Har motpart alltid lov til å true med store/ubegrensa saksomkostninger ?

[lada1]

Anta en småkrav-prosess der det omtvistede beløpet er for eksempel 50.000 kroner. Kan da en motpart fritt "true" med krav om 300.000 kroner i saksomkostninger (ut fra påstand om at saken er tydelig ubegrunnet)? 

Personlig har jeg ikke noe problem slike "trusler" da jeg  stoler i hvertfall såpass på rettsystemet - men jeg kan tenke meg at enkelte ville kunne trekke sitt krav i slike sammenhenger. Tenk deg for eksempel en fattig  enslig mor uten erfaring med rettsystemet....

Et litt relatert spørsmål: dersom en stevner noen til forliksrådet - er det da fritt frem for motpart å komme med "truende mot-påstander" om at "her får du betale dyrt for mine advikat-utgifter"?  Er det ingen regler i slike sammenhenger?  

[krikkert]

Hva som kan idømmes av sakskostnader følger av tvisteloven kapittel 20 for sivile tvister. Hvis det faktisk er påløpt eller vil påløpe 300 000 i sakskostnader så er det ingenting rettsstridig eller ulovlig ved å kreve at motparten dekker dette beløpet, selv ikke om beløpet er høyt. 

Å (true med å) kreve motparten for fantasibeløp eller urealistiske beløp vil kunne være straffbart som motarbeiding av rettsvesenet etter straffeloven § 157, men da må det være snakk om rettsstridig atferd. Det skal en del til. 

[lada1]

7 hours ago, krikkert said:

Hva som kan idømmes av sakskostnader følger av tvisteloven kapittel 20 for sivile tvister. Hvis det faktisk er påløpt eller vil påløpe 300 000 i sakskostnader så er det ingenting rettsstridig eller ulovlig ved å kreve at motparten dekker dette beløpet, selv ikke om beløpet er høyt. 

Å (true med å) kreve motparten for fantasibeløp eller urealistiske beløp vil kunne være straffbart som motarbeiding av rettsvesenet etter straffeloven § 157, men da må det være snakk om rettsstridig atferd. Det skal en del til. 

Angår det saken om den som "truer" for eksempel er milliardær og den som blir truet er fattiglus?

[barfoo]

3 minutes ago, lada1 said:

Angår det saken om den som "truer" for eksempel er milliardær og den som blir truet er fattiglus?

Nei.

[John-B]

Dersom saken går som småkravsprosess, dvs tvisten gjelder under 250 000 kr, vil vinnende part kun få dekket 20 % av tvistesummen, eller maksimalt 50 000 kroner i saksomkostninger.

 

[lada1]

9 hours ago, barfoo said:

Nei.

Det står vel ikke noe om dette direkte i lovverket, men kan en lese noe ut av intensjoner/forarbeider i denne sammenheng - altså dersom en av partene er milliardær og den andre fattiglus? En begrunnelse for småkrav-prosess er jo likhet for loven og å skape jevnbyrdighet?

[Ståle Nordlie]

Her høres det ut som om motparten mener regelen i tvisteloven § 10-5 (3) kan brukes: 
 

Quote

 

§ 10-5.Sakskostnader
(1) Erstatning for sakskostnader gis bare for disse poster:
a.    partens reise til rettsmøte,
b.    rettsgebyr,
c.    bevisføring som ikke anses unødvendig eller uforholdsmessig, og
d.    rettshjelp og fagkyndige meddommere.
(2) Når det ses bort fra merverdiavgift, kan kostnader etter første ledd bokstav d bare erstattes med inntil 20 prosent av sakens tvistesum, likevel alltid inntil kr 2 500 og aldri mer enn kr 50 000. Merverdiavgift av kostnad som er erstattet etter første punktum, kan erstattes når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.
(3) En part som åpenbart uten grunn har anlagt sak eller tatt til gjenmæle, kan bli pålagt ansvar for sakskostnader uten de begrensninger som følger av første og annet ledd. Det samme gjelder for kostnader parten ved forsømmelig forhold har påført motparten.
(4) For kostnader ved anke gjelder ikke første og annet ledd. 

https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§10-5 

(I tillegg er erstatning begrenset til hva som var "nødvendige" kostnader, jf. tvl. § 20-5.)

Man har altså ikke bare funnet på en regel for å skremme motparten.

Men la oss si at parten beviselig vet at de ikke har rett på så store sakskostnader. Etter min mening virker straffeloven § 371, om bedrageri, som en (teoretisk) mulighet. (Se også § 372 om grovt bedrageri, § 373 om mindre bedrageri og § 374 om uaktsomt bedrageri.)

Quote

 

§ 371.Bedrageri
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning

a.    fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og derved rettsstridig forleder noen til å gjøre eller unnlate noe som volder tap eller fare for tap for noen, eller
b.    bruker uriktig eller ufullstendig opplysning, endrer data eller datasystem, disponerer over et kredittkort eller debetkort som tilhører en annen, eller på annen måte uberettiget påvirker resultatet av en automatisert databehandling, og derved volder tap eller fare for tap for noen.

https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§371

 

Tanken her er at parten prøver å slippe å betale et beløp de har plikt til å betale (en uberettiget vinning) ved å lyve om mulige sakskostnader (fremkalle en villfarelse) og dermed lure motparten til å gi opp kravet (rettsstridig forlede til å gjøre eller unnlate noe som volder tap).

Jeg tviler på om noen noensinne faktisk har blitt dømt for bedrageri i en slik situasjon, men helt absurd er det ikke.

 

En advokat kunne komme i konflikt med Regler for god advokatskikk punkt 1.3 første punktum, om å "opptre saklig og korrekt", jf. advokatforskriften § 11. Men også her skal det mye til.

Endret 1 time siden av Ståle Nordlie

[krikkert]

lada1 skrev (7 timer siden):

Det står vel ikke noe om dette direkte i lovverket, men kan en lese noe ut av intensjoner/forarbeider i denne sammenheng - altså dersom en av partene er milliardær og den andre fattiglus? En begrunnelse for småkrav-prosess er jo likhet for loven og å skape jevnbyrdighet?

En unntaksregel i tvisteloven § 20-2 sier at hvis tungtveiende grunner taler for det kan en tapende part fritas helt eller delvis for å dekke vinnende parts sakskostnader. Ressursulikhet kan være en slik tungtveiende grunn. Men det er en unntaksregel.