Islam Er Den Sanne Religionen les dette

[Tunfisk9]

Hvordan skille ut Sanne Religionen? 

Hver av religionene vi skal vurdere vil vurderes ut i fra den forståelsen av Gud vi kom frem til tidligere i «Hvordan forstår vi Gud?» Hensikten er ikke å kritisere eller gjøre narr av ulike religioner, hensikten er å undersøke dem i lys av de følgende enkle og universelt forståelige kriterier vi har kommet frem til. Hvis en religion ikke er i stand til å bestå denne prøven, er ikke religionen Guds sanne religion, den er falsk og ikke verdig å bli vurdert på nytt. Kriteriene om Gud som vi kom frem til er oppsummert som følger:

Kriterium 1: Gud er uavhengig av alt (inkl. mat, drikke, oksygen, tid, rom osv.).
Kriterium 2: Gud er uskapt og evig (dvs. at Gud heller ikke er født, eller vil dø).
Kriterium 3: Gud har annerledes natur enn skaperverket.
Kriterium 4: Gud er ikke av mannlig eller kvinnelig kjønn.
Kriterium 5: Gud har visdom og vilje.
Kriterium 6: Gud har kunnskap om alt.
Kriterium 7: Gud er kun én.
Kriterium 8: Gud er allmektig.

Videre skal vi finne ut hva de forskjellige religionene lærer om Skaperen av universet og om deres gudskonsept er i samsvar med de nevnte kriterium.

Jødedommen

Den kjente jødiske lærde Arthur Kurzweil forklarer: «Jødisk lære beskriver Gud som allestedsværende. Med tanken om at Gud er overalt [...] Toraens synspunkt er at alt befinner seg inne i Gud ...»[1] Å si at Skaperen er overalt, i skapelsen, er én med skapelsen eller at skapelsen er i Skaperen, vil innebære at skapelsen er Skaperen, eller at deler av Skaperen er skapt. Det er fordi vi snakker om to stikk motsatte typer natur: Uskapt skaper, og skapt skaperverk. Slik «tørt» ikke kan være i «vått» uten å være avgrenset av noe, er ikke Den Uskapte Skaperen i det skapte univers. Fordi dette gudskonseptet innebærer at skapelsen er Skaperen vil det dermed bety at skapelsen skapte seg selv. Dette gir ingen mening og er det samme som å si at universet skapte seg selv, noe som ikke er mulig. Det er faktisk en selvmotsigelse å si at Skaperen er uskapt, og deretter tro at en del av Skaperen er skapt. På samme måte er det en selvmotsigelse for Skaperen å være en del av universet når Skaperen eksisterte før universet. Universet er bundet av tid og rom, mens Skaperen er uavhengig av tid og rom. Denne typen gudskonsept vil også innebære at Skaperen finnes i urene steder som ekskrementer eller at det finnes slike urenheter inne i Skaperen, noe som høres helt absurd ut. Når noe skapt dør, dør også en del av Skaperen, noe som ikke er mulig da Skaperen er evig.

Hinduismen

Hinduismen har flere forskjellige former for gudstro, men generelt er panteisme svært utbredt.[2] Dette er forestillingen om at alt er Gud: Universet, jorda, månen, Mars, trær, dyr og oss, er alle en del av Gud. Avgudsdyrkelse er utbredt i hinduismen, hvor man tilber og henvender seg til idolstatuer for hjelp. Vi kan ikke på fornuftig vis rettferdiggjøre en slik tro. Hinduismen lærer at Gud er overalt, og slik nevnt tidligere om jødedommen, er ikke dette mulig. Hinduismen tror på mange millioner, både mannlige og kvinnelige, guder og gudinner.[3] De blir født og dør på denne jorden. Statuene som hinduer tilber som guder er langt fra allmektige, de kan ikke en gang røre på seg og må bli vasket og «servert mat» av mennesker.[4] Hele konseptet om at det er millioner av guder og at mennesker er guder, at man tilber statuer formet som mennesker med flere armer og elefanthoder,[5] vil aldri kunne aksepteres av et fornuftig menneske. Det er mye mer som kan sies om hinduismens gudskonsept, men dette er nok for enhver fornuftig person til å innse at denne religion er falsk. Den bryter faktisk med alle kriteriene for det sanne gudskonseptet og kan ikke på noen måte være Guds sanne religion.

Kristendommen

Kristendommen har flere lignende problemer som hinduismen. Mange kristne vil selvfølgelig legge frem noen av de samme argumentene for Skaperens eksistens, men deretter gå videre med å si at Jesus, et begrenset, trengende vesen, er Gud. Problemet her er veldig klart. Hvor rasjonelt er det at noe kan være to fullstendige motsetninger på samme tid? Hvordan kan det begrensede også samtidig være ubegrenset? Hvordan kan noe være både selvforsynt og trengende, evig og midlertidig, én og flere, alt på én og samme tid?

Dette er som å si at for eksempel en sirkel ble en firkant, men fremdeles forble en sirkel. Man kunne forestilt seg tanken om å ta sirkelens linje og tvinge den til en kvadratisk form, men da slutter den selvfølgelig å være en sirkel. Man kunne lagt sirkelen i firkanten, eller firkanten i sirkelen, men det kan ikke være både en firkant og sirkel på én og samme tid. Dette er per definisjon en umulighet, og du kan aldri bringe et fornuftig argument for en umulighet. Så dette er en påstand som aldri kan bevises. Det største problemet med denne troen om Gud er at den motsier de fornuftige argumentene for Skaperens eksistens. Man kan rett og slett ikke være evig og midlertidig samtidig. Man kan ikke være uavhengig av alt, noe Gud må være fordi Han eksisterte før alt annet eksisterte, og samtidig være et menneske på jorden som var avhengig av oksygen, mat og drikke. Et annet problem er også hvis et skapt, begrenset, trengende vesen kan være den ultimate Skaperen av universet, hvorfor kan det ikke være flere slike personer? Hvordan kan man rasjonelt forsvare en slik tro mot panteisme? Gud kan ikke være fri fra universets begrensning, og samtidig være i universet. Man kan ikke plassere noe uten begrensninger i noe med begrensninger.

Responsen på det nevnte er ofte at Gud kan gjøre hva som helst. Det er riktig at Gud er allmektig og kan gjøre det Han vil, men Gud gjør bare det som er i Hans natur. Man kan for eksempel spørre: «Kan Gud slutte å eksistere?» Eller: «Kan Gud gjøre noe ondt?» Det finnes to vanlige svar på slike spørsmål. Enten: «Nei, Han kan ikke det», som motsier de kristnes påstand om at Gud kan gjøre alt, eller: «Ja, Han kan hvis Han vil, men Gud vil aldri gjøre noe ondt eller slutte å eksistere fordi det ikke er i samsvar med Guds natur.» Hvorfor er da dette sant når det gjelder Guds godhet eller eksistens, men ikke når det gjelder Hans andre egenskaper? Akkurat det samme kriterium gjelder for at Gud er én, evig, og selvforsynt. Akkurat som det ikke er i Den Gode og Evige Guds natur å gjøre ondt eller slutte å eksistere, er det heller ikke i Den Evige, Selvforsynte, Skapers natur å bli et midlertidig og trengende vesen. Så påstanden om at Skaperen ble skapelse og fortsatt forble Skaperen, er en påstand som aldri kan bevises, siden det per definisjon er en umulighet. Dette gjelder alle religioner som kommer med en slik påstand om Skaperen. Dette inkluderer også det meste av det hinduer og andre avgudsdyrkere tror, siden de kommer med lignende påstander om at Skaperen blir inkarnert som et skapt vesen.

Noen kristne hevder kanskje at de ikke anser Jesus som Gud, men som Guds sønn. Problemet her er: Hva menes med å si «Guds sønn»? En menneskesønn er et menneske som hans mor og far. Vil det si at Guds sønn også er Gud? I så fall er vi tilbake der vi startet og vi har samme problem som før. Det gir rett og slett ikke mening. Et annet problem dette bringer med seg er; hvordan kan man rasjonelt hevde at Maria, et menneske, er Guds mor, eller moren til Guds sønn? Hvis hun er moren til Gud, gjør ikke det henne til en større Gudinne enn Gud? Hvis hun er moren til Guds sønn, gjør ikke det henne til Guds Gudinnekone (uten at Gud i det hele tatt er gift)? Enda flere problemer oppstår når vi tenker på at kristne tror at vi er Guds barn, for hvordan kan Maria være både Guds datter og mor? Det er klart at dette vil motsi alt vi vet så langt om at Gud er én, adskilt fra og annerledes enn skapelsen.

Kristne som Jehovas vitner mener at Gud ble far ved å skape Jesus som en åndeperson.[6] De sier: «Fordi Jesus ble skapt direkte av Gud mens Gud var helt alene, blir Jesus med rette kalt den ‘enbårne sønn’ [...] Gud gav [...] sin Sønn mange privilegier. Det var for eksempel ved hjelp av Jesus at Gud skapte ‘alle andre ting’, også englene.»[7] De tror at Jesus er en form for Guds sønn og opphøyer hans status til en ny gud ved å si at det var ved Jesu hjelp at Gud skapte alt annet som eksisterer enn Jesus selv. Jehovas vitner går under samme kategori som de andre kristne fordi de tror at Gud har en sønn. I tillegg tillegger de denne sønnen guddommelig makt til å skape alt som eksisterer.

Kan det være at kanskje Gud liksom adopterte Jesus som en sønn? Dette gir heller ingen mening, for i virkeligheten adopterer du kun noen som en sønn om vedkommende er av samme art som deg. Selv om noen påstår å ha adoptert en annen art som sin sønn, ville det ikke gjort det til deres sønn. Hvis noen for eksempel hadde en fisk kalt Flappy, og sa: «Dette er min sønn», ville ingen ha tatt det seriøst. Du kan elske den som en sønn, kanskje den spiser med deg og du har den i et rom i huset, og kanskje du til og med får adopsjonspapirer, men fisken er en fisk, og du er et menneske. En fisk og et menneske er to helt forskjellige arter, og vi vet at Skaperen ikke er lik noe som helst i universet. Faktisk er vi mennesker mer lik en fisk enn vi er lik Skaperen. Vi er begrensede, midlertidige, trengende vesener og det er fisken også, mens Skaperen er Den Evige og Selvforsynte. Skaperen er fjernt fra det å ha en sønn, enten om det er bokstavelig eller symbolsk, kanskje bortsett fra i den svært metaforiske forstanden at våre foreldre tar vare på, veileder og nærer oss, og det gjør også Skaperen. Men denne betegnelsen ville gjelde for alle skapninger, ikke bare mennesker, og enda mindre for kun ett bestemt menneske.

Tenker man litt over det så er det ikke mulig å rasjonalisere at Gud eksisterte før alt annet eksisterte og dermed ikke er avhengig av noe som helst, og deretter si at Gud er overalt og har tatt form som et menneske som er avhengig av mat og drikke. Gud kan ikke både være uavhengig av alt og samtidig være bundet av tid, rom, mat, drikke, oksygen osv. Kristendommen bryter med kriteriene for det sanne gudskonseptet og kan ikke være Guds sanne religion.

Buddhismen

Buddhismen lærer ikke at det finnes en skaper av universet. Vi vet at den beste og mest rasjonelle forklaringen på universets begynnelse er at det må være en skaper. Dette er det viktigste som finnes i den sanne religionen, og det må derfor være svært tydelig nevnt i en religion som hevder å være sann. Dessverre lærer ikke buddhismen dette. Buddhismen er mer en filosofi enn en religion, og dette bringer med seg egne problemer. Deres svar på spørsmålene om meningen med livet, hvorfor det finnes lidelse, og hva som skjer etter døden, er ideer fra mennesker, og ikke fra Gud. Det vi trenger er noe sikkert, og sikkerhet kan kun komme fra den som kjenner det usette, som er Skaperen av det usette. Alt annet er spekulasjon. Siden Gud ikke har en klar plass i buddhismen kan vi enkelt konkludere med at buddhismen ikke kan være Guds sanne religion.

Sikhismen

Sikhismen er basert på læren til deres 10 menneskelige guruer, samt den 11. guruen som er deres religiøse bok kalt Guru Granth Sahib. Sikhismens grunnlegger, Guru Nanak, tok det han mente var de beste delene fra hinduismen og islam, og slo dem sammen for å danne sin egen religion. Sikhismen hevder å være en monoteistisk religion, men de tror at Skaperen og skapelsen er én enhet, uatskillelig, på samme måte som et hav består av dets individuelle dråper.[8] Det er mange tekster i Guru Granth Sahib som legger vekt på at Gud ikke tar menneskelig form. Guru Arjan sier: «Mennesket villedet av falsk tro lever i løgn; Gud er fri fra fødsel og død [...] Måtte den munn bli svidd, som sier at Gud er inkarnert.»[9] Likevel er det tekster i Guru Granth Sahib som ser ut til å støtte at Gud inkarnerte: «... Herren åpenbarte Seg, inkarnert som Guru Arjun [...] Ikke tro at det er noen forskjell mellom Gud og Guru [...] for å redde verden, inkarnerte Herren seg [...] Han gjennomtrenger jorden, himmelen, og planetens ni regioner. Han er legemliggjørelsen av Guds lys. Slik taler Matíhuraa: ‘Det er ingen forskjell mellom Gud og Guru; Guru Arjun er personifiseringen av Herren selv’.»[10] «La ikke noen tro at Gud og Guru er separate. Den sanne Guru er den feilfrie Herren. Tro ikke at han er kun et menneske.»[11] Et annet sted gjentas det at Gud er i skapelsen: «Du står Selv midt i det Du Selv har skapt.»[12] Det står også: «Skapelsen er i Skaperen, og Skaperen er i Skapelsen, fullstendig gjennomtrengende og gjennomsyrende overalt.»[13]

Sikhismens gudskonsept motsier helt klart vår rasjonelle forståelse av Skaperen som atskilt fra skapelsen, som er en nødvendighet, fordi Skaperen eksisterte før skapelsen. Å si at Skaperen er i skapelsen eller er én med skapelsen, er svært problematisk slik nevnt tidligere om jødedommen. Videre, å si at Gud inkarnerte seg som mennesker, motsier vår forståelse av Skaperen. Det er svært problematisk at noen vers i sikhenes hellige bok sier at Gud ikke inkarnerer seg, mens andre vers motsier det ved å si at Gud inkarnerer seg. Guds åpenbaring kan ikke ha slike motsetninger. Hvis disse guruene som skrev og samlet denne boken virkelig var inspirert av Gud, ville det aldri ha vært slike feilaktige beskrivelser av Skaperen, ei heller ville det vært noen motsetninger.

Slik som ved kristendommen, tenker man litt over det så er det ikke mulig å rasjonalisere at Gud eksisterte før alt annet eksisterte og dermed ikke er avhengig av noe som helst, og deretter si at Gud er overalt og har tatt form som et menneske som er avhengig av mat og drikke. Gud kan ikke både være fri fra begrensninger og samtidig være bundet av tid, rom, mat, drikke, oksygen osv. Vi kan enkelt konkludere med at sikhismen bryter med kriteriene for det sanne gudskonseptet og kan ikke være Guds sanne religion.

Bahá'í

Bahá'í tror i prinsippet på én Gud, men de tror at Gud er allestedsværende.[14] Troen om at Gud er alle steder er svært problematisk slik nevnt tidligere om jødedommen. Det høres heller ikke fornuftig ut at Skaperen av universet eksisterer i avføring og andre urene ting. Bahá'í tror i tillegg at Bahá’u’lláh er en Manifestasjon av Gud som er «født av selve Guds substans»[15]. Å si at et menneske er født av et visst material som Gud visstnok skal bestå av ifølge denne religionen, er ikke i samsvar med en rasjonell forståelse av Gud. Det vil være å si at Gud og mennesket har samme natur og begge deler er dermed skapelse. Bahá’u’lláh har også sagt «Skulle noen av de altomfattende Manifestasjoner av Gud erklære: ‘Jeg er Gud’, taler Han sannelig sannheten, og ingen tvil er knyttet til dette.»[16] Om hans eget forhold til Gud, sier han: «Når jeg tenker, Å min Gud, forholdet som binder meg til Deg, er jeg rørt til å forkynne for alle skapte ting ‘sannelig jeg er Gud’ ...»[17] Noen tilhengere av Bahá'í forsøker å forklare dette med å si at Bahá’u’lláh hadde en dobbelt stasjon hvor han var et menneske på den ene siden, og på den andre siden en Manifestasjon av Gud hvor hans stemme var Guds stemme. En slik forklaring er dessverre ikke i samsvar med en rasjonell forståelse av Gud. Skaperen av universet er ikke i et menneske, hverken fysisk eller i form av manifestasjoner. Bahá'í tror i tillegg at universet aldri hadde noen begynnelse,[18] noe som ikke er riktig. Vi kan enkelt konkludere at Bahá'í bryter med kriteriene for det sanne gudskonseptet og kan ikke være Guds sanne religion.

Islam

Islam er trolig den religionen i verden som har lagt mest fokus på Guds monoteisme. Islams hovedbudskap er nettopp det at Gud ikke har noen partnere, med-guder, barn eller er en del av skapelsen. Det finnes heller ingen motsetninger om dette i deres tekster. Koranen, boken som islam lærer er Guds siste åpenbaring til menneskeheten, beskriver Skaperen av universet slik (oversettelse av betydningen): «Si: ‘Han er Allah, (Den) Éne. Allah, Den Evigvarende. Han verken føder eller er selv blitt født, og det er ingen som er lik Ham.’»[19] Denne beskrivelsen av Gud kommer godt overens med det gudskonseptet vi kommer frem til med en rasjonell tankegang. Islam lærer at det finnes kun én Gud som er Skaperen av universet. Denne Skaperen er evig, og er ikke selv en del av skaperverket. Skaperen har ikke noe kjønn og er unik i sin eksistens. Ingenting er lik Skaperen. Gud tar ikke form som et menneske eller andre skapninger. Gud føder ikke og er heller ikke selv blitt født. Muslimer tror også på Jesus, men ikke som Gud eller Guds sønn. Jesus var en Profet fra Gud sendt for å rettlede folk til å tilbe kun Gud.

Konklusjon

Etter å ha vurdert de forskjellige religionenes gudskonsept, som er det aller viktigste i å gjenkjenne den sanne religionen, er det veldig klart at islam står sterkest. Vi vet nok til å si at de tidligere nevnte religionene ikke kan være sanne og vi vet at islam kan være den sanne religionen. For å avgjøre om islam er Guds sanne religion er det neste steget å finne ut om Muhammed, islams profet, var en løgner, hadde vrangforestillinger eller var en sann Profet.

[MailMan13]

tldr?

[Tunfisk9]

MailMan13 skrev (7 minutter siden):

tldr?

Hæ? 

[MailMan13]

Just now, Tunfisk9 said:

Hæ? 

tldr!

[Duriello]

Too long, didnt read.

 

Islam er like fake som kristendommen. 👍😉

[DukeNukem3d]

Islam er en farlig ideologi forkledd som religion. Den holder over 50 land nede og alle land med stor innvandring fra MENA-land får store problemer med Islam, ingen ser ut til å klare å integrere større muslimske befolkninger.

En erobrer-ideologi.

[Tunfisk9]

Duriello skrev (1 minutt siden):

Too long, didnt read.

 

Islam er like fake som kristendommen. 👍😉

Er du ateist? 

Tre alternativer for universets opphav

Koranen sier (oversettelse av betydningen): «Ble de skapt av intet, eller var de selv skaperne? Skapte de himlene og jorden? Nei, de er ikke sikre.»[1] Det finnes tre alternative svar på spørsmålet om universets opphav: 

Universet kom til eksistens fra intet.

Universet skapte seg selv.

Noe eller noen forårsaket universets eksistens. 

Det er i realiteten kun disse tre alternativene. Om man prøver å frembringe andre forklaringer på universets opphav, vil det samme spørsmålet kunne stilles og man sitter igjen med de samme tre alternativene. Om noen f.eks. sier at universet utviklet seg el., vil du sitte igjen med samme spørsmål om utviklingens opphav. Dersom to av disse alternativene kan bevises å være feil, og det tredje hverken kan bevises å være rett eller galt, må det tredje rasjonelt sett være riktig fordi universet eksisterer. Noen vil kanskje si at det kan være flere alternativer som vi ikke vet om. Svaret på dette er at det kan være informasjon om hva som helst i livet som vi ikke vet om, og det vi gjør da er å forholde oss til den informasjonen vi har. Vi kan ikke basere livene våre på potensiell kunnskap som muligens eksisterer, men vi ikke vet om. Anta at noen sa at det kan hende at vi i fremtiden oppdager at det å drikke vann fører til kreft. Du ville ikke sluttet å drikke vann fordi det kan hende at man får informasjon i fremtiden, basert på kun spekulasjon. Du ville forholdt deg til den informasjonen som er tilgjengelig. Det samme gjelder i tilfellet om universets opphav og de tre svaralternativene.

Kan universet ha kommet til eksistens fra intet?

Det første alternativet «Universet kom til eksistens fra intet» kan ikke være korrekt fordi historien har aldri vist at noe kommer fra intet. Vi har aldri opplevd at noe kan komme til eksistens fra absolutt ingenting, fordi ut av ingenting, kommer ingenting. Dette er et unektelig filosofisk prinsipp, som P. J. Zwart i sin publikasjon About Time forklarer: «Hvis det er noe vi finner utenkelig er det at noe kan oppstå fra ingenting.»[2] Om noen sa til deg at en elefant oppstod fra intet rett utenfor huset ditt ville du ikke trodd på vedkommende. Om personen fortsatt insisterte ville du trodd vedkommende var gal. Om du så gikk ut døren for å sjekke om det var en elefant der, og du til og med så en elefant foran dine egne øyne, ville du aldri akseptert påstanden om at den oppstod fra intet. Du ville prøvd å rasjonalisere situasjonen og kanskje tenke at det var et sirkus i nærheten hvor den kunne ha rømmet fra. Du ville aldri akseptert påstanden om at den kom til eksistens fra intet fordi vår erfaring og historie forteller oss at dette ikke er mulig. Dersom du hadde funnet en sofistikert gjenstand du aldri har sett før eller vet hvor kommer fra, ville du rasjonelt sett ha antatt at den var laget av noen og ikke at den var et produkt av intet. Selv om du ikke visste hvem som produserte denne gjenstanden, ville gjenstandens eksistens, for deg være et bevis på eksistensen av gjenstandens skaper.

Noen kan hevde at i kvantevakuum kan noe oppstå fra det som noen fysikere betegner som «intet». Det er viktig å nevne at den virkelige forståelsen av «intet» ikke bør blandes med det «intet» som noen fysikere snakker om relatert til kvantefysikken. Å blande disse er misvisende fordi kvante er «noe». I kvanteteorien er vakuum et felt av energi som gjennomstrømmer hele universet. John Polkinghorne, en filosof av vitenskap, forklarer at kvantevakuumet «... er ikke ‘ingenting’, det er en strukturert og svært aktiv enhet.»[3] Så noe kan ikke oppstå fra absolutt intet. Om du trenger en mer omfattende forklaring på dette med kvantevakuum, les «Motbeviser spontane hendelser i kvantevakuum Guds eksistens?»

Kan universet ha skapt seg selv?

Det andre alternativet som sier at «Universet skapte seg selv» kan ikke være korrekt fordi det å skape seg selv vil innebære å være i eksistens og ikke-eksistens samtidig. Det er en selvmotsigelse og en umulighet å både eksistere og ikke eksistere samtidig. For å gjøre det enkelt kan det sammenlignes med å føde seg selv. Enhver person som bruker en viss grad av fornuft vil være enig i at et menneske som ikke eksister hverken kan føde seg selv eller noen andre. Ideen om å føde seg selv er bare en ide som ikke har rot i virkeligheten. På samme måte er ideen om at universet skapte seg selv, kun ord som ikke har rot i virkeligheten.

Noe eller noen forårsaket universets eksistens

Det tredje alternativet som sier at «Noe eller noen forårsaket universets eksistens» kan ikke motbevises. Kun det faktum at det ikke kan motbevises er nok for den fornuftige person til å konkludere at ut i fra den informasjonen vi i dag har tilgjengelig, må dette være riktig eller i det minste mest sannsynligvis riktig, fordi vi vet at universet eksisterer og at det en gang kom til eksistens. Som nevnt tidligere, når vi kun har tre alternative svar og to av dem er bevist feil, og det tredje fortsatt står som et reelt alternativ, må det tredje være korrekt fordi det er det eneste alternativet igjen som forklarer universets opphav.

Ser universet ut som et resultat av en ulykke?

Det er mange flere bevis for at universets opphav best forklares med en skaper. Koranen sier (oversettelse av betydningen): «Og det er Han som spredte ut jorden og plasserte i den faste fjell og elver, og fra alle frukter lagde Han to i par. Han får natten til å dekke over dagen. Sannelig, i dette er tegn for folk som tenker etter.»[4] Bare ved å reflektere over naturens skjønnhet, de forskjellige fantastiske dyrearter og hvor utrolig menneskets funksjoner er, bør man ha vansker med å tro at alt dette kan ha kommet til av seg selv. Ser vi videre på hvor fantastisk universet er, vil det virke svært usannsynlig at det kan være et resultat av en ulykke. Hvis en bombe eksploderte i en malingsfabrikk, kunne vi forvente å se et maleri som Mona Lisa oppstå som et resultat av denne eksplosjonen? Dersom en atombombe ble sluppet over Oslo, kunne vi forvente å se store bygninger oppstå av seg selv som et resultat av atombomben? Universet er mer fantastisk og komplisert enn Mona Lisa og Oslos bygninger, men allikevel vil man tro at det er et resultat av en tilfeldig eksplosjon. Det gir ikke mening. Det logiske er at det må være en designer bak dette utrolige kunstverk.

Universet er finjustert

Forskere har oppdaget at eksistensen av intelligent liv avhenger av en kompleks og delikat balanse av initialbetingelser som må være finjustert i en grad som er bokstavelig talt ubegripelig og uberegnelige. Når vi reflekterer over verdens natur, ser vi orden overalt, fra vannets syklus, til jordas bevegelse rundt solen. Nesten alt ved den grunnleggende strukturen av universet – f.eks. de grunnleggende lover og parametere for fysikk og den opprinnelige fordelingen av materie og energi – er balansert på en knivsegg for at liv skal kunne oppstå. Den eminente Princeton-fysikeren Freeman Dyson bemerker: «Det er mange [...] heldige ulykker i fysikk. Uten slike ulykker kunne ikke vann eksistere som væske, kjeder av karbonatomer kunne ikke dannet komplekse organiske molekyler, og hydrogenatomer kunne ikke dannet brytbare broer mellom molekyler.»[5] Kort sagt, livet slik vi kjenner det ville ikke vært mulig.

Forskere kaller denne ekstraordinære balanseringen av fysikkens parametere og initialbetingelsene av universet; «finjusteringen av kosmos». Teoretisk fysiker og populærvitenskapelig forfatter, Paul Davies – hvis tidlige verk ikke var særlig sympatisk til teisme – hevder i forbindelse med den grunnleggende strukturen av universet at «inntrykk av design er overveldende».[6]

Tilsvarende, i respons til den livstillatende finjusteringen av kjerneresonansene som er ansvarlig for oksygen- og karbonsyntesen i stjerner, erklærer den berømte astrofysikeren Sir Fred Hoyle at: «Jeg tror ikke at noen forskere som undersøkte beviset ville feilet i å trekke den slutningen at kjernefysikkens lover, har bevisst blitt designet når det gjelder konsekvensene de produserer inne i stjerner. Hvis det er slik, så har mine tilsynelatende tilfeldige innfall blitt en del av en klokt uttenkt plan. Hvis ikke så er vi tilbake igjen til en kolossal sekvens av ulykker.»[7]

Fysikeren Stephen Hawking kommenterte følgende om universets orden: «det overveldende inntrykket er orden, desto mer vi finner ut om universet, desto mer ser vi at det er styrt av rasjonelle lover.»[8] Denne observasjonen deles av det store flertallet av vitenskapsmenn.

Eksempler på universets finjustering

Det finnes mange eksempler på at universet er finjustert på en slik måte at hvis det hadde vært annerledes på mikronivå ville liv på jorden vært umulig. Her følger noen få eksempler:

Hvis den initiale eksplosjonen av Big Bang hadde vært annerledes i styrke med så lite som én del i 1060, ville universet ha enten raskt kollapset tilbake på seg selv, eller ekspandert altfor raskt til at stjerner kunne dannes. I begge tilfeller ville liv være umulig.[9] Som John Jefferson Davis påpeker; en nøyaktighet på én del i 1060 kan sammenlignes med å avfyre en kule mot en blink på én tomme som ligger på den andre siden av det observerbare universet, tjue milliarder lysår unna, og treffe målet.[10]
 

Den kjente astrofysikeren Stephen Hawking sier: «Hvis ekspansjonsraten ett sekund etter Big Bang hadde vært kun en hundre-tusen-million-million-del langsommere, ville universet ha re-kollapset før det noensinne nådde sin nåværende størrelse.»[11]
 

Beregninger indikerer at hvis den sterke kjernekraften, kraften som binder protoner og nøytroner sammen i et atom, hadde vært sterkere eller svakere med så lite som 5%, ville liv være umulig.[12]
 

Hvis nøytronet ikke var omtrent 1,001 ganger massen av protonet, ville alle protoner ha desintegrert til nøytroner eller alle nøytroner ville ha desintegrert til protoner og således ville ikke liv være mulig.[13]
 

Hvis den elektromagnetiske kraften var litt sterkere eller svakere, ville liv være umulig, pga. en rekke forskjellige årsaker.[14]
 

Fysikeren P. C. W. Davies har beregnet at en endring i styrken av tyngdekraften eller den svake kjernekraften med bare én del i 10100 ville ha forhindret et livstillatende univers.[15]
 

Den kosmologiske konstanten som driver inflasjonen av universet, og som er ansvarlig for den nylig oppdagede akselerasjonen av universets ekspansjon, er uforklarlig finjustert til rundt én del i 10120.[16]
 

Den matematiske fysikeren og professor ved Universitetet i Oxford, Roger Penrose, har beregnet at oddsen for at Big Bangs lave entropitilstand eksisterer ved en tilfeldighet, er i størrelsesorden én av 1010(123). Penrose kommenterer: «Jeg kan ikke engang huske å ha sett noe som helst annet i fysikk hvor dets nøyaktighet er kjent for å nærme seg, selv ikke på langt nær, et tall som én av 1010(123).»[17]

I tillegg til å se på disse nevnte eksemplene er det viktig å bemerke at det ikke bare er hver eneste konstant eller kvantitet som må være utsøkt finjustert; deres ratioer til hverandre må også være finjustert. Så usannsynlighet er multiplisert med usannsynlighet, og igjen multiplisert med usannsynlighet, til våre sinn er fylt med uforståelige tall.

Kan finjusteringen ha skjedd av seg selv?

Siden universet er finjustert på en slik utrolig måte er det naturlig å stille spørsmål ved hvordan denne finjusteringen kan ha forekommet. Robin Collins med doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Texas ved Austin, og doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Notre Dame, sier: «Man kan tenke på hver forekomst av finjustering som en radiotuner: med mindre alle innstillingene er satt nøyaktig korrekt, ville liv være umulig. Man kan også tenke på initialbetingelsene av universet og de grunnleggende parameterne av fysikk, som en dartskive som fyller hele galaksen, og vilkårene som er nødvendige for liv å eksistere, som en liten 30cm bred blink: med mindre pilen traff blinken, ville liv være umulig. Det faktum at innstillingene er perfekt satt, eller at pilen har truffet blinken, tyder sterkt på at noen justerte innstillingene eller siktet pilen. For det virker enormt usannsynlig at et slikt sammentreff kunne ha forekommet ved en tilfeldighet.»[18]

Abraham Cressy Morrison, en amerikansk kjemiker og tidligere president av New York Academy of Sciences, skrev: «Anta at du legger ti mynter i lomma, markert med et tall fra én til ti, og rister godt. Prøv nå å ta de ut i en rekkefølge fra én til ti, ved å legge mynten tilbake hver gang, og riste alle på nytt. Matematisk sett vet vi at sjansen for å trekke nummer én først er én av ti; for å trekke én og to etter hverandre, er én av 100; for å trekke én, to og tre etter hverandre er én av 1000, og så videre. Sjansen for å trekke alle, fra nummer én til nummer ti i rekkefølge, ville nådd det utrolige tallet én av ti milliarder. Med samme resonnement er så mange ordnede forhold nødvendige for livet på jorda, at de umulig kunne ha eksistert i korrekt sammenheng ved en tilfeldighet.»[19] Gud sier i Koranen (oversettelse av betydningen): «Vi vil vise dem Våre tegn i universet og i dem selv, helt til det blir klart for dem at dette er sannheten ...»[20]

Å løse en Rubiks kube

Å løse en Rubiks kube blir sett på som en vanskelig oppgave. Tenk deg at en blind mann prøver å sortere de fargede sidene av en Rubiks kube. Han vil ikke være i stand til å vite om vridningene han gjør, bringer han nærmere eller lengre fra målet. Hvor sannsynlig er det at han alene løser kuben ved en tilfeldighet? Det er så å si umulig. Får han derimot hjelp underveis, som et «ja» eller et «nei» for hver vridning, vil sjansen for at han klarer det øke dramatisk. Sir Fred Hoyle bruker denne kjente analogien for å vise hvor usannsynlig det er at orden kan komme som følge av ren tilfeldighet. Hoyle mener at sofistikert orden ikke kan oppstå fra en utilsiktet tilfeldighet, uten innblanding av en slags påvirkning eller høyere intelligens.

Universet har den mest kompliserte og sofistikerte form for orden, og det er derfor høyst usannsynlig at det ble til ved en tilfeldighet. Sjansen for at livets opprinnelse ble til ved en tilfeldighet, er betydelig mindre enn at en blind mann skulle klare å løse Rubiks kube. Vi vet at universet er et organisert system som styres av naturens lover og innviklede balanser. Hvis man tenker at det er tilfeldig arrangert, er det som Hoyle sa at det er som å si at solsystemet er fullt av blinde menn som løser Rubiks kube samtidig. Derfor er det rimelig å anta at det er en høyere intelligens eller organisator som skapte universet.

Mobiltelefonen din

Ta mobiltelefonen din som eksempel. Den er laget av glass, plastikk og metall. Glass kommer fra sand, plastikk kommer fra olje og metall er utvunnet fra bakken. Tenk deg at du gikk i ørkenen (hvor det er mye olje, sand og metaller i bakken), og du fant en mobiltelefon liggende der. Ville du trodd at den ble til av seg selv? – At solen skinte, vinden blåste, lyn slo ned, oljen boblet til overflaten og blandet seg med sanden og metallet, og i løpet av millioner av år utviklet mobilen seg til ved en tilfeldighet? Ingen ville trodd på en slik forklaring. En mobiltelefon er en finjustert gjenstand som er satt sammen på en organisert måte, så det vil være fornuftig å tro at den har en organisator. På samme måte, når vi ser universets finjusterte orden, er det fornuftig å si at universet har en organisator. Å insistere på at universet er kommet til ved en tilfeldighet er vanskeligere å tro enn at mobiltelefonen din har kommet til eksistens i en ørken ved en tilfeldighet. Man kan fortsette å insistere på at det er en ørliten mulighet for at universet kan ha kommet til eksistens ved en tilfeldighet, på samme måte som man kan insistere på at mobiltelefonen også er et resultat av tilfeldighet, men ingen fornuftig person vil tro på noe slikt absurd. Den beste og mest fornuftige forklaringen på hvordan denne utrolige finjusteringen av universet har forekommet, er Guds eksistens.

Menneskets natur

Ifølge et treårig internasjonalt forskningsprosjekt ledet av to akademikere ved Universitetet i Oxford, har mennesker naturlige tendenser til å tro på Gud og et liv etter døden. Dette prosjektet som kostet 1,9 millioner pund involverte 57 forskere som utførte over 40 separate studier i 20 land som representerer en rekke ulike kulturer, inkludert tradisjonelt religiøse og ateistiske samfunn. Prosjektet ble kalt The Cognition, Religion and Theology Project, og ble ledet av Dr. Justin Barrett, fra Centre for Anthropology and Mind ved Universitetet i Oxford. Prosjektet var basert på forskning fra en rekke fagområder, inkludert antropologi, psykologi, filosofi og teologi.[21]

Faktaene som er blitt funnet ved dette omfattende forskningsprosjektet er oppsiktsvekkende, og viser at barn har en medfødt gudstro. Dr. Justin Barret sier: «De siste ti årene har en overvekt av vitenskapelige bevis vist at mye mer ser ut til å være innebygd i barnesinnets naturlige utvikling, enn vi en gang trodde. Inkludert et anlegg for å se den naturlige verden som formet og meningsfull, og at et slags intelligent vesen står bak denne meningen ...»[22] Han legger til: «Hvis vi brakte en håndfull (barn) på en øy og de oppdro seg selv [...] så ville de tro på Gud.»[23] Hans svar på hvorfor noen skulle tro på Gud er at våre sinn er utformet til å gjøre det. Det er unaturlig for mennesket å ikke tro på Gud. Dr. Olivera Petrovich er utviklingspsykolog og ekspert på religionspsykologi ved Universitetet i Oxford. Hun sier at troen på Gud utvikles naturlig, og at ateismen definitivt er et ervervet standpunkt.[24] Professor Roger Trigg fra Universitet i Oxford – som var med på å lede forskningen sammen med Dr. Justin Barret – sa: «Vi har samlet en mengde bevis som tilsier at religion er et felles faktum av menneskelig natur på tvers av ulike samfunn.»[25]

Så fra hvor kommer den naturlige troen på Gud? Da denne troen er medfødt, kan vi ikke si at den er lært av samfunnet. Folk flest har til alle tider trodd på Gud, og forskning bekrefter at det ser ut til å være noe innebygd i menneskesinnet som gjør at man tror. Den beste forklaringen på denne troen er at Gud har plassert den i menneskeheten. Å anerkjenne Gud er ikke bare fornuftig, det er en del av menneskets natur. Islams siste Profet – Muhammed (fred være med ham) – fortalte oss over 1400 år før resultatene fra denne forskningen ble funnet: «Sannelig, min Herre befalte meg at jeg skal lære dere det som dere ikke vet og som Han har lært meg i dag: ‘[…] Jeg skapte alle Mine tjenere med en naturlig tro på Gud ...’»[26]

Konklusjon

Du har lest flere uavhengige grunner til hvorfor det er meningsfullt å tro på Gud. Vi kan konkludere med at den mest rasjonelle forklaring på vår og universets eksistens er at det finnes en skaper som har skapt oss. Dette er noe som enhver fornuftig person vil kunne komme frem til. Det som ofte hindrer folk i å anerkjenne Skaperen er ikke det at de synes det er irrasjonelt, men heller det at folk forkynner irrasjonelle konsepter om Gud som strider med sunn fornuft. Det neste vi må gjøre er forstå hva som menes med «Gud» eller «Skaperen» og hva slags natur Skaperen av universet virkelig har.

[Vokteren]

Bare enda et skrekkelig eksempel på hvordan menneskelige tolkninger av forskjellige religioner skaper motsetninger og uvennskap.

Ryggmargsrefleksen er tydeligvis overordnet IQ og rasjonelle argumenter…..

[Tunfisk9]

Vokteren skrev (1 minutt siden):

Bare enda et skrekkelig eksempel på hvordan menneskelige tolkninger av forskjellige religioner skaper motsetninger og uvennskap.

Ryggmargsrefleksen er tydeligvis overordnet IQ og rasjonelle argumenter…..

Hva i det jeg la til er du uenig i ? 

Endret 4 timer siden av Tunfisk9

[Vokteren]

Tunfisk9 skrev (1 minutt siden):

Hva i det jeg la til er du uenig i ? 

Argumentene dine er tilpasset svarene du ønsker deg.
Omtrent som kreativ bruk av statistikk for å bevise alternative sannheter…..

[MailMan13]

4 minutes ago, Tunfisk9 said:

Er du ateist? ...

tldr...

To alternativer til hva dette egentlig er (om man gidder å lese så mye tekst):
1. Samme angrepsvinkel som moderne kristen apolegetikk, "argument to ignorance", ect.. Men med bagasjen til MENA-kultur som gjør det enda mindre tiltalende.

2. Religiøst "cray-talk" 

Begge deler er meningsløst BS.

[Duriello]

Tunfisk9 skrev (1 minutt siden):

*Blablabl*SNIP*

Too long, didnt read!!

Jeg er ateist, agnostiker eller apateist. 👍😉

[Capitan Fracassa]

Tunfisk9 skrev (52 minutter siden):

Er du ateist? 

Tre alternativer for universets opphav

Koranen sier (oversettelse av betydningen): «Ble de skapt av intet, eller var de selv skaperne? Skapte de himlene og jorden? Nei, de er ikke sikre.»[1] Det finnes tre alternative svar på spørsmålet om universets opphav: 

Universet kom til eksistens fra intet.

Universet skapte seg selv.

Dette er uvitenskapelig tull. Det er absolutt ingen grunn til å tro at dette er de eneste alternativene.

Ett annet alternativ som svært mange vitenskapsfolk har sans for, er hypotesen om at universet alltid har eksistert, og at Big Bang bare var den siste overgangen fra en tilstand til en ny.

Sitat

Noe eller noen forårsaket universets eksistens. 

Ikke hvis det alltid har eksistert.

Endret 3 timer siden av Capitan Fracassa

[PÃ¥inter]

PÃ¥inter skrev (16 minutter siden):

Jeg lurer på hva du tenker om den suren her:

«Han har åpenbart deg Boken med sannheten, som bekrefter det som var før den. Og tidligere åpenbarte Han Torahen og Evangeliet,»

i forhold til det skriftstedet her:

Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. 19 Og om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske boken, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige byen, som det er skrevet om i denne boken.

Tenker du koranen er i tillegg til bibelen, eller i stedet for bibelen?

 

Tenker du koranen er i tillegg til bibelen, eller i stedet for bibelen?

Endret 3 timer siden av PÃ¥inter