Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Brooklyns Finest

 

"Harru sett en, harru sett dem alle" var mantraet til en gammal helt på det lokale vannhullet der jeg vokste opp. Han refererte riktignok til underpartiet til tøsene som han hadde beseiret i sin ungdomstid, men slagordet dukket likevel opp i hodet mitt da Antoine Fuqua's nyeste politiepos snurret i godboksen i går kveld. Dette hadde jeg opplevd altfor mange ganger før, men jammen meg følte jeg en viss nytelse likevel.

 

Så hvorfor er jeg ikke piss lei klisjeene? Korrupsjon innad i purkebestanden, den utbrente kynikeren som ser sitt kall dager før pensjonen og undercoveridioten som ikke skjønner at du ikke kan knytte deg til de jævlene du faktisk spionerer på. Skribent Michael C. Martin kom på en andreplass i manuskonkurranse for denne gjenkjennelige smørja, akkurat flink nok til å komme høyt og akkurat litt for lite kreativ til å vinne (han skal riktignok få mye filmkred for at han så på italiensk neorealisme når han bodde blant gangsterne i Brooklyn)

 

Så her sitter vi med en gjenkjennelig film om politi og kriminelle som vasser i klisjedammen, og allikevel reiv jeg ikke ut kabelen og slang boksen i veggen. Hvorfor? Vel, en av grunnene er at regissør Antoine Fuqua er en dreven jævel når det kommer til storbyproblemer, og har ingen intensjoner om å myke opp kantene eller gå helt PK når det kommer til kvoteringen av antall svarte og hvite bad guys. Dette er tross alt mannen som ga oss Denzel "King Kong ain't got shit on me" Washington i Training Day. Noen ny Alonzo Harris har vi ikke her, men å se den tidligere rom-com kongen Richard Gere instruere blowjobs eller Ethan Hawke klikke på Gud i erkjennelsesbua er jo ingen dårlig erstatning. Selv B-filmkongen Wesley Snipes gjør en fin liten oppfølgerrolle til New Jack City.

 

Så gode prestasjoner og stødige, gritty regi er hva som løfter en såpass gjenkjennelig affære som Brooklyns Finest opp fra Fox Grønland-nivå. At jeg gadd å skrive en så lang omtale av en såpass middelmådig film er derimot et mysterium.

 

post-216175-1281120724,3595_thumb.png

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Requiem for a Dream (2000)

 

Gjensyn med enkelt og greit, en av mine favoritt filmer. En film man kan tenke på i flere dager med et soundtrack som setter seg i hodet. Den viser også avhengigheten vi har av TV, matvaner osv...

Aronofsky har gjort utrolig bra med klipping og raske bilder å inkluderer med kraftig lyd til de diverse dop scenene.

 

Ellen Burstyn gjør en utrolig rolletolkning i denne filmen og den har en helt fantastisk slutt.

 

10/10

Hvordan er det å se filmen flere ganger? Har sett den en gang, men er litt redd for å se den igjen tilfelle "magien" blir borte.

Jeg ventet en god stund på og se den igjen, så den vel første gang 3-4 år siden og synes den var like bra som første visning.

 

Lenge siden du så den første gang?

Lenke til kommentar

Requiem for a Dream (2000)

 

Gjensyn med enkelt og greit, en av mine favoritt filmer. En film man kan tenke på i flere dager med et soundtrack som setter seg i hodet. Den viser også avhengigheten vi har av TV, matvaner osv...

Aronofsky har gjort utrolig bra med klipping og raske bilder å inkluderer med kraftig lyd til de diverse dop scenene.

Etter mitt skjønn er "Pi" Aronofsky's beste film. Anbefales på det sterkeste. Liker selvsagt også Requiem. Soundtracket til Clint Mansell er en bauta i filmmusikkhistorien, og har blitt brukt utallige ganger i trailere for andre filmer. Samme Mansell's soundtrack til Pi er også å anbefale, og ligger i samme gate (altså en slags bizarr electronica).

 

For øvrig så jeg Underworld får noen dager siden. Jeg husker jeg leste en anmeldelse av filmen da den kom ut for en del år siden - tror det var i et av filmbladene man får gratis utenfor kinoene (har kinoer fortsatt slike gratisblader?) Jeg parafraserer fra tittelen på anmeldelsen: "Derivativt møl som skraper bånn i subsjanger-bøtta". Det bør være unødvendig å legge til at filmen ikke falt i smak for denne anmelderen. Like negativ er ikke jeg - til å være et makkverk, er den forbausende underholdende.

Lenke til kommentar

The Diving Bell and the Butterfly

 

Dette er grunnen til at filmmediet er så herlig. Det åpner for så mange porter, muligheter og synliggjøring (akkurat den vil skjønne når du har sett filmen) og her blir fordelene utnyttet til det fulle for å rive deg ut av din verden for å bli kastet inn i noe du ikke kan forestille deg. Filmen er rikig nok basert på ei bok (noe som på en snedig måte blir flettet inn i filmen), men jeg kan ikke se for meg at boka får deg til å forstå situasjonen bedre enn denne herlige, tunge, triste og unike filmen presterer.

 

10/10

  • Liker 2
Lenke til kommentar

The Diving Bell and the Butterfly

 

Dette er grunnen til at filmmediet er så herlig. Det åpner for så mange porter, muligheter og synliggjøring (akkurat den vil skjønne når du har sett filmen) og her blir fordelene utnyttet til det fulle for å rive deg ut av din verden for å bli kastet inn i noe du ikke kan forestille deg. Filmen er rikig nok basert på ei bok (noe som på en snedig måte blir flettet inn i filmen), men jeg kan ikke se for meg at boka får deg til å forstå situasjonen bedre enn denne herlige, tunge, triste og unike filmen presterer.

 

10/10

Jeg klarte aldri å engasjere meg i Bell/Butterfly. Jeg prøvde, men uten hell. Godt håndverk var det, åpenbart, men til syvende og sist ganske platt, synes jeg. Smaken er som baken, I guess. Flere av de kvinnelige sykepleierene var imidlertid herlig vakre, hvilket medvirket til at klarte meg gjennom hele filmen uten (mye) fast forward'ing.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-127711

Requiem for a Dream (2000)

 

Gjensyn med enkelt og greit, en av mine favoritt filmer. En film man kan tenke på i flere dager med et soundtrack som setter seg i hodet. Den viser også avhengigheten vi har av TV, matvaner osv...

Aronofsky har gjort utrolig bra med klipping og raske bilder å inkluderer med kraftig lyd til de diverse dop scenene.

 

Ellen Burstyn gjør en utrolig rolletolkning i denne filmen og den har en helt fantastisk slutt.

 

10/10

Hvordan er det å se filmen flere ganger? Har sett den en gang, men er litt redd for å se den igjen tilfelle "magien" blir borte.

Jeg ventet en god stund på og se den igjen, så den vel første gang 3-4 år siden og synes den var like bra som første visning.

 

Lenge siden du så den første gang?

Jeg kjøpte den med gavekort jeg fikk til jul, så er vel 7-8 måneder siden. Har lyst til å se den, men samtidig ikke. (Føler jeg må se den flere ganger fordi det er tidenes beste film :whistle: )

Endret av Bruker-127711
Lenke til kommentar

Har tenkt litt på Inception. Funnet ut at Nolan ikke hadde som mål å greie ut mest om drømmekonseptet. Han så Matrix og lot seg inspirere av hele ideen om alternativ virkelighet og å snu erkjennelsen av tilværelsen vår opp ned og så lagde han en heftig actionfilm der han bruker det som virkemiddel. Skulle han prøvd å visualisere drømmeverden hadde det blitt en dæsj Fear and Loathing og kanskje litt Eternal Sunshine.

Lenke til kommentar

Requiem for a Dream (2000)

 

Gjensyn med enkelt og greit, en av mine favoritt filmer. En film man kan tenke på i flere dager med et soundtrack som setter seg i hodet. Den viser også avhengigheten vi har av TV, matvaner osv...

Aronofsky har gjort utrolig bra med klipping og raske bilder å inkluderer med kraftig lyd til de diverse dop scenene.

 

Ellen Burstyn gjør en utrolig rolletolkning i denne filmen og den har en helt fantastisk slutt.

 

10/10

Hvordan er det å se filmen flere ganger? Har sett den en gang, men er litt redd for å se den igjen tilfelle "magien" blir borte.

Jeg ventet en god stund på og se den igjen, så den vel første gang 3-4 år siden og synes den var like bra som første visning.

 

Lenge siden du så den første gang?

Jeg kjøpte den med gavekort jeg fikk til jul, så er vel 7-8 måneder siden. Har lyst til å se den, men samtidig ikke. (Føler jeg må se den flere ganger fordi det er tidenes beste film :whistle: )

 

Ta en sjans på den ikveld, du blir nok ikke skuffet ;)

 

Må få sjekket ut PI ja, muligens jeg ser The Wrestler også igjen i dag.

Endret av Cortese
Lenke til kommentar

Le scaphandre et le papillon.

Det stemmer. Det kom et Tekken-innlegg i mellom, men det ble posta på samme minutt som mitt. Med litt fantasti (og intelligens) forstår man at Le scaphandre er bedre enn Tekken, og at det var den jeg refererte til. :p

 

Åhh..burde man hatt såpass "fantasti (og intelligens)".

 

For det første har jeg ikke sett noen av filmene

 

Og for det andre ante jeg ikke at "The Diving Bell and the Butterfly" og "Le scaphandre et le papillon" var en og samme film, før jeg tilfeldigvis sjekket senere.

 

Så det var nok det som forvirret litt. Men takk for "presiseringen" da, kremt :grumpy:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...