del av høyre arm. Det ser ikke ut til å ha noe å gjøre med hvor mye vekt jeg har på, fordi det er like ubehagelig med tjue kilo som med seksti. Går det greit å ha stanga i en high bar-posisjon inntil jeg er kvitt problemet?

 

Ja. Det går bra å bruke high bar på permanent basis, til og med.

Lenke til kommentar

Implying low bar is the only way?

 

Ikke egentlig, men som nybegynner blir jeg jo fort forvirra når internettet er en slagmark mellom alle slags mulige sider rundt alle mulige greier. Jeg er helt sikker på at om jeg prøver så finner jeg noen som sier at å gjøre det den ene eller den andre veien vil medføre senking av forventet levealder.

Lenke til kommentar

Hvor den skal plasseres avhenger litt av hvor lange lårbein, og hvor lang overkroppen er. Men det viktigste er at du har den der den trives, og tillater deg god teknikk. Det vil også aktivere noen muskler mer en andre.. hvis du har low/high - samt hvor bredt du står vil også naturlig hvis endre seg.

Endret av joakimz
Lenke til kommentar

Enig med over, om man ikke konkurrerer i styrke og må tune hver fiber i ryggen så ha den der stanga går rett opp og ned under øvelsen. Det betyr oftere høyere man er, lenger ned må den.

 

1.92 og kjører rimelig high-bar. Low-bar fungerte ikke særlig for min del, får en mye gunstigere vinkling av overkropp samt løftebane med high-bar.

Lenke til kommentar

Men filmer du fra siden, heller stanga forrover da nederst Vs øverst?

 

Usikker på hva du tenker på her? Når jeg løfter high-bar så ligger stanga sånn ca rett over midt på foten når jeg løfter. Video i loggen min gir en pekepinn, har forbedret teknikken litt siden den ble lagt ut tho.

 

Med low-bar så ble det nesten en good-morning til tider.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...