Hvor går grensen for deg?

[andesam]

Har ikke støtt på noen grenser enda. Kan sovne til in flames (har faktisk gjort det). Og metallica har jeg sovna til flere ganger.

 

Men det kan være noe musikk jeg ikke gidder å høre på (av death\black metal) fordi det bare er dårlig.

[JR Ewing]

Sover til det meste.. SlipKnot, In Flames og dimmu.. No problem.

[KimNK]

I går sovna eg til mayhem, kanskje det blir immortal i kveld..?

Forslag til ny tråd: Kva musikk sovnar du til?

[Juleniss1]

Hehe, Tigerdip. Vel, apropos morsomt: Jeg fniser ræva av meg hver gang jeg ser en Black-Metal-video, og kanskje spesiellt "Einherjer - Iron Bound". Hoho, de ser så utrolig søte (og en smule patetiske) ut når de prøver å være så skumle.

einherjer er ikke black metal;)

 

 

tror ingen virkelige black metal band med respekt for seg selv lager musikkvideoer. *host*Dimmu*hark*

[TLZ]

Hehe, Tigerdip. Vel, apropos morsomt: Jeg fniser ræva av meg hver gang jeg ser en Black-Metal-video, og kanskje spesiellt "Einherjer - Iron Bound". Hoho, de ser så utrolig søte (og en smule patetiske) ut når de prøver å være så skumle.

ganske enig..

Black Metal folk er like skumle som FreeBSD Djevelen...

forøvrig så synes eg de ser ut som dårlig KISS kopier(og KISS ser også tåpelige ut..)

Endret 18. juni 2004 av TLZ

[Suppelars2k]

einherjer er ikke black metal;)

Deathmetal, da? Whatever.

 

 

tror ingen virkelige black metal band med respekt for seg selv lager musikkvideoer. *host*Dimmu*hark*

 

Dimmu lager musikkvideoer, og de er akkurat like latterlige.

[Juleniss1]

er nok ikke death heller nei;)

 

 

 

og ja.. Dimmu lager musikkvideoer. de kan ikke ha respekt for seg selv som et black metal band. Dimmu kaller jeg en dårlig parodi på et black metal band

[Suppelars2k]

Musikken blir jo akkurat den samme. Image-whore?

[TLZ]

Det eneste som musikalsk sett er black i Dimmu er vel vokalen.... egentlig er vel den for tydelig til å bli kalt black og....

De black metal bandeene som er blir størst er de som bryter mest med sjangeren

[Juleniss1]

musikken er jo ikke veldig "svart" lenger den heller da.

de er bare parodiske. har du sett bilder av de eller?

parodi på black metal kaller jeg det.

og albumnavnene? de virker jo som 3 random "kule"

ord som er satt sammen.

 

og black metal skal være litt underground. så selger de

seg på TV3 og lager musikkvideoer med bare nakne

damer så de kan selge like bra som britney spears.

 

Ikke rart de er fryst ut av størsteparten av black metal-miljøet

 

 

edit: akkurat TLZ. de kan jo kalles pop black metal da.

tar litt fra black metalen. og bytter om lyden. så fjortissguttene

kan føle seg både kule og høre å musikk de klarer å høre på

Endret 18. juni 2004 av _Julenissen_

[Suppelars2k]

Eller man kan bare ta musikken for det den er?

[Hybelkanin]

Anngående Dimmu og Satyricon er det vel diskutabelt om de kan kalles black metal lenger. Jeg vet ihverfall at mange metal heads kvier seg for å nevne bandene i sammenhengen. Selv bryr jeg meg lite om hva band klassifiseres som, og like lite om teite image. Men jeg har kanskje mer respekt for de som ikke legger like my vekt på å vise seg fram.

 

Når det gjelder det egentlige temaet kan jeg ikke påstå at jeg har noen øvre grense. Hører på Vital Remains i dette øybelikk og tror ikke jeg hadde hatt problemer med å sovne til f. eks. Cryptopsy (kanskje en liten overdrivelse)

[Dorian Gray]

Jeg må bare si: sånne mennesker er irriterende! Sånne som bare hørte på grupper når de var "underground", og når ed blir flinkere, blir markedsført og prøver å tjene penger blir de kalt sell-outs.. Er det rart de forandrer litt på musikken for å få solgt tonnevis mer med album? Se på forskjellen på salgstallene til (dårlig eksempel) Blink 182. Etter Dude Ranch forandret de seg til det kommersielle, og etter det var det veldig mange som syns de var blitt sellouts og sluttet å høre på de.. Men albumet gjorde det jo bedre enn de først 3 til sammen...

[Juleniss1]

vel. nå er det ikke slik at jeg hører bare på undergroundmusikk osv.

men visse prinsipper har jeg

Som når det Dimmu begynner som mange pop-band/artister å bry seg mer om penger enn musikken gidder jeg ikke høre på slik dritt (ikke at jeg liker musikken til dimmu noe spesielt heller men ).

[x871kx6167ss7]

Hvilken grense?

[x871kx6167ss7]

Har enda til overs å høre en hardrock-sang "der de bare står og skriker uten noe tekst".

Mortician

 

Vet ikke om han synger, jeg. Jeg forstår ingeting av hva han sier...

[Suppelars2k]

Mortician

 

Vet ikke om han synger, jeg. Jeg forstår ingeting av hva han sier...

Men det er da heller ikke hardrock.

 

Hard rock is a term that's frequently applied to any sort of loud, aggressive guitar rock, but for these purposes, the definition is more specific. To be sure, hard rock is loud, aggressive guitar rock, but it isn't as heavy as heavy metal, and it's only very rarely influenced by punk (though it helped inspire punk). Hard rock generally prizes big, stadium-ready guitar riffs, anthemic choruses, and stomping, swaggering backbeats; its goals are usually (though not universally) commercial, and it's nearly always saturated with machismo. With some bands, it can be difficult to tell where the dividing line between hard rock and heavy metal falls, but the basic distinction is that ever since Black Sabbath, metal tends to be darker and more menacing, while hard rock (for the most part) has remained exuberant, chest-thumping party music. Additionally, while metal riffs often function as stand-alone melodies, hard rock riffs tend to outline chord progressions in their hooks, making for looser, more elastic jams should the band decide to stretch out instrumentally. Like heavy metal, hard rock sprang from the mid-'60s intersection of blues-rock and psychedelia pioneered by artists like Cream, Jimi Hendrix, and the Jeff Beck Group. Blues-rock and psychedelia were both exploring the limits of electric amplification, and blues-rock was pushing the repeated guitar riff center stage, while taking some of the swing out of the blues beat and replacing it with a thumping power. Hard rock really came into its own at the dawn of the '70s, with the tough, boozy rock of the Rolling Stones (post-Brian Jones) and Faces, the blues-drenched power and textured arrangements of Led Zeppelin, the post-psychedelic rave-ups of Deep Purple, and the loud, ringing power chords of the Who (circa Who's Next) setting the template for much of what followed. Later in the decade, the lean, stripped-down riffs of AC/DC and Aerosmith, the catchy tunes and stage theatrics of Alice Cooper and Kiss, and the instrumental flash of Van Halen set new trends, though the essential musical blueprint for hard rock remained similar. Arena rock also became a dominant force, stripping out nearly all blues influence and concentrating solely on big, bombastic hooks. During the '80s, hard rock was dominated by glossy pop-metal, although Guns N' Roses, the Black Crowes, and several others did present a grittier, more traditionalist alternative. Old-fashioned hard rock became a scarce commodity in the post-alternative rock era; after grunge, many guitar bands not only adopted a self-consciously serious attitude, but also resisted the urge to write fist-pumping, arena-ready choruses. Still, the '90s did produce a few exceptions, such as Oasis, Urge Overkill, and the serious but anthemic Pearl Jam.

Endret 18. juni 2004 av HalTan

[x871kx6167ss7]

Blææ

[flodhest]

Cradle of filth! Mange av sangene blir bare for syke.

[sparks]

Jeg er ikke den som har hørt mest på hardrock, deathmetal og slikt, men jeg kan holde ut med musikken ganske lenge, men det er tekstene jeg syntes blir tynnere og mer tragiske jo hardere det blir.