Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+5132
Skrevet

Ja, den andre hørtes i alle fall direkte jævlig ut.

Gjest Slettet+5132
Skrevet

Har problemer med å holde meg våken etter det har gått over et døgn, så jeg hadde nok aldri holdt ut så lenge. Men så føler jeg at jeg har stort behov for søvn ganske, er kanskje pga jernmangel og dritt.

Skrevet

Akk nu er livet bare dritt.

Problemer uansett hvor jeg enn snur meg.

Økonomien er gått i dass, kontakten med mine barn er gått i dass pga øko.

Jobben gått i dass pga angst.

Deprimert fordi jobben har gått i dass.

DEPRIMERT FOR AT LIVET HAR GÅTT I DASS

Skrevet

Føler med deg. Spesielt den delen med barna og problemene pga angst. Sliter med de to tingene selv. Ikke mye trøst, men du er ikke aleine.

Skrevet
4-5 timer natten. Den andre tror jeg er dødelig.

å? 4-5 funker ikke for meg, er så slapp og jævlig at...Kan ha noe med å gjøre alle medisinene jeg går på.

Skrevet

Jeg kan sove en middagslur på 4-5 timer jeg! Hehe.

Må ha mye søvn, og kan sove fra klokken 23 til to neste dag uten problemer. Siden jeg har hund prøver jeg å sove normalt. Eller "normalt" :p

Skrevet
Jeg kan sove en middagslur på 4-5 timer jeg! Hehe.

Må ha mye søvn, og kan sove fra klokken 23 til to neste dag uten problemer. Siden jeg har hund prøver jeg å sove normalt. Eller "normalt" :p

Er ikke det at jeg ikke trenger mye søvn, er det at jeg ikke får mye søvn.. ;)

Gjest guest11
Skrevet

Jeg leste en veldig sterk historie i kveld, om en ung tobarnsmor som fikk diagnosen kreft. Kan leses her.

Jeg skulle så gjerne ha byttet med henne. Ikke for å bare snakke drit, men jeg skulle det. Hun var tobarnsmor, kone, venninne. Hun var positiv, en stor del av mange sitt liv, glad, lykkelig, fornøyd med livet. Hun ønsket sannsynligvis ikke noe mer enn å se barna sine vokse opp, og tilbringe resten av livet med familien. Men sånn skulle det ikke gå, selv om hun forble positiv til det siste. Selv om hun ikke gav opp håpet. Og det er så urettferdig at et slikt menneske, et lykkelig menneske skal dø, når jeg ikke en gang ser fram til morgendagen. "For hver som dør får en leve" har det murret inne i hodet mitt i flere dager. For meg er det sannhet. Det blir et mantra. Hvorfor kunne hun ikke få leve?

Skrevet (endret)

nei det er fryktelig vanskelig å rettferdiggjøre noe slikt. Jeg synes så ofte at det er de som er mest lykkelig, de som har mest mennesker rundt seg som trenger en, som liksom skal få kreft og dø. Kanskje du skal begynne å tenke deg litt om hvor heldig du egentlig er?. Ta vare på livet ditt, gjør noe med det som gjør deg deprimert, tenk over at du får faktisk leve, du er ikke syk, du er frisk, du lever i norge et helt fantastisk land. Du har ugjorte handlinger her i livet! fullfør dem! Kanskje denne moren hadde fullført sine oppgaver her på jorda, kanskje hennes tid var forbi...

Endret av kakesjef
Skrevet (endret)

Ja................

Jeg orker ikke å lese igjennom det der, ene grunnen er at sånt er så forpu... trist.

Det er noen mennesker som klarer å være så positive, men fy faen som det koster for dem.

Når man opplever ting som går på sitt eget liv så er det noen som får den de skal leve hver dag som den skulle vært den siste....til de dør.

Men det koster, man er redd, smerter, tenker på de man etterlater, hvorfor meg, hva har jeg gjort for å fortjene dette, åssen skal det gå med ungene mine og mye mer.

Og

 

Du klarer ikke å se morgendagen, en dag så kommer du til å gjøre det...hvis du vil.

ALT handler om hva DU vil gjøre. Det meste som har med psykiske ting kan man gjøre ting som hjelper på, får det vekk eller man lærer seg å leve med det.

Samme hvilken vei man tar så koster det mye og det kan hende man må starte på den veien flere ganger øfr man ser at det kan kanskje hjelper.

Livet er ikke rettferdig....kommer aldri til å bli det. Livet er så forbanna urettferdig som du kan få det, skulle egentlig stått i ordboka "Urettferdighet er lik livet"

Men uansett så må man prøve å få det livet man fortjener, og hvis man ikke får det så kan man ikke si til seg selv at man ikke har prøvd.

Din verste fiende er deg selv.

 

 

Edit: Vet...her er så mye skrivefeil at man kan bruke det som et eksempel "SLIK SKAL DET IKKE VÆRE, GUTTEN MIN"

Endret av Fluesopp
Skrevet (endret)

Mantraet stemmer ikke, da man ikke kan bytte.

 

Og å bestemme hvem som fortjener å dø og ei, har vi ingen rett til.

 

Historien er sterk, og trist, men konklusjonen din om at du har rett er helt feil.

 

Jeg er forresten etterlatte etter en tilsvarende historie...veldig tilsvarende...og jeg ville ikke at noen skulle ha bytta med moren min. Aldri. Vissheten der ville tatt knekken på meg tror jeg.

Endret av Alastor
Skrevet

Hmm. Har i det siste hatt usansynlig realistiske drømmer om fæle hendelser (med folk rundt meg). Det føles så virkelig at det er tider jeg er usikker på om det faktisk har skjedd eller ikke.

Er det noen måte å ikke ha det slik? Hva kan det generelt tyde på? :(

Skrevet

Kan hende du stresser fælt, har hørt at man kan få merklige drømmer da, eller mye merklig som skjer, men ellers så kanskje du bør snakke med en psykolog, for det er ikke normalt og tenke slik om andre :(

 

Håper det blir bra!

Skrevet (endret)

Drømmer er på en måte underbevistheten sin måte og bearbeide ting, tingene behøver ikke å være alvorlige selv om det kommer frem som mareritt osv.

Nå vet ikke jeg hva du sliter med osv. Men har det skjedd noe i det siste som sitter godt i deg?

Det kan også bare være at du er inni en periode der du "jobber" mye med deg selv.

Du skal ihvertfall ikke engste deg, det kan jeg love ballene mine på.

Endret av Fluesopp
Skrevet (endret)
Drømmer er på en måte underbevistheten sin måte og bearbeide ting, tingene behøver ikke å være alvorlige selv om det kommer frem som mareritt osv.

Nå vet ikke jeg hva du sliter med osv. Men har det skjedd noe i det siste som sitter godt i deg?

Det kan også bare være at du er inni en periode der du "jobber" mye med deg selv.

Du skal ihvertfall ikke engste deg, det kan jeg love ballene mine på.

Vel, det er så surrealistisk. Kan være en jeg har snakka med en gang på universitetet som havner i bilulykke og på sykehus. En annen kan få allergisk reaksjon mot noe jeg har spist, en tredje kan skifte personlighet helt og være totalt bitch osv osv.

Det har ingen sammenheng whatsoever med noe som helst virker det som, annet enn at jeg faktisk går rundt og er usikker på hva jeg egentlig har opplevd med folka eller ikke.

 

I det siste? Vel, har jo begynt på universitetet som sagt, og mange nye mennesker å forholde meg til.

Endret av chokke
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...