Gå til innhold

🥣 Et stille måltid som protest mot matprisene.


Hvordan merker du matprisene?  

62 stemmer

  1. 1. Hvordan har matprisene påvirket dine spisevaner?

    • Jeg spiser mindre middag eller hoppe over måltider.
      5
    • Jeg kjøper billigere varer, men spiser fortsatt som før.
      21
    • Jeg har ikke merket noe forskjell.
      5
    • Jeg har godt råd, men reagerer prinsipielt på prisnivået.
      24
    • Jeg syns prisøkningen er overdrevent eller misforstått.
      7


Anbefalte innlegg

Skrevet
sk0yern skrev (1 minutt siden):

Akkurat det der er det dessverre få som forstår.
Som min fysikklærer sa en gang i tiden: "man får ikke noe gratis her i verden".

Det er sant, men det finnes grense hvor dyrt deg bør være. For og si på en annen måte, det er ikke billig og leve. 😌😔

Videoannonse
Annonse
Skrevet
The Avatar skrev (39 minutter siden):

Kvifor det? 
Er matvareprisane i ei særstilling? Kva med anna prisauking på slik som bustadprisar/leigeprisar, straum, transport, osv?

Eg skjønner sjølvsagt at ein er bra ufordrageleg om ein tek til orde for at matvareprisane er alt for låge, og helst burde være mykje høgare. Men samtidig så er det også slik at vi i gjennomsnitt bruker mindre og mindre andel av lønna vår på mat. I dag bruker vi i snitt i underkant av 15% av inntekta på matvarer, mot ca 20% i 1980. Største utgiftsposten med god margin er bustad, straum og oppvarming.
Om ein verkeleg skal gjere tiltak som gjer at folk flest får betre råd, og også auka livskvalitet, så er det å innføre tiltak som reduserer buutgiftene, som til dømes straumprisane. Heile ordninga med Norgespris er nesten ein vits, sjølv om det hjelp godt på å få låst prisen gjennom vinteren så er prisen å betale at ein må betale overpris på straumen gjennom heile sommaren.

Vi igjennomsnitt. Du er klar over at det er folk som ligger under gjennomsnittet også? Min mor har i underkant av 20 000 utbetalt pr måned. Etter at alle faste utgifter er betalt, så er det jaggu ikke mye igjen til mat. Hadde det ikke vært for at jeg og søster inviterer henne på middag nå og da, så hadde det nok gått mest i stekt egg på brødskiva. 

Vi lever i et av verdens rikeste land, men vi har ikke nok penger til å gi en liten økning på trygda, så folk får middag hver dag.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Skrevet
BamseMums80 skrev (2 timer siden):

i 2025 er de menneskene jeg liker aller minst,de som forsvarer matvareprisene,eller har stor forståelse på hvorfor (de tror og mener) det er slik. Jeg kan ikke fordra de,og dette er noe alle har en mening om. Jeg har gått i vemmelse hver gang. Driter i hva side de står på politisk (selv om det til stadighet viser seg å være høyresiden) eller om de er aldri så fine personer ellers. Jeg klarer de ikke,og får de fulstendig i halsen med en gang. Mitt problem,så absolutt. Men herregud så irriterende da.

Det var da veldig. Skal du virkelig skylde på noen så ber jeg deg om å ta en titt på Norge sin beskyttelsestoll på egne matvarer / det norske landbruket. Det må da være fullt mulig å forstå hvorfor ting er som de er, uten å "ikke klare de personene"som forteller om årsakssammenhengene. 

Vi handler de fleste av varene våre fra EU - land, kronekursen er dårlig, og det fører til en økning i det vi må betale for det vi importerer. Samtidig så blir utenlandske bedrifter i stor grad "utestengt", eller skjøvet bort fra vårt marked pga den høye beskyttelsestollen (vi snakker om flere 100 prosent på enkelte varer her) slik at konkurransen blir mindre, og de få aktørene (matvarekjedene) vi har kan drive prissamarbeid og holde prisene for høyt. 

Beklager hvis det er irriterende å høre på. Og du, det hadde vært fint om man ikke alltid malte fienden her, med å snakke om høyresiden eller venstresiden. De aller fleste har holdninger med elementer fra begge sider. 

  • Liker 2
Skrevet (endret)
TheKims skrev (1 time siden):

Vi lever i et av verdens rikeste land, men vi har ikke nok penger til å gi en liten økning på trygda, så folk får middag hver dag.

Minstetrygdene / minstelønningene burde så absolutt ha et høyt nivå nok til at folk skal greie å leve. 

Men, det er dessverre slik at altfor mange ikke styrer sin egen økonomi på en bra måte. Og nå tenker jeg ikke bare trygdede her altså, men folk generelt. Det er en grunn til at vi har kunnet lage så mange sesonger med "luksusfellen".

Summen til moren din er jeg enig er for lav. Den burde vært iallefall 25 000. 

Endret av leticia
kom borti lagre for tidlig 😂
  • Liker 3
Skrevet

Jeg tror uansett ikke at å kutte momsen midlertidig vil hjelpe, det er for lav konkurranse til at nytten vil vare lengre enn et halvt år, og så må staten kutte i andre ting. Mer konkurranse, inkludert reduksjon av tollmurer på egenproduserte produkter er løsningen

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Tussi skrev (3 minutter siden):

Jeg tror uansett ikke at å kutte momsen midlertidig vil hjelpe, det er for lav konkurranse til at nytten vil vare lengre enn et halvt år, og så må staten kutte i andre ting. Mer konkurranse, inkludert reduksjon av tollmurer på egenproduserte produkter er løsningen

Som står i et motsetningsforhold til at Norge kan være selvforsynt i krisetider, slik jeg har oppfattet det.

  • Liker 2
Skrevet
Subara skrev (1 minutt siden):

Som står i et motsetningsforhold til at Norge kan være selvforsynt i krisetider, slik jeg har oppfattet det.

Så er spørsmålet hva denne selvforsyningen koster de fattigste i samfunnet idag

  • Liker 2
Skrevet
Iki skrev (4 timer siden):

Så om vi fjerner alle mellomleddene, altså vi bare selger råvarer på et marked i byen, slik som før i tiden, så hadde det vært bedre for alle?

Jeg skal ikke blande meg inn i hva som er best for alle, men syns det er veldig koselig å være i sørfrankrike på matmarkeder der. 

Men det er en annen kultur,  vi har ikke de samme forutsetningene for å drive på den måten i Norge pga klimaet. 

Selvsagt har de vanlige butikker også, men matprisene er ikke like høye som de norske uansett. Andre varer kan dog noen ganger ligge høyere enn andre varer i Norge. Men de har iallefall skjønt at god tilgang til rimelig mat er viktig. 

  • Innsiktsfullt 3
Skrevet
Tussi skrev (13 minutter siden):

Jeg tror uansett ikke at å kutte momsen midlertidig vil hjelpe, det er for lav konkurranse til at nytten vil vare lengre enn et halvt år, og så må staten kutte i andre ting. Mer konkurranse, inkludert reduksjon av tollmurer på egenproduserte produkter er løsningen

Vi må åpne opp så utenlandske aktører har mulighet for å fjerne monopolet vi har nå. Øker vi skatten til de rikeste så drar de alle bare til Sveits.

  • Liker 2
Skrevet
Tussi skrev (10 minutter siden):

Jeg tror uansett ikke at å kutte momsen midlertidig vil hjelpe, det er for lav konkurranse til at nytten vil vare lengre enn et halvt år, og så må staten kutte i andre ting. Mer konkurranse, inkludert reduksjon av tollmurer på egenproduserte produkter er løsningen

Reduksjon av tollmurer kan være en løsning. Jeg er enig i at tollmurene må reduseres. 

Subara skrev (3 minutter siden):

Som står i et motsetningsforhold til at Norge kan være selvforsynt i krisetider, slik jeg har oppfattet det.

Det er riktig. Men det bør gå an å ha 2 tanker i hodet samtidig. Å redusere tollsatsene slik at utenlandske aktører kommer seg inn på markedet slik at konkurransen blir litt mer rettferdig, uten at man fjerner dem helt. 

Samtidig så kan man gjøre landbruket mer effektivt. Stordriftsfordeler er en greie,  vi har altfor mange småbønder (hobbybønder) etter min mening. Jeg syns også at de blir for mye subsidiert. Flere gårder burde samarbeide mer, f.eks om utstyr, maskiner og arbeidskraft.  Ingenting i veien med hobbybønder altså, de bidrar på sin måte. Jeg bare syns subsidiene er litt for høye i forhold til bidraget. 

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Tussi skrev (12 minutter siden):

Så er spørsmålet hva denne selvforsyningen koster de fattigste i samfunnet idag

Jeg tenker vi helst må lete andre steder enn matprisene når vi snakker om de fattigste. 

Vi kan anta at de fattigste i større grad ikke eier sin egen bolig,  og må ut på leiemarkedet. Og de som har råd til egen bolig, har gjerne så høye bokostnader pga huslån og vedlikehold at det er matbudsjettet som må vike. Huslånet / husleia må betales. Det er likevel maten mange reduserer på. Men det er ikke den som er hovedårsaken til at folk sliter. 

 

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
leticia skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker vi helst må lete andre steder enn matprisene når vi snakker om de fattigste. 

Vi kan anta at de fattigste i større grad ikke eier sin egen bolig,  og må ut på leiemarkedet. Og de som har råd til egen bolig, har gjerne så høye bokostnader pga huslån og vedlikehold at det er matbudsjettet som må vike. Huslånet / husleia må betales. Det er likevel maten mange reduserer på. Men det er ikke den som er hovedårsaken til at folk sliter. 

 

 

Det er riktig at de andre postene spiser stort av små budsjett men det blir maten man merker det på, særlig kår der er de som presser inflajsonen opp

https://www.nrk.no/trondelag/caritas-er-bekymret-for-storre-pagang-og-desperasjon-ved-matutlevering-i-trondheim-1.16087694

 

  • Liker 2
Skrevet
TheDarkSycamore - SCM skrev (3 timer siden):

Joda, du har et poeng i det du sier. Jeg klarer ikke å protestere alene, som du sier. Jeg personlig syns det er kjempe viktig og ta opp dette temaet uavhengig om man har råd eller ikke. 😌😏

Jeg benytter meg mye av "billigdisken" i butikken. Det er en kombo av at jeg ikke syns det er bra at maten ellers ville bli kastet, og at det er bra for egen økonomi også. 

Jeg trenger, som deg, ikke benytte meg av den av økonomiske årsaker. Jeg er også utaskjærs 25 % av året, så da kjøper jeg jo ikke norsk mat i det hele tatt, bortsett fra den evt norske laksen som de har importert... 

Det jeg virkelig ikke liker er hvordan butikkene oppfører seg nå når vi nærmer oss jul, med dumping av prisene / priskrig. Det er litt i andre enden av skalaen da, men syns det er ille at maten noen andre har laget skal nærmest bli sett på som uten verdi.

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
15 minutes ago, leticia said:

Reduksjon av tollmurer kan være en løsning. Jeg er enig i at tollmurene må reduseres. 

Det er riktig. Men det bør gå an å ha 2 tanker i hodet samtidig. Å redusere tollsatsene slik at utenlandske aktører kommer seg inn på markedet slik at konkurransen blir litt mer rettferdig, uten at man fjerner dem helt. 

Samtidig så kan man gjøre landbruket mer effektivt. Stordriftsfordeler er en greie,  vi har altfor mange småbønder (hobbybønder) etter min mening. Jeg syns også at de blir for mye subsidiert. Flere gårder burde samarbeide mer, f.eks om utstyr, maskiner og arbeidskraft.  Ingenting i veien med hobbybønder altså, de bidrar på sin måte. Jeg bare syns subsidiene er litt for høye i forhold til bidraget. 

Jeg har ingen kunnskap om dette utover å ha plukket med meg og lest en nasjon av kjøtthoder (delvis fordi jeg trodde den tok for seg noe annet enn norsk landbrukskritikk), men den tilbakeviser mye av det du hevder, blant annet finner den ikke noe belegg for fordelene med stordrift, og peker på hvordan landene som før oss pekte på fortreffeligheten av stordrift ikke finner de store dokumentasjonene på dette etter det er innført.

Den plasserer også skylden for de høye matvareprisene på kjøpmannen, som er den som drar fordeler av subsidieringen da de kan kjøpe billige matvarer av bonden, som får dekket mellomlegget av statlige subsidiseringer (skatten vi betaler), for deretter legge på sitt eget mellomlegg, som vi betaler igjen, boken hevder altså at vi betaler to ganger for maten, og begge ganger til kjøpmannen, mens bonden etter subsidieringen likevel har en lønn på nivå med en industriarbeider fra 1970-tallet (eller når det var).

Kilden for alt dette er som sagt, en nasjon av kjøtthoder, med forbehold om at jeg gjengir noe feil, eller boken ikke aner hva den snakker om.

Bekymringen min for å i større grad åpne for konkurranse fra utlandet, er at livsgrunnlaget for bonden forsvinner, og en dyrevelferd som ikke er perfekt, men likevel lovende, også forsvinner til fordel for aktører som konkurrerer på pris, og dermed i enda større grad neglisjerer dyras behov, samt slike innsigelser som sprøytevernsrestriksjoner og alle disse tingene som kommer med mindre kontroll over produksjonen.

  • Liker 2
Skrevet (endret)
leticia skrev (21 minutter siden):

Jeg benytter meg mye av "billigdisken" i butikken. Det er en kombo av at jeg ikke syns det er bra at maten ellers ville bli kastet, og at det er bra for egen økonomi også. 

Jeg trenger, som deg, ikke benytte meg av den av økonomiske årsaker. Jeg er også utaskjærs 25 % av året, så da kjøper jeg jo ikke norsk mat i det hele tatt, bortsett fra den evt norske laksen som de har importert... 

Det jeg virkelig ikke liker er hvordan butikkene oppfører seg nå når vi nærmer oss jul, med dumping av prisene / priskrig. Det er litt i andre enden av skalaen da, men syns det er ille at maten noen andre har laget skal nærmest bli sett på som uten verdi.

Takk for at du forstår. 🤗☺️ Så enig med deg der også. Så klart jeg vil tro at matvarekjedene har også en finger med i spillet her slik prisen er nå i dag, ikke kun mums og toll + med mer. 😔

Endret av TheDarkSycamore - SCM
  • Liker 1
Skrevet
leticia skrev (23 minutter siden):

Jeg tenker vi helst må lete andre steder enn matprisene når vi snakker om de fattigste. 

Vi kan anta at de fattigste i større grad ikke eier sin egen bolig,  og må ut på leiemarkedet. Og de som har råd til egen bolig, har gjerne så høye bokostnader pga huslån og vedlikehold at det er matbudsjettet som må vike. Huslånet / husleia må betales. Det er likevel maten mange reduserer på. Men det er ikke den som er hovedårsaken til at folk sliter. 

Mange bekker små. Det er en kombinasjon av alt, men noen av disse tingene kan man ikke kutte på. Huseier blir ikke særlig fornøyd om man betaler 1000kr mindre en måned, eller at man nekter å betale mer i strøm. så det må gå ut over en av budsjettene og det er som regel mat.

  • Liker 1
Skrevet
Atib Azzad skrev (19 minutter siden):

Jeg har ingen kunnskap om dette utover å ha plukket med meg og lest en nasjon av kjøtthoder (delvis fordi jeg trodde den tok for seg noe annet enn norsk landbrukskritikk), men den tilbakeviser mye av det du hevder, blant annet finner den ikke noe belegg for fordelene med stordrift, og peker på hvordan landene som før oss pekte på fortreffeligheten av stordrift ikke finner de store dokumentasjonene på dette etter det er innført.

Den plasserer også skylden for de høye matvareprisene på kjøpmannen, som er den som drar fordeler av subsidieringen da de kan kjøpe billige matvarer av bonden, som får dekket mellomlegget av statlige subsidiseringer (skatten vi betaler), for deretter legge på sitt eget mellomlegg, som vi betaler igjen, boken hevder altså at vi betaler to ganger for maten, og begge ganger til kjøpmannen, mens bonden etter subsidieringen likevel har en lønn på nivå med en industriarbeider fra 1970-tallet (eller når det var).

Kilden for alt dette er som sagt, en nasjon av kjøtthoder, med forbehold om at jeg gjengir noe feil, eller boken ikke aner hva den snakker om.

Bekymringen min for å i større grad åpne for konkurranse fra utlandet, er at livsgrunnlaget for bonden forsvinner, og en dyrevelferd som ikke er perfekt, men likevel lovende, også forsvinner til fordel for aktører som konkurrerer på pris, og dermed i enda større grad neglisjerer dyras behov, samt slike innsigelser som sprøytevernsrestriksjoner og alle disse tingene som kommer med mindre kontroll over produksjonen.

Det er sikkert en interessant bok det. 🤗 Har verken ikke lest den eller har den, da. 😌

Skrevet
1 minute ago, TheDarkSycamore - SCM said:

Det er sikkert en interessant bok det. 🤗 Har verken ikke lest den eller har den, da. 😌

Gitt at det den påstår stemmer, så var det en informativ og lettlest sak.

  • Liker 1
Skrevet
Atib Azzad skrev (9 minutter siden):

Jeg har ingen kunnskap om dette utover å ha plukket med meg og lest en nasjon av kjøtthoder (delvis fordi jeg trodde den tok for seg noe annet enn norsk landbrukskritikk), men den tilbakeviser mye av det du hevder, blant annet finner den ikke noe belegg for fordelene med stordrift, og peker på hvordan landene som før oss pekte på fortreffeligheten av stordrift ikke finner de store dokumentasjonene på dette etter det er innført.

Den plasserer også skylden for de høye matvareprisene på kjøpmannen, som er den som drar fordeler av subsidieringen da de kan kjøpe billige matvarer av bonden, som får dekket mellomlegget av statlige subsidiseringer (skatten vi betaler), for deretter legge på sitt eget mellomlegg, som vi betaler igjen, boken hevder altså at vi betaler to ganger for maten, og begge ganger til kjøpmannen, mens bonden etter subsidieringen likevel har en lønn på nivå med en industriarbeider fra 1970-tallet (eller når det var).

Kilden for alt dette er som sagt, en nasjon av kjøtthoder, med forbehold om at jeg gjengir noe feil, eller boken ikke aner hva den snakker om.

Bekymringen min for å i større grad åpne for konkurranse fra utlandet, er at livsgrunnlaget for bonden forsvinner, og en dyrevelferd som ikke er perfekt, men likevel lovende, også forsvinner til fordel for aktører som konkurrerer på pris, og dermed i enda større grad neglisjerer dyras behov, samt slike innsigelser som sprøytevernsrestriksjoner og alle disse tingene som kommer med mindre kontroll over produksjonen.

Jeg kommer nok ikke til å kjøpe boka for å ta opp diskusjonen med deg. Men ser at en av forfatterne bl.a var bonde, så det er ikke sikkert at nøytraliteten angående det som er skrevet i boka er så stor. Boka var visstnok fra 2013, derfor syns jeg det blir naturlig å hente inn denne kommentaren fra 2012. 

https://www.forskning.no/landbruk-kronikk-naturressursforvaltning/kronikk-samfunnsmessig-gevinst-av-stordrift/1176782

Jeg er likevel enig med deg (og tydeligvis dermed boka) i at det er kjøpmennene som stikker av med det største kakestykket. 

Jeg ser tankegangen din om at livsgrunnlaget til bonden forsvinner, men er ikke de aller fleste bønder i full jobb ved siden av virksomheten som bonde da? Derav uttrykket "hobbybønder". Jeg ønsker som nevnt færre hobbybønder, og heller flere bønder som kan leve av dette viktige yrket på fulltid. Altså at vi subsidierer heltidsbønder mer, og at hobbybøndene får lov å holde på som det, nettopp en hobby som ikke bør subsidieres i samme grad. 

Det med dyrevelferden er et viktig poeng. Men finnes det noen holdepunkter at dyrene som holdes nedover Europa har det verre enn dyrene her hjemme? At det f eks brukes mer antibiotika i andre land enn i Norge er vel det eneste jeg kan se per nå som er en fordel med norsk landbruk. 

Så trenger vi andre bønder enn de som bare driver med dyr også. Produksjon av korn, frukt, grønnsaker f.eks. 

Skrevet
TheKims skrev (13 minutter siden):

Mange bekker små. Det er en kombinasjon av alt, men noen av disse tingene kan man ikke kutte på. Huseier blir ikke særlig fornøyd om man betaler 1000kr mindre en måned, eller at man nekter å betale mer i strøm. så det må gå ut over en av budsjettene og det er som regel mat.

Ja, og det var nettopp det jeg ville frem til 🙂

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...