Hvor skal jeg gå🫠

[Gjest e05bf...070]

Er en mann i starten av 30-årene.

Hadde en gang en greie med ei fantastisk dame som aldri verken ble noe virkelig seriøst. Vi holdt på i 2 år sammen mye via telefonsamtaler og chatting/sms. Med tiden så stagnerte dette, og jeg har en følelse av at det var pga avstand da jeg holdt til over 1000 kilometer unna henne og hun var usikker på hvor studiene ville tatt henne. Vi kom fra samme region, og med årene er hun flyttet tilbake dit hun kom fra, slik at avstanden egentlig ikke har trengt å vært noen betydning. Jeg her også kjent på at denne greia aldri tok slutt, eller at relasjonen endret seg så merkelig, som om den ikke kan ha vært ment fra noen av våre sider.
Siden denne starten av fortellinga hører til 6-7 år tilbake i tid så må jeg legge til at hun har fulgt meg i tankene siden den gang, noen ganger droppen inn for noen minutter eller timer, mens andre ganger har hun rett og slett ikke forlatt mine tanker på flere dager eller nærmere uker.

 

Nå kommer den kjipe delen, ikke bare som ett kjipt kapittel i historien, men også kjipt i den grad at jeg helst skulle vært foruten dette, jeg kjenner på en mislykkethet på flere måter.

For 3 år siden ble jeg sammen med en ny dame, en jeg selvsagt er veldig glad i. Hun har en sønn fra tidligere som er i midten av skolealderen, som jeg også jeg veldig glad i. Men så blir jeg samtidig ikke kvitt den forrige fra mine tanker. Det kjennes liksom på at det er noe uforløst der.
Som i så mange forhold er det ups and downs, noen sterkere enn andre. Men nå er jeg begynt å tvile på om dette er helt bra. Både for hennes del og min egen. Det er jo ikke min samboers feil at jeg ikke klarer å få bukt med en gammel flamme. Men jeg ser ikke hvordan dette skal gå. 
og vil jo selvsagt ikke at dette skal gå ut over noen, men når det bare ikke kan slippe og man blir forfulgt av ett slags gjenferd så blir man jo ganske rådvill til slutt.

 

Dette er jo en historie jeg kan se flere steder, slik at det er jo ikke noe som er særforbeholdt meg😂 men som oftest så virker det jo til å være noe som går over innen alt fra noen dager til ett par år. Men ikke 6-7 og sikkert både 8,9 og 10 med tiden.
 

Dette ikke noe jeg har tatt opp, og det tenker jeg helst burde være tatt med i grava, eller la det bli i ett anonymt forum som dette😅

 

 

Anonymous poster hash: e05bf...070

[Gavekort]

Om du finner ditt nåværende forhold kjedelig og uromantisk så er det absolutt et reelt problem å ta tak i, men en romantisk forestilling av andre potensielle forhold er støy som du bør legge fra deg. Det er jo fryktelig lett å romantisere en tidligere partner og fokusere på det kjedelige og hverdagslige med din nåværende partner.

Spør deg selv hva slags forhold du har lyst å ha, og hva som mangler.

[Mag ne]

Vet ikke om dette ser kjent ut men det fører sjelden til noe positivt. Å få det ut kan kanskje hjelpe deg til å se ting ltt utenfra, ev se hvor teit det er, og konsentrere deg om det du har.

[Mårrakaffen]

Gavekort skrev (40 minutter siden):

Om du finner ditt nåværende forhold kjedelig og uromantisk så er det absolutt et reelt problem å ta tak i, men en romantisk forestilling av andre potensielle forhold er støy som du bør legge fra deg. Det er jo fryktelig lett å romantisere en tidligere partner og fokusere på det kjedelige og hverdagslige med din nåværende partner.

Spør deg selv hva slags forhold du har lyst å ha, og hva som mangler.

Skal sies at hun jeg er med nå kan tidvis irritere driten av meg. Sitter mye på ræva og peker hit og dit og skal ha det til at andre skal gjøre så kan jeg kommandere i tillegg til at hun er ufin med folk, både de hun har nær seg som meg og øvrige familiemedlemmer hun har rundt seg og folk hun så og si aldri har møtt. 
 

dette er bare et par punkter av en hel bok.

hun er super ellers, men har noen nykker og perioder jeg bare aldri kommer til å forstå. 
 

så har nok ikke noe med at jeg kjeder meg. Jeg trives ofte like godt alene som med andre, og har ingen problemer med å få dagene til å gå rundt selv.

Endret 2 timer siden av Mårrakaffen

[Gjest e05bf...070]

Mag ne skrev (17 minutter siden):

Vet ikke om dette ser kjent ut men det fører sjelden til noe positivt. Å få det ut kan kanskje hjelpe deg til å se ting ltt utenfra, ev se hvor teit det er, og konsentrere deg om det du har.

Skal sies at hun jeg er med nå kan tidvis irritere driten av meg. Sitter mye på ræva og peker hit og dit og skal ha det til at andre skal gjøre så kan jeg kommandere i tillegg til at hun er ufin med folk, både de hun har nær seg som meg og øvrige familiemedlemmer hun har rundt seg og folk hun så og si aldri har møtt. 
 

dette er bare et par punkter av en hel bok.

hun er super ellers, men har noen nykker og perioder jeg bare aldri kommer til å forstå. 
 

så har nok ikke noe med at jeg kjeder meg. Jeg trives ofte like godt alene som med andre, og har ingen problemer med å få dagene til å gå rundt selv

Anonymous poster hash: e05bf...070

[Sjørøver]

Mårrakaffen skrev (11 minutter siden):

så har nok ikke noe med at jeg kjeder meg. Jeg trives ofte like godt alene som med andre, og har ingen problemer med å få dagene til å gå rundt selv

Hva gjør din tidligere flamme nå? Når snakket du med henne sist? 

[Gjest 3b0cf...d4c]

Det er fordi dette tidligere "forholdet" ikke har vært noe seriøst. Alle kan forelske seg og være sååå kompatible når man har en reflektert avstand til hverandre, og ikke møter hverdagens realiteter med irritasjon, dårlige egenskaper, variabelt humør osv.

Det er helt vanlig mtp avstandsforhold, at de rakner veldig fort når de forelskede møtes face-to-face. Så du må innse at dette forholdet du hadde tidligere er en drøm, som ikke er virkelig. Man ER mye mer kompatible på avstand. Jeg og kona har vært sammen i snart 12 år og de gangene hun er på kurs og borte en ukes tid så er det mye mer "romantikk" og søte ord på melding enn i hverdagens mas med unger, husarbeid og stress.

Anonymous poster hash: 3b0cf...d4c

[Gjest e05bf...070]

Gjest 3b0cf...d4c skrev (6 minutter siden):

Det er fordi dette tidligere "forholdet" ikke har vært noe seriøst. Alle kan forelske seg og være sååå kompatible når man har en reflektert avstand til hverandre, og ikke møter hverdagens realiteter med irritasjon, dårlige egenskaper, variabelt humør osv.

Det er helt vanlig mtp avstandsforhold, at de rakner veldig fort når de forelskede møtes face-to-face. Så du må innse at dette forholdet du hadde tidligere er en drøm, som ikke er virkelig. Man ER mye mer kompatible på avstand. Jeg og kona har vært sammen i snart 12 år og de gangene hun er på kurs og borte en ukes tid så er det mye mer "romantikk" og søte ord på melding enn i hverdagens mas med unger, husarbeid og stress.

Anonymous poster hash: 3b0cf...d4c

Tror ikke dette nødvendigvis handler bare om hun gamle heller, da jeg er av typen som trives alene vel så mye som med andre. Misforstå meg rett, følelsen av å bli tatt elsket å ha noen å drive hverdagen med er noe helt fantastisk som ikke kan sammenlignes. 
 

Når det gjelder hun gamle så var det ikke slik at det ble drevet av den lukka some-verdenen på noen måte. Første gang vi møttes var et fysisk møte og alt etter det har i utgangspunktet vært fysisk, men supplert med telefonsamtaler og sms/chatting.
 

Refererer gjerne til tidligere svar jeg har lagt til for mer info😊

Anonymous poster hash: e05bf...070

[Gjest e05bf...070]

Sjørøver skrev (13 minutter siden):

Hva gjør din tidligere flamme nå? Når snakket du med henne sist? 

Dette er naturligvis ikke noe jeg har spesielt godt kontroll på da vi ikke har kontakt pr nå. Men hun driver som jeg forstår innen helseomsorg og noen små prosjekter på siden. Er nok 6-7 år siden sist muligens

Anonymous poster hash: e05bf...070